KAPSLER, harde 0,25 mg og 1 mg: Hver kapsel inneh.: Topotekanhydroklorid
tilsv. topotekan 0,25 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Sort
jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 hetteglass inneh.: Topotekanhydroklorid
tilsv. topotekan. 4 mg, vinsyre, mannitol, saltsyre, natriumhydroksid.
Indikasjoner
Topotekaninfusjon monoterapi: Behandling av pasienter med metastaserende ovarialkreft etter terapisvikt
av førstelinjebehandling eller påfølgende behandling. Pasienter med
residiverende småcellet lungekreft (SCLC) hvor gjentatt terapi med
førstelinjebehandling ikke er egnet. Topotekan-infusjon i
kombinasjon med cisplatin: Behandling av pasienter med tilbakevendende
karsinom i cervix etter strålebehandling, samt for pasienter med sykdom
i fase IVB. Et vedvarende opphold i behandlingen er nødvendig for
pasienter som tidligere har vært behandlet med cisplatin, før behandling
med kombinasjonen. Topotekan kapsler monoterapi: Behandling
av voksne pasienter med residiverende SCLC hvor gjentatt terapi med
førstelinjebehandling ikke er egnet.
Dosering
Bruken av topotekan skal begrenses til avdelinger
som er spesialister på behandling med cytostatika og skal bare gis
under veiledning av leger som har erfaring i kjemoterapibehandling. Topotekaninfusjon monoterapi ved
ovarial og småcellet lungekreft: Før den første behandlingskuren med topotekan
må pasienten ha en baseline nøytrofilverdi ≥1,5 × 109/liter,
en trombocyttverdi ≥100 × 109/liter og et hemoglobinnivå
på ≥9 g/dl (etter blodoverføring hvis nødvendig). Initial
dosering: Den anbefalte topotekandosen er 1,5 mg/m2 pr. dag administrert som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter daglig
i 5 påfølgende dager med et 3 ukers intervall mellom starten av hver
behandlingskur. Hvis pasienten tåler topotekan, kan behandlingen fortsette
til sykdommen progredierer. Påfølgende dosering: Topotekan
skal ikke gis igjen før nøytrofilverdien er ≥1 × 109/liter,
trombocyttverdien ≥100 × 109/liter og hemoglobinnivået
≥9 g/dl (etter blodoverføring dersom nødvendig). Standard praksis
innen onkologi er å administrere topotekan med andre medisiner (f.eks.
G-CSF (granulocytt-kolonistimulerende faktor)) eller å redusere dosen
for å opprettholde nøytrofilverdien. Hvis dosereduksjon velges for
pasienter som får alvorlig nøytropeni (nøytrofilverdier <0,5 ×
109/liter) i 7 dager eller lenger, eller har alvorlig nøytropeni
i forbindelse med feber eller infeksjon eller som har fått behandlingen
utsatt pga. nøytropeni, bør dosen reduseres med 0,25 mg/m2 pr. dag til 1,25 mg/m2 pr. dag (eller deretter om nødvendig
ned til 1 mg/m2 pr. dag). Dosen skal reduseres på samme
måte dersom trombocyttverdien faller under 25 × 109/liter.
I kliniske utprøvninger ble topotekanbehandlingen avbrutt dersom dosen
ble redusert til 1 mg/m2 og ytterligere redusering av dosen
var nødvendig for å håndtere bivirkningene. Topotekaninfusjon - i kombinasjon
med cisplatin ved cervikal karsinom: I kombinasjon med cisplatin, bør Felleskatalogteksten
for cisplatin konsulteres i sin helhet. Før den første behandlingskuren
med topotekan må pasienten ha en baseline nøytrofilverdi ≥1,5 × 109/liter, en trombocyttverdi ≥100 × 109/liter og
et hemoglobinnivå på ≥9 g/dl (etter blodoverføring hvis nødvendig). Initial dosering: Anbefalt dosering med topotekan er 0,75
mg/m2 pr. dag, administrert som en 30 minutters i.v. infusjon
i løpet av 30 minutter daglig i 3 påfølgende dager (dag 1, 2 og 3).
Cisplatin administreres som i.v. infusjon på dag 1, med dosering på
50 mg/m2/dag, og skal administreres etter topotekan. Kuren
gjentas hver 21. dag i 6 omganger eller inntil sykdommen progredierer. Påfølgende dosering: Topotekan skal ikke gis igjen før nøytrofilantallet
er ≥1,5 × 109/liter, blodplateantallet er ≥100 × 109/liter og hemoglobinnivået er ≥9 g/dl (etter blodtransfusjon
om nødvendig). Standard praksis innen onkologi for håndtering av nøytropeni,
er enten å administrere topotekan med andre medisiner (f.eks. G-CSF)
eller å redusere dosen for å opprettholde nøytrofilverdien. Hvis dosereduksjon
velges for pasienter med alvorlig nøytropeni (nøytrofilantall <0,5
× 109/liter) i 7 dager eller lengre, eller alvorlig nøytropeni
forbundet med feber eller infeksjon eller som har fått behandlingen
utsatt pga. nøytropeni, bør dosen reduseres med 20%, til 0,6 mg/m2 pr. dag i de påfølgende behandlingskurene (eller deretter
om nødvendig ned til 0,45 mg/m2 pr. dag). Dosene skal tilsvarende
reduseres hvis blodplateantallet faller til <25 × 109/liter. Topotekan kapsler monoterapi ved
residiverende småcellet lungecancer (SCLC): Pasienten må ha baseline nøytrofilantall ≥1,5
× 109/liter og blodplateantall ≥100 × 109/liter
og et hemoglobinnivå på ≥9 g/dl (etter blodoverføring hvis nødvendig). Initial dosering: 2,3 mg/m2 pr. dag administrert
i 5 påfølgende dager med 3 ukers intervall mellom starten av hver
behandlingskur. Hvis pasienten tåler legemidlet kan behandlingen fortsette
til sykdommen progredierer. Påfølgende dosering: Topotekan
skal ikke gis igjen før nøytrofilantallet er ≥1 × 109/liter,
blodplateantallet er ≥100 × 109/liter og hemoglobinnivået
er ≥9 g/dl (etter blodtransfusjon om nødvendig). Standard praksis
innen onkologi for håndtering av nøytropeni, er enten å administrere
topotekan med andre medisiner (f.eks. G-CSF) eller å redusere dosen
for å opprettholde nøytrofilverdien. Hvis dosereduksjon velges for
pasienter som får alvorlig nøytropeni (nøytrofilantall <0,5 × 109/liter) i 7 dager eller lenger, eller har alvorlig nøytropeni
forbundet med feber eller infeksjon, eller som har fått behandlingen
utsatt pga. nøytropeni, skal dosen reduseres med 0,4 mg/m2 pr. dag til 1,9 mg/m2 pr. dag (eller senere redusert
til 1,5 mg/m2 pr. dag hvis nødvendig). Dosen skal reduseres
på samme måte dersom blodplateantallet faller <25 × 109/liter. I kliniske utprøvninger ble topotekanbehandlingen avbrutt
dersom dosen måtte reduseres til 1,5 mg/m2. Hos pasienter
som får diaré av grad 3 eller 4, skal dosen reduseres med 0,4 mg/m2 pr. dag i de påfølgende behandlingskurene. Pasienter med
diaré av grad 2 kan ha behov for samme dosereduksjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Det finnes ikke tilstrekkelige data for å gi
doseanbefalinger. Erfaring mangler ved alvorlig nedsatt leverfunksjon
(serumbilirubin ≥10 mg/dl) som følge av cirrhose, og bruk anbefales
ikke. Nedsatt nyrefunksjon ved monoterapi med
kapsler ved ovarial og småcellet lungekreft: Anbefalt oral topotekandose ved ClCR >30-<49 ml/minutt, er 1,9 mg/m2 pr. dag i 5 påfølgende
dager. Dersom godt tolerert, kan dosen økes til 2,3 mg/m2 pr. dag i påfølgende kurer. Begrensede data indikerer mulig behov
for ytterligere reduksjon av dosen hos koreanske pasienter med ClCR <50 ml/minutt. Det finnes ikke tilstrekkelige data for
å kunne gi en anbefaling ved ClCR <30 ml/minutt. Nedsatt nyrefunksjon ved topotekaninfusjon monoterapi ved ovarial
og småcellet lungekreft: Erfaring mangler ved alvorlig nedsatt
nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt), og bruk anbefales
ikke. Anbefalt topotekan infusjonsdose ved ClCR 20-39 ml/minutt
er 0,75 mg/m2 pr. dag i 5 påfølgende dager. Det finnes
ikke tilstrekkelig med data for å anbefale behandling ved ClCR <20 ml/minutt. Nedsatt nyrefunksjon ved topotekaninfusjon
i kombinasjonsbehandling med cisplatin ved cervikalkreft: Ved serumkreatinin >1,5 mg/dl i løpet av kombinasjonsbehandlingen,
er det anbefalt at preparatomtalen for cisplatin konsulteres i sin
helhet, som veiledning for enten dosereduksjon eller fortsatt cisplatinbehandling.
Hvis cisplatinbehandlingen avsluttes, er de tilgjengelige data utilstrekkelige
mht. fortsatt behandling med topotekan monoterapi. Barn: Det kan ikke gis retningslinjer for behandling
av barn pga. utilstrekkelige data vedrørende effekt og sikkerhet. Eldre: Det er ikke observert generelle forskjeller
i effekt mellom pasienter >65 år og yngre voksne pasienter. Pasienter
>65 år får likevel hyppigere legemiddelrelatert diaré.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Topotekan 4 mg skal løses opp i 4 ml sterilt vann. Ytterligere fortynning
av den rekonstituerte oppløsningen med passende volum av enten natriumklorid
infusjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske 50 mg/ml er nødvendig
for å få en endelig konsentrasjon på mellom 25 og 50 μg/ml.
Administrering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegget samt
Arbeidstilsynets forskrifter. Kapsler: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Skal ikke åpnes. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Skal rekonstitueres og fortynnes ytterligere
før bruk, se Tilberedning. Gis som i.v. infusjon.
Hycamtin «Novartis» kapsler, harde 0,25 mg
Merking 1:
HYCAMTIN
Merking 2:
0.25
Merking 3:
mg
Form:
Oval
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
6.0x18.0 mm
Offisiell farge:
Opak hvit
Farge:
Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:
Kapslene er opak hvite til gulaktig hvite og preget med ”HYCAMTIN” og ”0.25 mg”
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Hycamtin «Novartis» kapsler, harde 1 mg
Merking 1:
HYCAMTIN
Merking 2:
1 mg
Form:
Oval
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
6.0x18.0 mm
Offisiell farge:
Opak rosa
Farge:
Lyserød
Informasjon fra legemiddelfirma:
Kapslene er opak rosa og preget med ”HYCAMTIN” og ”1 mg”
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for topotekan og/eller de andre
innholdsstoffene. Amming. Alvorlig benmargssuppresjon før start av
første kur, bekreftet med baseline-nøytrofilverdi <1,5 × 109/liter og/eller trombocyttverdi på ≤100 × 109/liter.
Forsiktighetsregler
Hematologisk toksisitet er doserelatert og
fullstendig kontroll av blodverdiene, inkl. trombocytter skal gjøres
regelmessig. Topotekan kan forårsake alvorlig myelosuppresjon. Myelosuppresjon
og dødsfall pga. sepsis er rapportert. Topotekanindusert nøytropeni
kan forårsake nøytropen kolitt. Dødsfall pga. nøytropen kolitt er
rapportert i kliniske studier. Hos pasienter med symptomer som feber,
nøytropeni, og et samsvarende mønster med abdominale smerter, må muligheten
for nøytropen kolitt vurderes. Topotekan er blitt forbundet med rapporter
på interstitiell lungesykdom. Underliggende risikofaktorer inkluderer
tidligere ILD (interstitiell lungesykdom), lungefibrose, lungekreft,
stråleeksponering av bryst og bruk av pneumotoksiske legemidler og/eller
kolonistimulerende faktorer. Pasienter bør monitoreres for lungesymptomer
som indikerer interstitiell lungesykdom (f.eks. hoste, feber, dyspné,
hypoksi), og topotekan skal seponeres hvis ny ILD-diagnose bekreftes.
Som forventet har pasienter med nedsatt allmenntilstand en lavere
responsfrekvens og en økt frekvens av komplikasjoner når det gjelder
feber, infeksjoner og sepsis. Topotekan elimineres delvis renalt,
og redusert nyrefunksjon kan gi økt eksponering. Orale doseanbefalinger
er ikke etablert ved ClCR <30 ml/minutt eller ved
alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin ≥10 mg/dl) pga. cirrhose.
Topotekan anbefales ikke for bruk til disse pasientgrupper. Et begrenset
antall pasienter med nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin 1,5-10
mg/dl) ble behandlet med 1,5 mg/m2 i 5 dager hver 3. uke.
Det ble observert reduksjon i topotekanclearance, men disse data er
ikke tilstrekkelig til å gi doseanbefaling for denne gruppen. Det
bør utvises forsiktighet ved bilkjøring eller arbeid med maskiner
ved tretthet og asteni. Topotekan monoterapi og topotekan i kombinasjon
med cisplatin, assosieres ofte med klinisk relevant trombocytopeni.
Dette bør tas i betraktning, f.eks. hvis pasienter med økt risiko
for tumorblødninger vurderes for behandling. Topotekan administrert
oralt kan gi alvorlig diaré som krever sykehusinnleggelse. Dette kan
inntreffe samtidig som legemiddelrelatert nøytropeni og dets følgende.
Det er viktig å behandle tidlige/alle tegn og symptomer på diaré.
Kliniske retningslinjer for effektiv behandling av diaré indusert
av kreftbehandling (CTID - Cancer treatment-induced diarrhoea) omfatter
anbefalinger for pasientkommunikasjon og -bevissthet om CTID, oppmerksomhet
på tidlige tegn, bruk av antidiarémidler og antibiotika, endringer
i væskeinntak og diett og behov for sykehusinnleggelse. Intravenøs
topotekan bør vurderes i følgende kliniske situasjoner: Ukontrollert
kvalme eller diaré, svelgevansker, kliniske tilstander som kan endre
gastrointestinal motilitet og legemiddelabsorpsjon.
Interaksjoner
Bør unngås
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X C - Monoklonale antistoffer
L01X C01 - Edrekolomab
L01X C02 - Rituksimab
L01X C03 - Trastuzumab
L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin
L01X C06 - Cetuksimab
L01X C07 - Bevacizumab
L01X C08 - Panitumumab
L01X C09 - Catumaksomab
L01X C10 - Ofatumumab
L01X C11 - Ipilimumab
L01X C12 - Brentuksimabvedotin
L01X C13 - Pertuzumab
L01X C14 - Trastuzumabemtansin
L01X C15 - Obinutuzumab
L01X C16 - Dinutuksimab beta
L01X C17 - Nivolumab
L01X C18 - Pembrolizumab
L01X C19 - Blinatumomab
L01X C21 - Ramucirumab
L01X C22 - Necitumumab
L01X C23 - Elotuzumab
L01X C24 - Daratumumab
L01X C25 - Mogamulizumab
L01X C26 - Inotuzumabozogamicin
L01X C27 - Olaratumab
L01X C28 - Durvalumab
L01X C29 - Bermekimab
L01X C31 - Avelumab
L01X C32 - Atezolizumab
L01X C33 - Cemiplimab
L01X C34 - Moksetumomabpasudotoks
L01X C35 - Tafasitamab
L01X C36 - Enfortumabvedotin
L01X C37 - Polatuzumabvedotin
L01X C38 - Isatuksimab
L01X C39 - Belantamabmafodotin
L01X C40 - Dostarlimab
L01X C41 - Trastuzumabderukstekan
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X14 - Tretinoin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X17 - Topotekan
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X19 - Irinotekan
L01X X22 - Alitretinoin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X25 - Beksaroten
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X32 - Bortezomib
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X37 - Sitimagenseradenovek
L01X X38 - Vorinostat
L01X X39 - Romidepsin
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X42 - Panobinostat
L01X X43 - Vismodegib
L01X X44 - Aflibercept
L01X X45 - Karfilzomib
L01X X46 - Olaparib
L01X X47 - Idelalisib
L01X X48 - Sonidegib
L01X X49 - Belinostat
L01X X50 - Iksazomib
L01X X51 - Talimogenlaherparepvek
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X54 - Niraparib
L01X X55 - Rukaparib
L01X X56 - Etirinotekan pegol
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X59 - Enasidenib
L01X X60 - Talazoparib
L01X X61 - Kopanlisib
L01X X62 - Ivosidenib
L01X X63 - Glasdegib
L01X X64 - Entinostat
L01X X65 - Alpelisib
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X68 - Belotekan
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X70 - Aksikabtagenciloleucel
L01X X71 - Tisagenlekleucel
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
L01X y02 - Pertuzumab og trastuzumab
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
Topotekan hemmer ikke CYP450-enzymer. Topotekan
er substrat både for ABCB1 (P-gp) og ABCG2 (BCRP). Økt eksponering
av topotekan er vist ved samtidig administrering av hemmer av disse
enzymene. Samtidig administrering av enten granisetron, ondansetron,
morfin eller kortikosteroider har ikke signifikant effekt på farmakokinetikken.
I kombinasjon med andre kjemoterapeutika kan det bli nødvendig å redusere
dosene for hvert av legemidlene for å forbedre toleransen. Ved kombinasjon
med platinaderivater er det en tydelig sekvensavhengig interaksjon,
avhengig av om platinaderivatet er gitt på dag 1 eller 5 i topotekanbehandlingen.
Hvis cisplatin eller karboplatin gis på dag 1, må det gis en lavere
dose av hver substans for å forbedre toleransen, sammenlignet med
dosen av hver substans som kan gis hvis platinastoffet gis på dag
5. Det er begrenset erfaring med å kombinere oral topotekan med annen
kjemoterapi. Farmakokinetikken til oral topotekan er stort sett uendret
når administrert sammen med ranitidin.
Graviditet, amming og fertilitet
Topotekan
Se cytostatika (Link)
Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert
på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.)
Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Graviditet: Risiko for reproduksjonstoksiske effekter er
tilstede. Prekliniske studier har vist at topotekan fører til embryoføtal
mortalitet og misdannelser. Kvinner i fertil alder skal rådes til
ikke å bli gravid. Sikker prevensjon må brukes når den ene partneren
behandles med topotekan. Dersom topotekan brukes under graviditet
eller pasienten blir gravid under behandling, må det informeres om
de skadelige effektene på fosteret.
Amming: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt.
Amming er kontraindisert.
Fertilitet: Det er ikke vist toksisitet på mannlig eller
kvinnelig fertilitet hos rotter. Det kan allikevel ikke utelukkes
gentoksiske effekter på fertilitet hos menn og kvinner. Pasient og
partner skal tilrådes å bruke sikker prevensjon.
Bivirkninger
Den dosebegrensende toksisiteten av topotekan
monoterapi er hematologisk. Toksisiteten er forutsigbar og reversibel.
Det er ikke sett tegn til kumulativ hematologisk eller ikke-hematologisk
toksisitet. Bivirkningsprofilen for topotekan i kombinasjon med cisplatin,
er tilsvarende den som er sett ved topotekan monoterapi. Den samlede
hematologiske toksisiteten er lavere ved topotekan i kombinasjon med
cisplatin, sammenlignet med topotekan monoterapi, men høyere enn ved
cisplatin alene. Ytterligere bivirkninger er sett ved kombinasjon
med cisplatin, men disse er observert ved cisplatin monoterapi, og
kan ikke knyttes til topotekan. For en fullstendig oversikt over bivirkninger
knyttet til bruk av cisplatin, bør preparatomtalen for cisplatin konsulteres.
Infusjon og kapsler kan gi forskjellige bivirkninger/bivirkningsfrekvenser. Infusjon: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, febril nøytropeni, leukopeni,
nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast og
diaré (som alle kan være alvorlige), abdominale smerter (nøytropen
kolitt, inkl. fatal nøytropen kolitt er rapportert), forstoppelse,
mukositt. Hud: Alopesi. Infeksiøse: Infeksjon. Stoffskifte/ernæring:
Anoreksi. Øvrige: Asteni, feber, tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni. Hud: Kløe. Immunsystemet:
Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. utslett. Infeksiøse: Sepsis (fatale
tilfeller er rapportert). Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Øvrige:
Utmattelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, angioødem,
urticaria. Luftveier: Interstitiell lungesykdom (fatale tilfeller
er rapportert). Svært sjeldne (<1/10 000): Ekstravasasjon
(reaksjonene har vært milde og har generelt ikke krevd spesifikk terapi). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Alvorlig blødning (assosiert
med trombocytopeni). Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon.
Øvrige: Slimhinnebetennelse. Kapsler: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, febril nøytropeni, leukopeni,
nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast og
diaré (som alle kan være alvorlige), som kan gi dehydrering. Hud:
Alopesi. Infeksiøse: Infeksjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige:
Tretthet (fatigue). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale:
Abdominale smerter (nøytropen kolitt inkl. fatal nøytropen kolitt
er rapportert), dyspepsi, forstoppelse, mukositt. Hud: Kløe. Immunsystemet:
Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. utslett. Infeksiøse: Sepsis (fatale
tilfeller er rapportert). Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Øvrige:
Asteni, feber, utmattelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, angioødem,
urticaria. Luftveier: Interstitiell lungesykdom (fatale tilfeller
er rapportert). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Alvorlig
blødning (assosiert med trombocytopeni). Gastrointestinale: Gastrointestinal
perforasjon. Øvrige: slimhinnebetennelse.
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan
forventes. Benmargsdepresjon og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning
av øvrig rapporterte bivirkninger.
Det finnes ingen kjent motgift ved overdosering
med topotekan. De primære komplikasjonene ved overdosering forventes
å være benmargssuppresjon og slimhinnebetennelse.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Hemmer topoisomerase-I, et enzym som er direkte
involvert i DNA-replikasjonen. 0,5-1,5 mg/m2, gitt som
en 30 minutters infusjon daglig i 5 dager, ga plasmaclearance 62 liter/time.
Vd ca. 132 liter.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Halveringstid: 2-3 timer. Arealet under kurven (AUC) økte
omtrent proporsjonalt med økt dose.
Metabolisme: Metabolismen utgjør <10% av eliminasjonen
av topotekan, Topotekan hydrolyseres slik at det dannes en hydroksysyre
med åpen ring.
Utskillelse: En stor del (normalt 20-60%) av dosen utskilles
i urin som topotekan eller den åpne ringformen. Ingen/liten akkumulering
ved gjentatt dosering. Det finnes ikke belegg for at farmakokinetikken
endres etter flere doser. Ved nedsatt leverfunksjon (serumbilirubin
1,5-10 mg/dl) er plasmaclearance redusert og t1/2 økt.
Noen tydelig forandring av Vd er ikke observert. Ved nedsatt nyrefunksjon
(ClCR 41-60 ml/minutt) er plasmaclearance redusert. Vd
er noe redusert og t1/2 økt.
L01X X17
Topotekan
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av topotekan kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Topotekan har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Topotekan er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Preparatet må brukes umiddelbart etter oppløsning ettersom det ikke
inneholder antibakterielt konserveringsmiddel. Dersom oppløsning og
fortynning skjer under strenge aseptiske forhold (f.eks. i LAF-benk)
skal produktet brukes (infusjonen avsluttes) innen 12 timer ved oppbevaring
i romtemperatur, eller innen 24 timer dersom det oppbevares ved 2-8°C
etter at hetteglasset er perforert første gangen. Før oppløsning må
preparatet oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kapsler: Oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses. Oppbevar
blisteren i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.
3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Sist endret: 09.02.2018 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
23.01.2020
Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen
å gjøre.
Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes.
Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes
f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som
feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk
sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling
i form av antihistaminer og adrenalin.
Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment,
hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller
lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme
ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer.
Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Cancer (Kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling.
Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse
av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert
i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller
tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan
variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer
ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles
da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse,
men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske
reaskjoner i en celle.
Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde
på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.
Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse
på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker
for ulike preparater til parenteral bruk.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens
vev.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
ILD (Interstitiell lungesykdom, ILS): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av
lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse,
i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn
i en organisme og begynner å formere seg.
Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan
inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider
og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage,
som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan
forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen,
forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen
og bruk av legemidler (bivirkning).
Lungecancer (Lungekreft): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene.
Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking
er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.
Lungefibrose (Pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet,
høy feber og påvirket allmenntilstand.
Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter
(blodplater) i blodet.
Trombocytter (Blodplater): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av
store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har
en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er
nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen
for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees
som røde vabler.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel
fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler
legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet
vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som
hovedsakelig befinner seg i plasma.