Rixubis

Baxalta

Koagulasjonsfaktor IX.

ATC-nr.: B02B D04

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B02B D04
Koagulasjonsfaktor IX
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE, 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Nonakoggamma (rDNA) 500 IE, resp. 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE, sukrose, mannitol, natriumklorid, kalsiumklorid, L‑histidin, polysorbat 80. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 5 ml. Etter rekonstituering med 5 ml oppløsningsvæske: 100 IE, resp. 200 IE, 400 IE og 600 IE nonakoggamma/ml. Spesifikk aktivitet er ca. 200-390 IE/mg protein.


Indikasjoner

Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili B (medfødt faktor IX‑mangel). Er indisert for alle aldersgrupper.

Dosering

Navn og batchnr. anbefales notert hver gang preparatet gis. Behandlingen skal skje under oppsyn av en lege med erfaring i hemofilibehandling. Dosering og behandlingsvarighet avhenger av hvor alvorlig faktor IX‑mangelen er, blødningssted, grad av blødning samt klinisk tilstand, alder og farmakokinetiske parametre hos faktor IX, som inkrementell gjenvinning og halveringstid. Det anbefales å måle faktor IX‑nivået under behandling som veiledning for dosen som administreres, og for infusjonshyppigheten. Pasienter kan respondere ulikt på faktor IX, og kan ha ulik t1/2 og gjenvinning. Dosering basert på kroppsvekt kan kreve justering ved overvekt eller undervekt. Særlig ved store kirurgiske inngrep er nøye overvåkning vha. koagulasjonsanalyse (plasmafaktor IX‑aktivitet) nødvendig. Om nødvendig bør justering av dose og infusjonshyppighet foretas. Målt faktor IX-aktivitet (aPTT) kan variere signifikant ved bytte av laboratorium og/eller reagenser.1 IE av faktor IX‑aktivitet er ekvivalent med mengde faktor IX i 1 ml normalt humant plasma.
Symptomatisk behandling: Voksne og ungdom ≥12 år: Nødvendig dose kalkuleres fra empiriske funn, som viser at 1 IE/kg kroppsvekt øker faktor IX‑aktiviteten i plasma med 0,9 IE/dl (0,5-1,4 IE/dl) eller 0,9% av normal aktivitet. Dosen bestemmes vha. formelen:
Nødvendige enheter = kroppsvekt (kg) × ønsket økt faktor IX (% eller IE/ml) × resiprok av observert gjenvinning (dl/kg).
For en inkrementell gjenvinning på 0,9 IE/dl pr. IE/kg, beregnes dosen slik:
Nødvendige enheter = kroppsvekt (kg) × ønsket økt faktor IX (% eller IE/dl) × 1,1 dl/kg.
Dose og doseringshyppighet bestemmes iht. klinisk effekt. Veiledning for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi: I følgende blødningstilfeller skal faktor IX‑aktivitet ikke synke under angitt plasmaaktivitet (i % eller IE/dl ved normaltilstand) i korresponderende periode:

Blødningsgrad/type kirurgi

Nødvendig faktor IX‑nivå (% eller IE/dl)

Doseringsfrekvens (timer)/
Behandlingsvarighet (dager)

Blødning:

 

 

Tidlig hemartrose, muskelblødning eller oral blødning

20-40

Gjenta hver 24. time. Minst 1 dag til blødningsepisoden, indikert ved smerte, er over eller tilheling er oppnådd.

Mer omfattende hemartrose, muskelblødning eller hematom

30-60

Gjenta infusjon hver 24. time i 3-4 dager eller mer til smerte og akutt uførhet er borte.

Livstruende blødning

60-100

Gjenta infusjon hver 8.-24. time til risikoen er over.

Kirurgi:

 

 

Mindre omfattende kirurgi inkl. tanntrekking

30-60

Hver 24. time, minst 1 dag, til tilheling er oppnådd.

Omfattende kirurgi

80-100 (pre- og postoperativt)

Gjenta infusjon hver 8.-24. time til adekvat sårtilheling, deretter behandling i minst ytterligere 7 dager for å opprettholde faktor IX‑aktivitet på 30-60% (IE/dl).

Nøye overvåkning av erstatningsterapi er spesielt viktig ved omfattende kirurgi eller livstruende blødning. Barn <12 år: Nødvendig dose faktor IX kalkuleres fra empiriske funn, som viser at 1 IE/kg kroppsvekt øker faktor IX‑aktiviteten i plasma med 0,7 IE/dl (0,31-1 IE/dl) eller 0,7% av normal aktivitet. Dosen bestemmes vha. formelen: Nødvendige enheter = kroppsvekt (kg) × ønsket økt faktor IX (% eller IE/dl) × resiprok av observert gjenvinning (dl/kg). For en inkrementell gjenvinning på 0,7 IE/dl pr. IE/kg, beregnes dosen slik: Nødvendige enheter = kroppsvekt (kg) × ønsket økt faktor IX (% eller IE/dl) × 1,4 dl/kg. Veiledende tabell for voksne kan brukes for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi.
Profylaktisk behandling: Voksne og ungdom ≥12 år: For langsiktig profylakse mot blødning ved alvorlig hemofili B er vanlig dose 40-60 IE pr. kg kroppsvekt i intervaller på 3-4 dager. I noen tilfeller, avhengig av den enkeltes farmakokinetikk, blødningsfenotype og fysiske aktivitet, kan kortere intervaller eller høyere doser være nødvendig. Barn <12 år: Anbefalt doseområde er 40-80 IE/kg i intervaller på 3-4 dager. Avhengig av den enkeltes farmakokinetikk, blødningsfenotype og fysiske aktivitet, kan kortere intervaller eller høyere doser være nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Eldre >65 år: Data mangler. Valg av dose skal tilpasses individuelt.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Relevant opplæring påkrevet. Etter rekonstituering er oppløsningen klar, fargeløs, uten fremmedpartikler og har en pH på 6,8-7,2. Osmolalitet >240 mosmol/kg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Kun luer-lock-sprøyter av plast skal brukes.
Administrering: Skal administreres i.v. Administreringshastigheten tilpasses for å sikre at det er behagelig for pasienten, maks. 10 ml/minutt. Skal ikke gis som kontinuerlig infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Overfølsomhetsreaksjoner av allergisk type er rapportert. Inneholder spor av hamsterproteiner. Ved symptomer på overfølsomhet skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Pasienten bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generell urticaria, tetthet i brystet, pipende pust, hypotensjon og anafylaksi. Høyest risiko i tidlige faser av første eksponering hos tidligere ubehandlede pasienter, spesielt ved genmutasjoner med høy risiko. I litteraturen er det rapporter som viser sammenheng mellom forekomst av faktor IX-inhibitor og allergiske reaksjoner, spesielt ved genmutasjon med høy risiko. Pga. risiko for allergiske reaksjoner, bør derfor pasienten evalueres for forekomst av inhibitor. Ved sjokk følges gjeldende retningslinjer for behandling av sjokk. Inhibitorer: Etter gjentatt behandling skal pasienten overvåkes for utvikling av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer), som skal kvantifiseres i Bethesdaenheter (BU) ved bruk av egnet biologisk testing. Pga. sammenheng mellom forekomst av faktor IX‑inhibitor og allergiske reaksjoner, bør det ved allergiske reaksjoner evalueres for forekomst av inhibitorer. Ved faktor IX-inhibitorer kan det være økt risiko for anafylaksi ved påfølgende eksponering for faktor IX. Pga. risiko for allergiske reaksjoner med faktor IX-konsentrat, skal første administrering utføres under medisinsk observasjon der egnet medisinsk behandling mot allergiske reaksjoner kan gis. Nefrotisk syndrom: Er rapportert etter forsøk på induksjon av immuntoleranse ved hemofili B med faktor IX-inhibitorer. Tromboembolisme: Pga. mulig risiko for trombotiske komplikasjoner, bør klinisk overvåkning for tidlige tegn på trombotisk og konsumptiv koagulopati startes med egnet biologisk testing ved administrering ved leversykdom, postoperativt, til nyfødte spedbarn eller ved risiko for trombotiske fenomener eller DIC. I hver av disse situasjonene skal fordelene ved behandling veies mot risikoen. Kardiovaskulære hendelser: Ved eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan behandling med faktor IX øke kardiovaskulær risiko. Kateterrelaterte komplikasjoner: Hvis det kreves enhet for sentralvenøs tilgang (CVAD), skal risikoen for CVAD-relaterte komplikasjoner inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose på kateterstedet, tas i betraktning. Hjelpestoffer: Inneholder etter rekonstituering 0,83 mmol (19 mg) natrium pr. hetteglass. Det må tas hensyn til dette hos pasienter på kontrollert natriumfattig diett.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Studier på dyr er ikke utført. Skal kun brukes hvis det er klart indisert.
Amming: Skal kun brukes under amming hvis det er klart indisert.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitet. Nevrologiske: Dysgeusi. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Overfølsomhet; kan i noen tilfeller utvikle seg til alvorlig anafylaksi, inkl. sjokk. Reaksjoner av allergisk type og overfølsomhet kan omfatte angioødem, svie og stikking på infusjonsstedet, frysninger, hetetokter, generell urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, uro, takykardi, tetthet i brystet, kribling, brekninger og pipende pust. Kan i noen tilfeller utvikle seg til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). I noen tilfeller har reaksjoner utviklet seg til alvorlig anafylaksi, og har forekommet tidsmessig nært tilknyttet utvikling av faktor IX-inhibitorer. Øvrige: Nefrotisk syndrom er rapportert etter forsøk på induksjon av immuntoleranse ved hemofili B med faktor IX‑inhibitorer og tidligere allergiske reaksjoner. Utvikling av antistoffer til hamsterprotein med tilknyttede overfølsomhetsreaksjoner er observert svært sjelden. Det kan utvikles nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) til faktor IX. Forekommer inhibitorer, vil tilstanden manifestere seg som en utilstrekkelig klinisk respons. Tromboembolismeepisoder, inkl. tilfeller av myokardinfarkt, DIC, venetrombose og lungeembolisme, er sett etter administrering av faktor IX-preparater, særlig ved lav renhetsgrad. Barn: Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger forventes å være som hos voksne. Ingen data tilgjengelig for tidligere ubehandlede pasienter. Ingen undersøkelse av immunogenitet for utvikling av inhibitorer i denne populasjonen er gjort.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant koagulasjonsfaktor. Er produsert vha. rekombinant DNA-teknologi i kinesiske hamstereggceller.
Virkningsmekanisme: Samme effekt som koagulasjonsfaktor IX fra humant plasma. Faktor IX aktiveres av faktor XIa i det indre koagulasjonssystemet og av faktor VII/vevsfaktorkomplekset i det ytre systemet. Aktivert faktor IX i kombinasjon med aktivert faktor VIII aktiverer faktor X. Aktivert faktor X omdanner protrombin til trombin. Trombin omdanner fibrinogen til fibrin og koagel dannes.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C. Skal ikke fryses. Skal brukes umiddelbart etter tilberedning. Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist for 3 timer ved temperatur <30°C. Oppløsningen skal ikke settes kaldt etter tilberedning. Ubrukt oppløsning skal kastes.

Sist endret: 21.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rixubis, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 IE1 sett (Baxject II-system, hettegl.)
102667
H-resept
-
3676,80CSPC_ICON
1000 IE1 sett (Baxject II-system, hettegl.)
155724
H-resept
-
7309,50CSPC_ICON
2000 IE1 sett (Baxject II-system, hettegl.)
555600
H-resept
-
14575,10CSPC_ICON
3000 IE1 sett (Baxject II-system, hettegl.)
430705
H-resept
-
21879,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.