Angiotensin II-reseptorantagonist og kalsiumantagonist.

ATC-nr.: C09D B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg/5 mg, 40 mg/5 mg og 40 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Olmesartanmedoksomil 20 mg, resp. 40 mg og 40 mg, amlodipin 5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 40 mg/5 mg, 40 mg/10 mg: Gult jernoksid (E 172). 40 mg/10 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Essensiell hypertensjon hos voksne pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig blodtrykkskontroll med olmesartanmedoksomil eller amlodipin alene.

Dosering

Voksne: 1 tablett daglig. Dosetitrering av enkeltkomponentene anbefales. Pasienter som får olmesartan og amlodipin som separate tabletter kan bytte til Sevikar med samme dose av de enkelte komponenter. 20 mg/5 mg: Brukes når blodtrykket ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med 20 mg olmesartanmedoksomil eller 5 mg amlodipin alene. 40 mg/5 mg: Brukes når blodtrykket ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med 20 mg/5 mg. 40 mg/10 mg: Brukes når blodtrykket ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med 40 mg/5 mg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon; behandlingen initieres med laveste dose og titreres langsomt opp. Ved moderat nedsatt leverfunksjon anbefales 10 mg olmesartanmedoksomil som startdose, og maks. dose bør ikke overskride 20 mg. Tett oppfølging av blodtrykk og nyrefunksjon hos pasienter med nedsatt leverfunksjon som allerede får diuretika og/eller andre antihypertensiver. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 20-60 ml/minutt) er maks. dose 20 mg olmesartanmedoksomil. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt) anbefales ikke. Det anbefales å måle kalium- og kreatininnivå ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Anbefales ikke. Eldre >65 år: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig, men doseøkning foretas med forsiktighet. Ved opptitrering til maks. dose 40 mg olmesartanmedoksomil, bør blodtrykket følges nøye.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Svelges med 1 glass vann. Skal ikke tas sammen med grapefruktjuice. Tas med eller uten mat. Tablettene skal ikke tygges. Kan knuses/deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller dihydropyridinderivater. Alvorlig leverinsuffisiens og galleveisobstruksjon. Graviditet i 2. og 3. trimester. Samtidig bruk av aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Alvorlig hypotensjon, sjokk (også kardiogent), blokkering av utstrøm fra venstre ventrikkel, hemodynamisk ustabil hjertesvikt etter akutt hjerteinfarkt.

Forsiktighetsregler

Symptomatisk hypotensjon kan, særlig etter 1. dose, oppstå hos pasienter som har hatt væske- og/eller natriumtap etter kraftig diuretisk behandling, saltfattig kost, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før oppstart. Mulighet for akutt hypotensjon, azotemi, oliguri eller, i sjeldne tilfeller, akutt nyresvikt, kan ikke utelukkes. Forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkelt fungerende nyre. Ved nedsatt nyrefunksjon anbefales regelmessig overvåking av serumkalium og kreatininnivåene. Ingen erfaring ved terminal nyresvikt og hos nylig transplanterte. Økt eksponering av amlodipin og olmesartanmedoksomil ved nedsatt leverfunksjon. Hyperkalemi kan oppstå under behandling, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertesvikt. God kontroll av serumkaliumnivåer hos pasienter i risikogruppen anbefales. Forsiktighet ved aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrof kardiomyopati. I svært sjeldne tilfeller er alvorlig, kronisk diaré med betydelig vekttap rapportert noen få måneder til år etter behandlingsstart, muligens forårsaket av en lokal, forsinket overfølsomhetsreaksjon. Tarmbiopsier viser ofte villusatrofi. Ved slike symptomer og i fravær av andre åpenbare etiologier, skal behandling med olmesartan avbrytes umiddelbart og bør ikke gjenopptas. Hvis diaré ikke blir bedre i løpet av uken etter seponering bør videre spesialistråd (f.eks. fra gastroenterolog) vurderes. Anbefales ikke ved primær aldosteronisme. Endringer i nyrefunksjonen hos utsatte individer kan forventes som følge av hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet. Ved alvorlig hjertesvikt med nyrefunksjon som er avhengig av dette systemet, har behandling med ACE-hemmere og angiotensinreseptorantagonister vært forbundet med oliguri og/eller progressiv azotemi og (i sjeldne tilfeller) akutt nyresvikt og/eller dødsfall. Amlodipin brukes med forsiktighet ved hjertesvikt, risikoen for fremtidige kardiovaskulære hendelser og mortalitet kan øke. Blodtrykkssenkende effekt kan være noe mindre hos mørkhudete, muligens pga. høyere forekomst av lav-reninstatus. For kraftig blodtrykksreduksjon ved iskemisk hjertesykdom eller iskemisk cerebrovaskulær lidelse kan føre til hjerteinfarkt eller slag. Svimmelhet og tretthet kan forekomme, og forsiktighet anbefales ved bilkjøring eller betjening av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C09D B02
Den blodtrykkssenkende virkningen kan øke ved samtidig bruk av andre blodtrykkssenkende legemidler. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon med ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), og slik kombinasjon er derfor ikke anbefalt. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Økning i serumkalium kan forekomme ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatning som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke serumkaliumnivåene, kontroll av kaliumnivåer anbefales. Ved samtidig bruk av litium er reversible økninger i serumlitiumkonsentrasjoner og toksisitet rapportert, og kombinasjonen anbefales ikke. Hvis bruk viser seg nødvendig, anbefales nøye overvåking av serumlitiumnivåene. NSAID (inkl. ASA i doser >3 g/døgn og COX-2-hemmere) og angiotensin II-reseptorantagonister kan redusere den antihypertensive effekten og øke faren for forverring av nyrefunksjonen som medfører økt serumkalium. Kontroll av nyrefunksjonen i begynnelsen av behandling samt god hydrering anbefales. En liten reduksjon i olmesartans biotilgjengelighet er observert etter behandling med magnesium-/aluminiumhydroksid. Sterke og moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av amlodipin signifikant. Klinisk betydning av farmakokinetiske variasjoner kan være mer uttalt hos eldre. Klinisk overvåkning og dosejustering kan derfor være nødvendig. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan gi lavere plasmakonsentrasjon av amlodipin. Samtidig inntak av grapefrukt/-juice er ikke anbefalt, da biotilgjengeligheten og den blodtrykksenkende effekten av amlodipin kan øke. Dantrolen parenteralt kan gi hyperkalemi kombinert med amlodipin. Amlodipin bør unngås hos pasienter utsatt for malign hypertermi eller som behandles for malign hypertermi. Amlodipin øker simvastatineksponering signifikant, og simvastatindosen må begrenses til 20 mg daglig. Når amlodipin og sildenafil kombineres, utøver hver substans uavhengig sin blodtrykkssenkende effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 2. og 3. trimester pga. fare for foster- og nyfødtskade inkl. død. Bruk i 1. trimester er ikke anbefalt. Pasienter som planlegger graviditet bør bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Hvis graviditet oppdages, skal preparatet seponeres omgående, og alternativ behandling startes hvis aktuelt. Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret er blitt eksponert i 2. eller 3. trimester.
Amming: Ikke anbefalt pga. dårlig etablert sikkerhetsprofil. Bruk behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.
Fertilitet: Det er rapportert reversible biokjemiske endringer i spermhoder hos enkelte pasienter behandlet med kalsiumantagonister. Kliniske data er utilstrekkelige mht. amlodipins potensielle påvirkning av fertilitet. Én rottestudie viste negativ påvirkning av fertilitet hos hanner.
Olmesartan|Amlodipin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Øvrige: Tretthet, perifert ødem, pittingødem, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi, diaré, forstoppelse, munntørrhet, smerter i øvre abdomen. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, palpitasjoner, takykardi. Hud: Utslett. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, smerter i ekstremiteter, ryggsmerter. Nevrologiske: Postural svimmelhet, letargi, parestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi. Undersøkelser: Redusert kaliumnivå i blodet, økt urinsyrenivå i blodet, økt γ-GT. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), ukjent: Gastrointestinale: Sprue-lignende enteropati. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhet for legemidler. Nevrologiske: Synkope, ekstrapyramidalt syndrom. Øvrige: Ansiktsødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrensede data.
Symptomer: Hypotensjon, takykardi eller bradykardi. Kraftig perifer vasodilatasjon med uttalt hypotensjon og muligens reflekstakykardi. Uttalt og mulig langvarig systemisk hypotensjon, inkl. sjokk med fatalt utfall.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Pasienten må overvåkes nøye.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For olmesartanmedoksomil C09C A08 og amlodipin C08C A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Olmesartanmedoksomil er en prodrug som raskt omdannes til den aktive metabolitten olmesartan. Bindes selektivt til AT1-reseptorer og blokkerer angiotensin II-medierte effekter. Øker angiotensin I- og II-plasmakonsentrasjonene, og reduserer aldosteronkonsentrasjonen i plasma noe. Amlodipin hemmer transmembran transport av kalsiumioner gjennom spenningsavhengige kanaler inn i hjerte- og glatt muskulatur. Den antihypertensive effekten skyldes direkte relakserende effekt på arteriell glatt muskulatur, som gir en reduksjon i perifer motstand. Kombinasjonen har en additiv antihypertensiv effekt. Dosering 1 gang daglig gir effektiv og jevn blodtrykksreduksjon hele døgnet.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for olmesartan er 25,6%, for amlodipin 64-80%. Tmax for olmesartan og amlodipin nås innen hhv. ca. 2 timer og 6-12 timer.
Proteinbinding: Olmesartan: 99,7%. Amlodipin: 98%.
Fordeling: Amlodipin: Vd 21 liter/kg.
Halveringstid: Olmesartan: Terminal t1/2 10-15 timer etter gjentatt oral dosering. Amlodipin: T1/2 35-50 timer. T1/2 er lengre ved nedsatt leverfunksjon. Steady state nås etter de første dosene for olmesartan og etter 7-8 påfølgende dager for amlodipin.
Metabolisme: Amlodipin: I høy grad hepatisk til inaktive metabolitter.
Utskillelse: Olmesartan: Ca. 40% renalt, og ca. 60% hepatobiliært. Amlodipin: Ca. 60% av metabolittene og 10% av modersubstansen i urin.

Sist endret: 21.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.07.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sevikar, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/5 mg98 stk. (kalenderpakn.)
169495
Blå resept
Byttegruppe
695,00CSPC_ICON
40 mg/5 mg28 stk. (kalenderpakn.)
169506
Blå resept
-
254,30CSPC_ICON
98 stk. (kalenderpakn.)
169517
Blå resept
-
799,30CSPC_ICON
40 mg/10 mg28 stk. (kalenderpakn.)
169528
Blå resept
-
256,80CSPC_ICON
98 stk. (kalenderpakn.)
169539
Blå resept
-
808,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diabetisk nefropati (diabetesnefropati): Nyreskader forårsaket av sykdommen diabetes mellitus. Tilstanden skyldes blant annet skader på de minste blodkarene omkring nerver. Endret følelsans er vanlig, spesilet nedsatt følelse i føtter, noe som øker risikoen for sår og amputasjoner. Økt følesans som gir smerteutslag (f.eks. prikking eller brenning) eller kramper i føttene, er også vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).