Cozaar Comp

Cozaar Comp Forte

MSD


Angiotensin II-reseptorantagonist og tiaziddiuretikum.

C09D A01 (Hydroklortiazid, Losartan)



TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/12,5 mg: Cozaar Comp: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 50 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose 63,13 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/12,5 mg: Cozaar Comp: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 100 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose 88,4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/25 mg: Cozaar Comp Forte: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 100 mg, hydroklortiazid 25 mg, laktose 126,26 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon når monoterapi med losartan eller hydroklortiazid ikke gir tilstrekkelig blodtrykkskontroll.

Dosering

Kan kombineres med andre antihypertensiver.
Hypertensjon: Preparatet skal ikke brukes som initialbehandling. Dosetitrering anbefales for hver av komponentene (losartan og hydroklortiazid). Når det er klinisk hensiktsmessig, kan direkte overgang fra monoterapi til fast kombinasjonsbehandling vurderes hos pasienter hvor blodtrykket er utilstrekkelig kontrollert. Vanlig vedlikeholdsdose av Cozaar Comp er 1 tablett 50 mg/12,5 mg 1 gang daglig. Ved utilstrekkelig respons kan dosen økes til maks. 1 tablett Cozaar Comp Forte 100 mg/25 mg 1 gang daglig. Antihypertensiv effekt oppnås vanligvis innen 3-4 uker etter behandlingsstart. Cozaar Comp 100 mg/12,5 mg er tilgjengelig for pasienter som er titrert til 100 mg Cozaar og som trenger ytterligere blodtrykkskontroll.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon og hemodialyse: Dosejustering er ikke nødvendig ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt). Ikke anbefalt til pasienter som behandles med hemodialyse. Skal ikke brukes ved sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke benyttes. Eldre: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Intravaskulær volumdeplesjon: Volum- og/eller natriumdeplesjon bør korrigeres før behandlingsstart.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for losartan, sulfonamidderivater (som hydroklortiazid) eller noen av hjelpestoffene. Behandlingsresistent hypokalemi eller hyperkalsemi. Sterkt nedsatt leverfunksjon, kolestase og sykdommer med galleveisobstruksjon. Refraktær hyponatremi. Symptomgivende hyperurikemi/urinsyregikt. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Anuri. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Losartan: Pasienter med angioødem i anamnesen bør følges nøye. Symptomgivende hypotensjon, særlig etter 1. dose og etter doseøkning, kan forekomme hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte etter kraftig diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før behandlingsstart. Plasmakonsentrasjonen av kalium og kreatininclearance-verdier bør følges nøye hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, med eller uten diabetes. Pasienter med hjertesvikt og ClCR 30-50 ml/minutt bør følges nøye. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. legemidler som inneholder trimetoprim), anbefales ikke. Lavere dose bør vurderes ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon i anamnesen, da farmakokinetiske data viser signifikant økning i plasmakonsentrasjonen av losartan hos pasienter med cirrhose. Losartan er kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon pga. manglende terapeutisk erfaring. Som følge av at renin-angiotensinsystemet hemmes, er det rapportert om endringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt (særlig hos pasienter med nyrefunksjon som er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, som ved alvorlig hjerteinsuffisiens eller preeksisterende renal dysfunksjon). Ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i en gjenværende nyre er det rapportert om økt blodurea og serumkreatinin. Endringene i nyrefunksjonen kan være reversible ved avsluttet behandling. Losartan bør brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i en gjenværende nyre. Ingen erfaring med pasienter med nylig gjennomført nyretransplantasjon. Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensiver som inhiberer renin-angiotensinsystemet. Bruk av Cozaar Comp og Cozaar Comp Forte er derfor ikke anbefalt. Ved bruk av antihypertensiver kan for stort blodtrykksfall forårsake hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom. Ved hjertesvikt, med eller uten nedsatt nyrefunksjon, er det risiko for alvorlig arteriehypotensjon og (ofte akutt) nedsatt nyrefunksjon. Spesiell forsiktighet er indisert ved aorta- eller mitralklaffstenose eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Losartan er tilsynelatende mindre effektiv når det gjelder blodtrykkssenkning hos svarte pasienter. Dette skyldes sannsynligvis høyere prevalens av tilstander med lavt reninnivå hos svarte hypertensive pasienter. Hydroklortiazid: Symptomgivende hypotensjon kan oppstå. Pasienter bør undersøkes for kliniske tegn på væske- eller elektrolyttubalanse, f.eks. volumdeplesjon, hyponatremi, hypokloremisk alkalose, hypomagnesemi eller hypokalemi, som kan inntreffe ved diaré eller oppkast. Det bør foretas periodisk måling av serumelektrolytter med passende intervaller hos disse pasientene. Hyponatremi pga. fortynning, kan forekomme hos ødematøse pasienter i varmt vær. Behandling med tiazider kan svekke glukosetoleransen. Dosejustering av diabetesmidler, inkl. insulin, kan være nødvendig. Latent diabetes mellitus kan bli manifest under tiazidbehandling. Tiazider kan redusere utskillelsen av kalsium i urinen og kan forårsake en midlertidig, svak økning av serumkalsium. Betydelig hyperkalsemi kan være bevis på skjult hyperparathyreoidisme. Tiazidbehandling bør avbrytes før det utføres testing av parathyreoideafunksjonen. Økning av kolesterol- og triglyseridnivåer kan være assosiert med tiazidbehandling. Behandling med tiazider kan hos visse pasienter fremkalle hyperurikemi og/eller urinsyregikt. Fordi losartan senker urinsyrenivået, vil losartan i kombinasjon med hydroklortiazid minske diuretikaindusert hyperurikemi. Sulfonamider/sulfonamidderivater kan gi en idiosynkratisk reaksjon som fører til koroidal effusjon med synsfeltdefekt, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Akutt symptomdebut i form av redusert synsskarphet eller okulær smerte inntreffer vanligvis i løpet av timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan gi permanent synstap. Primærbehandling er raskest mulig seponering. Det kan være behov for å vurdere umiddelbar medisinsk/kirurgisk behandling dersom det intraokulære trykket forblir ukontrollert. Risikofaktorer for akutt trangvinkelglaukom kan inkludere sulfonamid- eller penicillinallergi i anamnesen. Tiazider bør brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom, da det kan forårsake intrahepatisk kolestase og fordi mindre endringer i væske- og elektrolyttbalansen kan fremskynde leverkoma. Cozaar Comp og Cozaar Comp Forte er kontraindisert ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Økt risiko for ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom) ved økende kumulativ dose hydroklortiazid. Fotosensibiliserende effekt kan være mulig årsak. Huden bør sjekkes regelmessig for lesjoner og lege kontaktes umiddelbart ved mistenkelige hudforandringer. Tilstrekkelig beskyttelse bør benyttes ved eksponering for sol og UV-stråling. For pasienter med ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Hos pasienter som behandles med tiazider kan det forekomme overømfintlighetsreaksjoner uavhengig av tidligere allergi eller bronkialastma i anamnesen. Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus (SLE) er rapportert ved bruk av tiazider. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og søvnighet kan forekomme ved antihypertensiv behandling og dette må tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og doseøkning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Losartan: Rifampicin og flukonazol reduserer nivået av aktiv metabolitt. Klinisk konsekvens er ikke evaluert. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamteren, amilorid) kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkalium (f.eks. legemidler som inneholder trimetoprim) gir økt serumkalium og anbefales derfor ikke. Litiumekskresjonen kan bli redusert. Serumlitiumnivåene bør derfor følges nøye dersom litiumsalter skal gis sammen med angiotensin II-reseptorantagonister. Samtidig bruk av NSAID (inkl. COX-2-hemmere og acetylsalisylsyre i antiinflammatoriske doser) kan redusere antihypertensiv effekt. Samtidig bruk kan også medføre økt risiko for forverret nyrefunksjon, inkl. mulig akutt nyresvikt og økt serumkalium, særlig ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert, og det bør overveies å monitorere nyrefunksjonen etter oppstart av samtidig behandling og deretter periodisk. Hos noen pasienter med kompromittert nyrefunksjon som behandles med NSAID, inkl. COX-2-hemmere, kan samtidig behandling med angiotensin II-reseptorantagonister resultere i ytterligere forverret nyrefunksjon. Effektene er vanligvis reversible. Samtidig bruk med ACE-hemmere eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon med ACE-hemmere eller aliskiren er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE‑hemmere bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Samtidig bruk av andre substanser som induserer hypotensjon som trisykliske antidepressiver, antipsykotika, baklofen, amifostin kan øke risikoen for hypotensjon. Hydroklortiazid: Potensering av ortostatisk hypotensjon kan forekomme ved samtidig bruk av alkohol, barbiturater, narkotika eller antidepressiver. Behandling med tiazider kan påvirke glukosetoleransen. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet pga. risiko for laktacidose indusert av mulig funksjonell nyresvikt knyttet til hydroklortiazid. Additiv effekt kan forekomme ved samtidig bruk av andre antihypertensiver. Tilstedeværelse av anionbyttende resiner svekker absorpsjonen av hydroklortiazid. Enkeltdoser av enten kolestyramin eller kolestipolresiner binder hydroklortiazid og reduserer dets absorpsjon fra gastrointestinaltrakten med opptil hhv. 85% og 43%. Intensivert elektrolyttdeplesjon, særlig hypokalemi, kan forekomme ved samtidig bruk av kortikosteroider, ACTH. Mulig redusert respons av pressoraminer (f.eks. adrenalin), men ikke tilstrekkelig til å utelukke slik bruk. Mulig økt respons av skjelett-muskelrelakserende midler, men ikke ikke-depolariserende (f.eks. tubokurarin). Diuretika reduserer renal litiumclearance og gir høy risiko for litiumtoksisitet. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Dosejustering av urikosuriske legemidler kan være nødvendig fordi hydroklortiazid kan øke nivået av urinsyre i serum. Økning i dosen av probenicid eller sulfinpyrason kan være nødvendig. Samtidig administrering med tiazider kan øke forekomsten av hypersensitivitetsreaksjoner overfor allopurinol. Antikolinergika (f.eks. atropin, biperiden) kan øke biotilgjengeligheten av diuretika av tiazidtypen ved å redusere gastrointestinal motilitet og magens tømmingshastighet. Tiazider kan redusere ekskresjon av cytotoksiske legemidler som f.eks. syklofosfamid, metotreksat fra nyrene og potensere deres myelosuppressive effekter. Ved høye doser salisylater kan hydroklortiazid fremme den toksiske effekten av salisylatene på sentralnervesystemet. Det har forekommet isolerte tilfeller av hemolytisk anemi ved samtidig bruk av hydroklortiazid og metyldopa. Samtidig bruk av ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan favorisere begynnende digitalisinduserte hjertearytmier (digitalisglykosider). Periodisk måling av serumkalium og EKG er anbefalt ved samtidig bruk av legemidler som påvirkes av serumkaliumforstyrrelser (f.eks. digitalisglykosider og antiarytmika) og med følgende «Torsades de pointes»-induserende legemidler, der hypokalemi er en predisponerende faktor: Klasse Ia antiarytmika (f.eks. kinidin, hydrokinidin, disopyramid), klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid), noen antipsykotika (f.eks. tioridazin, klorpromazin, levomepromazin, trifluoperazin, cyamemazin, sulpirid, sultoprid, amisulprid, tiaprid, pimozid, haloperidol, droperidol) og andre (f.eks. bepridil, cisaprid, difemanil, erytromycin i.v., halofantrin, mizolastin, pentamidin, terfenadin, vinkamin i.v.). Tiaziddiuretika kan øke serumkaliumnivåene som følge av redusert ekskresjon. Dersom kalsiumsupplementer må forskrives, bør serumkalsiumnivåene følges og kalsiumdoseringen bør justeres tilsvarende. Interaksjoner med laboratorietester: Som følge av effektene på kalsiummetabolismen, kan tiazider interferere med parathyreoideafunksjonstester. Risiko for symptomgivende hyponatremi kan forekomme ved samtidig bruk av karbamazepin. Klinisk og biologisk monitorering er påkrevd. I tilfeller av diuretikaindusert dehydrering er det økt risiko for akutt nyresvikt ved samtidig bruk av kontrastmidler som inneholder jod, særlig ved høye doser av jodpreparatet. Pasienten bør være rehydrert før administrering. Hydroklortiazid kan intensivere elektrolyttubalanse, særlig hypokalemi ved samtidig bruk av amfoteracin B (parenteral), kortikosteroider, ACTH, stimulerende laksativer eller glycyrrhizin (finnes i lakris).

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Pga. manglende epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre videre bruk av angiotensin II-reseptorantagonister anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet, bør angiotensin II-reseptorantagonister seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. eller 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for angiotensin II-reseptorantagonister in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Det er begrenset erfaring med hydroklortiazid under svangerskapet, spesielt i 1. trimester. Hydroklortiazid krysser placentabarrieren. Basert på virkningsmekanismer til hydroklortiazid, kan bruk i 2. og 3. trimester føre til føtal perfusjon gjennom placenta og forårsake føtal eller neonatal påvirkning som gulsott, forstyrrelser i elektrolyttbalansen og trombocytopeni. Hydroklortiazid skal ikke brukes mot svangerskapsødem, hypertensjon under svangerskapet eller preeklampsi pga. risiko for redusert plasmavolum og hypoperfusjon i placenta uten gunstig effekt på sykdomsforløpet. Hydroklortiazid skal ikke brukes mot essensiell hypertensjon hos gravide, unntatt i sjeldne tilfeller når ingen annen alternativ behandling kan brukes.
Amming: Fordi ingen informasjon er tilgjengelig, er bruk under amming ikke anbefalt. Hvis bruk under amming er nødvendig, bør doseringen være så lav som mulig. Behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil bør benyttes, spesielt under amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn. Hydroklortiazid utskilles i morsmelk i små mengder. Tiazider i høye doser som gir intensiv diurese kan hemme melkeproduksjonen.

 

Bivirkninger

Bivirkninger sett for losartan/hydroklortiazid

Organklasse Bivirkning
Lever/galle
Sjeldne Hepatitt
Nevrologiske
Vanlige Svimmelhet
Undersøkelser
Sjeldne Hyperkalemi, økt ALAT

Bivirkninger sett for losartan/hydroklortiazid

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Nevrologiske Svimmelhet
Sjeldne
Lever/galle Hepatitt
Undersøkelser Hyperkalemi, økt ALAT

Bivirkninger sett for losartan

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige Anemi, ekkymose, hemolyse, Henoch-Schönleins purpura
Ukjent frekvens Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme
Mindre vanlige Flatulens, forstoppelse, gastritt, munntørrhet, oppkast, tannpine
Ukjent frekvens Pankreatitt
Generelle
Vanlige Asteni, brystsmerter, fatigue
Mindre vanlige Ansiktsødem, feber, ødem
Ukjent frekvens Influensalignende sykdom, malaise
Hjerte
Mindre vanlige AV-blokk grad II, angina pectoris, arytmi (atriefibrillering, sinusbradykardi, takykardi, ventrikkeltakykardi, ventrikkelfibrillering), cerebrovaskulær hendelse, hjerteinfarkt, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, palpitasjoner, sternale smerter
Hud
Mindre vanlige Alopesi, dermatitt, erytem, flushing, fotosensitivitet, kløe, svetting, tørr hud, urticaria, utslett
Immunsystemet
Sjeldne Anafylaktisk reaksjon, angioødem, inkl. hevelser i spiserør og stemmebånd som gir obstruksjon av luftveiene og/eller hevelse i ansikt, lepper, farynks og/eller tunge.
Kar
Mindre vanlige Vaskulitt
Ukjent frekvens Doserelaterte ortostatiske effekter
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige Erektil dysfunksjon, redusert libido
Lever/galle
Ukjent frekvens Unormal leverfunksjon
Luftveier
Vanlige Bihulelidelse, hoste, sinusitt, tett nese, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige Bronkitt, dyspné, epistakse, faryngitt, laryngitt, rhinitt, tette luftveier, ubehag i svelget
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Leggsmerter, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
Mindre vanlige Artralgi, artritt, fibromyalgi, hevelse i ledd, hoftesmerter, knesmerter, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerter, smerter i overekstremitet
Ukjent frekvens Rabdomyolyse
Nevrologiske
Vanlige Hodepine, svimmelhet
Mindre vanlige Migrene, nervøsitet, parestesi, perifer nevropati, synkope, tremor
Ukjent frekvens Dysgeusi
Nyre/urinveier
Vanlige Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Mindre vanlige Nokturi, pollakisuri, urinveisinfeksjon
Psykiske
Vanlige Insomni
Mindre vanlige Angst, angstlidelse, depresjon, forvirring, panikklidelse, somnolens, svekket hukommelse, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige Anoreksi, urinsyregikt
Undersøkelser
Vanlige Hyperkalemi, hypoglykemi, liten reduksjon i hematokrit og hemoglobin
Mindre vanlige Liten økning i karbamid- og kreatininnivåer i serum
Svært sjeldne Økning i leverenzymer og bilirubin
Ukjent frekvens Hyponatremi
Øre
Mindre vanlige Tinnitus, vertigo
Øye
Mindre vanlige Brennende/stikkende følelse i øyet, konjunktivitt, redusert synsskarphet, tåkesyn

Bivirkninger sett for losartan

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme
Generelle Asteni, brystsmerter, fatigue
Luftveier Bihulelidelse, hoste, sinusitt, tett nese, øvre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemet Leggsmerter, muskelkramper, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske Hodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Psykiske Insomni
Undersøkelser Hyperkalemi, hypoglykemi, liten reduksjon i hematokrit og hemoglobin
Mindre vanlige
Blod/lymfe Anemi, ekkymose, hemolyse, Henoch-Schönleins purpura
Gastrointestinale Flatulens, forstoppelse, gastritt, munntørrhet, oppkast, tannpine
Generelle Ansiktsødem, feber, ødem
Hjerte AV-blokk grad II, angina pectoris, arytmi (atriefibrillering, sinusbradykardi, takykardi, ventrikkeltakykardi, ventrikkelfibrillering), cerebrovaskulær hendelse, hjerteinfarkt, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, palpitasjoner, sternale smerter
Hud Alopesi, dermatitt, erytem, flushing, fotosensitivitet, kløe, svetting, tørr hud, urticaria, utslett
Kar Vaskulitt
Kjønnsorganer/bryst Erektil dysfunksjon, redusert libido
Luftveier Bronkitt, dyspné, epistakse, faryngitt, laryngitt, rhinitt, tette luftveier, ubehag i svelget
Muskel-skjelettsystemet Artralgi, artritt, fibromyalgi, hevelse i ledd, hoftesmerter, knesmerter, muskel-skjelettsmerter, muskel-skjelettstivhet, muskelsvakhet, skuldersmerter, smerter i overekstremitet
Nevrologiske Migrene, nervøsitet, parestesi, perifer nevropati, synkope, tremor
Nyre/urinveier Nokturi, pollakisuri, urinveisinfeksjon
Psykiske Angst, angstlidelse, depresjon, forvirring, panikklidelse, somnolens, svekket hukommelse, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring Anoreksi, urinsyregikt
Undersøkelser Liten økning i karbamid- og kreatininnivåer i serum
Øre Tinnitus, vertigo
Øye Brennende/stikkende følelse i øyet, konjunktivitt, redusert synsskarphet, tåkesyn
Sjeldne
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, angioødem, inkl. hevelser i spiserør og stemmebånd som gir obstruksjon av luftveiene og/eller hevelse i ansikt, lepper, farynks og/eller tunge.
Svært sjeldne
Undersøkelser Økning i leverenzymer og bilirubin
Ukjent frekvens
Blod/lymfe Trombocytopeni
Gastrointestinale Pankreatitt
Generelle Influensalignende sykdom, malaise
Kar Doserelaterte ortostatiske effekter
Lever/galle Unormal leverfunksjon
Muskel-skjelettsystemet Rabdomyolyse
Nevrologiske Dysgeusi
Undersøkelser Hyponatremi

Bivirkninger sett for hydroklortiazid

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige Agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, purpura, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige Diaré, forstoppelse, kramper, kvalme, mageirritasjon, oppkast, sialadenitt
Generelle
Mindre vanlige Feber, svimmelhet
Hud
Mindre vanlige Fotosensitivitet, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Ukjent frekvens Kutan lupus erythematosus
Immunsystemet
Sjeldne Anafylaktisk reaksjon
Kar
Mindre vanlige Nekrotiserende vaskulitt (vaskulitt, kutan vaskulitt)
Lever/galle
Mindre vanlige Ikterus (intrahepatisk kolestase), pankreatitt
Luftveier
Mindre vanlige Respiratorisk stress, inkl. pneumonitt og lungeødem
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige Hodepine
Nyre/urinveier
Mindre vanlige Glukosuri, interstitiell nefritt, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Psykiske
Mindre vanlige Insomni
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige Anoreksi, hyperglykemi, hyperurikemi, hypokalemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Ukjent frekvens Ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom)
Øye
Mindre vanlige Forbigående sløret syn, xantopsi
Ukjent frekvens Akutt myopi, akutt trangvinkelglaukom, koroidal effusjon

Bivirkninger sett for hydroklortiazid

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Nevrologiske Hodepine
Mindre vanlige
Blod/lymfe Agranulocytose, aplastisk anemi, hemolytisk anemi, leukopeni, purpura, trombocytopeni
Gastrointestinale Diaré, forstoppelse, kramper, kvalme, mageirritasjon, oppkast, sialadenitt
Generelle Feber, svimmelhet
Hud Fotosensitivitet, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Kar Nekrotiserende vaskulitt (vaskulitt, kutan vaskulitt)
Lever/galle Ikterus (intrahepatisk kolestase), pankreatitt
Luftveier Respiratorisk stress, inkl. pneumonitt og lungeødem
Muskel-skjelettsystemet Muskelkramper
Nyre/urinveier Glukosuri, interstitiell nefritt, nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt
Psykiske Insomni
Stoffskifte/ernæring Anoreksi, hyperglykemi, hyperurikemi, hypokalemi, hyponatremi
Øye Forbigående sløret syn, xantopsi
Sjeldne
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon
Ukjent frekvens
Hud Kutan lupus erythematosus
Svulster/cyster Ikke-melanom hudkreft (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom)
Øye Akutt myopi, akutt trangvinkelglaukom, koroidal effusjon

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Spesifikk informasjon mht. overdosering finnes ikke. Behandling er støttende og symptomatisk. Behandlingen må avbrytes og pasienten observeres nøye. Fremkalling av brekning foreslås ved nylig inntak av legemiddel. Ev. dehydrering, elektrolyttforstyrrelse, hypotensjon etc. behandles i samsvar med vanlig praksis. Losartan: Begrensede data om overdose. Mest sannsynlige symptomer er hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan forekomme ut fra parasympatisk (vagus) stimulering. Støttende behandling bør gis dersom symptomgivende hypotensjon inntreffer. Hverken losartan eller den aktive metabolitten kan fjernes med hemodialyse. Hydroklortiazid: Mest vanlige tegn og symptomer er forårsaket av elektrolyttdeplesjon (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering som følge av overdreven diurese. Dersom digitalis også er inntatt, kan hypokalemi fremheve hjertearytmier. Hvorvidt hydroklortiazid kan fjernes med hemodialyse er ikke fastslått.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Losartankalium og hydroklortiazid har en additiv effekt på blodtrykkssenkningen. Som resultat av den diuretiske effekten, øker hydroklortiazid plasmareninaktiviteten og aldosteronsekresjonen, minsker serumkalium og øker angiotensin II-nivåene. Losartan hemmer de fysiologiske effektene av angiotensin II og kan via hemning av aldosteron bidra til minskning av det kaliumtapet som er forbundet med diuretika. Losartan forårsaker en liten senkning av urinsyrenivåene i serum. Hydroklortiazid har vist seg å gi en moderat økning av urinsyrenivåene. Kombinasjonen losartan/hydroklortiazid reduserer diuretikaindusert hyperurikemi. Den blodtrykkssenkende effekten vedvarer i 24 timer og beholdes ved kontinuerlig behandling.
Absorpsjon: Losartan: Absorberes godt og gjennomgår first pass-metabolisme, hvor det dannes en aktiv karboksylsyremetabolitt. Biotilgjengelighet for losartan er i gjennomsnitt 33%. Maks. plasmakonsentrasjon for losartan og aktiv metabolitt nås etter ca. 1 time, resp. 3-4 timer. Samtidig matinntak påvirker ikke signifikant biotilgjengeligheten.
Proteinbinding: Losartan: Både losartan og aktiv metabolitt er i stor grad ≥99% bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin.
Fordeling: Vd 34 liter.
Halveringstid: Losartan/aktiv metabolitt: 2 timer, resp. 6-9 timer. Lineær farmakokinetikk for losartan og aktiv metabolitt ved doser opptil 200 mg. Hydroklortiazid: 5,5-14,8 timer.
Metabolisme: Hydroklortiazid metaboliseres ikke. Losartan: Ca. 14% av gitt dose omdannes til aktiv metabolitt. Hos ca. 1% av pasientene sees bare minimal omdanning til aktiv metabolitt.
Utskillelse: Renal clearance for losartan og aktiv metabolitt er 74 ml/minutt, resp. 26 ml/minutt. Ca. 4% av dosen utskilles uforandret i urin og ca. 6% som aktiv metabolitt. Utskillelsen av losartan og aktiv metabolitt skjer både via urinen og gallen. Ca. 35% gjenfinnes i urin og ca. 58% i feces. Hydroklortiazid: 61% utskilles i urinen i løpet av 24 timer.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cozaar Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
50 mg/12,5 mg 98 stk. (blister.)
416446
Blå resept
Byttegruppe
545,10 (trinnpris 114,90) C

Cozaar Comp, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
100 mg/12,5 mg 98 stk. (blister)
048297
Blå resept
Byttegruppe
646,90 (trinnpris 128,20) C

Cozaar Comp Forte, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
100 mg/25 mg 98 stk. (blister)
003023
Blå resept
Byttegruppe
736,60 (trinnpris 147,80) C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 07.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.11.2020