Seroquel

AstraZeneca

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A H04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser, refusjon og SPC

Miljørisiko i Norge
 N05A H04
Kvetiapin
 
PNEC: 10 μg/liter
Salgsvekt: 2 330,26725 kg
Miljørisiko: Bruk av kvetiapin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Kvetiapin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Kvetiapin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 10.09.2018) er utarbeidet av AstraZeneca.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg, 100 mg, 200 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Kvetiapinfumarat tilsv. kvetiapin 25 mg, resp. 100 mg, 200 mg og 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 25 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 200 mg og 300 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av schizofreni. Behandling av moderate til alvorlige maniske episoder ved bipolar lidelse. Behandling av depressive episoder ved bipolar lidelse. Forebygging av tilbakefall av maniske eller depressive episoder hos pasienter med bipolar lidelse som tidligere har respondert på behandling med kvetiapin.

Dosering

Doseringsregime varierer avhengig av indikasjon. Pasienten må derfor få klar informasjon om riktig dose for deres diagnose.
Schizofreni: Voksne: Skal tas 2 ganger daglig. Døgndosen de første 4 dagene er: 50 mg (dag 1), 100 mg (dag 2), 200 mg (dag 3) og 300 mg (dag 4). Fra og med 4. dag er anbefalt vedlikeholdsdose 300-450 mg daglig. Vedlikeholdsdosen individualiseres i doseområdet 150-750 mg daglig, avhengig av tolerabilitet og klinisk respons.
Moderate til alvorlige maniske episoder ved bipolar lidelse: Voksne: Skal tas 2 ganger daglig. Døgndosen de første 4 dagene er: 100 mg (dag 1), 200 mg (dag 2), 300 mg (dag 3) og 400 mg (dag 4). Videre justering av dosen opp til 800 mg daglig innen dag 6 bør ikke overskride 200 mg pr. dag. Vedlikeholdsdosen tilpasses individuelt i doseringsintervallet 200-800 mg daglig, avhengig av toleranse og klinisk respons. Normal effektiv dose ligger i intervallet 400-800 mg daglig.
Depressive episoder ved bipolar lidelse: Voksne: Skal tas 1 gang daglig ved sengetid. Døgndosen de 4 første dagene av behandlingen er 50 mg (dag 1), 100 mg (dag 2), 200 mg (dag 3) og 300 mg (dag 4). Anbefalt daglig dose er 300 mg. Enkelte pasienter kan ha nytte av en dose på 600 mg. Doser >300 mg skal forskrives av lege med erfaring i behandling av bipolar lidelse. Dosereduksjon til minimum 200 mg kan vurderes for enkelte pasienter dersom det er bekymring for toleranseutvikling.
Forebygging av tilbakefall ved bipolar lidelse: Voksne: Pasienter som har respondert på Seroquel ved akuttbehandling bør fortsette med samme dose. Dosen kan justeres avhengig av klinisk respons og tolerabilitet hos den enkelte pasient innenfor doseintervallet 300-800 mg/dag, administrert 2 ganger daglig. Det er viktig at laveste effektive dose brukes til vedlikeholdsbehandling.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis seponering over en periode på minst 1-2 uker anbefales for å unngå akutte symptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt leverfunksjon, særlig initialt. Startdosen bør være 25 mg pr. døgn. Avhengig av tolerabilitet og klinisk respons, bør dosen deretter økes med 25-50 mg/døgn til effektiv vedlikeholdsdose. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke. Eldre: Gis med forsiktighet til eldre, spesielt initialt. Langsommere dosetitrering og lavere vedlikeholdsdose kan være nødvendig. Plasmaclearance for kvetiapin er i gjennomsnitt 30-50% lavere hos eldre. Effekt og sikkerhet er ikke vurdert for eldre >65 år med depressive episoder i forbindelse med bipolar lidelse.
Administrering: Kan tas med eller uten mat, men grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Svelges hele med et glass vann. Bør ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere, som hiv-proteasehemmere, antifungale midler av azoltypen, erytromycin, klaritromycin og nefazodon.

Forsiktighetsregler

Sikkerhetsprofilen må vurderes i forhold til den enkelte pasientens diagnose og administrert dose. Selvmord/selvmordstanker: Depresjon ved bipolar lidelse er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer inntil det oppnås signifikant bedring. Det kan ta flere uker eller mer før effekt, og pasienten bør følges nøye opp inntil bedring. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Etter brå seponering bør mulig risiko for dette vurderes. Økt risiko er vist for selvskading og selvmord hos pasienter 25-64 år uten tidligere selvskading ved bruk av kvetiapin sammen med andre antidepressiver. Andre psykiatriske lidelser som kvetiapin forskrives for, kan også være forbundet med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan være komorbide med depressive episoder. Man bør derfor ta de samme forholdsreglene når man behandler pasienter med depressive episoder, som når man behandler andre psykiatriske lidelser. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen, eller pasienter med hyppige selvmordstanker før behandlingsstart, har større risiko for selvmordstanker eller -forsøk, og bør overvåkes og følges nøye under behandlingen. Spesielt gjelder dette høyrisikopasienter, særlig tidlig i behandlingen og etter dosejusteringer. Pasienter (og omsorgspersoner) bør gjøres oppmerksomme på behovet for overvåkning med tanke på ev. klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, og uvanlige endringer i oppførsel, og de bør søke legehjelp umiddelbart ved slike symptomer. Metabolsk risiko: Pasientens metabolske parametre bør evalueres ved behandlingsoppstart, og jevnlig kontrolleres i løpet av behandlingsperioden. Ekstrapyramidale symptomer (EPS): Kvetiapin er assosiert med økt forekomst av EPS hos pasienter behandlet for alvorlige depressive episoder ved bipolar lidelse. Kvetiapin er forbundet med akatisi, karakterisert av subjektiv ubehagelig eller plagsom rastløshet eller behov for å bevege seg, ofte ledsaget av manglende evne til å sitte eller stå stille. Doseøkning kan være skadelig hos pasienter som utvikler slike symptomer. Tardiv dyskinesi: Ved symptomer på tardive dyskinesier, skal dosereduksjon eller seponering overveies. Symptomer på tardive dyskinesier kan forverres eller oppstå etter seponering av behandling. Somnolens og svimmelhet: Kvetiapinbehandling er assosiert med somnolens og relaterte symptomer, slik som sedasjon. Pasienter som opplever somnolens av betydelig grad, kan behøve hyppigere oppfølging i minst 2 uker fra somnolens inntreffer, eller til symptombedring. Det kan være behov for å vurdere seponering. Ortostatisk hypotensjon: Kvetiapinbehandling er assosiert med ortostatisk hypotensjon og svimmelhet relatert til dette. Dette vil kunne øke forekomsten av skader ved uhell (fall), spesielt hos eldre. Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, cerebrovaskulær sykdom eller andre tilstander som disponerer for hypotensjon. Dosereduksjon eller mer gradvis titrering bør vurderes hvis ortostatisk hypotensjon oppstår, spesielt hos pasienter med underliggende kardiovaskulær sykdom. Søvnapnésyndrom: Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som samtidig får legemidler som virker beroligende på CNS, og som har en historie med eller en risiko for søvnapné, slik som overvektige/ekstremt overvektige eller menn. Krampeanfall: Forsiktighet anbefales i behandling av pasienter med krampeanfall i anamnesen. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er sett i forbindelse med bruk av antipsykotika, inkl. kvetiapin. Dersom dette inntrer, skal behandlingen avbrytes og nødvendige medisinske tiltak iverksettes. Alvorlig nøytropeni og agranulocytose: Alvorlig nøytropeni (antall nøytrofiler <0,5 × 109/liter) er rapportert, inkl. noen tilfeller med fatalt utfall. Kvetiapin må seponeres ved nøytrofiltall <1 × 109/liter. Pasienten må observeres mht. tegn og symptomer på infeksjon, og nøytrofiltall må overvåkes (inntil det overskrider 1,5 × 109/liter). Nøytropeni bør vurderes hos pasienter som har en infeksjon eller feber, spesielt ved fravær av åpenbare predisponerende faktor(er), og bør behandles klinisk hensiktsmessig. Pasienten bør rådes til umiddelbart å rapportere tegn/symptomer forenlig med agranulocytose eller infeksjon. Det bør raskt utføres en undersøkelse av leukocyttall og absolutt nøytrofiltall hos disse pasientene, spesielt i fravær av predisponerende faktorer. Antikolinerge (muskarinerge effekter): Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får legemidler med antikolinerge (muskarinerge) effekter. Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med en nåværende diagnose eller tidligere historie med urinretensjon, klinisk signifikant prostatahypertrofi, tarmobstruksjon eller relaterte tilstander, økt intraokulært trykk eller trangvinkelglaukom. Vekt: Vektøkning er rapportert, og bør overvåkes og behandles klinisk hensiktsmessig og i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for antipsykotika. Hyperglykemi: Det er rapportert sjeldne tilfeller av hyperglykemi og/eller utvikling eller eksaserbasjon av diabetes som av og til er forbundet med ketoacidose eller koma, inkl. noen med fatalt utfall. Lipider: Det er sett stigning av triglyserider, LDL- og totalkolesterol og reduksjon i HDL-kolesterol. Endringer i lipidnivåer skal håndteres iht. klinisk praksis. QT-forlengelse: Forsiktighet skal utvises ved kardiovaskulær sykdom eller familiehistorie med QT-forlengelse. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av nevroleptika eller legemidler som øker QT-intervallet, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi. Seponering: Se Dosering. Eldre med demensrelatert psykose: Kvetiapin er ikke godkjent for behandling av pasienter med demensrelatert psykose. Eldre med Parkinsons sykdom (PD)/parkinsonisme: Økt risiko for død er vist hos pasienter >65 år med MDD (unipolar depresjon). Forsiktighet bør utvises dersom kvetiapin forskrives til disse. Dysfagi: Er sett ved bruk av kvetiapin. Skal brukes med forsiktighet til pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni. Forstoppelse og intestinal obstruksjon: Er rapportert, inkl. fatale tilfeller. Pasienter med intestinal obstruksjon/ileus bør overvåkes nøye og gis umiddelbar behandling. Venøs tromboembolisme (VTE): Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og alle preventive tiltak gjennomføres. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Misbruk og feilbruk: Er rapportert. Forsiktighet ved forskrivning til pasienter med tidligere alkohol- eller narkotikamisbruk kan være nødvendig. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke aktiviteter som krever årvåkenhet. Bilkjøring og bruk av maskiner frarådes inntil individuell respons er klarlagt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A H04
Brukes med forsiktighet sammen med andre sentraltvirkende midler og alkohol. CYP3A4 er hovedansvarlig for metabolisering av kvetiapin. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere er kontraindisert. Samtidig behandling med leverenzyminduktorer øker kvetiapinclearance. Pasienter som behandles med leverenzyminduserende preparater bør bare starte behandlingen med kvetiapin dersom legen anser at fordelene oppveier risikoen ved å fjerne leverenzyminduktoren. Litium påvirkes ikke ved samtidig behandling med kvetiapin. Forsiktighet skal utvises når kvetiapin brukes sammen med legemidler som er kjent for å medføre elektrolytt-ubalanse eller øke QT-intervallet. Det er rapportert om falske positive resultater i enzymimmunoassay for metadon og TCA hos pasienter som har tatt kvetiapin. Det anbefales å verifisere usikre immunoassay screeningresultater vha. en formålstjenlig kromatografisk teknikk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet og effekt ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes under graviditet hvis fordelene oppveier mulig risiko. Nyfødte eksponert for kvetiapin i løpet av 3. trimester, har risiko for bivirkninger og bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Pga. mangel på sikre data må det tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Effekt ikke fastslått.
Kvetiapin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin. Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, hodepine, ekstrapyramidale symptomer. Stoffskifte/ernæring: Økte serumtriglyseridnivåer, økning i totalkolesterol (hovedsakelig LDL-kolesterol), reduksjon av HDL-kolesterol, vektøkning. Øvrige: Seponeringssymptomer. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, redusert nøytrofiltall, økning i eosinofile granulocytter. Endokrine: Hyperprolaktinemi, reduksjon i total T4, reduksjon i fritt T4, reduksjon i total T3, økning i TSH. Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi, oppkast. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Lever/galle: Økning i ALAT, økning i γ-GT-nivå. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Dysartri. Psykiske: Uvanlige drømmer og mareritt, suicidaltanker og suicidal atferd. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, økt blodglukose til hyperglykemiske nivåer. Øye: Sløret syn. Øvrige: Mild asteni, perifert ødem, irritabilitet, pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni, anemi, redusert trombocyttall. Endokrine: Reduksjon i fritt T3, hypothyreoidisme. Gastrointestinale: Dysfagi. Hjerte/kar: QT-forlengelse, bradykardi. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. allergiske hudreaksjoner). Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Lever/galle: Økning i ASAT. Luftveier: Rhinitt. Nevrologiske: Krampenfall, restless legs-syndrom, tardive dyskinesier, synkope. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, diabetes mellitus, eksaserbasjon av eksisterende diabetes. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Pankreatitt, intestinal obstruksjon/ileus. Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, priapisme, hevelse i brystene, menstruasjonsforstyrrelse. Lever/galle: Gulsott, hepatitt. Psykiske: Søvngjengeri og relaterte reaksjoner, som å snakke i søvne og søvnrelaterte spiseforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk syndrom. Undersøkelser: Økning i blod-kreatinfosfokinase. Øvrige: Malignt nevroleptikasyndrom, hypotermi. Svært sjeldne (<1/10 000): Endokrine: Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon. Hud: Angioødem, Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Slag. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Øvrige: Neonatale seponeringssymtomer. Tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulær arytmi, plutselig uventet død, hjertestans og torsades de pointes er rapportert ved bruk av antipsykotika.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Tegn og symptomer skyldes generelt virkestoffets kjente farmakologiske effekter, dvs. søvnighet og sedasjon, takykardi, hypotensjon og antikolinerge effekter. Overdose kan medføre QT-forlengelse, krampeanfall, status epilepticus, rabdomyolyse, respiratorisk depresjon, urinretensjon, forvirring, delirium og/eller agitasjon, koma og dødsfall. Pasienter med eksisterende alvorlig kardiovaskulær sykdom kan ha forhøyet risiko for følgene av en overdosering.
Behandling: Pasienter med delirium og agitasjon og et tydelig antikolinergt syndrom kan behandles med 1-2 mg fysostigmin under kontinuerlig EKG-monitorering. Dette anbefales ikke som standard behandling, siden fysostigmin kan ha potensiell negativ effekt på hjertets ledningsevne. Fysostigmin kan brukes dersom det ikke er noen avvik i EKG. Bruk ikke fysostigmin ved tilfeller av rytmeforstyrrelser, enhver grad av hjerteblokk eller QRS-utvidelse. Magetømming kan være indisert ved alvorlig forgiftning og hvis det er mulig å gjennomføre innen 1 time etter inntak. Administrering av aktivt kull bør vurderes. Refraktorisk hypotensjon bør behandles med egnede tiltak, som i.v. væske og/eller sympatomimetika. Adrenalin og dopamin bør unngås, siden betastimuleringen kan forverre hypotensjonen ved innsetting av kvetiapinindusert alfa-blokkering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A H04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Kvetiapin og den aktive plasmametabolitten norkvetiapin interagerer med et vidt spektrum av nevrotransmittorreseptorer. Kvetiapin og norkvetiapin har affinitet til serotonin- (5-HT2) og dopamin D1- og D2-reseptorer i hjernen. Kombinasjonen av reseptorantagonisme med høyere affinitet for 5-HT2- i forhold til D2-reseptorer anses å bidra til kvetiapins kliniske antipsykotiske egenskaper og det lave potensialet for ekstrapyramidale bivirkninger. Kvetiapin og norkvetiapin har ingen vesentlig affinitet til benzodiazepinreseptorer, men har høy affinitet til histaminerge- og adrenerge α1-reseptorer og moderat affinitet til adrenerge α2- reseptorer. Kvetiapin har også lav eller ingen affinitet til muskarinerge reseptorer, mens norkvetiapin har moderat til høy affinitet til flere muskarinerge reseptorer, som muligens kan forklare antikolinerge (muskarinerge) effekter. Norkvetiapins hemming av noradrenalintransportøren samt partielle agonisteffekt på 5-HT1A-reseptorer kan bidra til den terapeutiske effekten.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet påvirkes i liten grad av samtidig matinntak.
Proteinbinding: Ca. 83%.
Halveringstid: T1/2 for kvetiapin og norkvetiapin er hhv. ca. 7 og 12 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. <5% utskilles uendret via urin og feces. CYP3A4 er hovedansvarlig for metabolismen av kvetiapin. Norkvetiapin dannes og elimineres primært via CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 73% i urin og ca. 21% i feces.

Sist endret: 18.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.10.2018


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Seroquel, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		SPC1Refusjon2
Byttegruppe		Pris (kr)3R.gr.4
25 mg100 stk. (blister)
082505		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		334,70 (trinnpris 207,10)C
100 mg100 stk. (blister)
477073		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		628,90 (trinnpris 434,80)C
200 mg100 stk. (blister)
445370		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		885,10 (trinnpris 656,50)C
300 mg100 stk. (blister)
462501		SPC_ICONBlå resept
Byttegruppe		1141,20 (trinnpris 900,50)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

maniske episoder: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (økt iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).