Rivotril

Roche

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A E01

   

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 0,5 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Clonazepam. 0,5 mg, resp. 2 mg, lactos. monohydr. 40 mg, resp. 121,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Til behandling av typiske absenser (petit mal) og atypiske absenser, myokloniske anfall og atoniske anfall. Andrelinjebehandling av infantile spasmer. Tredjelinjebehandling ved tonisk-kloniske anfall (grand mal), enkle og komplekse partielle anfall og i sekundærgeneraliserte tonisk-kloniske anfall.

Dosering

Individuell. Det er viktig å begynne med en lav dosering for å forhindre de doseavhengige bivirkninger som er mest fremtredende i initialfasen. Anbefalt initialdose er 0,01-0,02 mg/kg/dag, fordelt på 3-4 enkeltdoser, som økes gradvis avhengig av virkning og bivirkninger. De kryssdelte tablettene kan lette den gradvise oppbygging av dosene. Vedlikeholdsdose nås oftest etter 2-3 ukers behandling, men i mange tilfeller er det nødvendig med dosejusteringer i det videre forløp. Vedlikeholdsdosen vil hos de fleste være i området 0,05-0,2 mg/kg/dag.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Administrering: Tabletter 0,5 mg: Kan deles i 2 like deler (delestrek). Tabletter 2 mg: Kan deles i 4 like deler (delekors).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller benzodiazepiner. Alvorlig nedsatt lungefunksjon. Alvorlig leversvikt. Pasienter i koma eller med kjent legemiddel- eller alkoholmisbruk.

Forsiktighetsregler

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er rapportert. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data ekskluderer ikke muligheten for økt risiko ved behandling med klonazepam. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker og selvmordsforsøk, og egnet behandling vurderes. Pasienten (eller pasientens omsorgspersoner) bør rådes til å kontakte lege dersom tegn på slik atferd oppstår. Pasienter som tidligere har hatt depresjon og/eller har forsøkt selvmord bør holdes under oppsyn. Særlig forsiktighet bør utøves ved spinal eller cerebral ataksi, ved akutte forgiftninger med alkohol og legemidler og hos pasienter med alvorlig leverskade (f.eks. cirrhose). Samtidig bruk av klonazepam og alkohol og/eller legemidler med CNS-depressive egenskaper bør unngås. Slik samtidig bruk kan øke klinisk effekt av klonazepam, inkl. alvorlig sedasjon, økt respiratorisk og/eller kardiovaskulær depresjon. Klonazepam må brukes med stor forsiktighet til tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbrukere. Tilvenning kan forekomme ved behandling med benzodiazepiner. Risikoen for fysisk og psykisk avhengighet er større ved høyere doser og øker med behandlingsvarighet, og er mer uttalt i forut disponerte pasienter med en fortid med alkoholisme og/eller stoffmisbruk, personlighetsvansker eller andre alvorlige psykiske lidelser. Nøye individuell tilpasning av dosen er spesielt viktig til eldre og svekkede pasienter, til pasienter med tidligere eksisterende luftveissykdommer (f.eks. kols), med leversykdommer, og til pasienter som mottar andre sentraltvirkende medisiner eller antiepileptika. Effekt på luftveissystemet kan forverres ved tidligere luftveisobstruksjon eller hjerneskade, eller hvis andre respirasjonshemmende legemidler er gitt. Preparatet kan, avhengig av dose og individuell mottakelighet, endre pasientens reaksjoner (f.eks. evne til å kjøre bil, trafikkatferd). Som en generell regel, er det ikke tillatt for pasienter med epilepsi å kjøre. Selv under god kontroll, bør det huskes at enhver doseøkning eller endring av doseringstidspunkt kan endre pasientens reaksjoner, avhengig av individuell følsomhet. Krampestillende behandling, bør ikke avbrytes plutselig hos epileptiske pasienter, da det kan fremskynde status epilepticus. Ved behov for dosereduksjon eller seponering, så bør dette gjøres gradvis. I slike tilfeller er en kombinasjon med andre antiepileptika indisert. Klonazepam regnes ikke for å gi porfyri, men pga. motstridende data, må preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter med porfyri. Pasienter med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette preparatet. Bruk kan medføre utvikling av fysisk og psykisk avhengighet. Særlig langtids- eller høydosebehandling kan føre til reversible forstyrrelser som dysartri, redusert bevegelseskoordinering og ganglagsforstyrrelse (ataksi), nystagmus og synsforstyrrelse (diplopi). Risiko for anterograd amnesi øker ved høyere doser. Amnesieffekten kan forbindes med uønsket atferd. Ved langtidsbehandling er en økning i hyppighet av kramper mulig, ved visse former for epilepsi. Avhengighetsrisiko øker med dose og behandlingsvarighet, og er større hos pasienter med tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbruk. Ved utvikling av fysisk avhengighet, vil plutselig behandlingsavbrudd følges av abstinenssymptomer. Ved langtidsbehandling, kan abstinenssymptomer utvikles etter en lengre periode, spesielt ved høye doser eller hvis den daglige dose reduseres hurtig eller avbrytes plutselig. Symptomene inkl. tremor, svette, agitasjon, søvnforstyrrelser og angst, hodepine, muskelsmerte, ekstrem angst, spenning, rastløshet, forvirring, irritabilitet og epileptiske kramper som kan forbindes til den underliggende sykdom. I alvorlige tilfeller kan følgende symptomer forekomme: Endret virkelighetsforståelse, endret personlighet, overfølsomhet for lyd, nummenhet og kribling i ekstremitetene, overfølsomhet for lys, støy og fysisk kontakt, eller hallusinasjoner. Siden risikoen for abstinenssymptomer er større etter plutselig behandlingsavbrudd, bør dette unngås. Selv om behandlingen kun er kortvarig, bør den avsluttes gradvis ved å redusere daglig dose. Risikoen for abstinenssymptomer øker når benzodiazepiner brukes sammen med beroligende midler på dagtid (krysstoleranse).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A E01
Kan kombineres med andre antiepileptika og andre sentraltvirkende legemidler, men pga. økt sannsynlighet for uønskede effekter som tretthet og apati, må dosejusteringer gjøres. Samtidig bruk med fenytoin eller primidon kan endre plasmakonsentrasjonen av disse (vanligvis økning). Antiepileptika som fenytoin, barbiturater, karbamazepin og valproat kan ved samtidig bruk øke clearance av klonazepam og dermed redusere plasmakonsentrasjonen av klonazepam. Samtidig bruk av sertralin og fluoksetin påvirker ikke farmakokinetikken til klonazepam. Kombinasjon med valproinsyre kan forårsake petit mal-status epilepticus. Samtidig bruk med andre sentraltvirkende legemidler, inkl. alkohol, kan gi forsterkende effekt på sedasjon, respirasjon og hemodynamikk. Alkohol bør unngås ved behandling med klonazepam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det kan ikke utelukkes at klonazepam kan gi mulighet for medfødte misdannelser. Data fra et begrenset antall gravide som har brukt benzodiazepiner under graviditet, har vist økt risiko for misdannelser og nevrologisk dysfunksjon hos barnet. Høye doser i 3. trimester eller under fødselsveer kan forårsake uregelmessig hjerterytme, hypotermi, hypotoni, svakt åndedrettsbesvær og diebesvær hos det nyfødte barnet. Klonazepam skal bare brukes av gravide hvis fordelen oppveier risikoen for fosteret. Hvis forebyggelse av epileptiske anfall svekkes eller opphører, kan dette føre til betydelig risiko for både mor og ufødt barn, som kan være alvorligere enn risikoen for legemiddelrelaterte misdannelser. Generelt gjelder det for antiepileptisk behandling at risiko for fosterskader er minst når monoterapi benyttes, når lavest mulig dose velges og når folattilskudd gis før og under graviditeten.
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Hos nyfødte er halveringstiden mye lenger enn hos voksne. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes, og preparatet skal ikke brukes under amming. Det må derfor tas en beslutning om å enten avstå fra amming eller seponere klonazepam.
Klonazepam

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Tretthet, søvnighet, matthet, svimmelhet, ørhet, trege reaksjoner og ataksi. Disse bivirkningene er som regel forbigående og doseavhengige. De kan delvis unngås ved en gradvis oppstart av behandlingen. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme, epigastriske symptomer. Hud: Urticaria, kløe, utslett, midlertidig hårtap, pigmentendringer. Øvrige: Hodepine, trombocytopeni, tap av libido, impotens, inkontinens. Kan føre til hypersekresjon fra spyttkjertler og bronkier hos spedbarn og småbarn, og det er derfor spesielt viktig å opprettholde frie luftveier. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Reversibel utvikling av premature, sekundære kjønnskarakteristikker hos barn. Anterograd amnesi er observert. Ved behandling over lang tid eller ved høye doser: Reversible forstyrrelser som dysartri og nystagmus. Hjerte/kar: Det er observert tilfeller av hjertesvikt inkl. hjertestans. Ved noen former for epilepsi kan en økning i hyppighet av anfall forekomme. Immunsystemet: Det er rapportert tilfeller av allergiske reaksjoner mot benzodiazepiner, og svært sjelden anafylaktisk sjokk. Luftveier: Respirasjonsdepresjon kan forekomme og vil øke dersom det forekommer obstruksjon av luftveiene eller allerede eksisterende hjerneskade, eller hvis det er gitt andre medikamenter som hemmer respirasjon. Effekten kan unngås ved nøye, individuell dosetilpasning. Nevrologiske: Paradoksale reaksjoner som uro, oppstemthet, irritabilitet, aggressivitet, konsentrasjonsforstyrrelser, nervøsitet, angst, søvnforstyrrelser, mareritt og livaktige drømmer er observert. Øye: Ved behandling over lang tid eller ved høye doser: Reversible synsforstyrrelser (diplopi). Abstinenssymptomer kan utvikles etter lang tids bruk, spesielt hvis daglig dose seponeres brått. Symptomer er skjelving og svetting, uro, søvnforstyrrelser og angst, og kan inkludere farlige fysiske og psykologiske reaksjoner som anfall og symptomatiske psykoser (delirium). Depresjon kan forekomme. Det er rapportert om fall og frakturer hos benzodiazepinbrukere. Risikoen er økt ved samtidig bruk av beroligende midler (inkl. alkohol) og hos eldre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Benzodiazepiner forårsaker vanligvis døsighet, ataksi, dysartri og nystagmus. Overdosering av klonazepam er sjelden livstruende hvis det er tatt alene, men kan medføre apné, hypotensjon, kardiorespiratorisk depresjon og koma. Koma, dersom det oppstår, varer vanligvis noen få timer, men kan forlenges og være syklisk, spesielt hos eldre. Den respirasjonshemmende effekten er mer alvorlig hos pasienter med respiratorisk sykdom. Benzodiazepiner øker effekten av andre CNS-depressive midler, inkl. alkohol.
Behandling: Overvåk pasientens vitale kjennetegn, og initier støttebehandling iht. pasientens kliniske tilstand. Pasienter kan i visse tilfeller ha behov for symptomatisk behandling for kardiorespiratorisk effekt eller effekt på sentralnervesystemet. Videre absorpsjon bør forebygges ved bruk av egnet metode, f.eks. behandling innen 1-2 timer med medisinsk kull. Dersom medisinsk kull brukes til døsige pasienter anbefales det å bruke luftveisbeskyttelse. Mageskylling er ikke anbefalt rutinemessig, men kan vurderes etter inntak av flere ulike midler. Bruk av flumazenil, en benzodiazepin-antagonist, bør vurderes dersom CNS-hemmingen er alvorlig. Dette skal kun administreres under nøye overvåkning. Flumazenil har kort halveringstid (ca. 1 time), derfor må pasienten monitoreres nøye. Flumazenil må brukes med ekstrem forsiktighet sammen med legemidler som reduserer krampeterskelen (f.eks. trisykliske antidepressiver). Flumazenil er ikke indisert til pasienter med epilepsi som har fått benzodiazepiner. Antagonisme av benzodiazepineffekten hos slike pasienter kan fremkalle anfall.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A E01

Egenskaper

Klassifisering: Antieptileptikum, benzodiazepinderivat. Antikonvulsiv effekt mer utpreget enn den anxiolytiske, muskelrelakserende og sederende effekt.
Virkningsmekanisme: Potenserer den pre- og postsynaptiske inhiberingsaktiviteten til gamma-smørsyre på CNS.
Absorpsjon: Hurtig og tilnærmet fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 90%. Cmax nås etter 1-4 timer. Klinisk effekt (peroralt 2 mg) etter 30-60 minutter.
Proteinbinding: Ca. 82-86%.
Fordeling: Til alt vev. Vd 3 liter/kg.
Halveringstid: 30-40 timer.
Metabolisme: Omdannelse skjer hovedsakelig ved reduksjon av nitrogruppen. Ingen aktive metabolitter.
Utskillelse: 50-70% via nyrene og 10-30% i feces. Clearance: 55 ml/minutt.

Sist endret: 09.05.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rivotril, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg150 stk. (glassbeholder)
593392
Blå resept
-
103,20BSPC_ICON
2 mg100 stk. (glassbeholder)
593434
Blå resept
Byttegruppe
127,90BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infantile spasmer (west syndrom): Epileptisk syndrom som debuterer i første leveår. Syndromet består av karakteristiske kramper (infantile spasmer), stans i psykomotorisk utvikling samt forandringer i elektriske impulser i hjernebarken (sett som forandringer i EEG, elektroencefalografi).

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.