Rivotril

Roche

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A E01

   

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 0,5 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Klonazepam 0,5 mg, resp. 2 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Primært indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller for de fleste former for epilepsi, og spesielt for absenser inkl. atypiske absenser, Lennox-Gastaut syndrom, myokloniske og atoniske anfall. For infantile spasmer (inkl. West-syndrom) og tonisk-kloniske anfall er preparatet kun indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller.

Dosering

Individuell etter pasientens kliniske respons og toleranse. Før klonazepam legges til et eksisterende antikonvulsivt behandlingsregime, må det tas i betraktning at bruk av flere antikonvulsive legemidler kan gi økt forekomst av bivirkninger. Det er viktig å begynne med en lav dosering for å forhindre de doseavhengige bivirkninger som er mest fremtredende i initialfasen.
Anbefalt initialdose: 0,01-0,02 mg/kg/dag, fordelt på 3-4 enkeltdoser, som økes gradvis avhengig av virkning og bivirkninger. De kryssdelte tablettene kan lette den gradvise oppbygging av dosene, samt muliggjør administrering av lave doser.
Vedlikeholdsdose: Nås oftest etter 2-3 ukers behandling, men i mange tilfeller er det nødvendig med dosejusteringer i det videre forløp. Vedlikeholdsdosen vil hos de fleste være i området 0,05-0,2 mg/kg/dag.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Bruk ved epilepsi bør ikke avbrytes plutselig, da dette kan utløse status epilepticus. Doseredusjon eller seponering bør gjøres gradvis. Abstinenssymptomer kan oppstå ved plutselig behandlingsavbrudd eller langtidsbehandling. Selv om behandlingen kun er kortvarig, bør den avsluttes gradvis, se Forsiktighetsregler.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Spesiell forsiktighet bør utvises ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Se Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre: De farmakologiske effektene er større hos eldre selv ved samme plasmakonsentrasjon som hos yngre. Lavest mulig dose skal brukes og forsiktighet utvises under opptitrering. Nøye individuell tilpasning av dosen er spesielt viktig. Svekkede pasienter: Nøye individuell tilpasning av dosen er spesielt viktig.
Administrering: Tabletter 0,5 mg: Kan deles i 2 like deler (delestrek). Tabletter 2 mg: Kan deles i 2 eller 4 like deler (delekors). For å dele tabletten holdes tablettsiden med delestrek/delekors vendt opp, og den ene halvdelen av tabletten presses ned.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lungefunksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon, da benzodiazepiner kan utløse hepatisk encefalopati. Pasienter i koma eller med kjent legemiddel- eller alkoholmisbruk.

Forsiktighetsregler

Noe tap av effekt kan forekomme under behandling. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. CNS, psykose og depresjon: Bør brukes med stor forsiktighet ved ataksi. Ikke anbefalt til primær behandling av psykotisk lidelse. Selvmordstanker og -forsøk er rapportert. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker og -forsøk, og egnet behandling vurderes. Pasienten (eller pasientens omsorgspersoner) bør rådes til å kontakte lege dersom tegn på slik atferd oppstår. Pasienter som tidligere har hatt depresjon og/eller har forsøkt selvmord bør holdes under oppsyn. Myasthenia gravis: Spesiell forsiktighet bør utvises ved myasthenia gravis pga. CNS-dempende og/eller muskelrelakserende egenskaper. Samtidig bruk av klonazepam og alkohol og/eller legemidler med CNS-depressive egenskaper: Se Interaksjoner. Psykiatriske og paradoksale reaksjoner: Paradoksale reaksjoner (forekommer oftest hos barn og eldre) som rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggressivitet, angst, vrangforestilling, sinne, mareritt, hallusinasjoner, psykoser, upassende atferd og andre uønskede atferdseffekter forekommer ved bruk. Skulle dette oppstå, bør legemidlet seponeres. Anterograd amnesi: Kan forekomme ved terapeutiske doser. Risikoen øker ved høyere doser. Søvnapné: Bruk er ikke anbefalt ved søvnapné pga. mulige additive effekter på respirasjonsdepresjon. Søvnapné ser ut til være mer vanlig hos pasienter med epilepsi, og forholdet mellom søvnapné og forekomst av anfall og postikal hypoksi må vurderes i lys av benzodiazepin-indusert sedering og respirasjonsdepresjon. Klonazepam skal bare brukes når forventet nytte overstiger potensiell risiko hos epileptiske pasienter med søvnapné. Respiratorisk sykdom: Nøye individuell tilpasning av dosen er spesielt viktig hos pasienter med tidligere eksisterende luftveissykdommer (f.eks. kols). Effekt på luftveissystemet kan forverres ved tidligere luftveisobstruksjon eller hjerneskade, eller hvis andre respirasjonshemmende legemidler er gitt. Ved samtidig bruk av andre sentralstimulerende eller antikonvulsive (antiepileptiske) legemidler: Se Interaksjoner. Seponering: Se Dosering. Porfyri: Skal brukes med forsiktighet ved porfyri, da preparatet kan ha porfyrogen effekt. Tidligere alkohol-/legemiddelmisbruk, avhengighet og abstinenssymptomer ved seponering: Tilvenning kan forekomme ved benzodiazepinbehandling. Ved langtidsbehandling er en økning i hyppighet av kramper mulig ved visse former for epilepsi. Klonazepam skal brukes med stor forsiktighet til tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbrukere. Bruk kan medføre utvikling av fysisk og psykisk avhengighet. Avhengighetsrisiko øker med dose og behandlingsvarighet, og er større hos pasienter med tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbruk, personlighetsvansker eller andre alvorlige psykiske lidelser. Misbruk er rapportert hos poly-stoffmisbrukere. Særlig langtids- eller høydosebehandling kan føre til reversible forstyrrelser som dysartri, redusert bevegelseskoordinering og ataksi, nystagmus og diplopi. Amnesieffekten kan forbindes med uønsket atferd. Ved utvikling av fysisk avhengighet, vil plutselig behandlingsavbrudd følges av abstinenssymptomer. Ved langtidsbehandling kan abstinenssymptomer utvikles etter en lengre periode, spesielt ved høye doser eller hvis den daglige dose reduseres hurtig eller avbrytes plutselig. Symptomene inkluderer tremor, svette, agitasjon, søvnforstyrrelser og angst, hodepine, diaré, muskelsmerte, ekstrem angst, spenning, rastløshet, humørsvingninger, forvirring, irritabilitet og epileptiske kramper som kan forbindes til den underliggende sykdom. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer forekomme: Endret virkelighetsforståelse, endret personlighet, overfølsomhet for lyd, nummenhet og kribling i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, støy og fysisk kontakt eller hallusinasjoner. Siden risikoen for abstinenssymptomer er større etter plutselig behandlingsavbrudd, bør dette unngås. Selv om behandlingen kun er kortvarig, bør den avsluttes gradvis. Risikoen for abstinenssymptomer øker når benzodiazepiner brukes sammen med beroligende midler på dagtid. Hjelpestoffer: Pasienter med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette preparatet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan, avhengig av dose og individuell mottakelighet, endre pasientens reaksjoner (f.eks. evne til å kjøre bil, trafikkatferd). Bilkjøring og bruk av maskiner bør derfor unngås, helst under hele behandlingen, eller i hvert fall de første dagene. Som en generell regel, er det ikke tillatt for pasienter med epilepsi å kjøre. Selv under god kontroll, bør det huskes at enhver doseøkning eller endring av doseringstidspunkt kan endre pasientens reaksjoner, avhengig av individuell følsomhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A E01
Samtidig bruk av klonazepam og alkohol og/eller legemidler med CNS-depressive egenskaper: Bør unngås. Slik samtidig bruk kan øke klinisk effekt av klonazepam, inkl. alvorlig sedasjon som kan resultere i koma eller død, økt respiratorisk og/eller kardiovaskulær depresjon. Klonazepam bør brukes med stor forsiktighet ved akutte forgiftninger med alkohol eller legemidler. Samtidig bruk med andre sentralt virkende legemidler kan gi forsterkende bivirkninger som sedasjon og kardio-respirasjonsdepresjon. Ved samtidig bruk av andre sentralstimulerende eller antikonvulsive (antiepileptiske) legemidler: Nøye individuell tilpasning av klonazepamdosen er viktig. Kan kombineres med andre antiepileptika og andre sentralt virkende legemidler, men pga. økt sannsynlighet for uønskede effekter som tretthet og apati, må dosejusteringer gjøres nøye. Samtidig bruk med fenytoin eller primidon kan endre plasmakonsentrasjonen av disse (vanligvis økning). Antiepileptika som fenytoin, barbiturater, karbamazepin, lamotrigin og i mindre grad valproat, kan ved samtidig bruk øke clearance av klonazepam og dermed redusere plasmakonsentrasjonen av klonazepam. Klonazepam-fenytoin-interaksjonen er toveis og fenytoin-nivåene kan forbli uendret, øke eller bli redusert. CYP3A4-hemmere kan hemme metabolismen av klonazepam og føre til unormalt store konsentrasjoner og effekter. Samtidig bruk av sertralin, fluoksetin og felbamat påvirker ikke farmakokinetikken til klonazepam. Kombinasjon med valproinsyre kan forårsake petit mal-status epilepticus.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det kan ikke utelukkes at klonazepam kan gi mulighet for medfødte misdannelser. Data fra et begrenset antall gravide som har brukt benzodiazepiner under graviditet, har vist økt risiko for misdannelser og nevrologisk dysfunksjon hos barnet. Høye doser i 3. trimester eller under fødselsveer kan forårsake uregelmessig hjerterytme, hypotermi, hypotoni, svakt åndedrettsbesvær og diebesvær hos det nyfødte barnet. Klonazepam skal bare brukes av gravide hvis fordelen oppveier risikoen for fosteret. Hvis forebyggelse av epileptiske anfall svekkes eller opphører, kan dette føre til betydelig risiko for både mor og ufødt barn, som kan være alvorligere enn risikoen for legemiddelrelaterte misdannelser. Generelt gjelder det for antiepileptisk behandling at risiko for fosterskader er minst når monoterapi benyttes, når lavest mulig dose velges og når folattilskudd gis før og under graviditeten. Abstinenssymptomer hos nyfødte spedbarn er rapportert.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Hos nyfødte er halveringstiden mye lenger enn hos voksne. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes, og preparatet skal ikke brukes under amming. Det må derfor tas en beslutning om å enten avstå fra amming eller seponere klonazepam.
Klonazepam

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleMatthet1, tretthet1
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet1
NevrologiskeAtaksi1, hypotoni1, konsentrasjonsforstyrrelse1, nedsatt reaksjonsevne1, somnolens1, svimmelhet1, ørhet1
Sjeldne
GastrointestinaleEpigastriske symptomer, kvalme
HudAlopesi (forbigående), pigmenteringslidelse, pruritus, urticaria, utslett
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
LuftveierHypersekresjon fra spyttkjertler og bronkier hos spedbarn og småbarn; derfor spesielt viktig å opprettholde frie luftveier
NevrologiskeHodepine
Nyre/urinveierUrininkontinens
PsykiskeLibidoforstyrrelser
UndersøkelserTrombocytopeni
Svært sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk
Ukjent frekvens
EndokrineReversibel utvikling av premature, sekundære kjønnskarakteristikker hos barn (ufullstendig for tidlig pubertet)
HjerteHjertesvikt (inkl. hjertestans)
ImmunsystemetAllergisk reaksjon
LuftveierRespirasjonsdepresjon kan forekomme og vil øke dersom det forekommer obstruksjon av luftveiene eller allerede eksisterende hjerneskade, eller hvis det er gitt andre respirasjonshemmende preparater (effekten kan unngås ved nøye, individuell dosetilpasning)
NevrologiskeAnterograd amnesi, reversible forstyrrelser som dysartri og nystagmus (ved behandling over lang tid eller ved høye doser)
PsykiskeDepresjon (kan også være assosiert med underliggende sykdom), desorientering, emosjonelle forandringer og humørsvingninger, forvirring, paradoksale reaksjoner (som rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, nervøsitet, fiendtlighet, angst, søvnforstyrrelser, vrangforestilling, sinne, mareritt og unormale drømmer, hallusinasjoner, psykoser, hyperaktivitet, upassende oppførsel og andre uønskede atferdseffekter)2
ØyeReversible synsforstyrrelser som diplopi (ved behandling over lang tid eller ved høye doser)
OrganklasseBivirkning
Endokrine
Ukjent frekvensReversibel utvikling av premature, sekundære kjønnskarakteristikker hos barn (ufullstendig for tidlig pubertet)
Gastrointestinale
SjeldneEpigastriske symptomer, kvalme
Generelle
VanligeMatthet1, tretthet1
Hjerte
Ukjent frekvensHjertesvikt (inkl. hjertestans)
Hud
SjeldneAlopesi (forbigående), pigmenteringslidelse, pruritus, urticaria, utslett
Immunsystemet
Svært sjeldneAnafylaktisk sjokk
Ukjent frekvensAllergisk reaksjon
Kjønnsorganer/bryst
SjeldneErektil dysfunksjon
Luftveier
SjeldneHypersekresjon fra spyttkjertler og bronkier hos spedbarn og småbarn; derfor spesielt viktig å opprettholde frie luftveier
Ukjent frekvensRespirasjonsdepresjon kan forekomme og vil øke dersom det forekommer obstruksjon av luftveiene eller allerede eksisterende hjerneskade, eller hvis det er gitt andre respirasjonshemmende preparater (effekten kan unngås ved nøye, individuell dosetilpasning)
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelsvakhet1
Nevrologiske
VanligeAtaksi1, hypotoni1, konsentrasjonsforstyrrelse1, nedsatt reaksjonsevne1, somnolens1, svimmelhet1, ørhet1
SjeldneHodepine
Ukjent frekvensAnterograd amnesi, reversible forstyrrelser som dysartri og nystagmus (ved behandling over lang tid eller ved høye doser)
Nyre/urinveier
SjeldneUrininkontinens
Psykiske
SjeldneLibidoforstyrrelser
Ukjent frekvensDepresjon (kan også være assosiert med underliggende sykdom), desorientering, emosjonelle forandringer og humørsvingninger, forvirring, paradoksale reaksjoner (som rastløshet, agitasjon, irritabilitet, aggresjon, nervøsitet, fiendtlighet, angst, søvnforstyrrelser, vrangforestilling, sinne, mareritt og unormale drømmer, hallusinasjoner, psykoser, hyperaktivitet, upassende oppførsel og andre uønskede atferdseffekter)2
Undersøkelser
SjeldneTrombocytopeni
Øye
Ukjent frekvensReversible synsforstyrrelser som diplopi (ved behandling over lang tid eller ved høye doser)

1Som regel forbigående og doseavhengige. Kan delvis unngås ved en gradvis behandlingsoppstart.

2Forekommer oftere hos barn og eldre.

Ved noen former for epilepsi kan en økning i anfallshyppighet forekomme ved langtidsbehandling.
Abstinenssymptomer kan utvikles etter langtidsbruk, spesielt hvis daglig dose seponeres brått. Symptomer er tremor og svetting, rastløshet, søvnforstyrrelser og angst, og kan inkludere farlige fysiske og psykologiske reaksjoner som konvulsjoner og symptomatiske psykoser (delirium).
Fall og frakturer er rapportert. Det er økt risiko hos de som samtidig bruker beroligende midler (inkl. alkohol) og hos eldre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Benzodiazepiner forårsaker vanligvis døsighet, ataksi, dysartri og nystagmus. Overdosering av klonazepam er sjelden livstruende hvis det er tatt alene, men kan medføre apné, hypotensjon, kardiorespiratorisk depresjon og koma. Koma, dersom det oppstår, varer vanligvis noen få timer, men kan forlenges og være syklisk, spesielt hos eldre. Økt frekvens av anfall kan forekomme hos pasienter ved supraterapeutiske plasmakonsentrasjoner. Den respirasjonshemmende effekten er mer alvorlig hos pasienter med respiratorisk sykdom. Benzodiazepiner øker effekten av andre CNS-depressive midler, inkl. alkohol.
Behandling: Overvåk pasientens vitale kjennetegn, og initier støttebehandling iht. pasientens kliniske tilstand. Pasienter kan i visse tilfeller ha behov for symptomatisk behandling for kardiorespiratorisk effekt eller effekt på CNS. Videre absorpsjon bør forebygges ved bruk av egnet metode, f.eks. behandling innen 1-2 timer med medisinsk kull. Dersom medisinsk kull brukes til døsige pasienter anbefales det å bruke luftveisbeskyttelse. Mageskylling er ikke anbefalt rutinemessig, men kan vurderes etter inntak av flere ulike midler. Bruk av flumazenil, en benzodiazepin-antagonist, bør vurderes dersom CNS-hemmingen er alvorlig. Dette skal kun administreres under nøye overvåkning. Flumazenil har kort t1/2 (ca. 1 time), derfor må pasienten monitoreres nøye. Flumazenil må brukes med ekstrem forsiktighet sammen med legemidler som reduserer krampeterskelen (f.eks. TCA). Flumazenil er ikke indisert til pasienter med epilepsi som har fått benzodiazepiner. Antagonisme av benzodiazepineffekten hos slike pasienter kan fremkalle anfall.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A E01

Egenskaper

Klassifisering: Antieptileptikum, benzodiazepinderivat. Antikonvulsiv effekt mer utpreget enn den anxiolytiske, muskelrelakserende og sederende effekt.
Virkningsmekanisme: Potenserer den pre- og postsynaptiske inhiberingsaktiviteten til gamma-smørsyre på CNS.
Absorpsjon: Hurtig og tilnærmet fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 90%. Cmax nås etter 1-4 timer. Klinisk effekt (peroralt 2 mg) etter 30-60 minutter. Lineært forhold mellom plasmakonsentrasjon og dose.
Proteinbinding: Ca. 82-86%. Proteinbinding endres signifikant ved levercirrhose.
Fordeling: Til alt vev. Vd 3 liter/kg.
Halveringstid: 30-40 timer.
Metabolisme: Omdannelse skjer hovedsakelig ved reduksjon av nitrogruppen. Ingen aktive eller svakt aktive metabolitter.
Utskillelse: 50-70% via nyrene og 10-30% i feces. Clearance: 55 ml/minutt. Mulig redusert clearance ved levercirrhose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 14.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rivotril, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg150 stk. (glassbeholder)
593392
Blå resept
-
108,20BSPC_ICON
2 mg100 stk. (glassbeholder)
593434
Blå resept
Byttegruppe
132,90BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infantile spasmer (west syndrom): Epileptisk syndrom som debuterer i første leveår. Syndromet består av karakteristiske kramper (infantile spasmer), stans i psykomotorisk utvikling samt forandringer i elektriske impulser i hjernebarken (sett som forandringer i EEG, elektroencefalografi).

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lennox-gastaut syndrom: Sjelden form for epilepsi som debuterer hos barn i førskolealder.

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.