KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Isatuksimab 20 mg, sukrose, histidinhydrokloridmonohydrat, histidin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
I kombinasjon med pomalidomid og deksametason for behandling av voksne med tilbakevendende og refraktær myelomatose etter minst 2 tidligere behandlinger, inkl. lenalidomid og proteasomhemmer, og med påvist sykdomsprogresjon ved siste behandling.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.Voksne: Skal administreres av helsepersonell med tilgang til gjenopplivningsutstyr. Anbefalt dosering er 10 mg/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon i kombinasjon med pomalidomid og deksametason (isatuksimabregime) iht. følgende tidsplan: Syklus 1: Dag 1, 8, 15 og 22 (ukentlig). Syklus 2 og utover: Dag 1, 15 (annenhver uke). Hver behandlingssyklus er 28 dager. Behandling gjentas frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. For andre legemidler som administreres samtidig, henvises det til respektive preparatomtaler. Tidsplan for dosering skal følges nøye. Dersom planlagt dose ikke blir gitt, skal dosen administreres så snart som mulig. Tidsplanen skal justeres slik at behandlingsintervallene opprettholdes. Ingen dosereduksjon anbefales.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt
leverfunksjon. Begrensede data ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon,
men ingen tegn på at dosejustering er nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til alvorlig
nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Ingen data. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Begrensede data
hos eldre ≥85 år.
Tilberedning/Håndtering: Nødvendig volum konsentrat fra 1 eller flere
hetteglass fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske
eller 5% glukoseoppløsning til totalt 250 ml. Se pakningsvedlegg.
Skal ikke ristes.
Administrering: Fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon med følgende infusjonshastighet:
Gradvis økning av infusjonshastigheten kan overveies ved fravær
av infusjonsreaksjoner. Administreringen bør justeres ved infusjonsreaksjoner.
Ved grad 2 (moderat) infusjonsreaksjon bør infusjonsstans og symptomdempende
legemidler vurderes. Etter forbedring til grad ≤1 (lett), kan infusjonen
gjenopptas med halvparten av starthastigheten under nøye overvåkning
og støttebehandling ved behov. Dersom symptomene ikke tilbakevender
etter 30 minutter kan infusjonshastigheten økes til starthastigheten,
og deretter gradvis som vist i tabellen. Dersom symptomene ikke forsvinner
eller forbedres til grad ≤1 etter stoppet infusjon, vender tilbake
etter bedring med egnede legemidler, krever sykehusinnleggelse eller
er livstruende (grad ≥3), skal behandlingen seponeres permanent og
ytterligere støttebehandling gis ved behov.
| Fortynnings-volum | Starthastighet | Fravær av infusjonsreaksjoner | Gradvis økning av hastighet | Maks. hastighet |
|---|---|---|---|---|---|
1. infusjon | 250 ml | 25 ml/time | I 60 minutter | 25 ml/time hvert 30. minutt | 150 ml/time |
2. infusjon | 250 ml | 50 ml/time | I 60 minutter | 50 ml/time i 30 minutter, deretter økning med 100 ml/time hvert 30. minutt | 200 ml/time |
Påfølgende infusjoner | 250 ml | 200 ml/time |
|
| 200 ml/time |
Forsiktighetsregler
Infusjonsreaksjoner: Primært lette eller moderate. De fleste oppstår i løpet av 1. infusjon og bedres samme dag. Vanligste symptomer på infusjonsreaksjon er dyspné, hoste, kuldeskjelving og kvalme. De vanligste alvorlige tegn/symptomer er hypertensjon og dyspné. For å redusere risiko for og alvorlighetsgrad av infusjonsreaksjoner, bør premedisinering med paracetamol, H2-antagonister/protonpumpehemmere samt difenhydramin eller tilsvarende gis før infusjon. Deksametason brukes både som premedisinering og antimyelombehandling. Vitale tegn bør kontrolleres ofte under hele infusjonen. Nøytropeni: Fullstendig blodcelletelling bør utføres regelmessig under behandling. Pasienter med nøytropeni bør overvåkes for tegn på infeksjon. Utsettelse av dosering og bruk av kolonistimulerende faktorer (f.eks. G-CSF) bør vurderes for å redusere risikoen. Infeksjon: Økt forekomst av infeksjoner, inkl. grad ≥3, primært pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner og bronkitt, er sett. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på infeksjon, og hensiktsmessig standard behandling skal iverksettes. Antibiotisk, antifungal og antiviral profylakse kan vurderes under behandling. Andre primære maligniteter: Pasienten skal vurderes før og under behandling iht. IMWG-retningslinjer mht. utvikling av andre primære maligniteter, og nødvendig behandling iverksettes. Interferens med serologisk testing: Isatuksimab bindes til CD38 på røde blodceller, og kan potensielt gi falske positive reaksjoner i indirekte antiglobulintester (indirekte Coombs-test), antistoff-deteksjonstester (screeningtester), antistoff-identifikasjonspaneler og antihumanglobulin (AHG)-krysstester. Metoder for å redusere interferens inkluderer ditiotreitol (DTT)-behandling av reagensen med røde blodceller for å splitte bindingen av isatuksimab, eller andre lokalt validerte metoder. Ettersom blodtypesystemet Kell også er sensitivt mot DTT-behandling, bør Kell-negative enheter bli gitt etter utelukkelse eller identifisering av alloantistoffer vha. DTT-behandlede røde blodceller. For å unngå potensielle problemer med transfusjon av røde blodceller, skal blodtype- og screeningtester utføres før 1. infusjon. Fenotyping iht. lokal praksis kan vurderes før behandlingsoppstart. Dersom behandling har startet, bør blodbanken informeres. Pasienten bør overvåkes for risiko for hemolyse. Ved behov for akutt transfusjon kan det gis ikke-kryssmatchede ABO/Rh-kompatible røde blodceller iht. lokal blodbankpraksis. Varighet av interferens med indirekte Coombs test er ukjent, men basert på t1/2 til isatuksimab forventes ca. 6 måneder etter siste infusjon. Interferens med bestemmelse av komplett respons: Isatuksimab er et IgG-kappa monoklonalt antistoff som kan påvises ved både serumprotein-elektroforese (SPE) og immunfikseringsanalyse (IFE) som brukes ved klinisk overvåkning av endogent M-protein. Denne interferensen kan påvirke nøyaktigheten til bestemmelsen av komplett respons hos enkelte pasienter med IgG-kappa myelomprotein. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen data. Anbefales ikke hos gravide. Fertile
kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i 5 måneder etter avsluttet
behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Humant IgG utskilles
i morsmelk de første dagene etter fødsel, og avtar til lave konsentrasjoner
etter kort tid. Risiko for barn som ammes i perioden like etter fødsel
kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre
eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Deretter
kan isatuksimab brukes under amming dersom klinisk nødvendig.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Febril nøytropeni, nøytropeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, kvalme, oppkast |
| Hjerte | |
| Vanlige | Atrieflimmer |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Bronkitt, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Dyspné |
| Skader/komplikasjoner | |
| Svært vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Redusert appetitt |
| Svulster/cyster | |
| Vanlige | Kutant plateepitelkarsinom |
| Undersøkelser | |
| Vanlige | Redusert vekt |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Febril nøytropeni, nøytropeni |
| Gastrointestinale | Diaré, kvalme, oppkast |
| Infeksiøse | Bronkitt, pneumoni1, øvre luftveisinfeksjon |
| Luftveier | Dyspné |
| Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Vanlige | |
| Hjerte | Atrieflimmer |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Svulster/cyster | Kutant plateepitelkarsinom |
| Undersøkelser | Redusert vekt |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Bindes til CD38-reseptoren, som i stor grad
utrykkes på myelomatoseceller. Virker gjennom IgG Fc-avhengige mekanismer,
inkl. antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC), antistoffavhengig
cellulær fagocytose (ADCP) og komplementavhengig cytotoksisitet (CDC).
Isatuksimab kan også trigge tumorcelledød ved induksjon av apoptose
via en Fc-uavhengig mekanisme. Blokkerer enzymaktiviteten til CD38,
som katalyserer syntese og hydrolyse av syklisk ADP-ribose (cADPR),
og hemmer dermed produksjon av cADPR fra ekstracellulær nikotinamidadenindinukleotid
(NAD) i myelomatoseceller. Isatuksimab kan aktivere NK-celler i fravær
av CD38-positive måltumorceller. Kan redusere absolutt antall av totale
CD16+ og CD56+ NK-celler, CD19+ B-celler, CD4+ T-celler og TREG (CD3+,
CD4+, CD25+, CD127-) i perifert blod. Sammenlignet med isatuksimab
alene øker kombinasjonen av isatuksimab og pomalidomid in vitro cellelyseringen
av CD38-uttrykkende myelomatoseceller via effektorceller (ADCC) og
direkte tumorcelledrap.
Fordeling: Vd ca. 8,75 liter.
Halveringstid: Terminal t1/2 ca. 28 dager og gjennomsnittlig
tilsynelatende clearance ca. 9,55 ml/time. Steady state nås etter
8 uker med en akkumulering på 3,1 ganger.
Sist endret: 21.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
30.05.2020