Segluromet

MSD


Antidiabetikum, inkl. SGLT2-hemmer.

A10B D23 (Ertugliflozin, Metformin)



TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg/1000 mg og 7,5 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Ertugliflozin 2,5 mg, resp. 7,5 mg, metforminhydroklorid 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne >18 år med diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis til pasienter som ikke er adekvat kontrollert med maks. tolerert dose metformin alene, til pasienter som behandles med maks. tolerert dose metformin i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og metformin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett 2 ganger daglig. Tilpasses individuelt iht. pågående behandlingsregime, effekt og tolerabilitet, uten å overstige maks. anbefalt metformindose. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog, kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.
Voksne som er utilstrekkelig kontrollert med metformin (enten alene eller i kombinasjon med andre legemidler til behandling av diabetes): Anbefalt startdose er ertugliflozin 2,5 mg 2 ganger daglig i tillegg til pågående metformindose. Tolereres daglig dose på 5 mg, kan dosen økes til 15 mg daglig ved behov.
Overgang fra separat behandling med ertugliflozin og metformin: Samme daglige dose som allerede tas av ertugliflozin og metformin eller den nærmeste behandlingsmessige riktige dosen av metformin bør gis.
Glemt dose: Skal tas så snart pasienten husker det. 2 doser skal ikke tas samtidig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter minst 1 gang pr. år. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Oppstart er ikke anbefalt ved GFR <60 ml/minutt. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR (ml/minutt)

Metformin

Ertugliflozin

60-89

Maks. 3000 mg/dag.
Dosereduksjon kan vurderes i forhold til sviktende nyrefunksjon.

Maks.15 mg/dag.

45-59

Maks. 2000 mg/dag.
Startdosen skal ikke være >1000 mg.

Ikke anbefalt ved GFR <60 ml/minutt.
Avslutt behandlingen ved GFR vedvarende <45 ml/minutt.

30-44

Maks. 1000 mg/dag.
Startdosen skal ikke være >500 mg.

Ikke anbefalt.

<30

Kontraindisert.

Ikke anbefalt.

Dersom ingen passende styrke av Segluromet er tilgjengelig, bør enkeltkomponenter brukes i stedet for fastdosekombinasjonen. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre ≥65 år: Brukes med forsiktighet. Nyrefunksjon og risiko for volumdeplesjon bør vurderes. Begrenset erfaring hos eldre ≥75 år.
Administrering: Tas 2 ganger daglig. Tas med mat for å redusere gastrointestinale bivirkninger. Ved svelgevansker kan tabletten deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Enhver type akutt metabolsk acidose (som laktacidose, diabetisk ketoacidose (DKA)). Diabetisk prekoma. Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/minutt), terminal nyresykdom, dialysepasienter. Akutte tilstander som kan endre nyrefunksjonen: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Akutt eller kronisk lidelse som kan gi vevshypoksi: Hjerte- eller respirasjonssvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon, akutt alkoholforgiftning, alkoholisme.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes ved diabetes mellitus type 1. Laktacidose: Kan forekomme pga. akkumulering av metformin, spesielt ved akutt forverring av nyrefunksjonen. Ved ev. dehydrering bør preparatet seponeres midlertidig og helsepersonell kontaktes. Særlig forsiktighet utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan svekkes, f.eks. ved behandlingsoppstart av antihypertensiver, diuretika eller NSAID. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi, og samtidig bruk av legemidler som kan gi laktacidose. Pasient og omsorgsperson skal informeres om risikoen for laktacidose. Ved symptomer på laktacidose skal preparatet seponeres og medisinsk hjelp oppsøkes umiddelbart. Hypotensjon/volumdeplesjon: Basert på virkningsmekanismen gir ertugliflozin osmotisk diurese, som kan føre til redusert intravaskulært volum. Symptomatisk hypotensjon kan derfor opptre etter behandlingsstart, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, hos eldre (≥65 år), ved diuretikabehandling, eller hos pasienter som behandles med antihypertensiver og tidligere har hatt hypotensjon. Før behandlingsstart bør volumstatus vurderes og korrigeres ved behov. Pasienten bør kontrolleres for tegn og symptomer etter behandlingsstart. Ved tilstander som kan føre til væsketap (f.eks. gastrointestinal sykdom) anbefales nøye overvåkning av volumstatus (f.eks. klinisk undersøkelse, blodtrykksmålinger, laboratorietester inkl. hematokrit) og elektrolytter. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes inntil væsketapet er korrigert. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (<14 mmol/liter). Ukjent om høyere ertugliflozindoser gir økt risiko for DKA. DKA skal mistenkes ved uspesifikke symptomer som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose ved slike symptomer, uavhengig av blodglukosenivå. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandlingen skal avbrytes ved større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. Overvåkning av ketoner er anbefalt, og måling av ketoner i blod foretrekkes fremfor måling i urin. Behandlingen kan gjenopptas når ketonverdiene er normale og tilstanden er stabilisert. Før behandlingsstart bør pasientens anamnese vurderes for faktorer som kan predisponere for DKA, slik som lave reserver av funksjonelle betaceller (f.eks. ved type 2-diabetes og lavt C-peptid, ved latent autoimmun diabetes hos voksne eller ved pankreatitt), tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov som følge av akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen klar utløsende faktor er identifisert og løst. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (primært tær) er sett i studie med ertugliflozin gitt sammen med eksisterende behandling hos pasienter med diabetes mellitus type 2 og etablert kardiovaskulær sykdom, og i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Underliggende mekanisme er ikke fastslått, og andre enn generelle risikofaktorer er ukjent. Faktorer i pasientens anamnese som kan gi økt risiko for amputasjoner bør vurderes før behandlingsstart. Pasienter med høyere risiko for amputasjonshendelser bør monitoreres nøye og gis råd om viktigheten av rutinemessig forebyggende fotbehandling og opprettholdt adekvat hydrering. Ved bivirkninger som kan føre til amputasjoner, slik som hudsår på underekstremiteter, infeksjon, osteomyelitt eller gangren, kan avslutning av behandlingen vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se Dosering. Metformin er kontraindisert ved GFR <30 ml/minutt og behandling bør seponeres midlertidig ved tilstander som endrer nyrefunksjonen. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Nekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren): Rapportert hos kvinner og menn ved bruk av SGLT2-hemmere. Sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar kirurgisk intervensjon og antibiotikabehandling. Pasienter skal rådes til å oppsøke lege ved en kombinasjon av symptomer som smerte, ømhet, erytem, eller hevelse i genital- eller perinealområdet, med feber eller malaise. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Ved mistanke skal Segluromet seponeres og umiddelbar behandling igangsettes. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Undersøkelser/kirurgi: Seponeres før eller ved start av undersøkelse med jodholdige kontrastmidler, og før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Gjenopptas tidligst 48 timer etter undersøkelse eller inngrep, eller etter gjenopptatt peroral ernæring, og kun ved stabil nyrefunksjon. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Alternative metoder bør brukes for å overvåke glykemisk kontroll.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ertugliflozin: Kan øke diuretisk effekt av diuretika og gi økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Kan øke risikoen for hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og/eller insulinsekretagog. Lavere dose insulin/insulinsekretagog kan være nødvendig. Ertugliflozin metaboliseres primært via UGT1A9 og UGT2B7. Interaksjonsstudier tyder på at farmakokinetikken til ertugliflozin ikke påvirkes av samtidig bruk av sitagliptin, metformin, glimepirid eller simvastatin, og at ertugliflozin ikke har klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til sitagliptin, metformin og glimepirid. Metformin: Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Samtidig bruk av jodholdige kontrastmidler skal unngås, se Forsiktighetsregler. Metformin er substrat for de organiske kationtransportørene OCT1 og OCT2. OCT1-hemmere kan redusere effekten av metformin, OCT1-induktorer kan øke gastrointestinal absorpsjon og effekt av metformin. OCT2-hemmere kan redusere renal eliminasjon av metformin og gi økt plasmakonsentrasjon av metformin. Både OCT1- og OCT2-hemmere kan endre effekt og renal eliminasjon av metformin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av OCT og metformin, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, da plasmakonsentrasjonen av metformin kan øke. Om nødvendig kan dosejustering av metformin overveies da OCT-hemmere/-induktorer kan endre effekten av metformin. Nøye overvåkning av nyrefunksjonen er nødvendig ved oppstart og samtidig bruk av NSAID (inkl. COX-2-hemmere), ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika, spesielt loop-diuretika. Glukokortikoider, β2-agonister og diuretika har egen hyperglykemisk aktivitet. Pasienten bør informeres og blodsukkermålinger gjøres hyppigere, spesielt ved behandlingsstart. Dosejustering kan være nødvendig under behandling og ved seponering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Metformin utskilles i morsmelk. Ingen data for ertugliflozin. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeGastrointestinale symptomer
Generelle
VanligeTørste
Hud
Svært sjeldneErytem, kløe, urticaria
Infeksiøse
Svært vanligeVulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner.
VanligeCandidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn.
Ukjent frekvensNekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren)
Kar
VanligeHypovolemi
Kjønnsorganer/bryst
VanligeVulvovaginal pruritus
Lever/galle
Svært sjeldneHepatitt, unormal leverfunksjonstest
Nevrologiske
VanligeSmaksforstyrrelse
Nyre/urinveier
VanligeØkt urinering
Mindre vanligeDysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR.
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypoglykemi
SjeldneDiabetisk ketoacidose (DKA)
Svært sjeldneLaktacidose, vitamin B12-mangel
Undersøkelser
VanligeEndrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleGastrointestinale symptomer
InfeksiøseVulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner.
Vanlige
GenerelleTørste
InfeksiøseCandidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn.
KarHypovolemi
Kjønnsorganer/brystVulvovaginal pruritus
NevrologiskeSmaksforstyrrelse
Nyre/urinveierØkt urinering
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi
UndersøkelserEndrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid
Mindre vanlige
Nyre/urinveierDysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR.
Sjeldne
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose (DKA)
Svært sjeldne
HudErytem, kløe, urticaria
Lever/galleHepatitt, unormal leverfunksjonstest
Stoffskifte/ernæringLaktacidose, vitamin B12-mangel
Ukjent frekvens
InfeksiøseNekrotiserende fasciitt av perineum (Fourniers gangren)

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ertugliflozin: Enkeltdoser opptil 300 mg, gitt oralt, og gjentatte doser opptil 100 mg daglig gitt oralt i 2 uker viste ingen toksisitet hos friske. Metformin: Massiv overdose metformin kan gi laktacidose.
Behandling: Vanlige støttende tiltak iht. klinisk status. Laktacidose krever umiddelbar behandling på sykehus. Fjerning av ertugliflozin ved hemodialyse er ikke undersøkt. Hemodialyse er mest effektivt for å fjerne laktat og metformin.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ertugliflozin: Potent, selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Metformin: Reduserer hepatisk glukoseproduksjon, reduserer intestinal glukoseabsorpsjon og forbedrer insulinsensitiviteten ved å øke perifert glukoseopptak og -utnyttelse.
Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende Tmax er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer Cmax og forlenger Tmax med hhv. 29% og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100%. Metformin: Steady state innen 24-48 timer. Absolutt biotilgjengelighet av tablett 500 mg er ca. 50-60%. Manglende doseproporsjonalitet med økende doser.
Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94%. Metformin: Ubetydelig.
Fordeling: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig Vdss ca. 86 liter etter i.v. dose. Metformin: Gjennomsnittlig Vd 654 ± 358 liter.
Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t 1/2 er ca. 17 timer. Gjennomsnittlig systemisk plasmaclearance etter i.v. dose på 100 µg er 11 liter/time. Metformin: T 1/2 ca. 6,2 timer. Nyreclearance ca. 3,5 × høyere enn ClCR. Ved nedsatt nyrefunksjon er t 1/2 i blod og plasma forlenget og nyreclearance redusert i forhold til reduksjon i eGFR.
Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12%). Metformin: Ingen metabolitter er identifisert.
Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41% i feces, hvorav 34% uomdannet. Ca. 50% utskilles i urin, hvorav kun 1,5% uomdannet. Metformin: Uendret i urin.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Segluromet, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
2,5 mg/1000 mg56 stk (blister)
088817
Blå resept
-
525,40C
196 stk. (blister)
511418
Blå resept
-
1669,10C
7,5 mg/1000 mg56 stk. (blister)
459845
Blå resept
-
525,40C
196 stk. (blister)
489128
Blå resept
-
1669,10C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 20.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.07.2020