Celeston Chronodose

Kortikosteroid.

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Betametasonacetat 3 mg tilsv. betametason 2,71 mg, betametasonnatriumfosfat 3,945 mg tilsv. betametason 3 mg, dinatriumfosfatdihydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumedetat, benzalkoniumklorid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Til intramuskulær injeksjon: Allergiske sykdommer og andre akutte og kroniske lidelser som er tilgjengelige for systemisk steroidterapi. Substitusjonsterapi i forbindelse med kirurgiske inngrep hos pasienter på kortikosteroidbehandling. Prenatal behandling for å hindre «respiratory distress syndrome» hos premature nyfødte. Til lokal injeksjon (intraartikulær, intrabursal m.m.): Ved revmatisk artritt, bursitt, peritendinitt etc. Til lokal intradermal injeksjon ved visse hudlidelser.

Dosering

Intra- og periartikulær injeksjon:

Meget store ledd (hofte):	1-2 ml
Store ledd (kne, ankel, skulder):	1 ml
Mindre ledd (albue, håndledd):	0,5-1 ml
Små ledd (fingre):	0,25-0,5 ml

Intramuskulær injeksjon: 1-2 ml som gjentas om nødvendig med 1-4 ukers intervall.
Blanding med lokalanestetika: Kan blandes i sprøyten (NB! ikke i hetteglasset) umiddelbart før injeksjon med 1% eller 2% lidokainklorid eller lignende lokalanestetika i forholdet 2 deler Celeston Chronodose til 1 del lokalanestetikum dersom dette ikke inneholder parahydroksybenzoatderivater (innholdet av parahydroksybenzoatderivater i tilblandingsvæsken må ikke overstige 1 mg/ml). Anbefalt dose trekkes fra hetteglasset opp i sprøyten. Deretter trekkes lokalanestetikum opp i den samme sprøyten som så ristes lett.

Administrering: Til i.m. eller lokal injeksjon, se ovenfor. Skal ikke anvendes intravenøst! Kortikosteroider er ikke godkjent til epidural administrering.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Kjent allergi mot innholdsstoffene. Lokalbehandling: Ved lokal virus- og bakterieinfeksjon, f.eks. tuberkulose og gonoré. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende virus.

Forsiktighetsregler

Gjentatte injeksjoner kan føre til leddskade. Cushings syndrom, osteoporose, okulær Herpes simplex, ulcerøs kolitt, diabetes mellitus, elektrolyttforstyrrelser og hypertoni, nyreinsuffisiens, psykoser, ulcusdisposisjon, nydannede anastomoser, tuberkulose, akutte og kroniske infeksjoner, særlig varicella og vaccinia. Påvirkning av mannlig og kvinnelig fertilitet. Kvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt mobilitet av sædcellene). Ved epidural injeksjon av kortikosteroider er det rapportert om alvorlige nevrologiske hendelser, der noen har endt med dødsfall. Spesifikke hendelser som er rapportert inkluderer, men er ikke begrenset til, ryggmargsinfarkt, paraplegi, quadriplegi, kortikal blindhet og slag. Disse alvorlige nevrologiske hendelsene er rapportert med og uten bruk av fluoroskopi. Sikkerhet og effekt av epidural administrering av kortikosteroider er ikke fastslått. Synsforstyrrelser kan forekomme ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Anfylaktoide/anafylaktiske reaksjoner med fare for sjokk kan forekomme hos pasienter som har fått parenteral kortikosteroidbehandling. Hensiktsmessige forholdsregler bør tas for pasienter som tidligere har hatt en allergisk reaksjon på kortikosteroider. Tidlig dødelighet (ved 2 uker) eller sen dødelighet (ved 6 måneder) er sett hos pasienter med kranietraume som har fått metylprednisolon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av fenobarbital, fenytoin, rifampicin eller efedrin kan øke metabolismen og redusere effekten av kortikosteroidet. Samtidig bruk av østrogen kan gi økt effekt av kortikosteroidet. Kombinasjon med ikke-kaliumsparende diuretika kan gi hypokalemi. Samtidig bruk av hjerteglykosider kan gi økt mulighet for arytmi eller digitalis-forgiftning assosiert med hypokalemi. Kortikosteroider kan gi ytterligere økt utskillelse av kalium forårsaket av amfotericin B. Alle pasienter som bruker disse terapikombinasjonene må følges nøye med hensyn til elektrolyttbalansen i serum. Samtidig bruk av kumarinlignende antikoagulantia kan gi økt eller redusert antikoagulanteffekt og dosejustering må vurderes. Kombinasjon av NSAID eller alkohol kan resultere i økt frekvens/alvorlighet av gastrointestinale sår. Acetylsalisylsyre må brukes med forsiktighet ved for lite protrombin i blodet. Dosejustering av antidiabetika bør vurderes. Kortikosteroider kan hemme responsen av somatropin. Kortikosteroider kan kamuflere infeksjoner. Samtidig bruk av CYP3A‑hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordel oppveier økt risiko. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Redusert fødsels- og placentavekt er påvist etter langtidsbehandling. Det er også risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Preparatet kan bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet.

Amming: Går over i morsmelk. Forsiktighet bør utvises ved bruk av høye doser, samt ved langvarig behandling.

Bivirkninger

Bivirkningsoppslag

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Ukjent frekvens	Binyrebarkatrofi, Cushings syndrom
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Peptisk sår
Generelle
Ukjent frekvens	Akutte inflammatoriske prosesser kan maskeres, forsinket sårtilheling
Hud
Ukjent frekvens	Angioødem
Luftveier
Sjeldne	Hikke
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Myopati, osteoporose, veksthemming hos barn
Psykiske
Ukjent frekvens	Psykiske lidelser
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Latent diabetes kan bli manifest
Undersøkelser
Ukjent frekvens	Forandringer i elektrolytt- og proteinbalansen, økt intraokulært trykk
Øye
Ukjent frekvens	Katarakt

Bivirkningsoppslag

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Luftveier	Hikke
Ukjent frekvens
Endokrine	Binyrebarkatrofi, Cushings syndrom
Gastrointestinale	Peptisk sår
Generelle	Akutte inflammatoriske prosesser kan maskeres, forsinket sårtilheling
Hud	Angioødem
Muskel-skjelettsystemet	Myopati, osteoporose, veksthemming hos barn
Psykiske	Psykiske lidelser
Stoffskifte/ernæring	Latent diabetes kan bli manifest
Undersøkelser	Forandringer i elektrolytt- og proteinbalansen, økt intraokulært trykk
Øye	Katarakt

Klasseeffekt

Sløret syn er rapportert ved bruk av kortikosteroider.

Klasseeffekt

Sløret syn er rapportert ved bruk av kortikosteroider.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Klassifisering: Kortikosteroid til lokal og intramuskulær injeksjon bestående av en kombinert hurtigvirkende oppløsning og en protrahertvirkende suspensjon av betametasonsalter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys, ved høyst 25°C. Skal ikke fryses.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Celeston Chronodose, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
6 mg/ml	5 × 1 ml (amp.) 051027		Blå resept -	220,10	C
6 mg/ml	1 × 5 ml (hettegl.) 149527		Blå resept -	231,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 10.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.06.2018

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Bursitt (Slimposebetennelse): Betennelse som har oppstått i en slimpose. Slimposen skal normalt redusere friksjon mellom bein og annet vev tilknyttet et ledd. Bursitt oppstår ofte i kneleddet der det er mange slimposer.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Grønn stær (Glaukom): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Intravenøst (I.v., Intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Varicella (Vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.