Risperdal Consta

Antipsykotikum, benzisoxazolderivat.

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 25 mg, 37,5 mg og 50 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Risperidon 25 mg, resp. 37,5 mg og 50 mg, poly-(d,1-laktid-ko-glykolid). II) Ferdigfylt sprøyte: Polysorbat 20, karmellosenatrium, dinatriumhydrogenfosfatdihydrat, sitronsyre, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos pasienter stabilisert på orale antipsykotika.

Dosering

Skal administreres hver 2. uke ved dyp i.m. deltoid eller gluteal injeksjon, se Administrering. Hos pasienter som aldri tidligere har brukt risperidon, anbefales at toleranse for oral risperidon etableres før oppstart av behandling. Frigjøring av risperidon fra injeksjonsstedet starter 3 uker etter 1. injeksjon. Tilfredsstillende antipsykotisk behandling med oral risperidon eller tidligere brukt antipsykotika må sikres under den 3 uker lange oppstartsperioden.

Voksne

Anbefalt startdose: 25 mg i.m. hver 2. uke. For pasienter som har stått på en fast dose oral risperidon i ≥2 uker kan følgende konverteringsplan vurderes: Til pasienter behandlet med ≤4 mg oral risperidon anbefales 25 mg i.m. risperidon. Pasienter behandlet med høyere oral dose bør vurderes for 37,5 mg i.m. risperidon. For pasienter uten nåværende etablert behandling med oral risperidon, bør den tidligere orale dosen vurderes ved valg av i.m. startdose. Anbefalt startdose er 25 mg i.m. hver 2. uke. Ved høyere doser orale antipsykotika bør 37,5 mg vurderes. Preparatet bør ikke brukes ved akutt forverring av schizofreni uten at tilfredsstillende antipsykotisk dekning er sikret, med oral risperidon eller tidligere brukt antipsykotika, under den 3 uker lange oppstartsperioden etter 1. injeksjon. Vedlikeholdsdose: 25 mg i.m. hver 2. uke. Enkelte pasienter behøver høyere doser, 37,5 mg eller 50 mg. Doseøkning bør ikke gjøres oftere enn hver 4. uke. Effekt av doseøkning kan ikke forventes tidligere enn 3 uker etter 1. injeksjon med høyere dose. Det er ikke sett ytterligere fordeler ved bruk av 75 mg i kliniske studier. Doser >50 mg hver 2. uke anbefales ikke.

Eldre

Dosejustering er ikke nødvendig. Anbefalt dose er 25 mg i.m. hver 2. uke. Anbefalt dose for pasienter uten etablert behandling med oral risperidon er 25 mg i.m. risperidon hver 2. uke. For pasienter på en fast dose oral risperidon i ≥2 uker kan følgende konverteringsplan vurderes: Til pasienter behandlet med en dose på ≤4 mg oral risperidon anbefales 25 mg i.m. risperidon. Pasienter behandlet med høyere oral dose bør få 37,5 mg i.m. risperidon. Bør brukes med forsiktighet pga. begrenset klinisk erfaring hos eldre.

SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke studert. Anbefalt startdose er 0,5 mg risperidon peroralt 2 ganger daglig den 1. uken, deretter 1 mg 2 ganger daglig, ev. 2 mg 1 gang daglig, den 2. uken. Hvis en total daglig dose på minst 2 mg tolereres godt kan en injeksjon på 25 mg gis hver 2. uke.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen tilgjengelige data finnes.

Tilberedning/Håndtering For instruksjoner om rekonstituering før administrering, se pakningsvedlegget.

Administrering Rekonstituert suspensjon gis ved dyp i.m. deltoid eller gluteal injeksjon. Bruk egnet sikkerhetskanyle. For deltoid administrering bruk 1”-kanylen (25 mm) med injeksjon vekslende mellom de 2 armene. For gluteal administrering bruk 2”-kanylen (50 mm) med injeksjon vekslende mellom de 2 seteballene. Skal ikke gis i.v. Forsiktighet må utvises for å forhindre utilsiktet injeksjon i en blodåre.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Toleranse for oral risperidon anbefales etablert hos alle pasienter før behandlingsstart. Eldre med demens: Bruk er ikke undersøkt hos eldre med demens, og preparatet er derfor ikke indisert til denne gruppen. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Risperidon kan medføre økt dødelighet hos pasienter med demens, og ved samtidig bruk av furosemid eller andre potente diuretika i denne pasientgruppen. Cerebrovaskulære bivirkninger (CVAE): Brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for slag. Ortostatisk hypotensjon: Kan forekomme, spesielt ved behandlingsstart og ved samtidig bruk av risperidon og antihypertensiv behandling. Risperidon bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær lidelse). Nytte/risiko ved videre behandling bør vurderes hvis klinisk relevant hypotensjon vedvarer. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Er rapportert. Pasienter med anamnese med klinisk signifikant lavt antall hvite blodceller eller legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni bør overvåkes de første behandlingsmånedene, og seponering bør vurderes ved første tegn til klinisk signifikant fall i antall hvite blodceller i fravær av andre årsaksfaktorer. Pasienter med klinisk signifikant nøytropeni bør overvåkes nøye for feber og andre symptomer eller tegn på infeksjon, og behandles omgående dersom slike symptomer eller tegn oppstår. Ved alvorlig nøytropeni (absolutt nøytrofiltall <1 × 10⁹/liter) bør preparatet seponeres, og antall hvite blodceller bør overvåkes til bedring inntrer. Tardive dyskinesier (TD)/ekstrapyramidale symptomer (EPS): Inntreden av EPS er en risikofaktor for TD. Ved tegn og symptomer på TD (rytmiske ufrivillige bevegelser, hovedsakelig av tungen og/eller ansiktet), bør seponering av alle antipsykotika vurderes. Forsiktighet skal utvises hos pasienter som får psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og risperidon samtidig, da ekstrapyramidale symptomer kan oppstå ved justering av ett eller begge legemidler. Gradvis seponering av stimulantbehandling anbefales. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS, karakterisert ved hypertermi, muskelstivhet, autonom instabilitet, endret bevissthet og økt nivå av serumkreatininfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt er rapportert ved bruk av antipsykotika. Ved slike tilfeller skal all antipsykotisk behandling, inkl. risperidon, seponeres. Ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legeme: Risiko må avveies mot nytte, pga. økt risiko for MNS samt økt sensitivitet overfor antipsykotika som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning med hyppige fall, i tillegg til EPS. Overfølsomhetsreaksjoner: Etter markedsføring er det sett sjeldne tilfeller av anafylaktiske reaksjoner hos pasienter som tidligere har tolerert oral risperidon. Ved overfølsomhetsreaksjoner skal preparatet seponeres, klinisk relevante, generelle støttetiltak iverksettes og pasienten overvåkes til tegn og symptomer opphører. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av eksisterende diabetes er rapportert under risperidonbehandling. I noen tilfeller er en forutgående økning i kroppsvekt rapportert som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert sammenheng med ketoacidose og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma. Hensiktsmessig klinisk oppfølging anbefales iht. retningslinjer for anvendte antipsykotika. Pasienter behandlet med atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, bør overvåkes for hyperglykemisymptomer (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere bør sjekkes regelmessig for redusert glukosekontroll. Økt vekt: Signifikant økt vekt er rapportert. Vekten bør kontrolleres regelmessig. Hyperprolaktinemi: Er en vanlig bivirkning. Evaluering av prolaktinplasmanivået anbefales hos pasienter med tegn på mulige prolaktinrelaterte bivirkninger (f.eks. gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelser, anovulasjon, fertilitetsforstyrrelser, redusert libido, erektil dysfunksjon og galaktoré). Cellekulturstudier indikerer at cellevekst i brysttumorer hos mennesker kan stimuleres av prolaktin. Bør brukes med forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og dokumenterte prolaktinavhengige tumorer. Forlenget QT-tid: Er rapportert svært sjeldent etter markedsføring. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, familiær forlenget QT-tid, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av preparater kjent for å forlenge QT-intervallet. Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Priapisme: Kan opptre pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Regulering av kroppstemperatur: Antipsykotika har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, ekstrem varme, dehydrering eller samtidig behandling med antikolinergika. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under risperidonbehandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Intraoperativt atonisk irissyndrom (IFIS): IFIS er observert under kataraktkirurgi hos pasienter behandlet med legemidler med α_1a-adrenerg antagonistisk effekt, inkl. risperidon (se Bivirkninger). IFIS kan øke faren for komplikasjoner i øyet under og etter operasjonen. Øyekirurg må underrettes om nåværende eller tidligere bruk av α_1a-blokker før operasjonen. Potensiell fordel ved å seponere α₁-blokkeren før kataraktoperasjon er ikke fastslått, og må veies opp mot risiko ved å seponere den antipsykotiske behandlingen. Antiemetisk effekt: En antiemetisk effekt ble sett i prekliniske studier med risperidon. Denne effekten kan, hvis den oppstår hos mennesker, maskere tegn og symptomer på overdosering med visse legemidler eller tilstander som tarmobstruksjon, Reyes syndrom og hjernesvulst. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet har liten til moderat påvirkning pga. mulige effekter på nervesystem og syn. Pasienten bør derfor rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner inntil den individuelle reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjoner er ikke undersøkt systematisk. Dette avsnittet er basert på studier med oral Risperdal. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Relevans for barn er ukjent. Farmakodynamikkrelaterte interaksjoner: Forsiktighet anbefales ved forskrivning av risperidon sammen med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, som antiarytmika (f.eks. kinidin, dysopyramid, prokainamid, propafenon, amiodaron, sotalol), trisykliske antidepressiver (f.eks. amitriptylin), tetrasykliske antidepressiver (dvs. maprotilin), noen antihistaminer, andre antipsykotika, noen antimalariamidler (dvs. kinin og meflokin), og med legemidler som forårsaker forstyrrelse i elektrolyttbalansen (hypokalemi, hypomagnesemi), bradykardi eller hemmer den hepatiske metabolismen av risperidon. Denne listen er veiledende og ikke fullstendig. Bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre substanser som virker på sentralnervesystemet, særlig alkohol, opioider, antihistaminer og benzodiazepiner pga. økt risiko for sedasjon. Risperidon kan motvirke effekten av levodopa og andre dopaminagonister. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, spesielt i siste stadium av Parkinsons sykdom, bør lavest effektiv dose for hver behandling forskrives. Klinisk signifikant hypotensjon er observert ved samtidig bruk av risperidon og antihypertensiv behandling. Kombinert bruk av psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og risperidon kan medføre ekstrapyramidale symptomer ved endring av én eller begge behandlinger. Farmakokinetikkrelaterte interaksjoner: Risperidon metaboliseres hovedsakelig via CYP2D6, og i mindre grad via CYP3A4. Både risperidon og dets aktive metabolitt 9-hydroksyrisperidon er substrater for P-gp. Substanser som modifiserer CYP2D6-aktivitet, eller substanser som er sterke hemmere eller induktorer av CYP3A4-og/eller P-gp-aktivitet, kan påvirke farmakokinetikken til risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Samtidig bruk av en sterk CYP2D6-hemmer kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har mindre effekt på den aktive antipsykotiske fraksjonen. Høyere doser av en sterk CYP2D6-hemmer kan øke konsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon (f.eks. paroksetin, se nedenfor). Det antas at andre CYP2D6-hemmere, som kinidin, påvirker plasmakonsentrasjonen av risperidon på tilsvarende måte. Når samtidig behandling med paroksetin, kinidin eller andre CYP2D6-hemmere, spesielt i høye doser, initieres eller seponeres, bør legen vurdere doseringen av Risperdal Consta på nytt. Samtidig bruk av en sterk CYP3A4- og/eller P-gp-hemmer kan i betydelig grad øke plasmakonsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Når samtidig behandling med itrakonazol eller en annen sterk CYP3A4- og/eller P-gp-hemmer initieres eller seponeres, bør legen vurdere doseringen av Risperdal Consta på nytt. Samtidig bruk av en sterk CYP3A4- og/eller P-gp-induktor kan redusere plasmakonsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Når samtidig behandling med karbamazepin eller en annen sterk CYP3A4- og/eller P-gp-induktor initieres eller seponeres, bør legen vurdere doseringen av Risperdal Consta på nytt. CYP3A4-induktorer kan utøve sin effekt på en tidsavhengig måte, og det kan ta minst 2 uker å oppnå maks. effekt etter oppstart. Tilsvarende kan det ved seponering ta minst 2 uker før CYP3A4-induksjon avtar. Ved samtidig bruk av legemidler med høy grad av proteinbinding, skjer det ingen klinisk relevant fortrengning av noen av legemidlene fra plasmaproteinene. Ved samtidig bruk av andre legemidler skal deres preparatomtale sjekkes for informasjon om metabolismevei og ev. behov for dosejustering. Antibakterielle midler: Erytromycin, en moderat CYP3A4-hemmer og P-gp-hemmer, påvirker ikke farmakokinetikken til risperidon eller den aktive antipsykotiske fraksjonen. Rifampicin, en sterk CYP3A4-induktor og en P-gp-induktor, reduserer plasmakonsentrasjonen av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Antikolinesteraser: Donepezil og galantamin, begge CYP2D6- og CYP3A4-substrater, viser ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til risperidon og den aktive antipsykotiske fraksjonen. Antiepileptika: Det er vist at karbamazepin, en sterk CYP3A4-induktor og en P-gp-induktor, reduserer plasmakonsentrasjonen av den aktive antipsykotiske fraksjonen av risperidon. Lignende effekter kan observeres med f.eks. fenytoin og fenobarbital, som også induserer CYP 3A4 og P-gp. Topiramat gir en liten reduksjon i biotilgjengeligheten av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Det er derfor lite sannsynlig at denne interaksjonen er klinisk signifikant. Antimykotika: Itrakonazol, en sterk CYP3A4-hemmer og P-gp-hemmer, i en dose på 200 mg/døgn, økte plasmakonsentrasjonen av den aktive antipsykotiske fraksjonen med ca. 70%, ved risperidondoser på 2-8 mg/døgn. Ketokonazol, en sterk CYP3A4-hemmer og P-gp-hemmer, i en dose på 200 mg/døgn, økte plasmakonsentrasjonen av risperidon og reduserte plasmakonsentrasjonen av 9-hydroksyrisperidon. Antipsykotika: Fentiaziner kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Antivirale midler: Proteasehemmere: Det foreligger ingen formelle studiedata, men siden ritonavir er en sterk CYP3A4-hemmer og en svak CYP2D6-hemmer, kan ritonavir og ritonavirforsterkede proteasehemmere potensielt øke konsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Betablokkere: Enkelte betablokkere kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Kalsiumantagonister: Verapamil, en moderat CYP3A4-hemmer og en P-gp-hemmer, øker plasmakonsentrasjonen av risperidon og den aktive antipsykotiske fraksjonen. Gastrointestinale legemidler: H₂-reseptorantagonister: Cimetidin og ranitidin, begge svake CYP2D6- og CYP3A4-hemmere, økte biotilgjengeligheten av risperidon, men den aktive antipsykotiske fraksjonen ble påvirket marginalt. SSRI og trisykliske antidepressiver: Fluoksetin, en sterk CYP2D6-hemmer, øker plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har mindre effekt på den aktive antipsykotiske fraksjonen. Paroksetin, en sterk CYP2D6-hemmer, øker plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har ved doser opptil 20 mg/døgn mindre effekt på den aktive antipsykotiske fraksjonen. Høyere doser av paroksetin kan imidlertid øke konsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Trisykliske antidepressiver kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Amitriptylin påvirker verken farmakokinetikken til risperidon eller den aktive antipsykotiske fraksjonen. Sertralin, en svak CYP2D6-hemmer, og fluvoksamin, en svak CYP3A4-hemmer, er ved doser opptil 100 mg/døgn ikke forbundet med klinisk signifikante endringer i konsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Doser av sertralin eller fluvoksamin >100 mg/døgn kan imidlertid øke konsentrasjonen av risperidons aktive antipsykotiske fraksjon. Effekt av risperidon på farmakokinetikken til andre legemidler: Antiepileptika: Risperidon viser ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til valproat eller topiramat. Antipsykotika: Aripiprazol, et CYP2D6- og CYP3A4-substrat: Risperidon tabletter eller injeksjoner påvirket samlet sett ikke farmakokinetikken til aripiprazol og dets aktive metabolitt, dehydroaripiprazol. Digitalisglykosider: Risperidon viser ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til digoksin. Litium: Risperidon viser ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til litium. Furosemid: Se Forsiktighetsregler angående økt dødelighet hos eldre med demens ved samtidig bruk av furosemid og risperidon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDet foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av risperidon hos gravide. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. risperidon) i løpet av 3. trimester har risiko for å få bivirkninger etter fødsel, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, somnolens, åndenød eller problemer med mating er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

AmmingRisperidon og 9-hydroksyrisperidon utskilles i melk hos dyr. Små mengder utskilles også i morsmelk hos mennesker. Data for uønskede effekter hos diende spedbarn mangler. Fordel ved amming bør derfor veies opp mot potensiell risiko for barnet.

FertilitetRisperidon øker prolaktinnivået. Hyperprolaktinemi kan undertrykke hypotalamisk GnRH og medføre redusert hypofysesekresjon av gonadotropin. Dette kan igjen hemme reproduksjonsevnen ved å redusere steroidgenesen i gonadene hos både kvinner og menn. Det er ikke sett relevante effekter i prekliniske studier.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerSamsvarer generelt med en forsterkning av kjente farmakologiske effekter av risperidon og inkl. somnolens, sedasjon, takykardi, hypotensjon og EPS. Forlenget QT-tid og kramper er rapportert. Torsades de pointes er rapportert i forbindelse med kombinert overdosering av oral risperidon og paroksetin. Ved akutt overdose bør muligheten for at flere legemidler er involvert vurderes.

BehandlingFrie luftveier må sikres og opprettholdes. Tilstrekkelig oksygenering og ventilering må sikres. Kardiovaskulær oppfølging bør starte umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å diagnostisere mulige arytmier. Støttende tiltak bør igangsettes. Hypotensjon og sirkulatorisk kollaps bør behandles med adekvat i.v. væsketilførsel og/eller sympatomimetika. Ved alvorlige EPS bør antikolinergika gis. Tett medisinsk overvåkning og oppfølging bør fortsette inntil pasienten har kommet seg.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv monoaminerg antagonist. Høy affinitet for serotoninerge 5-HT₂- og dopaminerge D₂-reseptorer. Affinitet til adrenerge α₁-reseptorer, og lavere affinitet til adrenerge α₂- og histaminerge H₁-reseptorer. Ingen affinitet til kolinerge reseptorer. Risperidon er en potent D₂-antagonist, en egenskap som antas å lette de positive schizofrene symptomer. Balansert sentral serotonin- og dopaminantagonisme kan redusere sannsynligheten for EPS og utvide den terapeutiske aktiviteten overfor negative og affektive schizofrenisymptomer. Risperidon metaboliseres av CYP2D6 til 9-hydroksyrisperidon, som har lignende farmakologisk aktivitet som risperidon. Risperidon pluss 9-hydroksyrisperidon utgjør den antipsykotiske fraksjonen. Genetisk betinget forskjell i metabolisme er uten klinisk betydning, ettersom modersubstans og aktiv metabolitt har likeverdig effekt. Etter injeksjon frigjøres initialt <1% av dosen, etterfulgt av en latensperiode på 3 uker. Hovedfrigjøringen etter injeksjon av risperidon starter fra uke 3 og vedvarer gjennom uke 4-6, og avtar i uke 7. Administrering hver 2. uke gir vedvarende terapeutiske plasmakonsentrasjoner.

AbsorpsjonFullstendig.

Proteinbinding90% for risperidon, 77% for 9-hydroksyrisperidon.

HalveringstidCa. 3 timer for risperidon; 24 timer for 9-hydroksyrisperidon, og dermed 24 timer for den aktive antipsykotiske fraksjonen.

MetabolismeHovedsakelig via lever.

Utskillelse70% i urin og 14% i feces. Eliminasjonsfasen er fullstendig 7-8 uker etter siste injeksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen (for å beskytte mot lys) i kjøleskap ved 2-8°C. Dersom kjøleskap er utilgjengelig, kan preparatet oppbevares ved høyst 25°C i inntil 7 dager før administrering. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysikalsk stabilitet er dokumentert for 24 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart; hvis det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og -betingelser brukers ansvar og bør normalt være <6 timer ved 25°C, med mindre rekonstituering har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser og refusjon

Risperdal Consta, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
25 mg	1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 543274	Blå resept	917,00	C
37,5 mg	1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 520186	Blå resept	1 263,60	C
50 mg	1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 599462	Blå resept	1 467,50	C

SPC (preparatomtale)

Risperdal Consta PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Risperdal Consta PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 37,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Risperdal Consta PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

11.05.2021

Sist endret: 03.06.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi
Mindre vanlige	Redusert hematokrit, redusert leukocyttall, trombocytopeni
Sjeldne	Agranulocytose³, nøytropeni, økt eosinofiltall³
Endokrine
Vanlige	Hyperprolaktinemi²
Mindre vanlige	Glukose i urin påvist
Sjeldne	SIADH
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, dyspepsi, forstoppelse, gastroenteritt, kvalme, munntørrhet, oppkast, tannpine
Mindre vanlige	Dysfagi, fekal inkontinens, flatulens
Sjeldne	Fekalom, hevelse i tungen, keilitt, pankreatitt, tarmobstruksjon
Svært sjeldne	Ileus
Generelle
Vanlige	Asteni, brystsmerter, fatigue, feber, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter, ødem¹
Mindre vanlige	Ansiktsødem, brystubehag, frysninger, føle seg unormal, indurasjon³, malaise, tørste, unormalt ganglag, økt kroppstemperatur
Sjeldne	Hypotermi, legemiddelseponeringssyndrom, perifer kulde, redusert kroppstemperatur, ubehag
Hjerte
Vanlige	Takykardi
Mindre vanlige	Atrieflimmer, AV-blokk, bradykardi, forlenget QT-tid på EKG, hjerteledningsforstyrrelser, palpitasjoner, unormalt EKG
Sjeldne	Sinusarytmi
Hud
Vanlige	Utslett
Mindre vanlige	Akne, alopesi, eksem, erytem, kløe, misfarging av hud, seboreisk dermatitt, tørr hud
Sjeldne	Flass, hudlesjon, hudlidelse, hyperkeratose, legemiddelutslett, urtikaria
Svært sjeldne	Angioødem
Ukjent frekvens	Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse³
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon³
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Bronkitt, influensa, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon
Mindre vanlige	Akarodermatitt, cellulitt, cystitt, infeksjon, lokal infeksjon, luftveisinfeksjoner, onykomykose, subkutan abscess, tonsillitt, viral infeksjon, øreinfeksjon, øyeinfeksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon, hypotensjon
Mindre vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Sjeldne	Flushing³, lungeembolisme, venetrombose
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige	Amenoré, erektil dysfunksjon, galaktoré
Mindre vanlige	Ejakulasjonsforstyrrelse, forsinket menstruasjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse¹, seksuell dysfunksjon, smerter i brystene, ubehag i brystene, vaginal utflod
Sjeldne	Brystvæsking, forstørrede bryster, forstørrede brystkjertler, priapisme³
Lever/galle
Vanlige	Økt GGT, økte transaminaser
Mindre vanlige	Økte leverenzymer
Sjeldne	Gulsott
Luftveier
Vanlige	Dyspné, hoste, smerter i faryngolarynks, tett nese
Mindre vanlige	Epistakse, hvesing, hyperventilering, tette luftveier
Sjeldne	Aspirasjonspneumoni, dysfoni, lungestuvning, ralling, respiratoriske lidelser, søvnapnésyndrom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, ryggsmerter
Mindre vanlige	Hevelse i ledd, leddstivhet, muskelsvakhet, nakkesmerter, økt CK i blod
Sjeldne	Rabdomyolyse, unormal kroppsholdning
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, parkinsonisme¹
Vanlige	Akatisi¹, dyskinesi¹, dystoni¹, sedasjon/somnolens, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige	Balanseforstyrrelse, bevissthetstap, dysartri, dysgeusi, hjerneiskemi, hypoestesi, krampeanfall¹, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, postural svimmelhet, psykomotorisk hyperaktivitet, synkope, tardiv dyskinesi, unormal koordinasjonsevne
Sjeldne	Cerebrovaskulær lidelse, diabeteskoma, hodetitubasjon, ikke-responsiv mot stimuli, malignt nevroleptikasyndrom, redusert bevissthet
Nyre/urinveier
Vanlige	Urininkontinens
Mindre vanlige	Dysuri, pollakisuri, urinretensjon
Psykiske
Svært vanlige	Angst, depresjon, insomni¹
Vanlige	Agitasjon, redusert libido, søvnforstyrrelse
Mindre vanlige	Anorgasmi, forvirringstilstand, mani, mareritt, nervøsitet
Sjeldne	Avstumpet affekt, katatoni, somnambulisme, søvnrelatert spiseforstyrrelse
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Fall
Mindre vanlige	Smerter under prosedyre
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperglykemi, redusert appetitt, redusert vekt, økt appetitt, økt vekt
Mindre vanlige	Anoreksi, diabetes mellitus, økt kolesterol i blod, økte triglyserider i blod
Sjeldne	Hyperinsulinemi³, hypoglykemi, polydipsi, vannintoksikasjon³
Svært sjeldne	Diabetisk ketoacidose
Svangerskap
Sjeldne	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom³
Øre
Mindre vanlige	Tinnitus, vertigo, øresmerter
Øye
Vanlige	Tåkesyn
Mindre vanlige	Konjunktivitt, okulær hyperemi, tørre øyne, økt lakrimasjon
Sjeldne	Floppy iris-syndrom (perioperativt)³, fotofobi, glaukom, retinal arterieokklusjon, skorpedannelse på øyelokkskanten, øyebevegelsesforstyrrelse, øyerulling

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske	Hodepine, parkinsonisme¹
Psykiske	Angst, depresjon, insomni¹
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Endokrine	Hyperprolaktinemi²
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, dyspepsi, forstoppelse, gastroenteritt, kvalme, munntørrhet, oppkast, tannpine
Generelle	Asteni, brystsmerter, fatigue, feber, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter, ødem¹
Hjerte	Takykardi
Hud	Utslett
Infeksiøse	Bronkitt, influensa, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon, hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst	Amenoré, erektil dysfunksjon, galaktoré
Lever/galle	Økt GGT, økte transaminaser
Luftveier	Dyspné, hoste, smerter i faryngolarynks, tett nese
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, ryggsmerter
Nevrologiske	Akatisi¹, dyskinesi¹, dystoni¹, sedasjon/somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier	Urininkontinens
Psykiske	Agitasjon, redusert libido, søvnforstyrrelse
Skader/komplikasjoner	Fall
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, redusert appetitt, redusert vekt, økt appetitt, økt vekt
Øye	Tåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Redusert hematokrit, redusert leukocyttall, trombocytopeni
Endokrine	Glukose i urin påvist
Gastrointestinale	Dysfagi, fekal inkontinens, flatulens
Generelle	Ansiktsødem, brystubehag, frysninger, føle seg unormal, indurasjon³, malaise, tørste, unormalt ganglag, økt kroppstemperatur
Hjerte	Atrieflimmer, AV-blokk, bradykardi, forlenget QT-tid på EKG, hjerteledningsforstyrrelser, palpitasjoner, unormalt EKG
Hud	Akne, alopesi, eksem, erytem, kløe, misfarging av hud, seboreisk dermatitt, tørr hud
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Akarodermatitt, cellulitt, cystitt, infeksjon, lokal infeksjon, luftveisinfeksjoner, onykomykose, subkutan abscess, tonsillitt, viral infeksjon, øreinfeksjon, øyeinfeksjon
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst	Ejakulasjonsforstyrrelse, forsinket menstruasjon, gynekomasti, menstruasjonsforstyrrelse¹, seksuell dysfunksjon, smerter i brystene, ubehag i brystene, vaginal utflod
Lever/galle	Økte leverenzymer
Luftveier	Epistakse, hvesing, hyperventilering, tette luftveier
Muskel-skjelettsystemet	Hevelse i ledd, leddstivhet, muskelsvakhet, nakkesmerter, økt CK i blod
Nevrologiske	Balanseforstyrrelse, bevissthetstap, dysartri, dysgeusi, hjerneiskemi, hypoestesi, krampeanfall¹, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, postural svimmelhet, psykomotorisk hyperaktivitet, synkope, tardiv dyskinesi, unormal koordinasjonsevne
Nyre/urinveier	Dysuri, pollakisuri, urinretensjon
Psykiske	Anorgasmi, forvirringstilstand, mani, mareritt, nervøsitet
Skader/komplikasjoner	Smerter under prosedyre
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi, diabetes mellitus, økt kolesterol i blod, økte triglyserider i blod
Øre	Tinnitus, vertigo, øresmerter
Øye	Konjunktivitt, okulær hyperemi, tørre øyne, økt lakrimasjon
Sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose³, nøytropeni, økt eosinofiltall³
Endokrine	SIADH
Gastrointestinale	Fekalom, hevelse i tungen, keilitt, pankreatitt, tarmobstruksjon
Generelle	Hypotermi, legemiddelseponeringssyndrom, perifer kulde, redusert kroppstemperatur, ubehag
Hjerte	Sinusarytmi
Hud	Flass, hudlesjon, hudlidelse, hyperkeratose, legemiddelutslett, urtikaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon³
Kar	Flushing³, lungeembolisme, venetrombose
Kjønnsorganer/bryst	Brystvæsking, forstørrede bryster, forstørrede brystkjertler, priapisme³
Lever/galle	Gulsott
Luftveier	Aspirasjonspneumoni, dysfoni, lungestuvning, ralling, respiratoriske lidelser, søvnapnésyndrom
Muskel-skjelettsystemet	Rabdomyolyse, unormal kroppsholdning
Nevrologiske	Cerebrovaskulær lidelse, diabeteskoma, hodetitubasjon, ikke-responsiv mot stimuli, malignt nevroleptikasyndrom, redusert bevissthet
Psykiske	Avstumpet affekt, katatoni, somnambulisme, søvnrelatert spiseforstyrrelse
Stoffskifte/ernæring	Hyperinsulinemi³, hypoglykemi, polydipsi, vannintoksikasjon³
Svangerskap	Neonatalt legemiddelseponeringssyndrom³
Øye	Floppy iris-syndrom (perioperativt)³, fotofobi, glaukom, retinal arterieokklusjon, skorpedannelse på øyelokkskanten, øyebevegelsesforstyrrelse, øyerulling
Svært sjeldne
Gastrointestinale	Ileus
Hud	Angioødem
Stoffskifte/ernæring	Diabetisk ketoacidose
Ukjent frekvens
Hud	Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse³

Risperdal Consta

Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering​/​Forgiftning

Egenskaper og miljø

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser og refusjon

SPC (preparatomtale)

Overdosering/Forgiftning