DEPOTTABLETTER 0,75 mg, 1 mg og 4 mg: Hver depottablett inneh.: Takrolimus (som monohydrat) 0,75 mg, resp. 1 mg og 4 mg, laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Profylakse mot avstøtning av transplantat hos voksne som har fått nyre- eller leverallograft. Behandling ved avstøtning av allograft ved behandlingsresistens mot andre immunsuppressive legemidler hos voksne.Dosering
Behandling krever nøye overvåkning utført av kvalifisert personell med nødvendig utstyr. Skal kun forskrives, og endringer i immunsuppressiv behandling skal kun foretas, av leger med erfaring med immunsuppressiv behandling og behandling av transplantasjonspasienter. Anbefalte startdoser er kun veiledende. Preparatet administreres rutinemessig sammen med andre immunsuppressive midler i den innledende postoperative fasen. Dosen kan variere avhengig av hvilket immunsuppressivt regime som er valgt. Dosering skal hovedsakelig være basert på klinisk vurdering av avstøtning og toleranse hos den enkelte pasient, understøttet av blodnivåkontroller, se Terapeutisk legemiddelovervåkning. Ved åpenbare kliniske tegn på avstøtning, må det vurderes å endre det immunsuppressive regimet. For å hindre avstøtning av transplantat, må immunsuppresjonen opprettholdes. Begrensninger på varigheten av den orale terapien kan derfor ikke settes. Envarsusdoser reduseres vanligvis i perioden etter transplantasjon. Endringer hos pasienten etter transplantasjon kan endre farmakokinetikken til takrolimus og gjøre det nødvendig å justere dosen ytterligere.Profylakse mot avstøtning av nyretransplantat: Bør starte med 0,17 mg/kg/dag 1 gang daglig, om morgenen. Administrering bør starte innen 24 timer etter avsluttet kirurgi.
Profylakse mot avstøtning av levertransplantat: Bør starte med 0,11-0,13 mg/kg/dag 1 gang daglig, om morgenen. Administrering bør starte innen 24 timer etter avsluttet kirurgi.
Overgang mellom hurtigvirkende formulering og depotformulering av takrolimus: Slik overgang er risikabelt. Dette kan gi avstøtning av transplantat eller økt forekomst av bivirkninger, inkl. under- eller overimmunsuppresjon. Pasienten bør behandles/opprettholdes med samme takrolimusformulering og doseringsregime. NB! Envarsus depottabletter kan ikke erstattes av andre eksisterende takrolimuslegemidler (kapsler eller depotkapsler) i samme dose-for-dose-forhold. Endringer i formulering eller regime må bare skje under tett oppfølging av en spesialist innen transplantasjon. Etter overgang til annen formulering, må terapeutisk overvåkning gjennomføres og doseringsjusteringer foretas, slik at takrolimusnivået opprettholdes.
Transplantasjonspasienter som tidligere har brukt andre takrolimuspreparater (f.eks. Prograf, Tacni, Adport eller Advagraf): Ved overgang til Envarsus 1 gang daglig, bør forholdet være 1:0,7 (mg:mg) total daglig dose. Vedlikeholdsdosen av Envarsus bør derfor være 30% mindre enn tidligere takrolimusdose. Ved overgang fra takrolimus i hurtigvirkende kapsler (f.eks. Prograf, Adport eller Tacni) eller depotkapsler (f.eks. Advagraf) til Envarsus, bør bunnkonsentrasjonen måles før en ev. overgang og innen 2 uker etter overgangen. Dosejusteringer bør foretas for å sikre at samme systemiske eksponering opprettholdes etter overgangen. Svarte pasienter kan trenge en høyere dose for å oppnå fastsatt bunnkonsentrasjon, se Spesielle pasientgrupper.
Overgang fra ciklosporin til takrolimus: Forsiktighet må utvises når tidligere ciklosporinpasienter settes på takrolimusbasert behandling. Samtidig bruk av ciklosporin og takrolimus anbefales ikke. Ciklosporinkonsentrasjonen i blod og pasientens kliniske tilstand bør vurderes før overgang. Doseringen bør utsettes ved forhøyet ciklosporinnivå. I praksis har takrolimusbasert behandling blitt innledet 12-24 timer etter ciklosporinseponering. Ciklosporinnivået bør kontrolleres etter overgangen, siden ciklosporinclearance kan påvirkes.
Behandling av allograftavstøtning: Økte takrolimusdoser, supplerende kortikosteroidterapi samt bruk av korte kurer med mono-/polyklonale antistoffer er brukt for å håndtere avstøtningsepisoder. Ved tegn på toksisitet, slik som alvorlige bivirkninger, kan det være nødvendig å redusere Envarsusdosen.
Behandling av allograftavstøtning etter nyre- eller levertransplantasjon: Ved overgang fra andre immunsuppressiver til Envarsus, bør behandlingen innledes med den perorale startdosen som anbefales ved profylakse mot avstøtning av transplantat for hhv. nyre- og levertransplantasjon.
Terapeutisk legemiddelovervåkning: Dosering bør hovedsakelig være basert på kliniske vurderinger av avstøtning og toleranse hos den enkelte pasient, understøttet av overvåkning av bunnkonsentrasjonen av takrolimus i blod, se SPC for ytterligere informasjon. Bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet bør overvåkes i perioden etter transplantasjon og bør måles rundt 24 timer etter dosering av Envarsus, like før neste dose. Bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet bør også overvåkes nøye etter overgang fra takrolimuspreparater, dosejusteringer, endringer i det immunsuppressive regimet eller samtidig bruk av forbindelser som kan endre takrolimuskonsentrasjonen i blod. Hyppigheten av blodnivåmålingene bør baseres på klinisk behov. Det kan ta flere dager før ønsket steady state nås etter justering av doseringsregimet for Envarsus. De fleste pasienter kan behandles med godt resultat hvis bunnkonsentrasjonen av takrolimus i blodet holdes <20 ng/ml. Klinisk tilstand må tas i betraktning ved tolkning av blodnivåene. I klinisk praksis har bunnkonsentrasjoner i blod generelt ligget i området 5-20 ng/ml hos nyretransplanterte rett etter transplantasjon og 5-15 ng/ml under påfølgende vedlikeholdsterapi.
Glemt dose: En glemt dose bør tas så raskt som mulig samme
dag. Det bør ikke tas en dobbelt dose neste dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt leverfunksjon
kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Pga. det nefrotoksiske
potensialet til takrolimus anbefales det å overvåke nyrefunksjonen
nøye (inkl. gjentatte målinger av serumkreatininkonsentrasjoner, beregning
av ClCR og overvåkning av urinmengden). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen
tilgjengelige data. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Etnisitet: Svarte pasienter kan trenge høyere takrolimusdoser
for å oppnå samme bunnkonsentrasjoner som kaukasiere. I kliniske studier
ble pasienter som gikk over fra Prograf kapsler 2 ganger daglig til
Envarsus 1 gang daglig, satt på Envarsus med 1:0,85 (mg:mg).
Administrering: Tas oralt 1 gang daglig. Bør tas om morgenen.
Tørkemidlet som ligger i foliepakningen skal ikke svelges. Envarsus bør generelt tas uten mat (på tom mage) for å oppnå
maks. absorpsjon. Skal svelges hele med drikke (helst vann) rett etter
at den er tatt ut av blisterpakningen. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice
skal unngås.
Forsiktighetsregler
Medisineringsfeil, inkl. overgang som er uaktsom, utilsiktet eller gjort uten tilsyn mellom hurtigvirkende eller depotformuleringer av takrolimus, er sett, se Dosering. I den første tiden etter transplantasjon bør følgende parametre overvåkes rutinemessig: Blodtrykk, EKG, nevrologisk og visuell status, fastende blodglukosenivåer, elektrolytter (særlig kalium), lever- og nyrefunksjonstester, hematologiske parametre, koagulasjonsverdier og plasmaproteinmålinger. Hvis det observeres klinisk relevante endringer, bør en justering av det immunsuppressive regimet vurderes. Gastrointestinale sykdommer: Gastrointestinal perforasjon er rapportert og kan føre til livstruende eller alvorlige tilstander; adekvat behandling må vurderes umiddelbart ved mistenkelige symptomer eller tegn. Ekstra overvåkning av takrolimuskonsentrasjonen i blod anbefales i perioder med diaré. Øyesykdommer: Er rapportert (utvikler seg noen ganger til synstap). I noen tilfeller er bedring sett etter bytte til annen immunsuppressiv behandling. Pasienten bør anbefales til å rapportere om endringer i synsskarphet, fargesyn, tåkesyn eller feil i synsfeltet, og i slike tilfeller er det anbefalt med en rask evaluering med en henvisning til øyelege ved behov. Hjertesykdommer: Ventrikkelhypertrofi eller hypertrofisk septum, rapportert som kardiomyopatier, er sett. De fleste tilfellene er reversible, og har forekommet ved bunnkonsentrasjoner av takrolimus i blodet som er mye høyere enn anbefalte maks. nivåer. Andre faktorer som ser ut til å øke risikoen omfatter eksisterende hjertesykdom, bruk av kortikosteroider, hypertensjon, nedsatt nyre- eller leverfunksjon, infeksjoner, væskeansamling og ødem. Høyrisikopasienter som får kraftig immunsuppressiv behandling bør derfor overvåkes, vha. ekkokardiografi eller EKG før og etter transplantasjon (f.eks. innledende etter 3 måneder og deretter etter 9-12 måneder). Hvis unormale tilstander utvikles, bør det vurderes å redusere Envarsusdosen eller bytte til et annet immunsuppressivt middel. Takrolimus kan forlenge QT-intervallet. Forsiktighet må utvises hos pasienter med diagnostisert eller mistenkt medfødt lang QT-tid-syndrom. Lymfoproliferative sykdommer og maligniteter: Det er rapportert at pasienter behandlet med takrolimus utvikler Epstein-Barr-virus (EBV)-assosiert lymfoproliferativ sykdom. En kombinasjon av immunsuppressive midler, som samtidig behandling med antilymfocyttantistoffer, øker risikoen for EBV-assosiert lymfoproliferativ sykdom. Det er rapportert at EBV-viruskapsidantigen (VCA)-negative pasienter har økt risiko for å utvikle lymfoproliferativ sykdom. I denne pasientgruppen bør derfor EBV-VCA-serologi fastslås før behandlingsstart med Envarsus. Under behandling anbefales nøye overvåkning ved bruk av EBV-PCR. Positiv EBV-PCR kan vedvare i flere måneder og er i seg selv ikke en indikasjon på lymfoproliferativ sykdom eller lymfom. Eksponering for sollys og UV-stråling bør begrenses vha. beskyttende klær og solkrem med høy beskyttelsesfaktor. Dette pga. potensiell risiko for maligne endringer i huden. Infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner: Pasienter som behandles med immunsuppressive midler, inkl. Envarsus, har økt risiko for infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner (bakterie-, protozo-, sopp- og virus-, slik som BKV-assosiert nefropati og JCV-assosiert progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)). Pasienten har også økt risiko for infeksjoner med viral hepatitt (f.eks. reaktivering av hepatitt B og C og de novo‑infeksjon, i tillegg til hepatitt E, som kan bli kronisk). Disse infeksjonene er ofte forbundet med en høy total immunsuppressiv belastning og kan gi alvorlige eller livstruende tilstander, som bør vurderes i differensialdiagnosen hos immunsupprimerte pasienter med forverret lever- eller nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Forebygging og behandling må være i overensstemmelse med gjeldende kliniske retningslinjer. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): PRES er rapportert. Radiologisk undersøkelse (f.eks. MR) bør gjennomføres ved symptomer som indikerer PRES, slik som hodepine, endret mental status, kramper og synsforstyrrelser. Ved PRES-diagnose anbefales tilstrekkelig kontroll av blodtrykk og kramper, samt umiddelbar seponering av takrolimus. De fleste pasienter restitueres fullstendig etter nødvendige tiltak. Aplasi av røde blodceller (PRCA): Tilfeller av PRCA er rapportert. Samtlige pasienter rapporterte risikofaktorer for PRCA, slik som parvovirus B19-infeksjon, underliggende sykdom eller samtidig bruk av legemidler assosiert med PRCA. Spesielle pasientgrupper: Begrenset erfaring hos ikke-kaukasiske pasienter og pasienter med forhøyet immunologisk risiko (f.eks. retransplantasjon, påviste panelreaktive antistoffer, PRA). Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke tas ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Kan gi syns- og nevrologiske forstyrrelser. Denne effekten kan forsterkes hvis preparatet brukes sammen med alkohol.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Takrolimus krysser placenta. Det er rapportert
om tilfeller av spontanabort. Ingen andre relevante epidemiologiske
data er tilgjengelige i dag. Takrolimusbehandling kan vurderes hos
gravide når det ikke finnes noe sikrere alternativ, og når antatte
fordeler rettferdiggjør mulig risiko for fosteret. Ved eksponering
in utero, anbefales det å overvåke den nyfødte mht. mulige bivirkninger
av takrolimus (særlig effekter på nyrene). Risiko for prematur fødsel
(<37 uker). Risiko for hyperkalemi hos den nyfødte som imidlertid
normaliseres spontant. Hos rotter og kaniner forårsaket takrolimus
embryoføtal toksisitet ved doser som viste maternal toksisitet.
Amming: Går over i morsmelk. Siden skadelige effekter
på den nyfødte ikke kan utelukkes, bør ikke kvinner amme under behandling.
Fertilitet: Negativ effekt på fertilitet hos hanner i form
av redusert spermantall og -motilitet er sett hos rotter.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, unormalt antall røde blodceller |
Mindre vanlige | Koagulopati, nøytropeni, pancytopeni, unormal koagulasjons- og blødningsanalyse |
Sjeldne | Hypoprotrombinemi, trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura |
Ukjent frekvens | Agranulocytose, erytroaplasi, hemolytisk anemi |
Endokrine | |
Sjeldne | Hirsutisme |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, kvalme |
Vanlige | Ascites, dyspeptiske tegn og symptomer, flatulens, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastrointestinale inflammasjonstilstander, gastrointestinale sår og perforasjon, gastrointestinale tegn og symptomer, gastrointestinale og abdominale smerter, løs avføring, oppblåsthet og distensjon, oppkast, stomatitt og ulcerasjon |
Mindre vanlige | Akutt og kronisk pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom, paralytisk ileus, peritonitt, redusert ventrikkeltømming |
Sjeldne | Pankreatisk pseudocyste, subileus |
Generelle | |
Vanlige | Asteniske tilstander, febrile lidelser, smerte og ubehag, unormal temperaturpersepsjon, ødem |
Mindre vanlige | Føle seg skjelven, føle seg unormal, følelse av trykk over brystkassen, influensalignende sykdom, multiorgansvikt, temperaturintoleranse |
Sjeldne | Fall, tilsnøring i brystet, tørste, ulcus |
Svært sjeldne | Økt fettvev |
Ukjent frekvens | Febril nøytropeni |
Hjerte | |
Vanlige | Iskemisk koronararteriesykdom, takykardi |
Mindre vanlige | Hjertesvikt, kardiomyopati, palpitasjoner, supraventrikulær arytmi, ventrikkelarytmi og hjertestans, ventrikkelhypertrofi |
Sjeldne | Perikardeffusjon |
Hud | |
Vanlige | Akne, alopesi, hyperhidrose, kløe, utslett |
Mindre vanlige | Dermatitt, fotosensitivitet |
Sjeldne | Toksisk epidermal nekrolyse |
Svært sjeldne | Stevens-Johnsons syndrom |
Infeksiøse | |
Vanlige | Faryngitt |
Kar | |
Svært vanlige | Hypertensjon |
Vanlige | Blødning, perifer vaskulær forstyrrelse, tromboemboliske og iskemiske hendelser, vaskulær hypotensiv forstyrrelse |
Mindre vanlige | Dyp venetrombose i ekstremitet, infarkt, sjokk |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Dysmenoré og uterusblødning |
Lever/galle | |
Vanlige | Gallegangslidelse, hepatocellulær skade og hepatitt, kolestase og gulsott |
Sjeldne | Hepatisk arterietrombose, venookklusiv leversykdom |
Svært sjeldne | Leversvikt |
Luftveier | |
Vanlige | Dyspné, hoste, parenkymal lungelidelse, pleuraeffusjon, tett nese og inflammasjoner |
Mindre vanlige | Astma, luftveislidelser, respirasjonssvikt |
Sjeldne | Akutt lungesviktsyndrom |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
Mindre vanlige | Artropati |
Sjeldne | Nedsatt mobilitet |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine, tremor |
Vanlige | Bevissthetsforstyrrelse, dysestesi, dysgrafi, krampeanfall, nevrologisk lidelse, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Mindre vanlige | Amnesi, CNS-blødning og cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, koma, paralyse og parese, tale- og språkforstyrrelse |
Sjeldne | Hypertoni |
Svært sjeldne | Muskelsvakhet |
Nyre/urinveier | |
Svært vanlige | Nedsatt nyrefunksjon |
Vanlige | Akutt nyresvikt, blære- og urinrørssymptomer, nyresvikt, oliguri, renal tubulær nekrose, toksisk nefropati, urinveislidelse |
Mindre vanlige | Anuri, hemolytisk uremisk syndrom |
Svært sjeldne | Hemoragisk cystitt, nefropati |
Psykiske | |
Svært vanlige | Insomni |
Vanlige | Angstsymptomer, depresjon, hallusinasjon, humørlidelser og -forstyrrelser, mareritt, mental forstyrrelse, nedstemthet |
Forvirring og desorientering. | |
Mindre vanlige | Psykose |
Skader/komplikasjoner | |
Vanlige | Primær transplantatdysfunksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Diabetes mellitus, hyperglykemiske tilstander, hyperkalemi |
Vanlige | Andre elektrolyttforstyrrelser, anoreksi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, metabolsk acidose, redusert appetitt, væskeoverbelastning |
Mindre vanlige | Dehydrering, hyperfosfatemi, hypoglykemi, hypoproteinemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Unormal leverfunksjonstest |
Vanlige | Økt alkalisk fosfatase i blod, økt vekt |
Mindre vanlige | Redusert vekt, unormal hjerterytme og puls, unormalt EKG, økt amylase, økt laktatdehydrogenase i blod |
Svært sjeldne | Unormalt ekkokardiogram |
Øre | |
Vanlige | Tinnitus |
Mindre vanlige | Hypakusi |
Sjeldne | Nevrosensorisk døvhet |
Svært sjeldne | Nedsatt hørsel |
Øye | |
Vanlige | Fotofobi, tåkesyn, øyelidelser |
Mindre vanlige | Katarakt |
Sjeldne | Blindhet |
Ukjent frekvens | Optikusnevropati |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme |
Kar | Hypertensjon |
Nevrologiske | Hodepine, tremor |
Nyre/urinveier | Nedsatt nyrefunksjon |
Psykiske | Insomni |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, hyperglykemiske tilstander, hyperkalemi |
Undersøkelser | Unormal leverfunksjonstest |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni, unormalt antall røde blodceller |
Gastrointestinale | Ascites, dyspeptiske tegn og symptomer, flatulens, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastrointestinale inflammasjonstilstander, gastrointestinale sår og perforasjon, gastrointestinale tegn og symptomer, gastrointestinale og abdominale smerter, løs avføring, oppblåsthet og distensjon, oppkast, stomatitt og ulcerasjon |
Generelle | Asteniske tilstander, febrile lidelser, smerte og ubehag, unormal temperaturpersepsjon, ødem |
Hjerte | Iskemisk koronararteriesykdom, takykardi |
Hud | Akne, alopesi, hyperhidrose, kløe, utslett |
Infeksiøse | Faryngitt |
Kar | Blødning, perifer vaskulær forstyrrelse, tromboemboliske og iskemiske hendelser, vaskulær hypotensiv forstyrrelse |
Lever/galle | Gallegangslidelse, hepatocellulær skade og hepatitt, kolestase og gulsott |
Luftveier | Dyspné, hoste, parenkymal lungelidelse, pleuraeffusjon, tett nese og inflammasjoner |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
Nevrologiske | Bevissthetsforstyrrelse, dysestesi, dysgrafi, krampeanfall, nevrologisk lidelse, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet |
Nyre/urinveier | Akutt nyresvikt, blære- og urinrørssymptomer, nyresvikt, oliguri, renal tubulær nekrose, toksisk nefropati, urinveislidelse |
Psykiske | Angstsymptomer, depresjon, hallusinasjon, humørlidelser og -forstyrrelser, mareritt, mental forstyrrelse, nedstemthet |
Forvirring og desorientering. | |
Skader/komplikasjoner | Primær transplantatdysfunksjon |
Stoffskifte/ernæring | Andre elektrolyttforstyrrelser, anoreksi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, metabolsk acidose, redusert appetitt, væskeoverbelastning |
Undersøkelser | Økt alkalisk fosfatase i blod, økt vekt |
Øre | Tinnitus |
Øye | Fotofobi, tåkesyn, øyelidelser |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Koagulopati, nøytropeni, pancytopeni, unormal koagulasjons- og blødningsanalyse |
Gastrointestinale | Akutt og kronisk pankreatitt, gastroøsofageal reflukssykdom, paralytisk ileus, peritonitt, redusert ventrikkeltømming |
Generelle | Føle seg skjelven, føle seg unormal, følelse av trykk over brystkassen, influensalignende sykdom, multiorgansvikt, temperaturintoleranse |
Hjerte | Hjertesvikt, kardiomyopati, palpitasjoner, supraventrikulær arytmi, ventrikkelarytmi og hjertestans, ventrikkelhypertrofi |
Hud | Dermatitt, fotosensitivitet |
Kar | Dyp venetrombose i ekstremitet, infarkt, sjokk |
Kjønnsorganer/bryst | Dysmenoré og uterusblødning |
Luftveier | Astma, luftveislidelser, respirasjonssvikt |
Muskel-skjelettsystemet | Artropati |
Nevrologiske | Amnesi, CNS-blødning og cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, koma, paralyse og parese, tale- og språkforstyrrelse |
Nyre/urinveier | Anuri, hemolytisk uremisk syndrom |
Psykiske | Psykose |
Stoffskifte/ernæring | Dehydrering, hyperfosfatemi, hypoglykemi, hypoproteinemi |
Undersøkelser | Redusert vekt, unormal hjerterytme og puls, unormalt EKG, økt amylase, økt laktatdehydrogenase i blod |
Øre | Hypakusi |
Øye | Katarakt |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Hypoprotrombinemi, trombotisk mikroangiopati, trombotisk trombocytopenisk purpura |
Endokrine | Hirsutisme |
Gastrointestinale | Pankreatisk pseudocyste, subileus |
Generelle | Fall, tilsnøring i brystet, tørste, ulcus |
Hjerte | Perikardeffusjon |
Hud | Toksisk epidermal nekrolyse |
Lever/galle | Hepatisk arterietrombose, venookklusiv leversykdom |
Luftveier | Akutt lungesviktsyndrom |
Muskel-skjelettsystemet | Nedsatt mobilitet |
Nevrologiske | Hypertoni |
Øre | Nevrosensorisk døvhet |
Øye | Blindhet |
Svært sjeldne | |
Generelle | Økt fettvev |
Hud | Stevens-Johnsons syndrom |
Lever/galle | Leversvikt |
Nevrologiske | Muskelsvakhet |
Nyre/urinveier | Hemoragisk cystitt, nefropati |
Undersøkelser | Unormalt ekkokardiogram |
Øre | Nedsatt hørsel |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Agranulocytose, erytroaplasi, hemolytisk anemi |
Generelle | Febril nøytropeni |
Øye | Optikusnevropati |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Skjelving, hodepine, kvalme og oppkast, infeksjoner,
urticaria, letargi og økt konsentrasjon av ureanitrogen i blodet,
serumkreatinin og ALAT.
Behandling: Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.
Det antas at takrolimus ikke kan fjernes ved dialyse. Hos enkelte
pasienter med svært høye plasmanivåer, har hemofiltrering eller hemodiafiltrering
vært effektivt for å redusere toksiske konsentrasjoner. Ved oral forgiftning
kan mageskylling og/eller bruk av adsorpsjonsmidler (som aktivt kull)
være nyttig rett etter inntak.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Bindes til cytosolproteinet FKBP12 som er ansvarlig
for intracellulær akkumulering av preparatet. FKBP12-takrolimus-komplekset
binder seg spesifikt og kompetitivt til og hemmer kalsineurin, noe
som fører til kalsiumavhengig hemming av signaltransduksjonsveiene
i T-celler. Dette hindrer dermed transkripsjon av en bestemt type
cytokingener. Hemmer dannelsen av cytotoksiske lymfocytter, som hovedsakelig
er ansvarlig for graftavstøtning. Hemmer aktiveringen av T-celler
og B-celleproliferasjon som er avhengig av T-hjelpeceller, samt dannelsen
av lymfokiner (slik som interleukin -2, -3 og γ-interferon)
og fremstilling av interleukin-2-reseptoren.
Absorpsjon: Oral biotilgjengelighet er redusert etter matinntak.
Absorpsjonsgraden ble redusert med 55% og maks. plasmakonsentrasjon
ble redusert med 22% ved inntak rett etter et fettrikt måltid. Preparatet
bør derfor tas på tom mage for å oppnå maks. absorpsjon. Absorberes
vanligvis raskt i mage-tarmkanalen. Depotformuleringen gir forlenget
oral absorpsjonsprofil med Tmax på ca. 6 timer ved steady
state. Absorpsjonen varierer og gjennomsnittlig oral biotilgjengelighet
ligger i området 20-25% (individuelt område hos voksne pasienter er
6-43%). Oral biotilgjengelighet er ca. 40% høyere for Envarsus enn
for samme dose takrolimus hurtigvirkende kapsler hos nyretransplantasjonspasienter.
Proteinbinding: 98,8%, hovedsakelig til serumalbumin og α1-syreglykoprotein.
Fordeling: Vd: Ca. 1300 liter.
Halveringstid: Ca. 30 timer. Gjennomsnittlig total kroppsclearance
beregnet ut fra blodkonsentrasjoner: 2,25 liter/time. Hos voksne som
har fått lever-, nyre- og hjertetransplantasjon er verdier på hhv.
4,1 liter/time, 6,7 liter/time og 3,9 liter/time observert.
Utskillelse: <1% av uendret takrolimus gjenfinnes i urin
og feces som indikerer nesten fullstendig metabolisme før eliminering,
med gallen som viktigste eliminasjonsvei.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Envarsus, DEPOTTABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
0,75 mg | 90 stk. (blister) 148850 | H-resept - | 1947,00 | C | |
1 mg | 90 stk. (blister) 523227 | H-resept Byttegruppe | 2167,20 | C | |
4 mg | 30 stk. (blister) 149842 | H-resept Byttegruppe | 2794,70 | C |
Sist endret: 14.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
26.02.2020