Solvipect comp.

Takeda

Ekspektorerende og hostedempende middel.

ATC-nr.: R05F A02

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R05D A01
Etylmorfin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av etylmorfin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Etylmorfin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at etylmorfin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 R05C A03
Guaifenesin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av guaifenesin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Guaifenesin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at guaifenesin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 20.06.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning: 1 ml inneh.: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg, guaifenesin 5 mg, sorbitol, lakrisekstrakt, polysorbat 20, etanol, hydroksyetylcellulose, natriumcyklamat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumfosfatdodekahydrat, glyserol, anisolje, metylparahydroksybenzoat (E 218), renset vann. Lakrissmak.


Indikasjoner

Luftveisirritasjoner og tørrhoste ved infeksjoner i de øvre luftveier.

Dosering

Voksne: 5-10 ml 2-3 ganger daglig.
Barn 14-18 år: 5 ml 2-3 ganger daglig.
Barn 10-14 år: 2,5-5 ml 2-3 ganger daglig.
Barn 6-10 år: 2,5 ml 2-3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Barn <6 år: Bruk bør unngås pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Det er også rapportert om hudreaksjoner (f.eks. utslett og kløe), overfølsomhetsreaksjoner, diaré og respirasjonssvikt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved obstruktiv lungesykdom. Langvarig bruk kan føre til avhengighet. Samtidig bruk av sedativa (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være reservert for pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativa samtidig, skal laveste effektive dose brukes, og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Pasienten bør følges nøye for tegn/symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient/omsorgspersoner om disse symptomene. Bruk bør unngås hos barn <6 år, se Dosering. Inneholder sorbitol og bør ikke tas ved medfødt fruktoseintoleranse. Inneholder ca. 4% etanol, som er skadelig for personer med alkoholproblemer. Dette bør også tas hensyn til hos gravide, ammende, barn og høyrisikogrupper som pasienter med leversykdom og epilepsi. Inneholder metylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede), og i sjeldne tilfeller bronkospasme. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi tretthet og nedsatt reaksjonsevne, og kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R05F A02
Etylmorfin: Gir økt effekt av andre CNS-depressive substanser. Samtidig bruk av opioider og sedativa øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Pga. risiko for påvirkning (tilvenning) av barnet bør etylmorfin bare brukes i terapeutiske doser over korte perioder. Preparatet skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand gjør behandlingen nødvendig.
Amming: Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse av etylmorfin i morsmelk. Guaifenesin utskilles i små mengder. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming annet enn i en kort periode.
Etylmorfin|Guaifenesin

Bivirkninger

Ukjent frekvens: Etylmorfin: Sedativ effekt, kan forårsake obstipasjon og galleveisdyskinesi. Guaifenesin i store doser gir magebesvær, kvalme og oppkast.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Etylmorfin kan gi CNS-påvirkning og respirasjonshemming, kvalme, obstipasjon, sløvhet, svimmelhet, ataksi, hodepine, eksitasjon, tremor, motorisk uro og miose. Ved høy dose: Erytem, ansiktsødem (barn), somnolens, nedsatt muskeltonus, nedsatt refleks, respirasjonsdepresjon, koma, kramper (særlig hos barn), delirium, ev. hypotensjon, acidose, rabdomyolyse og nyresvikt. Guaifenesin kan gi kvalme, oppkast og tretthet. Ved inntak av store mengder kan nyresten forekomme.
Behandling: Ventrikkeltømming eller aktivt kull hvis indisert. Nøye observasjon av respirasjon, bevissthetsgrad og sirkulasjon. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Dosen gjentas til respirasjonen er normalisert. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Diazepam ved kramper, ellers symptomatisk behandling. Etylmorfins toksisitet potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Stor individuell følsomhet. Barn, eldre og svekkede personer er spesielt følsomme. Voksne (ikke tilvendt til morfin): 120 mg fordelt på 2 doser i løpet av 3 timer og 150-300 mg har gitt lett til moderat forgiftning, og 250 mg (100 ml) til en eldre har gitt alvorlig intoksikasjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For etylmorfin R05D A01 og guaifenesin R05C A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Guaifenesin antas å nedsette slimets viskositet ved å stimulere bronkialsekresjonen, og dermed lette opphostingen av seigt slim. Etylmorfin demper hosterefleksen ved en direkte effekt på hostesenteret.
Absorpsjon: Guaifenesin absorberes raskt og fullstendig fra mage-tarmkanalen og går over i bronkialsekretet. Cmax etter 3 timer. Etylmorfin har god peroral absorpsjon, Cmax etter ca. 45 minutter.
Halveringstid: Guaifenesin: Ca. 1 time. Etylmorfin: 2 timer.
Metabolisme: Etylmorfin metaboliseres i lever. Hovedmetabolitt er etylmorfin-6-glukoronid, omdannes også til morfin.
Utskillelse: Guaifenesin utskilles i urin etter 4 timer i form av metabolitt (81%). Etylmorfin og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene.

Sist endret: 04.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

01.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Solvipect comp., MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 ml
122374
Blå resept
-
93,00BSPC_ICON
250 ml
512541
Blå resept
-
141,50BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galleveisdyskinesi: Unormal bevegelsesforstyrrelse i galleveiene, ofte med smertefulle kramper. Årsaken er ukjent. Kan også være en fellesbetegnelse for lidelser i galleveissystemet som skyldes sykdom.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.