Singulair 5 mg og 10 mg

Leukotrienreseptorantagonist.

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Montelukastnatrium tilsv. montelukast 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

TYGGETABLETTER 5 mg: Hver tyggetablett inneh.: Montelukastnatrium tilsv. montelukast 5 mg, aspartam, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172). Kirsebærsmak.

Indikasjoner

Tabletter og tyggetabletter: Tilleggsbehandling ved bronkialastma når behandling med inhalasjonssteroider og korttidsvirkende betaagonist tatt ved behov, ikke gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen. Symptomlindring ved sesongrelatert allergisk rhinitt. Tyggetabletter: Behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider hos pasienter med mild vedvarende astma som ikke nylig har hatt alvorlige astmaanfall som har krevd bruk av orale kortikosteroider, og for pasienter hvor det er vist at inhalasjonssteroider ikke kan brukes.

Dosering

Generelle anbefalinger ved astma: Terapeutisk effekt sees i løpet av 1 dag. Pasienten bør informeres om at preparatet bør tas selv om sykdommen er under kontroll, og i perioder med forverring.
Astma hos voksne og ungdom >15 år: Tabletter: 1 tablett à 10 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Astma hos barn 6-14 år: Tyggetabletter: 1 tyggetablett à 5 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Sesongrelatert allergisk rhinitt hos voksne og ungdom >15 år: Tabletter: 1 tablett à 10 mg daglig. Doseringstidspunkt kan individualiseres.
Sesongrelatert allergisk rhinitt hos barn 6-14 år: Tyggetabletter: 1 tyggetablett à 5 mg daglig. Doseringstidspunkt kan individualiseres.
Singulair som behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider for mild vedvarende astma hos barn 6-14 år: Ikke anbefalt som monoterapi ved moderat vedvarende astma. Bruk som behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider hos barn med mild vedvarende astma, bør bare overveies for pasienter som ikke nylig har hatt alvorlig astmaanfall som har krevd bruk av orale kortikosteroider, og hvor det er vist at inhalasjonssteroider ikke kan brukes. Mild vedvarende astma er definert som symptomer på astma >1 gang i uken, men <1 gang daglig, nattlige symptomer >2 ganger i måneden, men <1 gang i uken og normal lungefunksjon mellom episodene. Hvis tilfredsstillende astmakontroll ikke oppnås ved oppfølging (vanligvis innen 1 måned), bør behov for en tilleggs- eller annen antiinflammatorisk behandling som er basert på trinnsystemet for astmabehandling utredes. Pasienten bør undersøkes regelmessig mhp. astmakontroll.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved redusert nyrefunksjon, eller lett til moderat leversykdom. Ingen data fra bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn <6 år: Skal ikke brukes. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. 4 mg tyggetablett og granulat er tilgjengelig for hhv. barn 2-5 år og barn 6 måneder-5 år. Se Singulair 4 mg «MSD». Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Tabletter: Svelges med litt vann. Kan tas med eller uten mat. Tyggetabletter: Bør tas 1 time før eller 2 timer etter mat. Tygges godt før svelging.

Singulair 5 mg og 10 mg «MSD» tyggetabletter 5 mg

Merking 1:	SINGULAIR
Merking 2:	MSD 275
Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	9.5x9.5 mm
Offisiell farge:	Rosa
Farge:	Lyserød
Informasjon fra legemiddelfirma:	Preget SINGULAIR på den ene siden og MSD 275 på den andre. Kirsebærsmak.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Singulair 5 mg og 10 mg «MSD» tabletter, filmdrasjerte 10 mg

Merking 1:	SINGULAIR
Merking 2:	MSD 117
Form:	Firkantet
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.9x7.9 mm
Farge:	Lys oransje
Informasjon fra legemiddelfirma:	Avrundat kvadratisk, filmdragerad preget med SINGULAIR på ene siden og MSD 117 på den andre siden.

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes til behandling av akutte astmaanfall. Pasienten bør rådes til å ha akuttmedisin tilgjengelig. Ved akutte anfall gis korttidsvirkende betaagonister. Pasient bør kontakte lege snarest mulig dersom det er nødvendig med flere inhalasjoner av korttidsvirkende betaagonister enn vanlig. Bør ikke brått erstatte inhalerte eller perorale kortikosteroider. Det finnes ikke tilgjengelige data som viser at perorale kortikosteroider kan reduseres ved samtidig inntak av montelukast. Hos pasienter behandlet med antiastmatika inkl. montelukast, er det rapportert sjeldne tilfeller av systemisk eosinofili, noen ganger med kliniske funn tilsvarende vaskulitt, overensstemmende med Churg-Strauss’ syndrom. Vanligvis, men ikke alltid, er disse tilfellene sett i sammenheng med reduksjon eller seponering av oral kortikosteroidbehandling. Ev. sammenheng mellom leukotrienreseptorantagonister og Churg-Strauss’ syndrom er ikke fastslått. Legen må være spesielt oppmerksom på eosinofili, vaskulitisk utslett, forverring av lungesymptomer, hjertekomplikasjoner og/eller nevropati. Pasienter som får disse symptomene må vurderes på nytt og behandlingsregimet evalueres. Acetylsalisylsyre (ASA) og andre NSAID bør unngås ved ASA-følsom astma. Montelukast har ingen effekt mot ASA-sensitiv astma. Nevropsykiatriske hendelser er sett, og pasient og lege bør være oppmerksom på dette. Pasient og/eller omsorgsperson bør instrueres til å informere lege ved endringer, og forskriver bør nøye evaluere risiko/nytte av fortsatt behandling. Hjelpestoffer: Tabletter 10 mg inneholder laktose og skal ikke brukes ved sjeldne, arvelige galaktose intoleranseproblemer, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Tyggetablettene inneholder aspartam som hos fenylketonuripasienter omdannes til fenylalanin. Begge tablettene inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Søvnighet og svimmelhet er rapportert.

Interaksjoner

Forholdsregler bør tas

Montelukast R03D C03

Dasabuvir J05A P09

Forholdsregler bør tas

Montelukast R03D C03

Ingen tiltak nødvendig

Montelukast R03D C03

Barbiturater og derivater N03A A

Gå til interaksjonsanalyse

Kan tas sammen med teofyllin, prednison, prednisolon, p-piller (etinyløstradiol 35 μg/noretisteron 1 mg), terfenadin, digoksin og warfarin uten fare for interaksjoner av klinisk betydning. AUC for montelukast ble redusert med ca. 40% ved samtidig inntak av fenobarbital. Metaboliseres av CYP3A4, CYP2C8 og CYP2C9, og forsiktighet bør utvises, spesielt ved behandling av barn, når montelukast gis samtidig med CYP3A4-, CYP2C8- og CYP2C9-induktorer som fenytoin, fenobarbital og rifampicin. Forventes ikke å endre metabolismen av CYP2C8-substrater i vesentlig grad.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen skadelig effekter på svangerskapsforløpet eller embryo-/fosterutvikling. Tilgjengelige data fra kohort‑studier som vurderte store fosterskader hos gravide ved bruk av montelukast, har ikke etablert noen legemiddelassosiert risiko. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming hvis ikke strengt nødvendig.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Økt blødningstendens
Svært sjeldne	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte⁴, diaré³, kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Dyspepsi, munntørrhet
Generelle
Vanlige	Feber, tørste⁵
Mindre vanlige	Asteni/fatigue, malaise, ødem
Hjerte
Sjeldne	Palpitasjoner
Hud
Vanlige	Eksematøst utslett², utslett³
Mindre vanlige	Blåmerke, kløe, urticaria
Sjeldne	Angioødem
Svært sjeldne	Erythema multiforme, erythema nodosum
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi)
Svært sjeldne	Eosinofilt leverinfiltrat
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Lever/galle
Vanlige	Økte serumtransaminaser (ALAT, ASAT)
Svært sjeldne	Hepatitt (inkl. kolestatisk, hepatocellulær og andre typer leverskade)
Luftveier
Vanlige	Astma²
Mindre vanlige	Epistakse
Svært sjeldne	Churg-Strauss syndrom, pulmonal eosinofili
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Artralgi, myalgi (inkl. muskelkramper)
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine¹, hyperkinesi²
Mindre vanlige	Kramper/epileptiske anfall, parestesi/hypoestesi, somnolens, svimmelhet
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Enurese hos barn
Psykiske
Mindre vanlige	Agitasjon (inkl. aggressiv oppførsel eller fiendtlighet), angst, depresjon, insomni, psykomotorisk hyperaktivitet (inkl. irritabilitet, rastløshet, tremor), somnambulisme, unormale drømmer (inkl. mareritt)
Sjeldne	Oppmerksomhetsforstyrrelse, svekket hukommelse, tics
Svært sjeldne	Desorientering, dysfemi, hallusinasjon, obsessiv-kompulsive symptomer, selvmordstanker og -atferd (selvmord)

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerte⁴, diaré³, kvalme, oppkast
Generelle	Feber, tørste⁵
Hud	Eksematøst utslett², utslett³
Lever/galle	Økte serumtransaminaser (ALAT, ASAT)
Luftveier	Astma²
Nevrologiske	Hodepine¹, hyperkinesi²
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Dyspepsi, munntørrhet
Generelle	Asteni/fatigue, malaise, ødem
Hud	Blåmerke, kløe, urticaria
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi)
Luftveier	Epistakse
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi (inkl. muskelkramper)
Nevrologiske	Kramper/epileptiske anfall, parestesi/hypoestesi, somnolens, svimmelhet
Nyre/urinveier	Enurese hos barn
Psykiske	Agitasjon (inkl. aggressiv oppførsel eller fiendtlighet), angst, depresjon, insomni, psykomotorisk hyperaktivitet (inkl. irritabilitet, rastløshet, tremor), somnambulisme, unormale drømmer (inkl. mareritt)
Sjeldne
Blod/lymfe	Økt blødningstendens
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Angioødem
Psykiske	Oppmerksomhetsforstyrrelse, svekket hukommelse, tics
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Hud	Erythema multiforme, erythema nodosum
Immunsystemet	Eosinofilt leverinfiltrat
Lever/galle	Hepatitt (inkl. kolestatisk, hepatocellulær og andre typer leverskade)
Luftveier	Churg-Strauss syndrom, pulmonal eosinofili
Psykiske	Desorientering, dysfemi, hallusinasjon, obsessiv-kompulsive symptomer, selvmordstanker og -atferd (selvmord)

¹Sett i kliniske studier hos voksne, ungdom og barn ≥6 år.

²Sett i kliniske studier hos barn ≥6 måneder-2 år.

³Sett både i kliniske studier hos barn barn ≥6 måneder-2 år og hos pasienter etter markedsføring.

⁴Sett i kliniske studier hos voksne, ungdom ≥15 år og barn 2-5 år.

⁵Sett i kliniske studier hos barn 2-5 år.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

I studier på pasienter med kronisk astma er det gitt doser opptil 200 mg/dag i 22 uker, og i korttidsstudier er det gitt opptil 900 mg/dag i ca. 1 uke, uten at det ble observert klinisk signifikante bivirkninger. Akutt overdosering er rapportert. Rapporten omfatter doser så høye som 1000 mg hos voksne og barn. Kliniske funn og laboratoriefunn avviker ikke fra det som er sett hos voksne og barn.

Symptomer: De vanligste bivirkningene er iht. sikkerhetsprofilen til montelukast og inkluderer magesmerter, søvnighet, tørste, hodepine, oppkast og psykomotorisk hyperaktivitet.

Behandling: Ingen spesielle anbefalinger. Det er ukjent om montelukast er dialyserbar ved peritoneal- eller hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes med høy affinitet og selektivitet til cysteinylleukotrienreseptorer (CysLT₁) og hemmer derved bronkokonstriksjon og inflammatoriske parametre, samt symptomer forbundet med allergisk rhinitt. Reduserer mucusutskillelse, vaskulær permeabilitet og rekruttering av eosinofiler i blod og luftveier forårsaket av cysteinylleukotriener (LTC₄, LTD₄, LTE₄). Hemmer antigenfremkalt bronkokonstriksjon både i tidlig og sen fase. Bedrer morgen FEV₁, ekspiratorisk toppstrømshastighet (PEF) om morgenen og reduserer total bruk av β₂-agonister. Reduksjon i anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon er vist hos voksne og barn. Bronkodilatasjon innen 2 timer. Samtidig bruk av β₂-agonister gir additiv effekt. Montelukast har tilleggseffekt til inhalasjonssteroider.

Absorpsjon: Raskt. Tabletter: T_max 3 timer. Tyggetabletter: T_max 2 timer. Biotilgjengelighet: Tabletter: 64%. Tyggetabletter: Ca. 73% tatt uten mat, 63% tatt sammen med mat.

Proteinbinding: >99%.

Fordeling: Vd 8-11 liter. Minimal distribusjon over blod-hjerne-barrieren (dyreforsøk). Minimal konsentrasjon i alle vev 24 timer etter dosering. Plasmaclearance: 45 ml/minutt.

Metabolisme: Utstrakt metabolisme som involverer CYP3A4, CYP2A6 og CYP2C9. Metabolittene bidrar minimalt til terapeutisk effekt.

Utskillelse: Montelukast og metabolitter utskilles primært via gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskyttes mot lys og fuktighet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Singulair 5 mg og 10 mg, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg	28 stk. (blister) 021048		Blå resept Byttegruppe	177,60 (trinnpris 95,90)	C
10 mg	98 stk. (blister) 021345		Blå resept Byttegruppe	530,90 (trinnpris 244,70)	C

Singulair 5 mg og 10 mg, TYGGETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg	28 stk. (blister) 021402		Blå resept Byttegruppe	177,60 (trinnpris 94,70)	C
5 mg	98 stk. (blister) 021469		Blå resept Byttegruppe	530,90 (trinnpris 240,90)	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 12.01.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.04.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

CYP2C8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2C9-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C9: Aprepitant, bosentan, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hyperkinesi (Motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Singulair 5 mg og 10 mg

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Singulair 5 mg og 10 mg «MSD» tyggetabletter 5 mg

Singulair 5 mg og 10 mg «MSD» tabletter, filmdrasjerte 10 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser, refusjon og SPC