Revatio

Pfizer

Middel mot pulmonal arteriell hypertensjon.

ATC-nr.: G04B E03

  Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Sildenafilsitrat tilsv. sildenafil 10 mg, sorbitol 250 mg, natriumbenzoat (E 211), hjelpestoffer, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Druesmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg: Hver tablett inneh.: Sildenafilsitrat tilsv. sildenafil 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Filmdrasjeringen inneholder 0,7 mg laktose og glyseroltriacetat.


Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med pulmonal arteriell hypertensjon, klassifisert som WHO funksjonsklasse II og III, for å forbedre arbeidskapasiteten. Effekt er vist ved primær pulmonal hypertensjon og pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Behandling av pediatriske pasienter i alderen 1-17 år med pulmonal arteriell hypertensjon. Effekt i form av forbedring av fysisk arbeidskapasitet eller pulmonal hemodynamikk er vist ved primær pulmonal hypertensjon og pulmonal hypertensjon forbundet med kongenital hjertesykdom.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 20 mg 3 ganger daglig.
Barn 1-17 år ≤20 kg: Anbefalt dose er 10 mg (1 ml mikstur) 3 ganger daglig. Tabletter 20 mg skal ikke brukes.
Barn 1-17 år >20 kg: Anbefalt dose er 20 mg (2 ml mikstur eller 1 tablett) 3 ganger daglig.
Seponering: For å unngå en mulig uventet klinisk forverring ved seponering, bør gradvis dosereduksjon vurderes. Økt kontroll er anbefalt i løpet av seponeringsperioden.
Uteglemt dose: Pasienter som glemmer å ta Revatio, bør rådes til å ta en dose så snart som mulig og deretter fortsette med den normale dosen. Dobbel dose skal ikke tas for å erstatte en glemt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): Initiale dosejusteringer er ikke nødvendig, men nedjustering av dosen til 20 mg 2 ganger daglig bør vurderes etter nøye nytte-/risikoevaluering og kun dersom behandlingen ikke tolereres godt. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Barn <1 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig. Pasienter som bruker andre legemidler: Grundig nytte-/risikovurdering bør foretas før ev. dosejustering. En dosereduksjon til 20 mg 2 ganger daglig bør vurderes ved samtidig administrering til pasienter som allerede får medium potente CYP3A4-hemmere som erytromycin eller sakinavir. En dosereduksjon til 20 mg 1 gang daglig anbefales ved samtidig administrering med mer potente CYP3A4-hemmere som klaritromycin, telitromycin og nefazodon. Dosejustering av sildenafil kan være nødvendig ved samtidig administrering av CYP3A4-induktorer.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til mikstur: Tilberedes umiddelbart før utlevering/bruk. Bank på flasken for å løsne pulveret. Fjern korken. Mål opp 30 ml renset vann ved å fylle medfølgende målebeger opp til markert linje og tilsett dette til flasken. Mål opp 30 ml en gang til og tilsett. Sett korken tilbake på flasken og rist kraftig i minimum 1/2 minutt. Fjern korken og tilsett ytterligere 30 ml vann. Totalvolumet av tilsatt vann skal alltid være 90 ml (3 × 30 ml). Sett korken tilbake og rist kraftig i minimum 1/2 minutt. Fjern korken og press flaskeadapteren inn i flaskehalsen. Sett korken tilbake. Etter tilberedning inneholder flasken 112 ml mikstur, hvorav 90 ml er ment for dosering og administrering. Se for øvrig pakningsvedlegget og instruksjonsfilmen.
Administrering: Dosene bør tas med ca. 6-8 timers mellomrom (3 ganger daglig). Kan tas med eller uten mat, men grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Pulver til mikstur: Flasken ristes kraftig i minst 10 sekunder før nødvendig dose tas ut og administreres ved bruk av vedlagte doseringssprøyte, se bruksanvisning i pakningsvedlegg. Tabletter: Kan om nødvendig deles (kun for å lette svelging, ikke for å dele den i like doser) eller knuses.

Kontraindikasjoner

Samtidig inntak av NO-donorer (som amylnitritt), eller noen form for nitrat, pga. hypotensiv effekt av nitrater. Samtidig administrering med guanylatsyklasestimulatorer, som riociguat, fordi det potensielt kan føre til symptomatisk hypotensjon. Kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, ritonavir). Hos pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION), uavhengig av om denne hendelsen var forbundet med tidligere bruk av en PDE5-hemmer. Sikkerhet av sildenafil er ikke undersøkt hos følgende subgrupper av pasienter, og dets bruk er derfor kontraindisert hos: Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, nylig gjennomgått slag eller hjerteinfarkt, eller alvorlig hypotensjon (blodtrykk <90/50 mm Hg) ved behandlingsstart. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Effekt er ikke fastslått hos pasienter med alvorlig pulmonal arteriell hypertensjon (funksjonsklasse IV). Hvis den kliniske situasjonen forverres, skal behandling som er anbefalt ved alvorlig stadium av sykdommen (f.eks. epoprostenol) vurderes. Nytte-/risikobalansen for sildenafil er ikke blitt fastslått hos pasienter vurdert til WHO funksjonsklasse I pulmonal arteriell hypertensjon. Studier med sildenafil er utført på former av pulmonal hypertensjon relatert til primær (idiopatisk) bindevevssykdom eller pulmonal arteriell hypertensjon assosiert med kongenital hjertesykdom. Bruk av sildenafil ved andre former av pulmonal arteriell hypertensjon anbefales ikke. Høyere doser enn anbefalt skal ikke brukes hos pediatriske pasienter med PAH. Retinitis pigmentosa: Sikkerheten av sildenafil er ikke studert hos pasienter med kjent medfødt degenerativ retinasykdom som retinitis pigmentosa, og bruk hos disse pasientene anbefales ikke. Vasodilaterende virkning: Det bør vurderes nøye hvorvidt pasienter med spesielle underliggende tilstander kan få bivirkninger av sildenafils milde til moderate vasodilaterende effekt, f.eks. pasienter med hypotensjon, dehydrerte pasienter, pasienter med alvorlig obstruksjon av utløp i venstre ventrikkel eller med autonom dysfunksjon. Kardiovaskulære risikofaktorer: Ved bruk av sildenafil til menn med erektil dysfunksjon er det rapportert om alvorlige kardiovaskulære hendelser. Flesteparten av disse pasientene, men ikke alle, hadde preeksisterende kardiovaskulære risikofaktorer. Mange av hendelsene er rapportert å ha oppstått i løpet av eller kort tid etter seksuell aktivitet. Noen få hendelser er rapportert å ha oppstått rett etter bruk av preparatet uten seksuell aktivitet. Priapisme: Skal brukes med forsiktighet til pasienter med anatomisk deformitet av penis (som skjevstilling, kavernøs fibrose eller Peyronies sykdom), samt pasienter med tilstander som kan predisponere for priapisme (som sigdcelleanemi, multiple myelomer eller leukemi). Langvarige ereksjoner og priapisme er rapportert. Dersom en ereksjon varer >4 timer, bør lege oppsøkes umiddelbart. Priapisme som ikke behandles umiddelbart, kan føre til skade i penisvev og permanent tap av potens. Vasookklusive kriser hos pasienter med sigdcelleanemi: Sildenafil skal ikke brukes ved pulmonal hypertensjon sekundært til sigdcelleanemi. Hendelser som påvirker synet: Tilfeller av synsforstyrrelser og den sjeldne tilstanden non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION) er rapportert. Ved plutselig synsforstyrrelse bør behandlingen stoppes umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Alfablokkere: Skal brukes med forsiktighet hos personer som bruker alfablokkere, da samtidig administrering kan føre til symptomatisk hypotensjon hos mottakelige personer. For å minimalisere risiko for postural hypotensjon, skal pasienter være stabile på alfablokkerbehandling før start av sildenafilbehandling. Pasienter skal gis råd om hva de skal gjøre ved symptomer på postural hypotensjon. Blødningsforstyrrelser: Studier med humane blodplater indikerer at sildenafil potenserer den antiaggregerende effekt av natriumnitroprussid in vitro. Sildenafil skal derfor gis til pasienter med blødningssykdommer eller aktivt magesår kun etter nøye vurdering av fordel/risiko. Vitamin K-antagonister: Hos pasienter med pulmonal arteriell hypertensjon kan det foreligge økt blødningsrisiko når man starter behandling med Revatio hos pasienter som allerede bruker en vitamin K-antagonist, spesielt hos pasienter med pulmonal arteriell hypertensjon sekundært til bindevevssykdommer. Venookklusive sykdommer: Ingen data tilgjengelige for bruk hos pasienter med pulmonal hypertensjon assosiert med pulmonale venookklusive sykdommer. Tilfeller med livstruende pulmonalt ødem er rapportert ved bruk av vasodilatatorer (hovedsakelig prostacyklin) hos disse pasientene. Ved symptomer på pulmonalt ødem som følge av samtidig administrering av sildenafil til pasienter med pulmonal hypertensjon, bør muligheten for assosiert pulmonal venookklusiv sykdom tas i betraktning. Galaktoseintoleranse: Tabletten inneholder laktose og skal ikke gis ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Fruktoseintoleranse: Pulver til mikstur inneholder sorbitol og skal ikke gis ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse. Samtidig bruk med andre PDE5-hemmere: Kombinasjon med PDE5-hemmere, inkl. andre sildenafil-preparater, er ikke undersøkt hos PAH-pasienter mht. sikkerhet og effekt og anbefales derfor ikke. Bilkjøring eller bruk av maskiner: Svimmelhet og synsforstyrrelser kan forekomme, og pasientene bør gjøre seg kjent med hvordan de reagerer på sildenafil før bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G04B E03
Sildenafil metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4, og noe via CYP2C9. Hemmere av disse isoenzymene kan derfor redusere sildenafilclearance, og induktorer kan øke sildenafilclearance. Samtidig administrering av oral sildenafil og i.v. epoprostenol er undersøkt (se Bivirkninger). Sikkerhet og effekt av sildenafil ved samtidig administrering av annen alternativ behandling for pulmonal arteriell hypertensjon (f.eks. ambrisentan, iloprost) er ikke undersøkt, og forsiktighet må derfor utvises. Sikkerhet og effekt ved samtidig administrering med andre PDE5-hemmere er ikke undersøkt ved pulmonal arteriell hypertensjon (se Forsiktighetsregler). Samtidig administrering av bosentan (CYP3A4-induktor) 125 mg 2 ganger daglig og sildenafil 80 mg 3 ganger daglig i 6 dager viser 63% reduksjon i sildenafileksponeringen. Samtidig administrering av bosentan 62,5-125 mg 2 ganger daglig og sildenafil 20 mg 3 ganger daglig viser i uke 12 en annulering av den kliniske effekten av sildenafil hos pasienter med pulmonal arteriell hypertensjon assosiert med bindevevssykdom, men effekten av sildenafil hos pasienter som allerede står på bosentan er ikke endelig vist. Kliniske data tyder på reduksjon av sildenafilclearance og/eller økning av biotilgjengelighet ved samtidig administrering med CYP3A4-substrater og kombinasjonen av CYP3A4-substrater og betablokkere. Effekten av sildenafil bør kontrolleres nøye hos pasienter som samtidig bruker potente CYP3A4-induktorer som karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, johannesurt og rifampicin. Ritonavir er vist å gi sterk økning i konsentrasjonen av sildenafil. Sakinavir gir en økning i konsentrasjonen av sildenafil. Sterkere CYP3A4-hemmere som ketokonazol og itrakonazol forventes å ha lignende effekter som ritonavir. Intermediært potente CYP3A4-hemmere (f.eks. klaritromycin, telitromycin og nefazodon) er forventet å ha en effekt som ligger mellom den for ritonavir og medium potente CYP3A4-hemmere (f.eks. sakinavir/erytromycin). Dosejustering er derfor anbefalt ved bruk av intermediært potente CYP3A4-hemmere. Samtidig administrering av betablokkere i kombinasjon med CYP3A4-substrater kan resultere i en ytterligere økning av sildenafileksponering sammenlignet med administrering av CYP3A4-substrater alene. Grapefruktjuice kan gi en moderat økning av konsentrasjonen av sildenafil i plasma, samtidig bruk anbefales ikke. Nikorandil har potensiale til å gi alvorlige interaksjoner med sildenafil pga. nitratkomponenten. Samtidig behandling med alfablokkere kan gi symptomatisk hypotensjon hos noen pasienter. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Anbefales ikke til kvinner i fertil alder med mindre sikker prevensjon benyttes.
Graviditet: Manglende data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes av gravide dersom det ikke er strengt nødvendig.
Amming: Ukjent om sildenafil går over i morsmelk. Skal ikke gis til ammende.
Fertilitet: Studier viste ingen spesiell fare for mennesker.
Sildenafil

Bivirkninger

Seponeringsfrekvensen pga. bivirkninger er lav ved sildenafilbehandling ved anbefalt dosering, og også ved kombinasjon med epoprostenol ved pulmonal arteriell hypertensjon. Okulær hyperemi, tåkesyn, nesetetthet, nattesvette, ryggsmerte og munntørrhet er sett hyppigere ved kombinasjonen sildenafil/epoprostenol enn ved epoprostenolbehandling alene. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, dyspepsi. Hjerte/kar: Flushing. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, hemorroider, utspilt abdomen, munntørrhet. Hud: Alopesi, erytem, nattesvette. Infeksiøse: Cellulitt, influensa, bronkitt, sinusitt, rhinitt, gastroenteritt. Luftveier: Neseblødning, hoste, nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, ryggsmerte. Nevrologiske: Migrene, tremor, parestesier, brennende følelse, hypoestesi. Psykiske: Insomnia, angst. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Øre: Vertigo. Øye: Retinablødning, synssvekkelse, tåkesyn, lysømfintlighet, kromatopsi, cyanopsi, øyeirritasjon, okulær hyperemi. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Kjønnsorganer/bryst: Blødning fra penis, hemospermi, gynekomasti. Nyre/urinveier: Hematuri. Øye: Redusert skarpsyn, diplopi, unormal følelse i øyet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, viral gastroenteritt, enterokolitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, pulmonal hypertensjon, hypotensjon, ventrikkelsvikt, pulmonal arteriell hypertensjon, brystsmerter, ventrikulær arytmi, kardiogent sjokk. Hud: Utslett, hypersensitivitet. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme, økt ereksjon, spontan ereksjon. Luftveier: Pneumoni, bronkopneumoni, faryngitt, rhinorrhea, stridor, hypoksi. Nevrologiske: Synkope, kramper. Øre: Plutselig hørselstap, nevrosensorisk døvhet. Øye: NAION, retinal vaskulær okklusjon, defekter i synsfeltet. Øvrige: Pyreksi, karies. Bivirkningsprofilen for barn er generelt konsistent med den sett hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser på 200 mg gir økt insidens av bivirkninger. Ved overdose gis standard støttende behandling. Dialyse antas ikke å øke clearance ettersom sildenafil i høy grad er proteinbundet og ikke utskilles i urin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G04B E03

Egenskaper

Klassifisering: Potent og selektiv hemmer av cGMP-spesifikk fosfodiesterase type 5 (PDE5) som finnes i corpus cavernosum og i pulmonale kar. Sildenafil øker derfor nivået av cGMP i glatt muskulatur i pulmonalkar, som igjen fører til relaksasjon. Hos pasienter med pulmonal arteriell hypertensjon kan dette føre til vasodilatasjon av pulmonalkar og i mindre grad vasodilatasjon i systemisk sirkulasjon. Gir milde og forbigående blodtrykksfall, i de fleste tilfeller uten klinisk effekt. Ingen effekt på synsskarphet eller kontrastsensitivitet. Gir signifikant reduksjon i gjennomsnittlig lungearterietrykk (mPAP) og økning i gangdistanse.
Absorpsjon: Raskt. Ved faste oppnås Cmax etter 30-120 minutter. Absolutt biotilgjengelighet ca. 41%.
Proteinbinding: Sildenafil og dets hovedmetabolitt bindes begge ca. 96% til plasmaproteiner uavhengig av total legemiddelkonsentrasjon.
Fordeling: Vdss er 105 liter.
Halveringstid: 3-5 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4 og noe via CYP2C9. Den viktigste sirkulerende metabolitten har tilsvarende selektivitet overfor fosfodiesterase som sildenafil, og in vitro-aktivitet overfor PDE5 på ca. 50% av modersubstansen.
Utskillelse: Ca. 80% i feces, ca. 13% i urin. Clearance av sildenafil og hovedmetabolitten er redusert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, lett til moderat nedsatt leverfunksjon og hos eldre (>65 år).

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Etter rekonstituering: Holdbar 30 dager og oppbevares ved høyst 30°C eller i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses.

Sist endret: 14.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

29.07.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Revatio, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml112 ml (flaske m/30 ml målebeger og 3 ml doseringssprøyte)
504169
H-resept
-
2965,20CSPC_ICON

Revatio, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg90 stk. (blister)
023968
H-resept
Byttegruppe
4890,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem: Diffus rødhet i huden.

faryngitt: Halsbetennelse; skyldes ofte virus og går som regel over etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt: Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myelom: Kreft i benmargen.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.