Rinexin

Meda

Slimhinneavsvellende middel.

ATC-nr.: R01B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R01B A01
Fenylpropanolamin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av fenylpropanolamin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Fenylpropanolamin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at fenylpropanolamin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 25 mg og 50 mg: Hver depottablett inneh.: Phenylpropanolamin. hydrochlorid. 25 mg, resp. 50 mg (fordelt på 17,5 mg, resp. 35 mg i kjernen og 7,5 mg, resp. 15 mg i skallet), lactos. 132,5 mg, resp. 230 mg, const. q.s.


Indikasjoner

Allergisk og vasomotorisk rhinitt med slimhinnehevelse når lokal behandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Dosering

50 mg: Voksne og barn >12 år: 1 tablett morgen og kveld.
25 mg: Barn 5-12 år: 1 tablett morgen og kveld.
Administrering: Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Hypertyreoidisme, feokromocytom, urinretensjon og samtidig behandling med MAO-hemmere. Graviditet i 1. trimester.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved koronartrombose, angina pectoris, hypertensjon, prostatahypertrofi, nedsatt nyrefunksjon og diabetes mellitus.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R01B A01
Fenylpropanolamin brukt samtidig med indometacin, koffein, betablokkere, bromokriptin og metoklopramid medfører risiko for blodtrykksstigning. MAO-hemmere potenserer den adrenerge effekten av fenylpropanolamin ved å hemme nedbrytningen av noradrenalin. Trisykliske antidepressiver øker også den adrenerge effekten av fenylpropanolamin. Tioridazin og generelle anestetika brukt samtidig med fenylpropanolamin øker risikoen for arytmier.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Passerer over i placenta. Det er mulig at fosteret påvirkes. Enkelte tilfeller av øye- og øredefekter er sett ved bruk av fenylpropanolamin i 1. trimester. Preparatet skal ikke brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men ved terapeutiske doser er påvirkning av barnet usannsynlig.
Fenylpropanolamin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Luftveier: Tørrhet i nese og munn. Nevrologiske: Nervøsitet, søvnvansker, døsighet. Nyrer/urinveier: Miksjonsproblemer, urinretensjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Forbigående blodtrykksstigning. Nevrologiske: Aggressivitet, hallusinasjoner, forvirring. Svært sjeldne (<1/10 000): Intrakranielle blødninger. Ukjent: Tremor.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R01B A01

Egenskaper

Klassifisering: Alfareseptorstimulator.
Virkningsmekanisme: Den alfastimulerende effekten skjer hovedsakelig via en direkte effekt på reseptoren. Øvre luftveisinfeksjoner: Karkonstriksjonen, fremfor alt på slimhinnens sinusoider, gir en slimhinneavsvellende og sekresjonshemmende effekt, også i de deler av slimhinnen som ikke nås med konvensjonell lokalbehandling.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig fra mage-tarmkanalen. Biotilgjengelighet 99%. Depottabletten frigjør umiddelbart ca. 30% av virkestoffet fra skallet. Kjernen frigjør resten suksessivt i løpet av 6-8 timer. En jevn terapeutisk effekt døgnet rundt oppnås med dosering bare morgen og kveld.
Proteinbinding: Ubetydelig.
Fordeling: Stort Vd.
Halveringstid: 4-5 timer.
Utskillelse: Ca. 98% via urinen i uforandret form.

Sist endret: 14.02.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.08.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rinexin, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg30 stk. (blister)
122275
-
-
114,40CSPC_ICON
50 mg30 stk. (blister)
195768
-
-
114,40CSPC_ICON
100 stk. (boks)
195776
-
-
107,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.