Sotalol

Mylan

Ikke-selektiv betablokker.

ATC-nr.: C07A A07

  

  Sotalol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Sotalolhydroklorid 40 mg, resp. 80 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Profylakse og behandling av ventrikulære og supraventrikulære takyarytmier.

Dosering

Dosen bør tilpasses individuelt og justeres slik at symptomatisk bradykardi unngås.
Arytmier: Initialt 80-160 mg fordelt på 1-2 doser. Vedlikeholdsdosen tilpasses individuelt i forhold til klinisk effekt. De fleste responderer på en døgndose på 160-320 mg. Doser >480 mg er sjelden nødvendig.
Seponering: Bør foregå langsomt. Ved brå seponering etter langvarig behandling kan kardiell hypersensitivitet for adrenerg stimulering bl.a. gi økt smerte og mulig infarktutvikling, særlig ved iskemisk hjertesykdom. Seponering ved samtidig bruk av klonidin og seponering før operasjon/anestesi: Se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Halveringstiden forlenges. Kan gi akkumulering om ikke dosen reduseres eller doseringsintervallet forlenges. Kontroll av puls og blodtrykk bør da gjøres oftere, spesielt ved doseøkning. Ved ClCR <50 ml/minutt/1,73 m2 (serumkreatinin ca. 180 μmol/liter) anbefales 160 mg pr. døgn. Oppnås ikke ønsket klinisk effekt kan dosen langsomt økes til maks. 320 mg pr. døgn. Ved ClCR <20 ml/minutt/1,73 m2 (serumkreatinin ca. 320 μmol/liter) bør initial dose være 80 mg. Oppnås ikke ønsket klinisk effekt kan dosen langsomt økes til maks. 160 mg pr. døgn. Ved regelmessig hemodialyse kan 80-160 mg gis etter hver behandling. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn er ikke undersøkt.
Administrering: Bør tas 1-2 timer før mat. Bør ikke tas sammen med melk eller andre matvarer inneholdende kalsium. Tabletter 80 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bronkial astma eller annen obstruktiv lungesykdom. Ikke-kompenserbar hjertesvikt. Sinusknutedysfunksjon eller AV-blokk grad II og III uten pacemaker. Kardiogent sjokk. Anestesi med myokarddepressive anestetika. Prinzmetals angina. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlig bradykardi. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig redusert perifer arteriell funksjon. Alvorlig nyresvikt (ClCR <10 ml/minutt).

Forsiktighetsregler

Torsades de pointes: Risiko foreligger ved forlenget QT-intervall, redusert hjertefrekvens, lave serumnivåer av kalium og magnesium, høyt plasmanivå av sotalol, samt ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi torsades de pointes. Pasienter med persisterende ventrikulære takykardier og tidligere hjertesvikt har størst risiko for å få alvorlige proarytmier. Kvinner har økt risiko for torsades de pointes. Insidensen er doseavhengig, og torsades de pointes forekommer oftest tidlig etter terapistart eller doseøkning. De fleste tilfeller forsvinner spontant, men kan være ledsaget av symptomer (f.eks. synkope), og kan gå over i ventrikkelflimmer. Ved QTC >500 millisekunder bør særskilt forsiktighet utvises, og seponering overveies ved QTC >550 millisekunder. Forsiktighet bør alltid utvises uansett QTC-intervall, da mange faktorer kan spille en rolle ved forekomst av torsades de pointes. Hypokalemi/hypomagnesemi skal korrigeres før sotalol gis, da disse tilstandene kan forsterke QT-forlengelsen og øke risiko for torsades de pointes. Vær spesielt oppmerksom på elektrolytt- og syre-basebalanse hos pasienter med alvorlige eller langvarige diaréplager, og ved samtidig behandling med legemidler som øker utskillelsen av magnesium og/eller kalium. Forlengelse av QT-intervallet til >550 millisekunder kan være tegn på toksisitet og bør unngås. Bradykardi øker risikoen for torsades de pointes. Hjerte og lunger: Bruk av betablokkere gir risiko for å utløse eller forverre hjertesvikt og obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mht. utvikling av hjertesvikt. Kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Må brukes med forsiktighet ved hjerteblokk grad I pga. negativ effekt på overledningstid. Dosen må justeres ved symptomgivende bradykardi. Bronkospasme forårsaket av betablokkere kan vanligvis reverseres med en β2-agonist (f.eks. terbutalin) og/eller et teofyllinderivat. Både i.v. administrering og inhalasjon av β2-agonist bør vurderes. Dosen titreres etter klinisk respons, store doser kan være nødvendig. Diabetes: Forsiktighet må utvises ved ukontrollert eller vanskelig innstillbar diabetes mellitus. Betablokkere kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor), og ikke-selektive betablokkere kan forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Se også Interaksjoner. Tyreotoksikose: Kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Anafylaksi: Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener, kan den anafylaktiske reaksjon forsterkes. Adrenalin i vanlige doser vil da ikke alltid gi forventet effekt. Metabolsk acidose: Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Samtidig behandling med inhalasjonsanestetika eller kalsiumantagonister: Forsiktighet bør utvises, se Interaksjoner. Øvrige: Bruk kan forverre redusert arteriell funksjon (sentral, perifer, Raynauds syndrom og claudicatio intermittens), psoriasis og myasthenia gravis. Seponering: Se Dosering. Seponering ved samtidig bruk av klonidin: Betablokkeren må seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å redusere potensiell rebound hypertensiv krise som følge av seponering av klonidin. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis og starte med betablokkerbehandling flere dager etter at klonidin er seponert. Seponering før operasjon/anestesi: Hos de fleste pasienter frarådes det å seponere betablokkere før operasjon. Ønsker man å seponere, bør dette om mulig skje gradvis i løpet av 1-2 uker og være avsluttet senest 24 timer før anestesi. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi av pasienter som bruker betablokkere. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan redusere reflektorisk takykardi og øke risikoen for hypotensjon ved anestesi. Det bør velges et anestetikum med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye, og ev. bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin i.v. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør justeres, se Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker normalt ikke evnen til å kjøre bil/bruke maskiner, men det bør informeres om at svimmelhet og tretthet kan gi nedsatt reaksjonsevne, særlig ved behandlingsstart.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A A07
Kan gi økt risiko for hypoglykemi og maskere tegn på hypoglykemi (som takykardi og tremor), samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Dette gjelder spesielt ikke-selektive blokkere. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan derfor være nødvendig. Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med klasse I antiarytmika og klasse III antiarytmika. Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt. Dette gjelder særlig ved nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra kalsiumantagonist til betablokker eller omvendt, skal ikke ny i.v. behandling startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen. Samtidig bruk av kalsiumantagonister av dihydropyridintypen kan gi økt risiko for hypotensjon og føre til hjertesvikt ved latent kardial insuffisiens. Kombinasjon med digitalisglykosider kan øke atrioventrikulær overledningstid. Samtidig bruk av klonidin og bruk av betablokkere ved anestesi, se Forsiktighetsregler. Samtidig bruk av kolinesterasehemmere kan gi økt risiko for bradykardi. Samtidig bruk av alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykksstigning, mens samtidig behandling med betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidoteffekt). Samtidig bruk av enkelte NSAID eller sterioder kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av betablokkere. Samtidig bruk av ergotaminderivater kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med alfablokkere, nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater) og antidepressiver (trisykliske, de fleste SSRI). Hypokalemi som følge av diuretikabehandling, kan øke risikoen for sotalolutløst arytmi (synkope, forlenget QT-intervall). Ved samtidig bruk av antacida som inneholder magnesium eller aluminiumhydroksid, reduseres sotalolabsorpsjonen med 30%. Preparatene bør derfor gis med minst 2 timers mellomrom.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Reduserer perfusjonen av placenta og kan forårsake fosterdød og prematur fødsel. Intrauterin vekstreduksjon er sett i forbindelse med tilførsel over lengre tid ved mild til moderat hypertensjon hos gravide. Har gitt opphav til økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster og den nyfødte. Hypoglykemi, hypotensjon, bilirubinemi samt hindret respons på anoksi er sett hos den nyfødte. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes 48-72 timer etter fødsel, spesielt hvis betablokkere ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. I dyrestudier er det sett redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbening og økt føtal og postnatal dødelighet. Skal kun brukes hvis fordel oppveier risiko for fosteret.
Amming: Oppkonsentreres i morsmelk. Barnet kan bli påvirket. Bør ikke brukes under amming.
Sotalol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Bivirkninger kan hovedsakelig relateres til preparatets farmakologiske egenskaper, de er ofte forbigående, krever sjelden seponering og reduseres vanligvis ved dosereduksjon. De alvorligste er knyttet til proarytmi, inkl. torsades de pointes (se Forsiktighetsregler).
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast
Generelle
VanligeFatigue, feber
Hjerte
VanligeArytmi, bradykardi, brystsmerter, dyspné, hjertesvikt, hypotensjon, palpitasjoner, presynkope, synkope, unormalt EKG, ødem
Hud
VanligeUtslett
Kar
VanligeKalde hender og føtter
Kjønnsorganer/bryst
VanligeSeksuell dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelkramper
Nevrologiske
VanligeAngst, asteni, dysgeusi, hodepine, parestesi, svimmelhet, søvnforstyrrelse
Psykiske
VanligeDepresjon, dysfori
Øre
VanligeHørselsforstyrrelse
Øye
VanligeSynsforstyrrelse
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, feber
HjerteArytmi, bradykardi, brystsmerter, dyspné, hjertesvikt, hypotensjon, palpitasjoner, presynkope, synkope, unormalt EKG, ødem
HudUtslett
KarKalde hender og føtter
Kjønnsorganer/brystSeksuell dysfunksjon
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeAngst, asteni, dysgeusi, hodepine, parestesi, svimmelhet, søvnforstyrrelse
PsykiskeDepresjon, dysfori
ØreHørselsforstyrrelse
ØyeSynsforstyrrelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Bradykardi, stuvningsvikt, hypotensjon, bronkospasme og hypoglykemi. I tilfeller med massiv, forsettlig overdosering (2-16 g), er følgende sett: Hypotensjon, bradykardi, forlenget QT-intervall, premature ventrikulære komplekser, ventrikulær takykardi, torsades de pointes.
Behandling: Hemodialyse fører til stor reduksjon i plasmanivået av sotalol. Behandling med sotalol avbrytes og pasienten observeres nøye. Følgende terapeutiske tiltak anbefales ved behov: Bradykardi: Atropin (0,5-2 mg i.v.), et annet antikolinergikum, en betaagonist (isoprenalin, 5 µg/minutt, inntil 25 µg, med langsom i.v.-injeksjon) eller transvenøs hjertepacing. Hjerteblokk (grad II og III): Transvenøs hjertepacing. Hypotensjon: Adrenalin kan være nyttigere enn isoprenalin eller noradreanlin, avhengig av omstendighetene. Bronkospasme: Aminofyllin eller aerosol β2-stimulant. Torsades de pointes: DC-kardioversjon, transvenøs hjertepacing, adrenalin og/eller magnesiumsulfat.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C07A A07

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hovedmekanismen er konkurrerende hemming av katekolaminer ved adrenerge betareseptorer i hjerte-karsystemet. Negativ kronotropisk og inotropisk effekt, reduserer dermed myokardets oksygenforbruk og hjertearbeid. Hemmer reninfrigjøring. Gir gradvis, men signifikant reduksjon i systolisk og diastolisk blodtrykk hos hypertensive pasienter. Har klasse III-antiarytmiske egenskaper, forlenger aksjonspotensialets varighet uniformt i hjertevevet og forlenger effektiv refraktærperiode i atriale, ventrikulære og aksessoriske ledningsbaner. Uten egenstimulerende og membranstabiliserende effekt.
Absorpsjon: Biologisk tilgjengelighet er nærmest 100%. Dårligere absorpsjon ved samtidig inntak av mat, spesielt kalsiumrik kost. Cmax nås etter 2-3 timer, steady state-plasmanivå nås etter 2-3 dager.
Proteinbinding: Bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Passerer blod-hjerne-barrieren i liten grad.
Halveringstid: 10-20 timer.
Metabolisme: Metaboliseres ikke.
Utskillelse: Ca. 80‑90% i uforandret form i urin, resten via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 03.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sotalol, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg100 stk. (endose)
447698
Blå resept
-
85,60CSPC_ICON
80 mg100 stk. (endose)
589044
Blå resept
-
114,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

aerosol: Finfordelte faste eller flytende stoffer som er blandet med gass, vanligvis luft. Eksempler på aerosoler er røyk, tåke og spray. Visse legemidler gis som aerosoler, f.eks. nesesprayer og inhalasjonslegemiddel.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.