Invokana

Janssen


Antidiabetikum, SGLT2-hemmer.

A10B K02 (Kanagliflozin)



TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Kanagliflozinhemihydrat tilsv. kanagliflozin 100 mg, resp. 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 100 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 300 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2, som et supplement til kosthold og fysisk aktivitet. Som monoterapi når metformin ikke er egnet pga. intoleranse eller kontraindikasjoner, eller som tilleggsbehandling med andre antidiabetika.

Dosering

Anbefalt startdose er 100 mg 1 gang daglig. Hvis denne dosen tolereres, eGFR er ≥60 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR er ≥60 ml/minutt og det er behov for strengere glykemisk kontroll, kan dosen økes til 300 mg 1 gang daglig. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekresjonsstimulerende middel (f.eks. sulfonylurea) kan det vurderes å bruke lavere dose insulin eller insulinsekresjonsstimulerende middel, for å redusere risiko for hypoglykemi.
Glemt dose: Skal tas så snart pasienten husker det, men det skal ikke tas dobbel dose samme dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Som tillegg til standard behandling av diabetisk nyresykdom brukes 100 mg 1 gang daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør tillegg av andre antihyperglykemiske legemidler vurderes ved behov. For bruk ved eGFR <45 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR <45 ml/minutt må u-AKR være >300 mg/g. Kanagliflozinbehandling skal ikke startes ved eGFR <30 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR <30 ml/minutt, men ved allerede pågående bruk kan dosering fortsette inntil dialyse eller nyretransplantasjon. Se også Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre ≥65 år: Nyrefunksjon og risiko for væsketap må tas hensyn til.
Administrering: Skal tas 1 gang daglig, helst før dagens første måltid. Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon: Effekt for glykemisk kontroll avhenger av nyrefunksjon. Redusert effekt ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Trolig ingen effekt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR <60 ml/minutt er det sett høyere forekomst av bivirkninger forbundet med væsketap (f.eks. postural svimmelhet, ortostatisk hypotensjon, hypotensjon), spesielt ved dose 300 mg. Det er også sett flere tilfeller av økt kalium og større økning i serumkreatinin og BUN. Et innledende fall i eGFR ved oppstart ble sett uavhengig av eGFR før behandling, deretter forble eGFR uforandret under videre behandling. Overvåkning av nyrefunksjon anbefales før behandlingsstart og deretter minst årlig, samt før oppstart av annen behandling med legemidler som kan redusere nyrefunksjonen, og deretter regelmessig. Risiko for væsketap: Kanagliflozin øker urinutskillelsen av glukose (UGE), noe som kan redusere intravaskulært volum og blodtrykk. Økte bivirkninger forbundet med væsketap er oftere sett med dose 300 mg og hyppigst de første 3 månedene. Forsiktighet utvises der kanagliflozinindusert blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, som ved kjent kardiovaskulær sykdom, eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2, bruk av antihypertensiver og anamnese med hypotensjon, bruk av diuretika samt hos eldre (≥65 år). Små gjennomsnittlige reduksjoner i eGFR er sett de første 6 ukene etter behandlingsstart. Hos utsatte pasienter er det sett større reduksjoner i eGFR (>30%), som gradvis bedret seg og sjelden krevde seponering. Pasienten skal rådes til å rapportere symptomer på væsketap. Kanagliflozin er ikke anbefalt ved bruk av loop-diuretika eller ved væsketap, f.eks. pga. akutt sykdom. Ved samtidige tilstander som kan gi væsketap anbefales tett overvåkning av væskestatus og serumelektrolytter. Midlertidig seponering kan vurderes ved væsketap til tilstanden er korrigert. Ved seponering bør hyppigere glukoseovervåkning vurderes. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller, inkl. livstruende og fatale, er sett. Tilstanden kan være atypisk med kun moderat økte blodglukoseverdier, <14 mmol/liter (250 mg/dl). Ukjent om høyere doser gir økt sannsynlighet for DKA. Tilsynelatende større risiko for DKA hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon som trenger insulin. Risiko for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose dersom slike symptomer oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Behandling seponeres umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandling skal seponeres ved større kirurgiske inngrep eller akutt, alvorlig sykdom. Overvåkning av ketoner anbefales. Ketonmåling i blod foretrekkes fremfor i urin. Behandling kan gjenopptas straks ketonverdier er normale og tilstanden er stabilisert. Før behandlingsstart skal anamnesen evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet ved lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. diabetes type 2-pasienter med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller ved pankreatitt i anamnesen), ved tilstander som gir begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, ved redusert insulindose og ved økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. Reoppstart med SGLT2-hemmer ved tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer er ikke anbefalt, med mindre en annen klar utløsende faktor er påvist og løst. Skal ikke brukes til behandling av diabetes type 1, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Begrensede data antyder at DKA forekommer vanlig hos diabetes type 1-pasienter som får SGLT2-hemmere. Amputasjoner i underekstremiteter: Ved diabetes type 2 og påvist kardiovaskulær sykdom (CVD) eller minst 2 risikofaktorer for CVD, er det sett økt risiko for amputasjoner i underekstremiteter (hovedsakelig tær og mellomfot) sammenlignet med placebo. Ved diabetes type 2 og diabetisk nyresykdom er det ikke sett forskjell i risiko for amputasjoner i underekstremiteter i forhold til placebo. Risikofaktorer er ukjent. Før behandlingsoppstart skal risikofaktorer for amputasjon i pasientens anamnese vurderes. Ved høyere amputasjonsrisiko bør nøye overvåkning vurderes, og pasienten bør informeres om viktigheten av rutinemessig forebyggende fotpleie og tilstrekkelig hydrering. Ved tilstander som kan medføre amputasjon, som hudsår, infeksjon, osteomyelitt eller gangren i underekstremiteter, bør seponering vurderes. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): Er sett ved bruk av SGLT2-hemmere. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt, som er alvorlig og potensielt livstruende. Pasienten bør rådes til å oppsøke lege umiddelbart ved smerter, ømhet, erytem eller hevelse i genital- eller perinealområdet, fulgt av feber eller sykdomsfølelse. Hvis Fourniers gangren mistenkes, bør preparatet seponeres og behandling iverksettes umiddelbart (inkl. antibiotika og kirurgisk behandling). Forhøyet hematokritverdi: Hematokritøkning er sett. Nøye overvåkning kreves ved eksisterende økt hematokritverdi. Eldre (≥65 år): Større eGFR-reduksjoner og høyere forekomst av bivirkninger forbundet med væsketap (f.eks. postural svimmelhet, ortostatisk hypotensjon, hypotensjon) er sett. Genitale soppinfeksjoner: Vulvovaginal candidiasis hos kvinner og balanitt eller balanopostitt hos menn er sett. Menn og kvinner med tidligere genitale soppinfeksjoner er mer utsatte for infeksjon. Balanitt eller balanopostitt forekommer primært hos ikke-omskårne menn, og medfører noen ganger fimose og/eller omskjæring. De fleste genitale soppinfeksjoner ble lokalbehandlet med antimykotika mens behandling fortsatte. Urinprøver: Pga. virkningsmekanismen vil pasienten teste positivt for glukose i urinen. Interferens med 1,5-AG-analyse: Økt glukose i urin kan gi falskt lavt nivå av 1,5-anhydroglusitol (1,5-AG) og upålitelige 1,5-AG-målinger. Analysen bør ikke brukes til vurdering av glykemisk kontroll ved bruk av kanagliflozin. For ytterligere opplysninger anbefales det å kontakte spesifikk tilvirker av 1,5-AG-analysen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning. Pasienten bør advares om risiko for hypoglykemi ved samtidig bruk med insulin/insulinsekresjonsstimulerende middel, og om økt risiko for bivirkninger mht. væsketap, som postural svimmelhet.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kan ha additiv effekt på diuretika og øke risiko for dehydrering og hypotensjon. Samtidig bruk med insulin og insulinsekresjonsstimulerende midler kan gi hypoglykemi. Enzyminduktorer kan gi redusert kanagliflozineksponering og redusere effekten. Ved samtidig bruk med en kombinert induktor av UGT-enzymer og transportproteiner bør glykemisk kontroll overvåkes for å vurdere kanagliflozinresponsen. Ved kombinasjon med UGT-enzyminduktor kan det vurderes å øke dosen til 300 mg 1 gang daglig hvis pasienten tolererer kanagliflozin 100 mg 1 gang daglig, har eGFR ≥60 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR ≥60 ml/minutt, og trenger ytterligere glykemisk kontroll. Hos pasienter med eGFR 45-<60 ml/minutt/1,73 m2 eller ClCR 45-<60 ml/minutt som bruker kanagliflozin 100 mg, får samtidig behandling med en UGT-enzyminduktor og trenger ytterligere glykemisk kontroll, bør annen glukosesenkende behandling vurderes. Kolestyramin kan redusere kanagliflozineksponering. Kanagliflozin bør tas minst 1 time før eller 4-6 timer etter midler som øker gallesyreutskillelsen, for å begrense mulig interferens med dets absorpsjon. Kombinasjon med enkeltdose digoksin ga økt AUC og Cmax for digoksin, sannsynligvis pga. P-gp-hemming. Pasienter som tar digoksin og andre hjerteglykosider bør overvåkes nøye. Ved samtidig bruk med dabigatran bør pasienten overvåkes nøye for tegn på blødning og anemi. Det kan ikke utelukkes at kanagliflozin hemmer BCRP på intestinalt nivå, og økt eksponering kan derfor forekomme med legemidler som transporteres av BCRP, f.eks. statiner som rosuvastatin og visse kreftlegemidler.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet. Ved graviditet skal kanagliflozin seponeres.
Amming: Ukjent om kanagliflozin utskilles i morsmelk. Data fra dyr har vist utskillelse i melk og farmakologisk medierte effekter hos diende avkom og juvenile rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data. Ikke påvist påvirkning i dyrestudier.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, kvalme, tørste
Hud
Mindre vanligeFotosensitivitet, urticaria, utslett
SjeldneAngioødem
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
Svært vanligeVulvovaginal candidiasis
VanligeBalanitt, balanopostitt, urinveisinfeksjon (inkl. pyelonefritt og urosepsis)
Ukjent frekvensNekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren).
Kar
Mindre vanligeHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeFraktur
Nevrologiske
Mindre vanligePostural svimmelhet, synkope
Nyre/urinveier
VanligePolyuri eller pollakisuri
Mindre vanligeNyresvikt (primært i forbindelse med væsketap)
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligeAmputasjoner i underekstremiteter (primært tær og mellomfot), spesielt hos pasienter med høy risiko for hjertesykdom
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypoglykemi i kombinasjon med insulin eller sulfonylurea
Mindre vanligeDehydrering
SjeldneDiabetisk ketoacidose
Undersøkelser
VanligeDyslipidemi, økt hematokrit
Mindre vanligeØkt fosfat i blod, økt kalium i blod, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
InfeksiøseVulvovaginal candidiasis
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi i kombinasjon med insulin eller sulfonylurea
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme, tørste
InfeksiøseBalanitt, balanopostitt, urinveisinfeksjon (inkl. pyelonefritt og urosepsis)
Nyre/urinveierPolyuri eller pollakisuri
UndersøkelserDyslipidemi, økt hematokrit
Mindre vanlige
HudFotosensitivitet, urticaria, utslett
KarHypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Muskel-skjelettsystemetFraktur
NevrologiskePostural svimmelhet, synkope
Nyre/urinveierNyresvikt (primært i forbindelse med væsketap)
Skader/komplikasjonerAmputasjoner i underekstremiteter (primært tær og mellomfot), spesielt hos pasienter med høy risiko for hjertesykdom
Stoffskifte/ernæringDehydrering
UndersøkelserØkt fosfat i blod, økt kalium i blod, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Sjeldne
HudAngioødem
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose
Ukjent frekvens
InfeksiøseNekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser opptil 1600 mg, og 300 mg 2 ganger daglig i 12 uker ble generelt godt tolerert.
Behandling: Vanlige støttetiltak. Kanagliflozin fjernes i ubetydelig grad med hemodialyse, og forventes ikke å være dialyserbart ved peritonealdialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Reduserer reabsorpsjon av filtrert glukose og senker renal glukosegrense (RTG). Dermed øker glukoseutskillelsen i urin, og forhøyet plasmaglukose ved diabetes type 2 senkes, uavhengig av insulin.
Absorpsjon: Rask, Tmax 1-2 timer. Biotilgjengelighet ca. 65%. Cmax og AUC øker doseproporsjonalt fra 50-300 mg.
Proteinbinding: 99%, primært til albumin.
Fordeling: Vdss 83,5 liter etter i.v. infusjon.
Halveringstid: 10,6 ± 2,1 timer og 13,1 ± 3,3 timer for hhv. 100 og 300 mg dose.
Metabolisme: Viktigste eliminasjonsvei er O‑glukuronidering, hovedsakelig via UGT1A9 og UGT2B4. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (7%).
Utskillelse: I feces (41,5% som kanagliflozin) og urin (33%, hovedsakelig som O‑glukuronidmetabolitter).

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Invokana, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg30 stk. (blister)
547129
Blå resept
-
456,00C
90 stk. (blister)
129010
Blå resept
-
1237,50C
300 mg30 stk. (blister)
135362
Blå resept
-
456,00C
90 stk. (blister)
458746
Blå resept
-
1237,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.06.2020