Envarsus

Immunsuppressivt middel, kalsineurinhemmer.

DEPOTTABLETTER 0,75 mg, 1 mg og 4 mg: Hver depottablett inneh.: Takrolimus (som monohydrat) 0,75 mg, resp. 1 mg og 4 mg, laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Profylakse mot avstøtning av transplantat hos voksne som har fått nyre- eller leverallograft. Behandling ved avstøtning av allograft ved behandlingsresistens mot andre immunsuppressive legemidler hos voksne.

Dosering

Behandling krever nøye overvåkning utført av kvalifisert personell med nødvendig utstyr. Skal kun forskrives, og endringer i immunsuppressiv behandling skal kun foretas, av leger med erfaring med immunsuppressiv behandling og behandling av transplantasjonspasienter. Anbefalte startdoser er kun veiledende. Preparatet administreres rutinemessig sammen med andre immunsuppressive midler i den innledende postoperative fasen. Dosen kan variere avhengig av hvilket immunsuppressivt regime som er valgt. Dosering skal hovedsakelig være basert på klinisk vurdering av avstøtning og toleranse hos den enkelte pasient, understøttet av blodnivåkontroller, se Terapeutisk legemiddelovervåkning. Ved åpenbare kliniske tegn på avstøtning, må det vurderes å endre det immunsuppressive regimet. For å hindre avstøtning av transplantat, må immunsuppresjonen opprettholdes. Begrensninger på varigheten av den orale terapien kan derfor ikke settes. Envarsusdoser reduseres vanligvis i perioden etter transplantasjon. Endringer hos pasienten etter transplantasjon kan endre farmakokinetikken til takrolimus og gjøre det nødvendig å justere dosen ytterligere.
Profylakse mot avstøtning av nyretransplantat: Bør starte med 0,17 mg/kg/dag 1 gang daglig, om morgenen. Administrering bør starte innen 24 timer etter avsluttet kirurgi.
Profylakse mot avstøtning av levertransplantat: Bør starte med 0,11-0,13 mg/kg/dag 1 gang daglig, om morgenen. Administrering bør starte innen 24 timer etter avsluttet kirurgi.
Overgang mellom hurtigvirkende formulering og depotformulering av takrolimus: Slik overgang er risikabelt. Dette kan gi avstøtning av transplantat eller økt forekomst av bivirkninger, inkl. under- eller overimmunsuppresjon. Pasienten bør behandles/opprettholdes med samme takrolimusformulering og doseringsregime. NB! Envarsus depottabletter kan ikke erstattes av andre eksisterende takrolimuslegemidler (kapsler eller depotkapsler) i samme dose-for-dose-forhold. Endringer i formulering eller regime må bare skje under tett oppfølging av en spesialist innen transplantasjon. Etter overgang til annen formulering, må terapeutisk overvåkning gjennomføres og doseringsjusteringer foretas, slik at takrolimusnivået opprettholdes.
Transplantasjonspasienter som tidligere har brukt andre takrolimuspreparater (f.eks. Prograf, Tacni, Adport eller Advagraf): Ved overgang til Envarsus 1 gang daglig, bør forholdet være 1:0,7 (mg:mg) total daglig dose. Vedlikeholdsdosen av Envarsus bør derfor være 30% mindre enn tidligere takrolimusdose. Ved overgang fra takrolimus i hurtigvirkende kapsler (f.eks. Prograf, Adport eller Tacni) eller depotkapsler (f.eks. Advagraf) til Envarsus, bør bunnkonsentrasjonen måles før en ev. overgang og innen 2 uker etter overgangen. Dosejusteringer bør foretas for å sikre at samme systemiske eksponering opprettholdes etter overgangen. Svarte pasienter kan trenge en høyere dose for å oppnå fastsatt bunnkonsentrasjon, se Spesielle pasientgrupper.
Overgang fra ciklosporin til takrolimus: Forsiktighet må utvises når tidligere ciklosporinpasienter settes på takrolimusbasert behandling. Samtidig bruk av ciklosporin og takrolimus anbefales ikke. Ciklosporinkonsentrasjonen i blod og pasientens kliniske tilstand bør vurderes før overgang. Doseringen bør utsettes ved forhøyet ciklosporinnivå. I praksis har takrolimusbasert behandling blitt innledet 12-24 timer etter ciklosporinseponering. Ciklosporinnivået bør kontrolleres etter overgangen, siden ciklosporinclearance kan påvirkes.
Behandling av allograftavstøtning: Økte takrolimusdoser, supplerende kortikosteroidterapi samt bruk av korte kurer med mono-/polyklonale antistoffer er brukt for å håndtere avstøtningsepisoder. Ved tegn på toksisitet, slik som alvorlige bivirkninger, kan det være nødvendig å redusere Envarsusdosen.
Behandling av allograftavstøtning etter nyre- eller levertransplantasjon: Ved overgang fra andre immunsuppressiver til Envarsus, bør behandlingen innledes med den perorale startdosen som anbefales ved profylakse mot avstøtning av transplantat for hhv. nyre- og levertransplantasjon.
Terapeutisk legemiddelovervåkning: Dosering bør hovedsakelig være basert på kliniske vurderinger av avstøtning og toleranse hos den enkelte pasient, understøttet av overvåkning av bunnkonsentrasjonen av takrolimus i blod, se SPC for ytterligere informasjon. Bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet bør overvåkes i perioden etter transplantasjon og bør måles rundt 24 timer etter dosering av Envarsus, like før neste dose. Bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet bør også overvåkes nøye etter overgang fra takrolimuspreparater, dosejusteringer, endringer i det immunsuppressive regimet eller samtidig bruk av forbindelser som kan endre takrolimuskonsentrasjonen i blod. Hyppigheten av blodnivåmålingene bør baseres på klinisk behov. Det kan ta flere dager før ønsket steady state nås etter justering av doseringsregimet for Envarsus. De fleste pasienter kan behandles med godt resultat hvis bunnkonsentrasjonen av takrolimus i blodet holdes <20 ng/ml. Klinisk tilstand må tas i betraktning ved tolkning av blodnivåene. I klinisk praksis har bunnkonsentrasjoner i blod generelt ligget i området 5-20 ng/ml hos nyretransplanterte rett etter transplantasjon og 5-15 ng/ml under påfølgende vedlikeholdsterapi.

Glemt dose: En glemt dose bør tas så raskt som mulig samme dag. Det bør ikke tas en dobbelt dose neste dag.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Pga. det nefrotoksiske potensialet til takrolimus anbefales det å overvåke nyrefunksjonen nøye (inkl. gjentatte målinger av serumkreatininkonsentrasjoner, beregning av Cl_CR og overvåkning av urinmengden). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Etnisitet: Svarte pasienter kan trenge høyere takrolimusdoser for å oppnå samme bunnkonsentrasjoner som kaukasiere. I kliniske studier ble pasienter som gikk over fra Prograf kapsler 2 ganger daglig til Envarsus 1 gang daglig, satt på Envarsus med 1:0,85 (mg:mg).

Administrering: Tas oralt 1 gang daglig. Bør tas om morgenen. Tørkemidlet som ligger i foliepakningen skal ikke svelges. Envarsus bør generelt tas uten mat (på tom mage) for å oppnå maks. absorpsjon. Skal svelges hele med drikke (helst vann) rett etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås.

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 4 mg

Merking 1:	4
Merking 2:	TCS
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.4x15.5 mm
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 1 mg

Merking 1:	1
Merking 2:	TCS
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.4x10.7 mm
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 0,75 mg

Merking 1:	TCS
Merking 2:	0,75
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	5.4x10.7 mm
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider.

Forsiktighetsregler

Medisineringsfeil, inkl. overgang som er uaktsom, utilsiktet eller gjort uten tilsyn mellom hurtigvirkende eller depotformuleringer av takrolimus, er sett, se Dosering. I den første tiden etter transplantasjon bør følgende parametre overvåkes rutinemessig: Blodtrykk, EKG, nevrologisk og visuell status, fastende blodglukosenivåer, elektrolytter (særlig kalium), lever- og nyrefunksjonstester, hematologiske parametre, koagulasjonsverdier og plasmaproteinmålinger. Hvis det observeres klinisk relevante endringer, bør en justering av det immunsuppressive regimet vurderes. Gastrointestinale sykdommer: Gastrointestinal perforasjon er rapportert og kan føre til livstruende eller alvorlige tilstander; adekvat behandling må vurderes umiddelbart ved mistenkelige symptomer eller tegn. Ekstra overvåkning av takrolimuskonsentrasjonen i blod anbefales i perioder med diaré. Øyesykdommer: Er rapportert (utvikler seg noen ganger til synstap). I noen tilfeller er bedring sett etter bytte til annen immunsuppressiv behandling. Pasienten bør anbefales til å rapportere om endringer i synsskarphet, fargesyn, tåkesyn eller feil i synsfeltet, og i slike tilfeller er det anbefalt med en rask evaluering med en henvisning til øyelege ved behov. Hjertesykdommer: Ventrikkelhypertrofi eller hypertrofisk septum, rapportert som kardiomyopatier, er sett. De fleste tilfellene er reversible, og har forekommet ved bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet som er mye høyere enn anbefalte maks. nivåer. Andre faktorer som ser ut til å øke risikoen omfatter eksisterende hjertesykdom, bruk av kortikosteroider, hypertensjon, nedsatt nyre- eller leverfunksjon, infeksjoner, væskeansamling og ødem. Høyrisikopasienter som får kraftig immunsuppressiv behandling bør derfor overvåkes, vha. ekkokardiografi eller EKG før og etter transplantasjon (f.eks. innledende etter 3 måneder og deretter etter 9-12 måneder). Hvis unormale tilstander utvikles, bør det vurderes å redusere Envarsusdosen eller bytte til et annet immunsuppressivt middel. Takrolimus kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet må utvises hos pasienter med diagnostisert eller mistenkt medfødt lang QT-tid-syndrom. Lymfoproliferative sykdommer og maligniteter: Det er rapportert at pasienter behandlet med takrolimus utvikler Epstein-Barr-virus (EBV)-assosiert lymfoproliferativ sykdom. En kombinasjon av immunsuppressive midler, som samtidig behandling med antilymfocyttantistoffer, øker risikoen for EBV-assosiert lymfoproliferativ sykdom. Det er rapportert at EBV-viruskapsidantigen (VCA)-negative pasienter har økt risiko for å utvikle lymfoproliferativ sykdom. I denne pasientgruppen bør derfor EBV-VCA-serologi fastslås før behandlingsstart med Envarsus. Under behandling anbefales nøye overvåkning ved bruk av EBV-PCR. Positiv EBV-PCR kan vedvare i flere måneder og er i seg selv ikke en indikasjon på lymfoproliferativ sykdom eller lymfom. Eksponering for sollys og UV-stråling bør begrenses vha. beskyttende klær og solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Dette pga. potensiell risiko for maligne endringer i huden. Infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner: Pasienter som behandles med immunsuppressive midler, inkl. Envarsus, har økt risiko for infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner (bakterie-, protozo-, sopp- og virus-, slik som BKV-assosiert nefropati og JCV-assosiert progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)). Pasienten har også økt risiko for infeksjoner med viral hepatitt (f.eks. reaktivering av hepatitt B og C og de novo‑infeksjon, i tillegg til hepatitt E, som kan bli kronisk). Disse infeksjonene er ofte forbundet med en høy total immunsuppressiv belastning og kan gi alvorlige eller livstruende tilstander, som bør vurderes i differensialdiagnosen hos immunsupprimerte pasienter med forverret lever- eller nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Forebygging og behandling må være i overensstemmelse med gjeldende kliniske retningslinjer. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): PRES er rapportert. Radiologisk undersøkelse (f.eks. MR) bør gjennomføres ved symptomer som indikerer PRES, slik som hodepine, endret mental status, kramper og synsforstyrrelser. Ved PRES-diagnose anbefales tilstrekkelig kontroll av blodtrykk og kramper, samt umiddelbar seponering av takrolimus. De fleste pasienter restitueres fullstendig etter nødvendige tiltak. Aplasi av røde blodceller (PRCA): Tilfeller av PRCA er rapportert. Samtlige pasienter rapporterte risikofaktorer for PRCA, slik som parvovirus B19-infeksjon, underliggende sykdom eller samtidig bruk av legemidler assosiert med PRCA. Spesielle pasientgrupper: Begrenset erfaring hos ikke-kaukasiske pasienter og pasienter med forhøyet immunologisk risiko (f.eks. retransplantasjon, påviste panelreaktive antistoffer, PRA). Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi syns- og nevrologiske forstyrrelser. Denne effekten kan forsterkes hvis preparatet brukes sammen med alkohol.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Takrolimus metaboliseres av CYP3A4. Samtidig bruk av forbindelser som er kjent for å hemme eller indusere CYP3A4, kan påvirke metabolismen. Det anbefales sterkt å overvåke takrolimusnivået i blodet, samt nyrefunksjon og bivirkninger grundig, ved samtidig bruk av legemidler som kan påvirke CYP3A4-metabolismen, og å avbryte eller justere takrolimusdosen ved behov. Plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum) bør unngås pga. risikoen for redusert blodkonsentrasjon og redusert terapeutisk effekt av takrolimus. Samtidig bruk av ciklosporin og takrolimus anbefales ikke og bør unngås, og forsiktighet må utvises ved administrering av takrolimus til pasienter som tidligere har fått ciklosporin. Høyt kaliuminntak og kaliumsparende diuretika bør unngås. Visse kombinasjoner av takrolimus og forbindelser med kjente nefrotoksiske eller nevrotoksiske effekter, kan øke risikoen for disse effektene. Immunsuppressive midler kan påvirke responsen på vaksinasjon, og vaksinasjon under behandling med takrolimus kan være mindre effektiv. Bruk av levende, svekkede vaksiner bør unngås. Virkning av andre legemidler på takrolimusmetabolismen: CYP3A4-hemmere som kan øke blodkonsentrasjonen av takrolimus og som kan gjøre det nødvendig med en dosejustering av takrolimus hos nesten alle pasienter: Ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, vorikonazol, isavukonazol, erytromycin, hiv-proteasehemmere, HCV-proteasehemmere (f.eks. telaprevir, boceprevir og kombinasjonen av ombitasvir og paritaprevir med ritonavir når det brukes med eller uten dasabuvir) eller det antivirale midlet letermovir mot cytomegalovirus (CMV), kobicistat, nilotinib og imatinib. Andre legemidler som øker blodkonsentrasjonen av takrolimus: Klotrimazol, klaritromycin, josamycin, nifedipin, nikardipin, diltiazem, verapamil, amiodaron, danazol, etinylestradiol, omeprazol og nefazodon. Legemidler vist å være potensielle hemmere av takrolimusmetabolismen in vitro: Bromokriptin, kortison, dapson, ergotamin, gestoden, lidokain, mefenytoin, mikonazol, midazolam, nilvadipin, noretindron, kinidin, tamoksifen, (triacetyl)oleandomycin, lansoprazol og ciklosporin. Grapefruktjuice øker blodkonsentrasjonen av takrolimus og bør unngås. Andre legemidler som potensielt gir økt takrolimuskonsentrasjon: Takrolimus bindes i høy grad til plasmaproteiner. Mulige interaksjoner med andre virkestoff med høy affinitet til plasmaproteiner bør vurderes (NSAID, orale antikoagulantia, orale antidiabetika). Andre potensielle interaksjoner som kan gi systemisk takrolimuseksponering omfatter prokinetiske midler, cimetidin og magnesium-aluminiumhydroksid. CYP3A4-induktorer som kan gi redusert takrolimuskonsentrasjon i blod: Fenobarbital og vedlikeholdsdoser av kortikosteroider reduserer takrolimusnivået i blod. Høye doser av prednisolon eller metylprednisolon for behandling av akutt avstøtning har potensiale til å øke eller redusere takrolimusnivået i blod. Karbamazepin, metamizol og isoniazid har potensiale til å redusere takrolimuskonsentrasjonen. Direktevirkende antivirale legemidler (DAA): Samtidig bruk med DAA kan påvirke takrolimusnivået, tett overvåkning og potensiell dosejustering av takrolimus kan være nødvendig for å sikre fortsatt effekt. Effekt av takrolimus på metabolismen av andre legemidler: Takrolimus har vist seg å øke blodnivået av fenytoin. Siden takrolimus kan redusere clearance av steroidbaserte prevensjonsmidler og føre til økt hormoneksponering, må det utvises særlig forsiktighet ved valg av prevensjonsmidler. Dyrestudier har vist at takrolimus kan redusere clearance og øke halveringstiden for pentobarbital og antipyrin. Mykofenolsyre: Forsiktighet skal utvises ved bytte fra ciklosporin (som påvirker enterohepatisk resirkulasjon av mykofenolsyre) til takrolimus (som ikke har denne effekten) Da dette kan gi endringer i mykofenolsyreeksponeringen. Legemidler som påvirker mykofenolsyre sin enterohepatiske syklus, kan potensielt redusere plasmanivået og effekten av mykofenolsyre. Terapeutisk legemiddelovervåkning av mykofenolsyre kan være hensiktmessig ved bytte fra ciklosporin til takrolimus, eller omvendt. Andre interaksjoner som gir kliniske skadelige effekter: Samtidig bruk av legemidler med nefrotoksiske eller nevrotoksiske effekter kan forsterke disse. Økt nefrotoksisitet er sett ved samtidig bruk amfotericin B og ibuprofen. Takrolimusbehandling er assosiert med hyperkalemi eller kan øke eksisterende hyperkalemi; høyt kaliuminntak eller natriumsparende diuretika bør unngås. Vaksinasjon: Immunsuppressiver kan påvirke responsen på vaksinasjon, og vaksinasjon under takrolimusbehandling kan være mindre effektiv. Bruk av levende, svekkede vaksiner bør unngås.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Takrolimus krysser placenta. Det er rapportert om tilfeller av spontanabort. Ingen andre relevante epidemiologiske data er tilgjengelige i dag. Takrolimusbehandling kan vurderes hos gravide når det ikke finnes noe sikrere alternativ, og når antatte fordeler rettferdiggjør mulig risiko for fosteret. Ved eksponering in utero, anbefales det å overvåke den nyfødte mht. mulige bivirkninger av takrolimus (særlig effekter på nyrene). Risiko for prematur fødsel (<37 uker). Risiko for hyperkalemi hos den nyfødte som imidlertid normaliseres spontant. Hos rotter og kaniner forårsaket takrolimus embryoføtal toksisitet ved doser som viste maternal toksisitet.

Amming: Går over i morsmelk. Siden skadelige effekter på den nyfødte ikke kan utelukkes, bør ikke kvinner amme under behandling.

Fertilitet: Negativ effekt på fertilitet hos hanner i form av redusert spermantall og -motilitet er sett hos rotter.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, unormalt antall røde blodceller
Mindre vanlige	Koagulopati, nøytropeni, pancytopeni, unormal koagulasjons- og blødningsanalyse
Sjeldne	Hypoprotrombinemi, trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura
Ukjent frekvens	Agranulocytose, erytroaplasi, hemolytisk anemi
Endokrine
Sjeldne	Hirsutisme
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme
Vanlige	Ascites, dyspeptiske tegn og symptomer, flatulens, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastrointestinale inflammasjonstilstander, gastrointestinale sår og perforasjon, gastrointestinale tegn og symptomer, gastrointestinale og abdominale smerter, løs avføring, oppblåsthet og distensjon, oppkast, stomatitt og ulcerasjon
Mindre vanlige	Akutt og kronisk pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom, paralytisk ileus, peritonitt, redusert ventrikkeltømming
Sjeldne	Pankreatisk pseudocyste, subileus
Generelle
Vanlige	Asteniske tilstander, febrile lidelser, smerte og ubehag, unormal temperaturpersepsjon, ødem
Mindre vanlige	Føle seg skjelven, føle seg unormal, følelse av trykk over brystkassen, influensalignende sykdom, multiorgansvikt, temperaturintoleranse
Sjeldne	Fall, tilsnøring i brystet, tørste, ulcus
Svært sjeldne	Økt fettvev
Ukjent frekvens	Febril nøytropeni
Hjerte
Vanlige	Iskemisk koronararteriesykdom, takykardi
Mindre vanlige	Hjertesvikt, kardiomyopati, palpitasjoner, supraventrikulær arytmi, ventrikkelarytmi og hjertestans, ventrikkelhypertrofi
Sjeldne	Perikardeffusjon
Hud
Vanlige	Akne, alopesi, hyperhidrose, kløe, utslett
Mindre vanlige	Dermatitt, fotosensitivitet
Sjeldne	Toksisk epidermal nekrolyse
Svært sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom
Infeksiøse
Vanlige	Faryngitt
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Vanlige	Blødning, perifer vaskulær forstyrrelse, tromboemboliske og iskemiske hendelser, vaskulær hypotensiv forstyrrelse
Mindre vanlige	Dyp venetrombose i ekstremitet, infarkt, sjokk
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Dysmenoré og uterusblødning
Lever/galle
Vanlige	Gallegangslidelse, hepatocellulær skade og hepatitt, kolestase og gulsott
Sjeldne	Hepatisk arterietrombose, venookklusiv leversykdom
Svært sjeldne	Leversvikt
Luftveier
Vanlige	Dyspné, hoste, parenkymal lungelidelse, pleuraeffusjon, tett nese og inflammasjoner
Mindre vanlige	Astma, luftveislidelser, respirasjonssvikt
Sjeldne	Akutt lungesviktsyndrom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Mindre vanlige	Artropati
Sjeldne	Nedsatt mobilitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, tremor
Vanlige	Bevissthetsforstyrrelse, dysestesi, dysgrafi, krampeanfall, nevrologisk lidelse, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanlige	Amnesi, CNS-blødning og cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, koma, paralyse og parese, tale- og språkforstyrrelse
Sjeldne	Hypertoni
Svært sjeldne	Muskelsvakhet
Nyre/urinveier
Svært vanlige	Nedsatt nyrefunksjon
Vanlige	Akutt nyresvikt, blære- og urinrørssymptomer, nyresvikt, oliguri, renal tubulær nekrose, toksisk nefropati, urinveislidelse
Mindre vanlige	Anuri, hemolytisk uremisk syndrom
Svært sjeldne	Hemoragisk cystitt, nefropati
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Vanlige	Angstsymptomer, depresjon, hallusinasjon, humørlidelser og -forstyrrelser, mareritt, mental forstyrrelse, nedstemthet
	Forvirring og desorientering.
Mindre vanlige	Psykose
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Primær transplantatdysfunksjon
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Diabetes mellitus, hyperglykemiske tilstander, hyperkalemi
Vanlige	Andre elektrolyttforstyrrelser, anoreksi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, metabolsk acidose, redusert appetitt, væskeoverbelastning
Mindre vanlige	Dehydrering, hyperfosfatemi, hypoglykemi, hypoproteinemi
Undersøkelser
Svært vanlige	Unormal leverfunksjonstest
Vanlige	Økt alkalisk fosfatase i blod, økt vekt
Mindre vanlige	Redusert vekt, unormal hjerterytme og puls, unormalt EKG, økt amylase, økt laktatdehydrogenase i blod
Svært sjeldne	Unormalt ekkokardiogram
Øre
Vanlige	Tinnitus
Mindre vanlige	Hypakusi
Sjeldne	Nevrosensorisk døvhet
Svært sjeldne	Nedsatt hørsel
Øye
Vanlige	Fotofobi, tåkesyn, øyelidelser
Mindre vanlige	Katarakt
Sjeldne	Blindhet
Ukjent frekvens	Optikusnevropati

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Kar	Hypertensjon
Nevrologiske	Hodepine, tremor
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, hyperglykemiske tilstander, hyperkalemi
Undersøkelser	Unormal leverfunksjonstest
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, unormalt antall røde blodceller
Gastrointestinale	Ascites, dyspeptiske tegn og symptomer, flatulens, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastrointestinale inflammasjonstilstander, gastrointestinale sår og perforasjon, gastrointestinale tegn og symptomer, gastrointestinale og abdominale smerter, løs avføring, oppblåsthet og distensjon, oppkast, stomatitt og ulcerasjon
Generelle	Asteniske tilstander, febrile lidelser, smerte og ubehag, unormal temperaturpersepsjon, ødem
Hjerte	Iskemisk koronararteriesykdom, takykardi
Hud	Akne, alopesi, hyperhidrose, kløe, utslett
Infeksiøse	Faryngitt
Kar	Blødning, perifer vaskulær forstyrrelse, tromboemboliske og iskemiske hendelser, vaskulær hypotensiv forstyrrelse
Lever/galle	Gallegangslidelse, hepatocellulær skade og hepatitt, kolestase og gulsott
Luftveier	Dyspné, hoste, parenkymal lungelidelse, pleuraeffusjon, tett nese og inflammasjoner
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Bevissthetsforstyrrelse, dysestesi, dysgrafi, krampeanfall, nevrologisk lidelse, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, blære- og urinrørssymptomer, nyresvikt, oliguri, renal tubulær nekrose, toksisk nefropati, urinveislidelse
Psykiske	Angstsymptomer, depresjon, hallusinasjon, humørlidelser og -forstyrrelser, mareritt, mental forstyrrelse, nedstemthet
	Forvirring og desorientering.
Skader/komplikasjoner	Primær transplantatdysfunksjon
Stoffskifte/ernæring	Andre elektrolyttforstyrrelser, anoreksi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, metabolsk acidose, redusert appetitt, væskeoverbelastning
Undersøkelser	Økt alkalisk fosfatase i blod, økt vekt
Øre	Tinnitus
Øye	Fotofobi, tåkesyn, øyelidelser
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Koagulopati, nøytropeni, pancytopeni, unormal koagulasjons- og blødningsanalyse
Gastrointestinale	Akutt og kronisk pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom, paralytisk ileus, peritonitt, redusert ventrikkeltømming
Generelle	Føle seg skjelven, føle seg unormal, følelse av trykk over brystkassen, influensalignende sykdom, multiorgansvikt, temperaturintoleranse
Hjerte	Hjertesvikt, kardiomyopati, palpitasjoner, supraventrikulær arytmi, ventrikkelarytmi og hjertestans, ventrikkelhypertrofi
Hud	Dermatitt, fotosensitivitet
Kar	Dyp venetrombose i ekstremitet, infarkt, sjokk
Kjønnsorganer/bryst	Dysmenoré og uterusblødning
Luftveier	Astma, luftveislidelser, respirasjonssvikt
Muskel-skjelettsystemet	Artropati
Nevrologiske	Amnesi, CNS-blødning og cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, koma, paralyse og parese, tale- og språkforstyrrelse
Nyre/urinveier	Anuri, hemolytisk uremisk syndrom
Psykiske	Psykose
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, hyperfosfatemi, hypoglykemi, hypoproteinemi
Undersøkelser	Redusert vekt, unormal hjerterytme og puls, unormalt EKG, økt amylase, økt laktatdehydrogenase i blod
Øre	Hypakusi
Øye	Katarakt
Sjeldne
Blod/lymfe	Hypoprotrombinemi, trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura
Endokrine	Hirsutisme
Gastrointestinale	Pankreatisk pseudocyste, subileus
Generelle	Fall, tilsnøring i brystet, tørste, ulcus
Hjerte	Perikardeffusjon
Hud	Toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galle	Hepatisk arterietrombose, venookklusiv leversykdom
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom
Muskel-skjelettsystemet	Nedsatt mobilitet
Nevrologiske	Hypertoni
Øre	Nevrosensorisk døvhet
Øye	Blindhet
Svært sjeldne
Generelle	Økt fettvev
Hud	Stevens-Johnsons syndrom
Lever/galle	Leversvikt
Nevrologiske	Muskelsvakhet
Nyre/urinveier	Hemoragisk cystitt, nefropati
Undersøkelser	Unormalt ekkokardiogram
Øre	Nedsatt hørsel
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose, erytroaplasi, hemolytisk anemi
Generelle	Febril nøytropeni
Øye	Optikusnevropati

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring med overdosering. Flere tilfeller av utilsiktet overdose er rapportert.

Symptomer: Skjelving, hodepine, kvalme og oppkast, infeksjoner, urticaria, letargi og økt konsentrasjon av ureanitrogen i blodet, serumkreatinin og ALAT.

Behandling: Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling. Det antas at takrolimus ikke kan fjernes ved dialyse. Hos enkelte pasienter med svært høye plasmanivåer, har hemofiltrering eller hemodiafiltrering vært effektivt for å redusere toksiske konsentrasjoner. Ved oral forgiftning kan mageskylling og/eller bruk av adsorpsjonsmidler (som aktivt kull) være nyttig rett etter inntak.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til cytosolproteinet FKBP12 som er ansvarlig for intracellulær akkumulering av preparatet. FKBP12-takrolimus-komplekset binder seg spesifikt og kompetitivt til og hemmer kalsineurin, noe som fører til kalsiumavhengig hemming av signaltransduksjonsveiene i T-celler. Dette hindrer dermed transkripsjon av en bestemt type cytokingener. Hemmer dannelsen av cytotoksiske lymfocytter, som hovedsakelig er ansvarlig for graftavstøtning. Hemmer aktiveringen av T-celler og B-celleproliferasjon som er avhengig av T-hjelpeceller, samt dannelsen av lymfokiner (slik som interleukin -2, -3 og γ-interferon) og fremstilling av interleukin-2-reseptoren.

Absorpsjon: Oral biotilgjengelighet er redusert etter matinntak. Absorpsjonsgraden ble redusert med 55% og maks. plasmakonsentrasjon ble redusert med 22% ved inntak rett etter et fettrikt måltid. Preparatet bør derfor tas på tom mage for å oppnå maks. absorpsjon. Absorberes vanligvis raskt i mage-tarmkanalen. Depotformuleringen gir forlenget oral absorpsjonsprofil med T_max på ca. 6 timer ved steady state. Absorpsjonen varierer og gjennomsnittlig oral biotilgjengelighet ligger i området 20-25% (individuelt område hos voksne pasienter er 6-43%). Oral biotilgjengelighet er ca. 40% høyere for Envarsus enn for samme dose takrolimus hurtigvirkende kapsler hos nyretransplantasjonspasienter.

Proteinbinding: 98,8%, hovedsakelig til serumalbumin og α₁-syreglykoprotein.

Fordeling: Vd: Ca. 1300 liter.

Halveringstid: Ca. 30 timer. Gjennomsnittlig total kroppsclearance beregnet ut fra blodkonsentrasjoner: 2,25 liter/time. Hos voksne som har fått lever-, nyre- og hjertetransplantasjon er verdier på hhv. 4,1 liter/time, 6,7 liter/time og 3,9 liter/time observert.

Metabolisme: Hovedsakelig av CYP3A4 i lever. Betydelig metabolisering også i tarmveggen.

Utskillelse: <1% av uendret takrolimus gjenfinnes i urin og feces som indikerer nesten fullstendig metabolisme før eliminering, med gallen som viktigste eliminasjonsvei.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i den originale aluminiumsemballasjen for å beskytte mot lys. Holdbarhet etter åpning av aluminiumsemballasjen: 45 dager.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Envarsus, DEPOTTABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,75 mg	90 stk. (blister) 148850	H-resept -	1947,00	C
1 mg	90 stk. (blister) 523227	H-resept Byttegruppe	2167,20	C
4 mg	30 stk. (blister) 149842	H-resept Byttegruppe	2794,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 14.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.02.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

Anuri (Manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CMV (Cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyp venetrombose (DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dysmenoré (Menstruasjonssmerter, Smertefull menstruasjon, Menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse): Inflammasjon i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemofiltrering: Metode som brukes til å rense blodet når nyrene ikke selv er i stand til å gjøre det, for eksempel ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasientens blod føres gjennom et filter i et apparat der avfallsstoffer filtreres ut og fjernes fra blodet.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hemolytisk uremisk syndrom (HUS, Hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

Hepatitt B (Hepatitt B-virusinfeksjon, HBV-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hyperlipidemi (Hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Katarakt (Grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Koagulopati (Koagulasjonssvikt): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lymfom (Lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

MR (Magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Oliguri (Lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

PML (Progressiv multifokal leukoencefalopati): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Envarsus

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på H-resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 4 mg

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 1 mg

Envarsus «Chiesi Farmaceutici» depottabletter 0,75 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC