Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Montelukastnatrium tilsv. montelukast 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
TYGGETABLETTER 5 mg: Hver tyggetablett inneh.: Montelukastnatrium tilsv. montelukast 5 mg, aspartam, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172). Kirsebærsmak.
Indikasjoner
Tabletter og tyggetabletter: Tilleggsbehandling ved bronkialastma når behandling med inhalasjonssteroider og korttidsvirkende betaagonist tatt ved behov, ikke gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen. Symptomlindring ved sesongrelatert allergisk rhinitt. Tyggetabletter: Behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider hos pasienter med mild vedvarende astma som ikke nylig har hatt alvorlige astmaanfall som har krevd bruk av orale kortikosteroider, og for pasienter hvor det er vist at inhalasjonssteroider ikke kan brukes.Dosering
Generelle anbefalinger ved astma: Terapeutisk effekt sees i løpet av 1 dag. Pasienten bør informeres om at preparatet bør tas selv om sykdommen er under kontroll, og i perioder med forverring.Astma hos voksne og ungdom >15 år: Tabletter: 1 tablett à 10 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Astma hos barn 6-14 år: Tyggetabletter: 1 tyggetablett à 5 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Sesongrelatert allergisk rhinitt hos voksne og ungdom >15 år: Tabletter: 1 tablett à 10 mg daglig. Doseringstidspunkt kan individualiseres.
Sesongrelatert allergisk rhinitt hos barn 6-14 år: Tyggetabletter: 1 tyggetablett à 5 mg daglig. Doseringstidspunkt kan individualiseres.
Singulair som behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider for mild vedvarende astma hos barn 6-14 år: Ikke anbefalt som monoterapi ved moderat vedvarende astma. Bruk som behandlingsalternativ til lavdose inhalasjonssteroider hos barn med mild vedvarende astma, bør bare overveies for pasienter som ikke nylig har hatt alvorlig astmaanfall som har krevd bruk av orale kortikosteroider, og hvor det er vist at inhalasjonssteroider ikke kan brukes. Mild vedvarende astma er definert som symptomer på astma >1 gang i uken, men <1 gang daglig, nattlige symptomer >2 ganger i måneden, men <1 gang i uken og normal lungefunksjon mellom episodene. Hvis tilfredsstillende astmakontroll ikke oppnås ved oppfølging (vanligvis innen 1 måned), bør behov for en tilleggs- eller annen antiinflammatorisk behandling som er basert på trinnsystemet for astmabehandling utredes. Pasienten bør undersøkes regelmessig mhp. astmakontroll.
Forsiktighetsregler
Skal ikke brukes til behandling av akutte astmaanfall. Pasienten bør rådes til å ha akuttmedisin tilgjengelig. Ved akutte anfall gis korttidsvirkende betaagonister. Pasient bør kontakte lege snarest mulig dersom det er nødvendig med flere inhalasjoner av korttidsvirkende betaagonister enn vanlig. Bør ikke brått erstatte inhalerte eller perorale kortikosteroider. Det finnes ikke tilgjengelige data som viser at perorale kortikosteroider kan reduseres ved samtidig inntak av montelukast. Hos pasienter behandlet med antiastmatika inkl. montelukast, er det rapportert sjeldne tilfeller av systemisk eosinofili, noen ganger med kliniske funn tilsvarende vaskulitt, overensstemmende med Churg-Strauss’ syndrom. Vanligvis, men ikke alltid, er disse tilfellene sett i sammenheng med reduksjon eller seponering av oral kortikosteroidbehandling. Ev. sammenheng mellom leukotrienreseptorantagonister og Churg-Strauss’ syndrom er ikke fastslått. Legen må være spesielt oppmerksom på eosinofili, vaskulitisk utslett, forverring av lungesymptomer, hjertekomplikasjoner og/eller nevropati. Pasienter som får disse symptomene må vurderes på nytt og behandlingsregimet evalueres. Acetylsalisylsyre og andre NSAID bør unngås ved acetylsalisylsyre-følsom astma. Montelukast har ingen effekt mot acetylsalisylsyre-sensitiv astma. Tabletter 10 mg skal ikke brukes ved sjeldne, arvelige galaktose intoleranseproblemer, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Tyggetablettene inneholder aspartam som hos fenylketonuripasienter omdannes til fenylalanin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Søvnighet og svimmelhet er rapportert.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03D C03Kan tas sammen med teofyllin, prednison, prednisolon, p-piller (etinyløstradiol 35 μg/noretisteron 1 mg), terfenadin, digoksin og warfarin uten fare for interaksjoner av klinisk betydning. AUC for montelukast ble redusert med ca. 40% ved samtidig inntak av fenobarbital. Metaboliseres av CYP3A4, CYP2C8 og CYP2C9, og forsiktighet bør utvises, spesielt ved behandling av barn, når montelukast gis samtidig med CYP3A4-, CYP2C8- og CYP2C9-induktorer som fenytoin, fenobarbital og rifampicin. Forventes ikke å endre metabolismen av CYP2C8-substrater i vesentlig grad.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Lever/galle: Økte serumtransaminaser (ALAT, ASAT). Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Tørr munn, dyspepsi. Hud: Blåmerker, urticaria, pruritus. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylakse. Luftveier: Epistaksis. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi inkl. muskelkramper. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, parestesi/hypoestesi, kramper/epileptiske anfall. Nyre/urinveier: Enuresis hos barn. Psykiske: Unormale drømmer inkl. mareritt, søvnløshet, somnambulisme, angst, agitasjon inkl. aggressiv oppførsel eller fiendtlighet, depresjon, psykomotorisk hyperaktivitet (inkl. irritabilitet, rastløshet, tremor). Øvrige: Asteni/tretthet, malaise, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Angioødem. Psykiske: Konsentrasjonsforstyrrelser, hukommelsessvikt, tic. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme. Immunsystemet: Eosinofilt leverinfiltrat. Lever/galle: Hepatitt (inkl. kolestatisk, hepatocellulært og andre). Luftveier: Churg-Strauss’ syndrom og pulmonær eosinofili. Psykiske: Hallusinasjoner, desorientering, selvmordstanker og oppførsel (selvmord).Overdosering/Forgiftning
I studier på pasienter med kronisk astma er det gitt doser opptil 200 mg/dag i 22 uker, og i korttidsstudier er det gitt opptil 900 mg/dag i ca. 1 uke, uten at det ble observert klinisk signifikante bivirkninger. Akutt overdosering er rapportert. Rapporten omfatter doser så høye som 1000 mg hos voksne og barn. Kliniske funn og laboratoriefunn avviker ikke fra det som er sett hos voksne og barn.Egenskaper
Sist endret: 06.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
13.07.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Singulair 5 mg og 10 mg, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
10 mg | 28 stk. (blister) 021048 | Blå resept Byttegruppe | 173,30 (trinnpris 95,90) | C | SPC_ICON |
98 stk. (blister) 021345 | Blå resept Byttegruppe | 516,00 (trinnpris 244,70) | C | SPC_ICON |
Singulair 5 mg og 10 mg, TYGGETABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. | Refusjon1 Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
---|---|---|---|---|---|
5 mg | 28 stk. (blister) 021402 | Blå resept Byttegruppe | 173,30 (trinnpris 94,70) | C | SPC_ICON |
98 stk. (blister) 021469 | Blå resept Byttegruppe | 516,00 (trinnpris 240,90) | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.
cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.
cyp2c9-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C9: Aprepitant, bosentan, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).
cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.