Ketanest

Anestetikum.

INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml og 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Esketaminhydroklorid tilsv. esketamin 5 mg, resp. 25 mg, natriumklorid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. pH 3-5. Osmolalitet 270-310 mosmol/kg.

Indikasjoner

Innledning og vedlikehold av generell anestesi, som eneste anestetikum eller i kombinasjon med et annet anestetikum. Anestesi og smertelindring (analgesi) under akuttmedisinsk behandling. Supplering av regional eller lokal anestesi.

Dosering

Kun til bruk i sykehus eller ved akuttmedisinsk behandling. Skal kun gis av eller under tilsyn av spesialist i anestesiologi. Individuell respons vil variere avhengig av dose, administreringsmåte, alder og samtidig bruk av andre legemidler, slik at eksakt doseanbefaling ikke kan gis. Bør titreres iht. pasientens behov.
Generell anestesi: Initialt: 0,5-1 mg/kg i.v. eller 2-4 mg/kg i.m. Vedlikeholdsdose: Halvparten av den innledende dosen injiseres ved behov, vanligvis hvert 10.-15. minutt. Ev. som kontinuerlig infusjon: 0,5-3 mg/kg/time.
Akuttmedisinsk dosering: 0,25-0,5 mg/kg i.m. eller 0,125-0,25 mg/kg sakte i.v.
Analgetisk supplering av regional og lokal anestesi: 0,125-0,25 mg/kg/time i.v.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Begrensede data mht. dosering på tvers av undergrupper med ulik alder. Forventes ikke å skille seg vesentlig fra dosering hos voksne. I pediatrisk kirurgi samt i akuttmedisin brukes esketamin for det meste alene, ved andre indikasjoner anbefales kombinasjon med hypnotika. Pasienter med flere skader, generell dårlig tilstand, f.eks. ved sjokk: Dosereduksjon kreves. Som en retningslinje skal ca. halvparten av normaldosen gis.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Kan blandes i 50 mg/ml glukose og 9 mg/ml natriumklorid. Inspiseres visuelt før bruk og skal ikke brukes ved misfarging, uklarheter eller synlige partikler. Skal ikke gis med samme sprøyte og nål som barbiturater, diazepam og doksapram pga. utfelling.

Administrering: Utstyr for opprettholdelse av vitale funksjoner må være tilgjengelig. Hvis mulig skal bruk av esketamin følge vanlige retningslinjer vedrørende fasting; 4-6 timer før anestesi. Gis som sakte i.v. eller i.m. injeksjon. Ved behov kan injeksjonen gjentas eller gis som infusjon. Høye doser og for hyppig i.v. administrering kan føre til respirasjonshemming.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter der en forhøyning av blodtrykket eller en økning i intrakranielt trykk utgjør en alvorlig risiko. Som eneste anestesimiddel ved manifeste iskemiske hjertesykdommer. Eklampsi og preeklampsi. I kombinasjon med xantinderivater og ergometrin.

Forsiktighetsregler

Intubasjons- og ventilasjonsutstyr må være tilgjengelig da aspirasjon og respirasjonshemming ikke kan utelukkes. Forsiktighet ved forhøyet intrakranielt trykk og skader eller sykdommer i CNS, da økning i cerebrospinalt trykk er sett i tilknytning til anestesi med ketamin. Forsiktighet ved øyeundersøkelser eller -kirurgi der intraokulært trykk ikke bør øke. Forsiktighet ved dekompensert hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, ustabil angina pectoris, utilstrekkelig behandlet hypertyreoidisme, nåværende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, ved situasjoner som krever avslappet uteralt myometrium (f.eks. truende uterusruptur eller navlestrengprolaps), kronisk eller akutt alkoholpåvirkning. Unormale leverfunksjonsprøver er sett, særlig ved forlenget bruk (>3 dager) eller rusmisbruk. Ved cirrhose eller annen type nedsatt leverfunksjon kan langvarig effekt forekomme, og dosereduksjon bør vurderes. Ved anestesi av poliklinisk pasient må pasienten sendes hjem med ledsager og avstå fra alkoholinntak i 24 timer. Ved kirurgisk inngrep som kan innebære visceral smerte, er muskelrelaksasjon og supplerende analgesi (kontrollert ventilasjon og bruk av dinitrogenoksid/oksygen) indisert. Ved inngrep i øvre luftveier kan hyperrefleksi og laryngospasmer forekomme, særlig hos barn. Muskelrelaksantia og kontrollert ventilasjon kan være nødvendig ved inngrep i farynks, larynks og bronkier. Samtidig bruk med benzodiazepin kan redusere risikoen for psykiske reaksjoner under oppvåkningsfasen etter anestesi. Økt salivasjon skal behandles profylaktisk med atropin eller annet antikolinergikum. Langtidsbehandling: Cystitt, inkl. hemoragisk cystitt, akutt nyreskade, hydronefrose og uretersykdom er sett ved langtidsbehandling med racemisk ketamin (1 måned til flere år), særlig ved misbruk. Lignende effekter kan ikke utelukkes etter misbruk av esketamin. Hepatotoksisitet er også sett ved langvarig bruk >3 dager. Misbruk og avhengighet: Bruk av racemisk ketamin som rusmiddel er sett med symptomer som «flashbacks», hallusinasjoner, dysfori, angst, insomni, eller desorientering. Lignende effekter kan ikke utelukkes etter misbruk av esketamin. Forskrives og brukes med forsiktighet hos tidligere rusmisbrukere, da avhengighet og toleranse kan utvikles. Hjelpestoffer: Inneholder 3,2 og 1,2 mg natrium pr. ml i hhv. styrkene 5 mg/ml og 25 mg/ml, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten må avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner i minst 24 timer etter anestesien.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av xantinderivater kan senke krampeterskelen, og skal unngås. Skal ikke brukes sammen med ergometrin. Risiko for hjertearytmi etter administrering av adrenalin ved samtidig bruk av esketamin og halogenholdige hydrokarboner. Kombinasjon med barbiturater og opioider kan forlenge oppvåkningsfasen. Samtidig bruk av sympatomimetika, thyreoideahormoner eller vasopressin, kan gi økt blodtrykk og hjertefrekvens. Bruk med hypnotika, benzodiazepiner eller antipsykotika reduserer bivirkninger, men forlenger varigheten av esketamineffekten. Esketamin potenserer den anestetiske effekten til halogenholdige hydrokarboner, og lavere doser hydrokarboner kan være nødvendig. Esketamin kan forlenge effekten av ikke-depolariserende og depolariserende muskelrelaksantia. Diazepam øker t_¹/₂ til racemisk ketamin og forlenger stoffets farmakodynamiske effekter, dosejustering av esketamin kan være nødvendig. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan kreve redusert esketamindose. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan kreve økt esketamindose.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk må begrenses, og preparatet skal kun brukes etter nytte-/risikovurdering. Passerer placenta og kan gi respirasjonshemming hos nyfødte ved bruk under fødsel.

Amming: Utskilles i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes liten ved terapeutiske doser.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Bivirkninger avhenger vanligvis av dosen og injeksjonshastigheten, og er spontant reversible.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, oppkast, økt spyttsekresjon
Generelle
Mindre vanlige	Smerte og erytem på injeksjonsstedet.
Hjerte
Vanlige	Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20% av utgangsnivå er vanlig).
Sjeldne	Arytmi, bradykardi
Hud
Mindre vanlige	Morbilliformt utslett, utslett
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Kar
Sjeldne	Hypotensjon (spesielt i forbindelse med kretsløpskollaps)
Lever/galle
Ukjent frekvens	Legemiddelindusert leverskade (ved bruk >3 dager, eller misbruk), unormal leverfunksjonstest
Luftveier
Vanlige	Forbigående respirasjonsdepresjon, laryngospasme, økt mucussekresjon, økt oksygenforbruk, økt vaskulær motstand i det pulmonale kretsløpet
Nevrologiske
Mindre vanlige	Nystagmus
	Toniske og kloniske bevegelser som ligner på konvulsjoner.
Psykiske
Vanlige	Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet)¹
Ukjent frekvens	Angst, desorientering, dysfori, hallusinasjon
Øye
Vanlige	Tåkesyn
Mindre vanlige	Diplopi, økt intraokulært trykk

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast, økt spyttsekresjon
Hjerte	Forbigående takykardi, økt blodtrykk og hjertefrekvens (ca. 20% av utgangsnivå er vanlig).
Luftveier	Forbigående respirasjonsdepresjon, laryngospasme, økt mucussekresjon, økt oksygenforbruk, økt vaskulær motstand i det pulmonale kretsløpet
Psykiske	Oppvåkningsreaksjoner (livaktige drømmer, mareritt, svimmelhet og motorisk rastløshet)¹
Øye	Tåkesyn
Mindre vanlige
Generelle	Smerte og erytem på injeksjonsstedet.
Hud	Morbilliformt utslett, utslett
Nevrologiske	Nystagmus
	Toniske og kloniske bevegelser som ligner på konvulsjoner.
Øye	Diplopi, økt intraokulært trykk
Sjeldne
Hjerte	Arytmi, bradykardi
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Kar	Hypotensjon (spesielt i forbindelse med kretsløpskollaps)
Ukjent frekvens
Lever/galle	Legemiddelindusert leverskade (ved bruk >3 dager, eller misbruk), unormal leverfunksjonstest
Psykiske	Angst, desorientering, dysfori, hallusinasjon

¹Kan forekomme hos opptil 30% når esketamin brukes som eneste anestetikum. Kan reduseres ved samtidig administrering av benzodiazepin.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Konvulsjoner, hjertearytmi, respirasjonsstopp.

Behandling: Respirasjonsstopp behandles med assistert eller kontrollert ventilasjon inntil tilstrekkelig spontan respirasjon nås. Ved konvulsjoner skal diazepam gis i.v., hvis det er utilstrekkelig kan fenytoin eller tiopental benyttes.

Egenskaper

Klassifisering: Esketamin er S-enantiomeren av ketamin. Sykloheksanonderivat.

Virkningsmekanisme: Blokkerer N-metyl-D-aspartatreseptorer (NMDA-reseptorer). Analgetisk, og ved stigende doser anestetisk, effekt. Gir dissosiativ anestesi. Markant lokal anestetisk effekt på ryggmarg og perifere nerver. Gir ikke respirasjons- eller kretsløpshemming. Muskeltonus opprettholdes eller økes under anestesi. Krampeterskelen senkes ikke. Har en gunstig bronkodilaterende effekt for astmapasienter, inkl. under kunstig ventilasjon. Liten eller ingen forskjell i farmakokinetiske egenskaper mellom esketamin og racemisk ketamin.

Absorpsjon: Hurtig etter i.m. administrering. Biotilgjengelighet ca. 90%. T_max 25 minutter etter 0,5 mg/kg i.m.

Proteinbinding: Ca. 50%, med høy lipidløselighet.

Halveringstid: Mellom 79 minutter (etter kontinuerlig i.v. dose) og 186 minutter (etter i.v. lavdose).

Metabolisme: Hurtig og fullstendig nedbrytning i lever til mindre potente (f.eks. norketamin) og inaktive metabolitter.

Utskillelse: 98% hovedsakelig som metabolitter via urin. Ca. 2% via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. 25 mg/ml: Ferdig fortynnet oppløsning bør helst brukes umiddelbart. Dersom ikke brukt umiddelbart bør den brukes innen 24 timer, forutsatt oppbevart ved 2-8°C, med mindre fortynning har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Ketanest, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg/ml	10 × 5 ml (amp.) 090391		- -	372,20	A
25 mg/ml	10 × 2 ml (amp.) 383498		- -	599,00	A

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 20.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.04.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Anestetikum (Bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreoidisme (Tyreotoksikose, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Vasopressin (ADH, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Økt salivasjon (Økt spyttsekresjon, Hypersalivasjon, Sialoré, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.