Janumet

MSD




TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/850 mg og 50 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Sitagliptinfosfatmonohydrat 50 mg, metforminhydroklorid 850 mg, resp. 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Voksne pasienter med diabetes mellitus type 2: Til pasienter hvor diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med maks. dose metformin ikke gir adekvat glykemisk kontroll alene, eller til pasienter som allerede behandles med en kombinasjon av sitagliptin og metformin. Indisert i kombinasjon med et sulfonylureapreparat (dvs. en trippelkombinasjon) til pasienter hvor diett og fysisk aktivitet i tillegg til maks. dose av metformin og sulfonylureapreparatet ikke gir adekvat glykemisk kontroll. Indisert for trippel kombinasjonsbehandling med en PPARγ-agonist (f.eks. et tiazolidindion) som et supplement til pasienter hvor diett og fysisk aktivitet i tillegg til maks. dose av metformin og en PPARγ-agonist ikke gir adekvat kontroll. Også indisert i kombinasjon med insulin (dvs. trippel kombinasjonsterapi) som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å forbedre glykemisk kontroll hos pasienter hvor stabil dose av insulin og metformin alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll.

Dosering

Skal tilpasses hver enkelt pasient basert på pasientens pågående behandlingsregime, effekt og tolerabilitet, men dosen skal ikke overstige maks. anbefalt daglige sitagliptindose på 100 mg. Tas 2 ganger daglig i forbindelse med måltid for å redusere uønskede gastrointestinale bivirkninger forbundet med metformin. Alle pasienter skal fortsette med et anbefalt kosthold som sørger for god fordeling av karbohydratinntaket i løpet av dagen. Anbefalt dosering gjelder voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt). Ved nedsatt nyrefunksjon, se Spesielle pasientgrupper.
Pasienter som ikke oppnår adekvat glykemisk kontroll med metformin alene: Vanlig startdose: Sitagliptin 50 mg 2 ganger daglig (100 mg total daglig dose) i tillegg til metformindosen som allerede tas.
Pasienter som allerede kombinerer sitagliptin og metformin: Startdosen skal tilsvare sitagliptin- og metformindosen som allerede tas.
Pasienter som ikke oppnår adekvat glykemisk kontroll med kombinasjonsterapi med maks. dose metformin og sulfonylureapreparat: Dosen skal tilsvare sitagliptin 50 mg 2 ganger daglig (100 mg total daglig dose) og metformindose lik den som allerede tas. I kombinasjon med sulfonylureapreparat kan det være nødvendig å redusere dosen av sulfonylureapreparatet for å redusere risiko for hypoglykemi.
Pasienter som ikke er adekvat kontrollert med kombinasjonsterapi med maks. dose metformin og en PPARγ-agonist: Dosen skal tilsvare sitagliptin 50 mg 2 ganger daglig (100 mg total daglig dose) og metformindose lik den som allerede tas.
Pasienter som ikke er adekvat kontrollert med kombinasjonsterapi med insulin og høyest tolererte dose metformin: Dosen skal tilsvare 50 mg sitagliptin 2 ganger daglig (100 mg total daglig dose) og en dose metformin lik den dosen som allerede er tatt. Når Janumet gis i kombinasjon med insulin, kan det være nødvendig å redusere dosen av insulin for å redusere risikoen for hypoglykemi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Skal ikke gis ved nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsstart og deretter minst 1 gang årlig. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. daglig dose metformin bør helst fordeles på 2-3 daglige doser. Ved GFR <60 ml/minutt bør faktorer som kan øke risikoen for laktacidose vurderes før behandlingsstart med metformin. Dersom ingen passende styrke av Janumet er tilgjengelig, bør enkeltkomponenter brukes i stedet for fastdose-kombinasjonen.

GFR (ml/minutt)

Metformin

Sitagliptin

60-89

Maks. 3000 mg/dag. Dosereduksjon kan vurderes
iht. sviktende nyrefunksjon.

Maks. 100 mg/dag.

45-59

Maks. 2000 mg/dag. Startdosen skal ikke være >1000 mg.

Maks. 100 mg/dag.

30-44

Maks. 1000 mg/dag. Startdosen skal ikke være >500 mg.

Maks. 50 mg/dag.

<30

Kontraindisert.

Maks. 25 mg/dag.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Ingen data. Eldre: Skal brukes med forsiktighet. Monitorering av nyrefunksjonen er nødvendig for å forhindre metforminrelatert laktacidose, spesielt hos eldre.
Administrering: Tas 2 ganger daglig i forbindelse med mat for å redusere risikoen for uønskede gastrointestinale bivirkninger forbundet med metformin. Bør ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Enhver type akutt metabolsk acidose, diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander som kan påvirke nyrefunksjonen, f.eks. dehydrering, alvorlige infeksjoner, sjokk og intravaskulær administrering av jodholdige kontrastmidler. Akutt eller kronisk lidelse som kan medføre vevshypoksi, f.eks. hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt og sjokk. Nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning eller alkoholisme. Amming.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1 eller ved behandling av diabetisk ketoacidose. Akutt pankreatitt: Bruk av DPP-4-hemmere er satt i sammenheng med risiko for utvikling av akutt pankreatitt. Pasienten må informeres om karakteristiske symptomer på akutt pankreatitt: Vedvarende alvorlige magesmerter. Etter avsluttet behandling med sitagliptin (med eller uten støttebehandling) er det observert at pankreatitt går over, men veldig sjeldne tilfeller av nekrotiserende eller blødende pankreatitt og/eller død er rapportert. Mistenkes pankreatitt må behandling med Janumet og andre potensielt mistenkte legemidler avsluttes. Hvis akutt pankreatitt bekreftes, skal behandlingen med Janumet ikke gjenopptas. Forsiktighet bør utvises ved pankreatitt i anamnesen. Laktacidose: Forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering bør preparatet seponeres midlertidig og helsepersonell kontaktes. Oppstart av behandling med legemidler som kan gi akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet hos pasienter behandlet med metformin. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste og enhver tilstand forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan gi laktacidose. Pasient og/eller omsorgsperson skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal preparatet seponeres og medisinsk hjelp oppsøkes umiddelbart. Diagnostiske laboratoriefunn er nedsatt pH i blodet (<7,35), økt laktatnivå i plasma (>5 mmol/liter) og økt aniongap og laktat/pyruvat-forhold. Endring i klinisk status hos pasienter med tidligere kontrollert diabetes type 2: Pasienter med tidligere kontrollert diabetes type 2 som får unormale laboratorieresultater eller klinisk sykdom (spesielt vage og vanskelig definerbare tilstander), skal undersøkes umiddelbart for ketoacidose eller laktacidose. Laboratorieundersøkelsene bør omfatte serumelektrolytter og ketoner, blodsukker og, ved indikasjon, pH i blodet, laktat-, pyruvat- og metforminnivåer. Ved acidose i en eller annen form, skal preparatet seponeres umiddelbart, og egnet behandling må innledes. Hypoglykemi: Bruk i kombinasjon med sulfonylureapreparat eller insulin, kan gi økt risiko for hypoglykemi. Reduksjon av dosen av sulfonylureapreparatet eller insulin kan være nødvendig. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er rapportert ved bruk av sitagliptin, inkl. anafylaksi, angioødem og eksfoliativ dermatitt inkl. Stevens-Johnsons syndrom. Reaksjonene inntraff i løpet av de første 3 månedene etter behandlingsstart og i noen tilfeller etter 1. dose. Ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon avsluttes behandlingen, andre potensielle årsaker vurderes, og alternativ behandling initieres. Bulløs pemfigoid er rapportert ved bruk av DDP-4-hemmere. Seponeres ved mistanke om bulløs pemfigoid. Kirurgi: Behandlingen må seponeres før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Kan startes opp igjen tidligst 48 timer etter inngrepet eller etter gjenopptatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er undersøkt på nytt og funnet å være stabil. Jodholdige kontrastmidler: I.v. administrering av jodholdige kontrastmidler kan føre til kontrastindusert nefropati, som kan medføre metforminakkumulering og økt risiko for laktacidose. Janumet skal seponeres før avbildningsprosedyren eller idet den skal utføres, og ikke startes opp igjen før minst 48 timer etter prosedyren, forutsatt at nyrefunksjonen er undersøkt på nytt og funnet å være stabil. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og betjening av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet og søvnighet, bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Pasientene må også advares om risikoen for hypoglykemi når Janumet brukes samtidig med sulfonylureapreparater eller med insulin.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Alkohol bør unngås, da alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose. Spesielt gjelder dette ved faste, under-/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Ved bruk av jodholdige kontrastmidler, se Forsiktighetsregler. Nyrefunksjonen må overvåkes nøye ved oppstart eller bruk sammen med NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika (spesielt loop-diuretika). Samtidig bruk av legemidler som interagerer med felles tubulære transportsystemer involvert i renal eliminering av metformin (f.eks. OCT2/MATE), kan øke systemisk eksponering av metformin og risikoen for laktacidose. Vurder nytte og risiko ved samtidig bruk. Nøye monitorering av glykemisk kontroll, dosejustering innenfor anbefalt doseområde og endring i diabetesbehandling bør vurderes ved samtidig bruk. Glukokortikoider (systemiske og lokale), β2-agonister og diuretika har hyperglykemisk effekt. Pasienten må informeres og blodsukkermonitorering utføres oftere, særlig ved behandlingsstart. ACE-hemmere kan senke blodsukkernivået. Om nødvendig justeres dosen av antihyperglykemisk legemiddel under behandling med ACE-hemmere og ved seponering av disse. Klinisk relevante interaksjoner med P-gp-hemmere forventes ikke. Det er mulig at potente CYP3A4-hemmere kan endre farmakokinetikken til sitagliptin ved alvorlig redusert nyrefunksjon eller terminal nyresvikt. Sitagliptin gir ikke klinisk relevante endringer i farmakokinetikken til metformin, glibenklamid, simvastatin, rosiglitazon, warfarin eller perorale antikonseptiva, noe som viser liten tilbøyelighet til å forårsake interaksjoner med substrater av CYP3A4, CYP2C8, CYP2C9 og organisk kationtransportør (OCT). Sitagliptin gir en liten økning i plasmakonsentrasjonen for digoksin. Ingen dosejustering av digoksin anbefales, men pasienter med risiko for digoksinforgiftning bør monitoreres ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke tilstrekkelige data ved bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye sitagliptindoser. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Går over i morsmelk hos dyr. Bør ikke brukes av ammende.
Fertilitet: Dyredata tyder på at behandling med sitagliptin ikke har noen effekt på mannlig eller kvinnelig fertilitet. Humane data mangler.

Bivirkninger

Bivirkninger sett ved sitagliptin og metformin kombinert

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneTrombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeFlatulens, kvalme, oppkast
Mindre vanligeDiaré, forstoppelse, øvre abdominalsmerte
Ukjent frekvensAkutt pankreatitt, blødende nekrotiserende pankreatitt (dødelig og ikke-dødelig)
Hud
Mindre vanligeKløe
Ukjent frekvensAngioødem, bulløs pemfigoid, eksfoliative hudsykdommer (inkl. Stevens-Johnsons syndrom), kutan vaskulitt, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensOverfølsomhetsreaksjon (inkl. anafylaktisk reaksjon)
Luftveier
Ukjent frekvensInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensArtralgi, artropati, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Mindre vanligeSomnolens
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypoglykemi

Bivirkninger sett ved sitagliptin og metformin kombinert

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleFlatulens, kvalme, oppkast
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, øvre abdominalsmerte
HudKløe
NevrologiskeSomnolens
Sjeldne
Blod/lymfeTrombocytopeni
Ukjent frekvens
GastrointestinaleAkutt pankreatitt, blødende nekrotiserende pankreatitt (dødelig og ikke-dødelig)
HudAngioødem, bulløs pemfigoid, eksfoliative hudsykdommer (inkl. Stevens-Johnsons syndrom), kutan vaskulitt, urticaria, utslett
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjon (inkl. anafylaktisk reaksjon)
LuftveierInterstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, artropati, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon

Bivirkninger sett hyppigere ved kombinasjon med andre antidiabetika

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse1
Mindre vanligeMunntørrhet2
Generelle
VanligePerifert ødem3
Nevrologiske
Mindre vanligeHodepine2
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypoglykemi1,2

Bivirkninger sett hyppigere ved kombinasjon med andre antidiabetika

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi1,2
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse1
GenerellePerifert ødem3
Mindre vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet2
NevrologiskeHodepine2

1I kombinasjon med sulfonylurea.

2I kombinasjon med insulin.

3I kombinasjon med pioglitazon.

Bivirkninger sett ved sitagliptin monoterapi

I monoterapistudier hvor sitagliptin 100 mg 1 gang daglig alene ble sammenlignet med placebo, ble følgende bivirkninger sett: Hodepine, hypoglykemi, forstoppelse og svimmelhet. Blant disse pasientene ble følgende bivirkninger sett uansett årsakssammenheng til legemidlet og med forekomst hos minst 5%: Øvre luftveisinfeksjon og nasofaryngitt. I tillegg ble hendelser som artrose og smerte i ekstremitetene sett med ukjent frekvens (>0,5% oftere blant sitagliptinbrukere enn i kontrollgruppen).

Bivirkninger sett ved sitagliptin monoterapi

I monoterapistudier hvor sitagliptin 100 mg 1 gang daglig alene ble sammenlignet med placebo, ble følgende bivirkninger sett: Hodepine, hypoglykemi, forstoppelse og svimmelhet. Blant disse pasientene ble følgende bivirkninger sett uansett årsakssammenheng til legemidlet og med forekomst hos minst 5%: Øvre luftveisinfeksjon og nasofaryngitt. I tillegg ble hendelser som artrose og smerte i ekstremitetene sett med ukjent frekvens (>0,5% oftere blant sitagliptinbrukere enn i kontrollgruppen).

Bivirkninger sett ved metformin monoterapi

Gastrointestinale symptomer ble sett som svært vanlig ved bruk av metformin i kliniske studier og etter markedsføring; kvalme, oppkast, diaré, abdominalsmerte og appetittløshet forekommer mest hyppig under behandlingsstart og forsvinner spontant i de fleste tilfellene. Ytterligere bivirkninger sett i sammenheng med metformin inkluderer metallsmak (vanlig), laktacidose, leverfunksjonslidelser, hepatitt, urticaria, erytem og kløe (svært sjelden). Langtidsbehandling med metformin har vært sett i sammenheng med redusert opptak av vitamin B12, som i svært sjeldne tilfeller kan medføre klinisk signifikant vitamin B12-mangel (f.eks. megaloblastisk anemi). Frekvensene er basert på informasjon fra preparatomtalene til metformin.

Bivirkninger sett ved metformin monoterapi

Gastrointestinale symptomer ble sett som svært vanlig ved bruk av metformin i kliniske studier og etter markedsføring; kvalme, oppkast, diaré, abdominalsmerte og appetittløshet forekommer mest hyppig under behandlingsstart og forsvinner spontant i de fleste tilfellene. Ytterligere bivirkninger sett i sammenheng med metformin inkluderer metallsmak (vanlig), laktacidose, leverfunksjonslidelser, hepatitt, urticaria, erytem og kløe (svært sjelden). Langtidsbehandling med metformin har vært sett i sammenheng med redusert opptak av vitamin B12, som i svært sjeldne tilfeller kan medføre klinisk signifikant vitamin B12-mangel (f.eks. megaloblastisk anemi). Frekvensene er basert på informasjon fra preparatomtalene til metformin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen erfaring med doser >800 mg. Ved sitagliptindoser opptil 600 mg pr. dag i 10 dager og 400 mg pr. dag i opptil 28 dager er det ikke sett doseavhengig klinisk bivirkning.
Behandling: Vanlige støttetiltak, f.eks. fjerning av uabsorbert materiale fra fordøyelseskanalen, klinisk monitorering (inkl. EKG) og ev. iverksetting av støttebehandling hvis nødvendig. Sitagliptin dialyseres bare i liten grad. Forlenget hemodialyse kan vurderes hvis dette anses klinisk egnet. En stor metforminoverdose (eller konstatert risiko for laktacidose) kan føre til laktacidose som krever sykehusbehandling. Den mest effektive metoden for eliminering av laktat og metformin er hemodialyse.

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av 2 antihyperglykemiske midler med komplementær virkningsmekanisme: Sitagliptinfosfat, en potent og svært selektiv dipeptidylpeptidase 4 (DPP-4)-hemmer, og metforminhydroklorid, et biguanid.
Virkningsmekanisme: Hindrer hydrolysering av inkretinhormoner via enzymet DPP-4, og øker derved plasmakonsentrasjonene av de aktive formene av inkretinhormonene, glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). Ved normale eller forhøyede blodsukkernivåer øker GLP-1 og GIP-insulinsyntesen og frigjøringen av insulin. I tillegg senker GLP-1 glukagonsekresjonen. Når blodsukkernivået er lavt, sees ingen stimulering av insulinfrigjøring eller suppresjon av glukagonsekresjonen. Gir signifikant reduksjon i hemoglobin A1c (HbA1c) og fastende og postprandial glukose (PPG) uten økning av kroppsvekt. Metformin: Kan virke via 3 mekanismer: Reduserer leverens glukoseproduksjon ved å hemme glukoneogenesen og glykogenolysen. Øker følsomheten for insulin og forbedrer perifert glukoseopptak og utnyttelsen av glukose i musklene. Reduserer glukoseabsorpsjon fra tarmen. Metformin stimulerer intracellulær glykogensyntese ved å påvirke glykogensyntetase og øker transportkapasiteten for spesifikke typer membranglukosetransportører (GLUT-1 og GLUT-4). Reduserer både basalt og postprandialt blodsukkernivå. Stimulerer ikke insulinsekresjonen og fremkaller derfor ikke hypoglykemi.
Absorpsjon: Sitagliptin: Absorberes raskt. Median Tmax etter 1-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet 87%. Absorpsjonen påvirkes ikke av mat. AUC dobles ved moderat nyresvikt og firedobles ved alvorlig nyresvikt og for pasienter med terminal nyresykdom på hemodialyse. Metformin: Mettet og ufullstendig. Absorberes raskt. Tmax innen 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet av 500 mg er 50-60%. Ikke-fraksjonert fraksjon i feces: 20-30%. Mat reduserer graden av og forsinker absorpsjonen (40% lavere Cmax, 25% av AUC, 35 minutter forlengelse av tiden for Tmax). Klinisk relevans er ukjent.
Proteinbinding: Sitagliptin: 38%. Metformin: Ubetydelig.
Fordeling: Vd: Sitagliptin ca. 198 liter, metformin 63-276 liter.
Halveringstid: Sitagliptin: Ca. 12,4 timer. Metformin: Ca. 6,5 timer. Antatt ikke-lineær absorpsjonsfarmakokinetikk. Steady state-plasmakonsentrasjon ved anbefalt dosering og doseringsintervall nås innen 24-48 timer og er vanligvis <1 µg/ml.
Metabolisme: Sitagliptin: Begrenset. Hovedsakelig via CYP3A4 med bidrag fra CYP2C8. Akkumuleres minimalt etter gjentatte doser. Metformin: Utskilles uomdannet i urinen. Ingen metabolitter er påvist hos mennesker.
Utskillelse: Sitagliptin: 79% uendret i urinen. Involverer aktiv tubulær sekresjon. Renal clearance 350 ml/minutt. Metformin: Renal clearance er >400 ml/minutt, som indikerer utskillelse ved glomerulær filtrering og tubulær sekresjon. Ved nedsatt nyrefunksjon er renal clearance redusert i forhold til clearance av kreatinin, og dermed er eliminasjonstiden forlenget, noe som fører til økt metforminnivå i plasma.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Janumet, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg/850 mg56 stk. (blister)
143609
Blå resept
Byttegruppe
412,60C
2 × 98 stk. (blister)
028110
Blå resept
Byttegruppe
1353,50C
50 mg/1000 mg56 stk. (blister)
143631
Blå resept
Byttegruppe
412,60C
2 × 98 stk. (blister)
028121
Blå resept
Byttegruppe
1353,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 23.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.05.2020