Carvedilol HEXAL

HEXAL (Sandoz A​/​S)


Alfa- og betablokker.

C07A G02 (Karvedilol)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 6,25 mg, 12,5 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Karvedilol 6,25 mg, resp. 12,5 mg og 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 6,25 mg og 12,5 mg: Jernoksider (E 172).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon og kronisk stabil angina pectoris. Tilleggsbehandling ved moderat til alvorlig stabil hjertesvikt i kombinasjon med standardbehandling (f.eks. ACE-hemmere og diuretika med eller uten digitalis). Karvedilolbehandling av kronisk hjertesvikt kan bare startes hvis pasienten er stabilisert med konvensjonell grunnleggende behandling mot hjertesvikt, dvs. at doseringen av den eksisterende standardbehandlingen må ha vært stabil i minst 4 uker før oppstart av karvedilolbehandling.

Dosering

Essensiell hypertensjon
Kan brukes til behandling av hypertensjon alene eller i kombinasjon med andre antihypertensiver, særlig tiaziddiuretika. Dosering 1 gang daglig anbefales, selv om anbefalt maks. enkeltdose er 25 mg og anbefalt maks. daglig dose er 50 mg. Voksne: Initialt: 12,5 mg​/​dag i 2 dager. Vedlikeholdsdose: 25 mg​/​dag. Hvis nødvendig kan dosen økes ytterligere gradvis i intervaller på 2 uker eller sjeldnere. Eldre >65 år: Initialt: 12,5 mg​/​dag. Vedlikeholdsdose: 12,5 mg​/​dag. Hvis nødvendig kan dosen økes ytterligere gradvis i intervaller på 2 uker eller sjeldnere.
Kronisk stabil angina pectoris
Voksne: Initialt: 12,5 mg 2 ganger daglig i 2 dager. Vedlikeholdsdose: 25 mg 2 ganger daglig. Hvis nødvendig kan dosen økes ytterligere gradvis til maks. 100 mg (fordelt på 2 doser daglig) i intervaller på 2 uker eller sjeldnere. Eldre >65 år: Initialt: 12,5 mg 2 ganger daglig i 2 dager. Vedlikeholdsdose: 25 mg 2 ganger daglig som er maks. anbefalt daglig dose.
Hjertesvikt
Før behandling bør pasienten være klinisk stabil (ingen forandring i NYHA-klasse, ingen hospitalisering grunnet hjertesvikt) og standardbehandlingen med diuretika, ACE-hemmere, digitalis og​/​eller vasodilatatorer må være stabilisert i minst 4 uker. I tillegg bør pasienten ha redusert venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon og hjertefrekvensen bør være >50 slag pr. minutt og systolisk blodtrykk >85 mm Hg. Initialt: 3,125 mg 2 ganger daglig i 2 uker. Det anbefales at dosen økes i intervaller på 2 uker eller sjeldnere til det høyeste nivået som tolereres av pasienten. Maks. dose: <85 kg: 25 mg 2 ganger daglig, >85 kg: 50 mg 2 ganger daglig forutsatt at hjertesvikten ikke er alvorlig. Økning til 50 mg 2 ganger daglig bør gjøres forsiktig under nøye medisinsk tilsyn av pasienten. Generelt ved behandling av hjertesvikt: Ved oppstart eller doseøkning kan forbigående forverring av hjertesvikten oppleves, spesielt ved alvorlig hjertesvikt og​/​eller ved høye doser diuretikabehandling. Dette krever vanligvis ikke seponering av behandlingen, men dosen bør ikke økes. Pasienten bør overvåkes av lege​/​kardiolog etter behandlingsstart eller doseøkning. Før hver doseøkning bør pasienten gjennomgå en undersøkelse for å avdekke potensielle symptomer på forverret hjertesvikt eller symptomer på kraftig vasodilatasjon (f.eks. nyrefunksjon, kroppsvekt, blodtrykk, puls og hjerterytme). Forverret hjertesvikt eller væskeretensjon behandles med økt diuretikadose, og karvediloldosen bør ikke økes før pasienten er stabilisert. Ved bradykardi eller forlenget AV-ledning bør digoksinnivået følges først. Noen ganger kan det være nødvendig å redusere karvediloldosen eller midlertidig avslutte behandlingen helt. Selv i disse tilfeller kan en ofte med hell fortsette med titrering av karvediloldosen. Hvis karvedilolbehandlingen opphører i >1 uke bør behandlingen startes igjen med en lavere dosering (2 ganger daglig) og økes gradvis iht. anbefalingene over. Hvis behandling med karvedilol opphører i >2 uker, skal behandlingen gjenopptas med 3,125 mg 2 ganger daglig i 2 uker og, som nevnt over, igjen justeres gradvis på individuell basis.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Behandling med karvedilol gis som regel som langvarig behandling og bør, hvis mulig, ikke stoppes plutselig, men heller reduseres gradvis over 1-2 uker.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering kan være nødvendig ved moderat leversvikt. Karvedilol er kontraindisert ved klinisk manifestert nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosen må bestemmes individuelt, men iht. farmakokinetiske parametre er det ikke påvist at dosejustering er nødvendig.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet er ikke fastslått, og bruk kan derfor ikke anbefales.
  • Eldre: Kan være mer følsomme overfor effektene til karvedilol, og bør følges grundigere.
Administrering Bør tas med mat for langsommere absorpsjon (noe som potensielt reduserer ortostatiske effekter). Svelges med et glass vann. Tablettene kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ustabil​/​dekompensert hjertesvikt. Klinisk signifikant leversvikt. Bronkial astma eller andre respiratoriske sykdommer med bronkospastisk komponent (f.eks. kronisk obstruktiv lungesykdom). Akutt pulmonal embolisme. Prinzmetal-angina. AV-blokk grad II eller III (med mindre en permanent pacemaker er på plass). Alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Kardiogent sjokk. Sick sinus-syndrom (inkl. sinoaurikulært blokk). Alvorlig hypotensjon (systolisk blodtrykk <85 mm Hg). Cor pulmonale. Ubehandlet feokromocytom. Metabolsk acidose. Samtidig behandling med MAO-hemmere (ekskl. MAO‑B‑hemmere). Samtidig i.v.‑behandling med verapamil, diltiazem eller andre antiarytmika. Amming.

Forsiktighetsregler

Hypertensjon: Kan ved essensiell hypertensjon brukes alene eller i kombinasjon med andre antihypertensiver, spesielt tiaziddiuretika. Ved forhåndsbehandling med diuretika, anbefales seponering av diuretikabehandlingen kort tid før oppstart av karvedilolbehandlingen, for å unngå potensielt stort blodtrykksfall. Karvedilol bør ikke brukes pga. manglende klinisk erfaring, i nærvær av labil eller sekundær hypertensjon, fullstendige grenblokkmønstre, mottakelighet for ortostatisk blodtrykksfall, akutte inflammatoriske hjertesykdommer, hemodynamisk relevante endringer i hjerteklaffene eller hjertets utløpskanal, terminale stadier av perifere arterielle sirkulasjonslidelser og samtidig behandling med α1-reseptorantagonister eller α2-reseptoragonister. Hvis karvedilol og klonidin, i berettigede eksepsjonelle tilfeller, gis amtidig, kan klonidin kun reduseres gradvis hvis behandlingen med karvedilol avsluttes noen dager tidligere. Kronisk kongestiv hjertesvikt: Brukes alltid som et supplement til standardbehandling av hjertesvikt (diuretika, digitalis, ACE-hemmere og​/​eller andre vasodilatatorer). Karvedilolbehandlingen skal kun startes hvis pasienten er stabilisert med konvensjonell, grunnleggende behandling mot hjertesvikt, dvs. at doseringen av eksisterende standardbehandling må ha vært stabil i minst 4 uker før oppstart med karvedilol. Karvedilol er kontraindisert ved ustabil​/​dekompensert hjertesvikt. Et større blodtrykksfall kan komme etter 1. karvediloldose og etter doseøkning, spesielt ved alvorlig hjertesvikt (NYHA >III), salt- og​/​eller væskemangel (f.eks. behandling med høye diuretikadoser), men også hos eldre ≥70 år, eller ved lavt baseline-blodtrykk (systolisk <100 mm Hg). Disse pasientene skal overvåkes medisinsk i ca. 2 timer etter 1. karvediloldose samt etter doseøkning, for å unngå ukontrollert forekomst av hypotensiv reaksjon. Ved (kongestiv) hjertesvikt kan forverring av hjertesvikt eller væskeretensjon oppstå under opptitrering av karvediloldosen. Ved slike symptomer bør diuretikadosen økes uten at karvediloldosen økes ytterligere, inntil klinisk stabilisering oppnås. Til tider kan det være nødvendig å redusere karvediloldosen, eller i sjeldne tilfeller midlertidig seponere den. Slike episoder utelukker ikke at påfølgende titrering av karvedilol kan være vellykket. Pga. bivirkninger i AV‑ledning, bør karvedilol brukes med forsiktighet ved AV‑blokk grad I. Karvedilol er kontraindisert ved AV-blokk grad II og III (med mindre en permanent pacemaker er på plass). Karvedilol skal brukes med forsiktighet i kombinasjon med digitalisglykosider, da begge legemidler reduserer AV-ledning. Nyrefunksjon ved kongestiv hjertesvikt: Pasienter med kronisk hjertesvikt, lavt blodtrykk (systolisk BT <100 mm Hg) og iskemisk hjertesykdom, generalisert karsykdom eller nyresykdom, kan oppleve forringelse av nyrefunksjon (vanligvis reversibel) ved karvedilolbehandling. Nyrefunksjonen til pasienter med slike risikofaktorer må overvåkes nøye under justering av karvedilolbehandlingen. Ved forringet nyrefunksjon, må karvediloldosen reduseres eller, om nødvendig, seponeres. Dysfunksjon i venstre ventrikkel etter myokardinfarkt: Før karvedilolbehanding igangsettes må pasienten være klinisk stabil, og bør ha fått en ACE-hemmer i minst 48 timer på forhånd. Dosen med ACE-hemmer skal ha vært stabil i minst 24 forgående timer. Begrenset klinisk erfaring med karvedilol ved ustabil angina, og det er helt avgjørende å utøve forsiktighet i forbindelse med disse symptomene. Kronisk obstruktiv lungesykdom: Pasienter mottakelige for bronkospasmer kan utvikle pustebesvær som følge av potensiell økning i motstanden i luftveiene. Pasienter som lider av sykdommer i respirasjonssystemet med et bronkospastisk innslag, bør derfor ikke behandles med karvedilol. Diabetes: Forsiktighet ved bruk til pasienter med diabetes mellitus, da resultatene av blodglukosekontroll kan forringes eller tidlige advarselstegn​/​symptomer på akutt hypoglykemi kan maskeres eller dempes. Blodglukose må kontrolleres regelmessig i begynnelsen av behandlingen eller når karvediloldoseringen endres. Justering av den hypoglykemiske behandlingen kan være nødvendig. Blodglukose må overvåkes nøye ved streng faste. Betablokkere kan øke insulinresistens og maskere symptomer på hypoglykemi. Vasodilaterende betablokkere, slik som karvedilol, har en gunstig effekt på glukose- og lipidprofiler. Perifer karsykdom og Raynauds sykdom: Bør brukes med forsiktighet ved perifer karsykdom, da betablokkere kan fremkalle eller forverre symptomer på arteriell insuffisiens. Tyreotoksikose (hypertyreoidisme): Karvedilol kan maskere symptomer på tyreotoksikose. Anestesi og større kirurgiske inngrep: Forsiktighet utvises hos pasienter som gjennomgår generell kirurgi, pga. de kumulative effektene av de negative inotropiske effektene av karvedilol og anestetiske legemidler. Bradykardi: Karvedilol kan indusere bradykardi. Ved puls <55 slag pr. minutt, bør karvediloldosen reduseres. Kontraindisert ved alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Overfølsomhet: Forsiktighet utvises ved tidligere alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og ved desensibiliseringsbehandling, da betablokkere kan øke følsomheten overfor allergener og alvorligheten av anafylaktiske reaksjoner. Alvorlige hudreaksjoner: Svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner som toksisk epidermal nekrolyse og Stevens-Johnsons syndrom. Karvedilol bør seponeres permanent ved alvorlige hudreaksjoner som kan tilskrives preparatet. Psoriasis: Pasienter med tidligere psoriasis, forbundet med betablokkerbehandling, bør bare bruke karvedilol etter grundig nytte-​/​risikovurdering. Samtidig bruk av kalsiumkanalblokkere: Ved samtidig bruk av kalsiumkanalblokkere, som verapamil og diltiazem, eller andre antiarytmika, må blodtrykk og EKG overvåkes. Feokromocytom: Ved feokromocytom bør behandling med et alfablokkerende middel igangsettes før bruk av et betablokkerende middel. Selv om karvedilol har både alfa- og betablokkerende egenskaper, er det ingen erfaring med bruk ved denne tilstanden. Karvedilol er kontraindisert ved ubehandlet feokromocytom. Forsiktighet utvises også ved mistenkt feokromocytom. Prinzmetals angina: Midler med ikke-selektiv betablokkerende effekt kan fremkalle brystsmerter hos pasienter med Prinzmetals angina. Ingen klinisk erfaring med karvedilol hos disse pasientene, selv om den alfablokkerende effekten til karvedilol kan forhindre slike symptomer. Karvedilol er kontraindisert ved diagnostisert Prinzmetals angina. Forsiktighet skal utvises ved mistenkt Prinzmetals angina. Kontaktlinser: Kontaktlinsebrukere bør informeres om at man kan få nedsatt tåresekresjon. Abstinenssyndrom: Se Seponering i doseringsavsnittet. Bruk som dopingmiddel: Karvedilol kan gi positive dopingtester. Karvedilol brukt som dopingmiddel kan være helseskadelig. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Innvirkning på farmakokinetikken til andre legemidler: Karvedilol er substrat for og hemmer av P-gp. Biotilgjengeligheten av legemidler som transporteres av P-gp kan økes ved samtidig bruk. I tillegg kan biotilgjengeligheten av karvedilol påvirkes av P-gp-induktorer eller -hemmere. Digoksin: Det er sett økning av serumdigoksinnivåene med opptil 20% i studier. Betydelig større påvirkning er sett hos menn sammenlignet med kvinner. Økt overvåkning av digoksin under igangsetting, dosejustering og seponering av karvedilol anbefales. Karvedilol påvirker ikke digoksin gitt i.v. Ciklosporin: Studier med ciklosporin oralt viser økt plasmakonsentrasjonen (10-20%) av ciklosporin etter igangsetting av karvedilolbehandling hos nyre- og hjertetransplanterte. Reduksjon av ciklosporindosen med 10-20% er nødvendig for å opprettholde terapeutisk ciklosporinkonsentrasjon. Interaksjonsmekanismen er ukjent, men kan være knyttet til P-gp-hemming i tarmen. Stor interindividuell variasjon i ciklosporinnivå, og ciklosprinkonsentrasjonen bør nøye overvåkes etter igangsetting av karvedilolbehandling. Ciklosporindosen justeres etter behov. Ingen interaksjon med karvedilol forventes ved i.v. administrering av ciklosporin.Innvirkning av andre legemidler på farmakokinetikken til karvedilol: Både hemmere og induktorer av CYP2D6 og CYP2C9 kan endre systemisk og​/​eller presystemisk metabolisme av karvedilol stereoselektivt, og dermed gi økt eller redusert plasmakonsentrasjon av R- og S-karvedilol. Cimetidin, hydralazin og alkohol: Kan øke tilgjengeligheten av karvedilol da de reduserer den hepatiske metabolismen ved enzymhemming. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning. Rifampicin: Karvedilol ble redusert med ca. 60% gitt samtidig med rifampicin, og redusert effekt av karvedilol på systolisk blodtrykk ble sett. Interaksjonsmekanismen er ukjent, men kan skyldes P-gp-induksjon i tarmen. Nøye overvåkning av betablokaden anbefales ved samtidig bruk. Amiodaron: In vitro-studie viser at amiodaron og desetylamiodaron hemmer oksideringen av R- og S-karvedilol. Bunnkonsentrasjonen av S-karvedilol viser en 2,2 × økning hos hjertesviktpasienter som fikk karvedilol og amiodaron, sammenlignet med karvedilol alene. Effekten på S‑karvedilol tilskrives metabolitten desetylamiodaron, en potent CYP2C9-hemmer. Nøye overvåkning av betablokaden anbefales ved samtidig bruk. Fluoksetin og paroksetin: Samtidig bruk av karvedilol og fluoksetin, en potent CYP2D6-hemmer, ga i studie med hjertesviktpasienter en hemming av karvedilolmetabolismen til 77% økning av gjennomsnittlig AUC av R-enantiomeren, og en 35% økning i gjennomsnittlig AUC av S-enantiomeren. Ingen forskjeller i bivirkninger, blodtrykk eller hjertefrekvens mellom behandlingsgruppene. Virkningen av én enkeltdose paroksetin, en potent CYP2D6-hemmer, på farmakokinetikken til karvedilol er studert, og til tross for signifikant økning i biotilgjengeligheten til R- og S-karvedilol, er det ikke sett kliniske effekter. Farmakodynamiske interaksjoner: Insulin og orale antidiabetika: Betablokkerende legemidler kan forsterke den blodglukoseduserende effekten av insulin og orale antidiabetika. Symptomene på hypoglykemi kan maskeres eller svekkes (særlig takykardi). Regelmessig overvåkning av blodglukose anbefales. Katekolamintappende midler: Pasienter som bruker betablokkere sammen med legemidler som kan gi tap av katekolaminer (f.eks. reserpin og MAO-hemmere) bør overvåkes nøye for tegn på hypotensjon og​/​eller alvorlig bradykardi. Digoksin: Samtidig bruk av betablokkere og digoksin kan gi additiv forlengelse av AV-ledningstid. Kalsiumkanalblokkere i verapamil- eller diltiazemgruppen, amiodaron eller andre antiarytmika: I kombinasjon med karvedilol kan disse legemidlene øke risikoen for forstyrrelser i AV-ledningen, se Forsiktighetsregler. Ved samtidig bruk anbefales overvåkning av blodtrykk, hjertefrekvens og hjerterytme (EKG). Isolerte tilfeller av ledningsforstyrrelser (sjelden med nedsatt hemodynamisk funksjon) er sett når karvedilol gis samtidig med diltiazem. Klonidin, reserpin, guanetidin, metyldopa eller guanfacin: Samtidig bruk med betablokkere kan gi ekstra hypotensiv og hjertefrekvenssenkende effekt. Hvis samtidig bruk av betablokkere og klonidin må avsluttes, må betablokkeren seponeres først. Klonidin kan seponeres noen få dager senere ved gradvis dosereduksjon. Antihypertensiver: Karvedilol kan forsterke effekten av andre antihypertensiver (f.eks. α1-reseptorblokkere), og av legemidler som kan gir hypotensive bivirkninger (f.eks. barbiturater, fenotiaziner, TCA samt vasodilatatorer og alkohol). Anestetika: Nøye overvåkning av vitale tegn anbefales under anestesi pga. synergistiske negative inotrope og hypotensive effekter av karvedilol, anestetika og narkotika. NSAID: Samtidig bruk kan gi økt blodtrykk og dårligere blodtrykkskontroll. Betaagonistiske bronkodilatatorer: Ikke-kardioselektive betablokkere motvirker bronkodilatoriske effekter av betaagonistiske bronkodilatatorer. Nøye overvåkning av anbefales.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen adekvat klinisk erfaring hos gravide. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Betablokkere reduserer placentaperfusjon, og kan gi intrauterin føtal død og immature og premature fødsler. I tillegg kan bivirkninger (særlig hypoglykemi og bradykardi) sees hos fosteret og den nyfødte. Økt risiko for kardielle og pulmonale komplikasjoner hos den nyfødte i postnatalperioden. Bør ikke brukes under graviditet, hvis ikke mulig fordel for moren oppveier mulig risiko for det ufødte eller nyfødte barnet. Behandling med betablokkere skal stoppes 72-48 timer før forventet termin. Hvis dette ikke er mulig, må det nyfødte barnet overvåkes de første 48-72 timene.
AmmingDyrestudier viser at karvedilol og metabolitter utskilles i brystmelk hos rotter og akkumuleres der. Utskillelse i morsmelk hos mennesker er ikke studert. Karvedilol er kontraindisert under amming.
FertilitetDyrestudier har vist nedsatt fertilitet hos hunner etter behandling med karvedilol.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerAlvorlig hypotensjon, bradykardi, hjertesvikt, kardiogent sjokk, sinusarrest og hjertestans. Pustevansker, bronkospasme, oppkast, forstyrret bevissthet og generaliserte anfall kan også forekomme.
BehandlingI tillegg til generell støttebehandling må vitale parametere overvåkes og hvis nødvendig korrigeres med intensivbehandling. I enkelte tilfeller kan mekanisk ventilering være nødvendig. Mage-tarmabsorpsjonen kan reduseres ved mageskylling, administrering av aktivt kull og lakserende middel. Pasienten bør ligge på ryggen. Atropin i.v. 0,5-2 mg kan gis ved alvorlig bradykardi. Ved refraktær bradykardi bør pacemakerbehandling benyttes. Den betablokkerende effekten kan reduseres på en doseavhengig måte ved langsom i.v. behandling med sympatomimetika (f.eks. isoprenalin, dobutamin, orkiprenalin eller adrenalin) dosert iht. kroppsvekt og antagonisert hvis passende. Ved behov for positiv inotrop effekt, kan en fosfodiesterasehemmer som milrinon vurderes. Glukagon (1-10 mg i.v.) gis om nødvendig, etterfulgt av kontinuerlig infusjon av 2-5 mg pr. time. Hvis perifer vasodilatasjon dominerer intoksikasjonsprofilen, bør norfenefrin eller noradrenalin gis, med kontinuerlig overvåkning av sirkulasjonen. Ved bronkospasme bør beta-sympatomimetika gis (som inhalasjon eller i.v.), eller aminofyllin i.v. ved sakte injeksjon eller infusjon. Ved kramper, kan diazepam eller klonazepam gis som sakte i.v. injeksjon. Viktig: Ved alvorlig overdose med sjokk-symptomer, må støttebehandlingen fortsette lenge nok, dvs. inntil pasienten er stabilisert, som en forlengelse av eliminasjonshalveringstiden og redistribusjon av karvedilol fra dypere kompartementer. Behandlingsvarigheten med antidoter avhenger av alvorlighetsgrad, og mottiltakene bør derfor gis til pasienten er stabilisert. Karvedilol elimineres ikke ved dialyse, sannsynligvis pga. høy plasmaproteinbinding.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeVasodilaterende ikke-selektiv betablokker som reduserer den perifere vaskulære motstanden ved selektiv α1-reseptorblokade og undertrykker renin-angiotensinsystemet via ikke-selektiv betablokade. Plasmareninaktivitet er redusert og væskeretensjon er sjelden.
AbsorpsjonRaskt. Ca. 1,5 time etter inntak nås Cmax på 21 mg​/​liter. Biotilgjengelighet ca. 25%.
ProteinbindingCa. 95% bundet til plasmaproteiner.
FordelingVd 1,5-2 liter​/​kg.
HalveringstidEtter i.v. infusjon av karvedilol 12,5 mg nås plasmaclearance ca. 600 ml​/​minutt, og eliminerings t1/2 er ca. 2,5 timer.
MetabolismeNesten fullstendig konvertering i lever ved oksidering og konjugering til et stort antall metabolitter, som primært utskilles via gallen. Enterohepatisk sirkulasjon er påvist hos dyr.
UtskillelseEtter én enkeltdose karvedilol 50 mg utskilles ca. 60% av dosen i gallen, og utskilles som metabolitter via feces innen 11 dager.

 

Pakninger, priser og refusjon

Carvedilol HEXAL, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
6,25 mg 100 stk. (blister)
176862

Blå resept

187,30 (trinnpris 94,10) C
12,5 mg 30 stk. (boks)
012750

Blå resept

121,00 (trinnpris 70,70) C
100 stk. (blister)
558335

Blå resept

315,10 (trinnpris 129,30) C
25 mg 30 stk. (blister)
566732

Blå resept

136,40 (trinnpris 90,30) C
30 stk. (boks)
012772

Blå resept

136,40 (trinnpris 90,30) C
100 stk. (blister)
425679

Blå resept

370,20 (trinnpris 169,40) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Carvedilol HEXAL TABLETTER 6,25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Carvedilol HEXAL TABLETTER 12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Carvedilol HEXAL TABLETTER 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

11.01.2023


Sist endret: 24.02.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)