Sarclisa

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Isatuksimab 20 mg, sukrose, histidinhydrokloridmonohydrat, histidin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

I kombinasjon med pomalidomid og deksametason for behandling av voksne med tilbakevendende og refraktær myelomatose etter minst 2 tidligere behandlinger, inkl. lenalidomid og proteasomhemmer, og med påvist sykdomsprogresjon ved siste behandling.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.
Voksne: Skal administreres av helsepersonell med tilgang til gjenopplivningsutstyr. Anbefalt dosering er 10 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon i kombinasjon med pomalidomid og deksametason (isatuksimabregime) iht. følgende tidsplan: Syklus 1: Dag 1, 8, 15 og 22 (ukentlig). Syklus 2 og utover: Dag 1, 15 (annenhver uke). Hver behandlingssyklus er 28 dager. Behandling gjentas frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For andre legemidler som administreres samtidig, henvises det til respektive preparatomtaler. Tidsplan for dosering skal følges nøye. Dersom planlagt dose ikke blir gitt, skal dosen administreres så snart som mulig. Tidsplanen skal justeres slik at behandlingsintervallene opprettholdes. Ingen dosereduksjon anbefales.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Begrensede data ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon, men ingen tegn på at dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Ingen data. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Begrensede data hos eldre ≥85 år.

Tilberedning/Håndtering: Nødvendig volum konsentrat fra 1 eller flere hetteglass fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske eller 5% glukoseoppløsning til totalt 250 ml. Se pakningsvedlegg. Skal ikke ristes.

Administrering: Fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon med følgende infusjonshastighet:

	Fortynnings- volum	Start- hastighet	Fravær av infusjons- reaksjoner	Gradvis økning av hastighet	Maks. hastighet
1. infusjon	250 ml	25 ml/time	i 60 minutter	25 ml/time hvert 30. minutt	150 ml/time
2. infusjon	250 ml	50 ml/time	i 60 minutter	50 ml/time i 30 minutter, deretter økning med 100 ml/time hvert 30. minutt	200 ml/time
Påfølgende infusjoner	250 ml	200 ml/time			200 ml/time

Gradvis økning av infusjonshastigheten kan overveies ved fravær av infusjonsreaksjoner. Administreringen bør justeres ved infusjonsreaksjoner. Ved grad 2 (moderat) infusjonsreaksjon bør infusjonsstans og symptomdempende legemidler vurderes. Etter forbedring til grad ≤1 (lett), kan infusjonen gjenopptas med halvparten av starthastigheten under nøye overvåkning og støttebehandling ved behov. Dersom symptomene ikke tilbakevender etter 30 minutter kan infusjonshastigheten økes til starthastigheten, og deretter gradvis som vist i tabellen. Dersom symptomene ikke forsvinner eller forbedres til grad ≤1 etter stoppet infusjon, vender tilbake etter bedring med egnede legemidler, krever sykehusinnleggelse eller er livstruende (grad ≥3), skal behandlingen seponeres permanent og ytterligere støttebehandling gis ved behov.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Infusjonsreaksjoner: Primært lette eller moderate. De fleste oppstår i løpet av 1. infusjon og bedres samme dag. Vanligste symptomer på infusjonsreaksjon er dyspné, hoste, kuldeskjelving og kvalme. De vanligste alvorlige tegn/symptomer er hypertensjon og dyspné. For å redusere risiko for og alvorlighetsgrad av infusjonsreaksjoner, bør premedisinering med paracetamol, H₂-antagonister/protonpumpehemmere samt difenhydramin eller tilsvarende gis før infusjon. Deksametason brukes både som premedisinering og antimyelombehandling. Vitale tegn bør kontrolleres ofte under hele infusjonen. Nøytropeni: Fullstendig blodcelletelling bør utføres regelmessig under behandling. Pasienter med nøytropeni bør overvåkes for tegn på infeksjon. Utsettelse av dosering og bruk av kolonistimulerende faktorer (f.eks. G-CSF) bør vurderes for å redusere risikoen. Infeksjon: Økt forekomst av infeksjoner, inkl. grad ≥3, primært pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt, er sett. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på infeksjon, og hensiktsmessig standard behandling skal iverksettes. Antibiotisk, antifungal og antiviral profylakse kan vurderes under behandling. Andre primære maligniteter: Pasienten skal vurderes før og under behandling iht. IMWG-retningslinjer mht. utvikling av andre primære maligniteter, og nødvendig behandling iverksettes. Interferens med serologisk testing: Isatuksimab bindes til CD38 på røde blodceller, og kan potensielt gi falske positive reaksjoner i indirekte antiglobulintester (indirekte Coombs-test), antistoff-deteksjonstester (screeningtester), antistoff-identifikasjonspaneler og antihumanglobulin (AHG)-krysstester. Metoder for å redusere interferens inkluderer ditiotreitol (DTT)-behandling av reagensen med røde blodceller for å splitte bindingen av isatuksimab, eller andre lokalt validerte metoder. Ettersom blodtypesystemet Kell også er sensitivt mot DTT-behandling, bør Kell-negative enheter bli gitt etter utelukkelse eller identifisering av alloantistoffer vha. DTT-behandlede røde blodceller. For å unngå potensielle problemer med transfusjon av røde blodceller, skal blodtype- og screeningtester utføres før 1. infusjon. Fenotyping iht. lokal praksis kan vurderes før behandlingsoppstart. Dersom behandling har startet, bør blodbanken informeres. Pasienten bør overvåkes for risiko for hemolyse. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO/Rh-kompatible røde blodceller iht. lokal blodbankpraksis. Varighet av interferens med indirekte Coombs test er ukjent, men basert på t_¹/₂ til isatuksimab forventes ca. 6 måneder etter siste infusjon. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Isatuksimab er et IgG-kappa monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumprotein-elektroforese (SPE) og immunfikseringsanalyse (IFE) som brukes ved klinisk overvåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke nøyaktigheten til bestemmelsen av komplett respons hos enkelte pasienter med IgG-kappa myelomprotein. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Anbefales ikke hos gravide. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i 5 måneder etter avsluttet behandling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Humant IgG utskilles i morsmelk de første dagene etter fødsel, og avtar til lave konsentrasjoner etter kort tid. Risiko for barn som ammes i perioden like etter fødsel kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Deretter kan isatuksimab brukes under amming dersom klinisk nødvendig.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Febril nøytropeni, nøytropeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme, oppkast
Hjerte
Vanlige	Atrieflimmer
Infeksiøse
Svært vanlige	Bronkitt, pneumoni¹, øvre luftveisinfeksjon
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné
Skader/komplikasjoner
Svært vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Redusert appetitt
Svulster/cyster
Vanlige	Kutant plateepitelkarsinom
Undersøkelser
Vanlige	Redusert vekt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, nøytropeni
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, oppkast
Infeksiøse	Bronkitt, pneumoni¹, øvre luftveisinfeksjon
Luftveier	Dyspné
Skader/komplikasjoner	Infusjonsrelatert reaksjon
Vanlige
Hjerte	Atrieflimmer
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Svulster/cyster	Kutant plateepitelkarsinom
Undersøkelser	Redusert vekt

¹Inkl. atypisk pneumoni, bronkopulmonal aspergillose, pneumoni, haemophilus-pneumoni, influensa-pneumoni, pneumokokkpneumoni, streptokokkpneumoni, viral pneumoni, candida-pneumoni, bakteriell pneumoni, haemophilus-infeksjon, lungeinfeksjon, fungal pneumoni og pneumocystis jirovecii-pneumoni.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Ingen erfaring med overdosering. Opptil 20 mg/kg i.v. er gitt. Ved mistenkt overdose bør det overvåkes for tegn/symptomer på bivirkninger, og nødvendige tiltak igangsettes umiddelbart.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til CD38-reseptoren, som i stor grad utrykkes på myelomatoseceller. Virker gjennom IgG Fc-avhengige mekanismer, inkl. antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC), antistoffavhengig cellulær fagocytose (ADCP) og komplementavhengig cytotoksisitet (CDC). Isatuksimab kan også trigge tumorcelledød ved induksjon av apoptose via en Fc-uavhengig mekanisme. Blokkerer enzymaktiviteten til CD38, som katalyserer syntese og hydrolyse av syklisk ADP-ribose (cADPR), og hemmer dermed produksjon av cADPR fra ekstracellulær nikotinamidadenindinukleotid (NAD) i myelomatoseceller. Isatuksimab kan aktivere NK-celler i fravær av CD38-positive måltumorceller. Kan redusere absolutt antall av totale CD16+ og CD56+ NK-celler, CD19+ B-celler, CD4+ T-celler og TREG (CD3+, CD4+, CD25+, CD127-) i perifert blod. Sammenlignet med isatuksimab alene øker kombinasjonen av isatuksimab og pomalidomid in vitro cellelyseringen av CD38-uttrykkende myelomatoseceller via effektorceller (ADCC) og direkte tumorcelledrap.

Fordeling: Vd ca. 8,75 liter.

Halveringstid: Terminal t_¹/₂ ca. 28 dager og gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ca. 9,55 ml/time. Steady state nås etter 8 uker med en akkumulering på 3,1 ganger.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter fortynning: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning er utført under aseptiske forhold.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sarclisa, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
20 mg/ml	5 ml (hettegl.) 458904		- -	7908,50	C
20 mg/ml	25 ml (hettegl.) 133049		- -	39397,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 21.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.05.2020

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Myelomatose (Multippelt myelom, Benmargskreft): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

NK-celler: (NK: Natural Killer) Naturlige drepeceller inngår i immunforsvaret og bekjemper blant annet virus og kreft.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.