Renitec

MSD




TABLETTER 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Enalaprilmaleat 10 mg, resp. 20 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Hypertensjon. Symptomatisk hjertesvikt. Forebygging av symptomatisk hjertesvikt hos pasienter med asymptomatisk venstre ventrikkeldysfunksjon (ejeksjonsfraksjon ≤35%).

Dosering

Dosen bør tilpasses individuelt. Blodtrykk og nyrefunksjon bør monitoreres nøye både før og etter behandlingsstart siden hypotensjon og (mer sjelden) påfølgende nyresvikt er rapportert. Serumkalium bør også monitoreres. Hypotensjon som fremtrer etter initialdose indikerer ikke at hypotensjon vil forekomme ved fortsatt bruk, og kontraindikerer derfor ikke videre bruk.
Hypertensjon: Startdose voksne: 5-20 mg 1 gang daglig avhengig av graden av hypertensjon og pasientens tilstand (bruk et passende enalaprilpreparat). Ved mild hypertensjon er anbefalt startdose 5-10 mg. Startdose på 5 mg og medisinsk overvåkning anbefales ved sterkt aktivert renin-angiotensin-aldosteronsystem. Diuretikabehandling bør seponeres 2-3 dager før enalaprilbehandling hvis mulig. Startdose på ≤5 mg og monitorering av nyrefunksjon og serumkalium anbefales. Vedlikeholdsdose voksne: 20 mg daglig. Maks. 40 mg daglig. Barn 20-<50 kg: Anbefalt startdose er 2,5 mg (bruk et passende enalaprilpreparat) 1 gang daglig. Doseringen bør justeres etter pasientens behov til maks. 20 mg daglig. Barn ≥50 kg: Anbefalt startdose er 5 mg 1 gang daglig (bruk et passende enalaprilpreparat). Doseringen bør justeres etter pasientens behov til maks. 40 mg.
Hjertesvikt/asymptomatisk venstre ventrikkeldysfunksjon: Startdose voksne: 2,5 mg (bruk et passende enalaprilpreparat). Anbefalt dosetitrering:

Dag

Dose (mg/dag)

1-3

2,5 mg/dag (bruk et passende enalaprilpreparat)1 som enkeltdose

4-7

5 mg/dag (bruk et passende enalaprilpreparat) fordelt på 2 doser

8-14

10 mg/dag som 1 dose eller fordelt på 2

15-28

20 mg/dag som 1 dose eller fordelt på 2

1Spesielle forholdsregler tas ved samtidig bruk av diuretika eller ved nedsatt nyrefunksjon. Vedlikeholdsdose voksne: Vanligvis 20 mg daglig, gitt som 1 dose eller fordelt på 2 doser. Maks. 40 mg fordelt på 2 doser.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Vanligvis anbefales lavere doser og/eller lengre doseringsintervall. Veiledende skjema:

ClCR (ml/minutt)

Startdose (mg/dag)

>30-<80

5-10 mg (bruk et passende enalaprilpreparat)

>10-≤30

2,5 mg (bruk et passende enalaprilpreparat)

≤10

2,5 mg (bruk et passende enalaprilpreparat) på dialysedager

Enalaprilat elimineres ved dialyse. Dosering på ikke-dialysedager tilpasses blodtrykksrespons. Enalapril anbefales ikke hos nyretransplanterte. Barn: Begrenset erfaring vedrørende effekt og sikkerhet ved hypertensjon hos barn >6 år, og ingen erfaring ved andre indikasjoner. Farmakokinetiske data for barn >2 måneder er begrenset. Preparatet er ikke anbefalt til barn ved andre indikasjoner enn hypertensjon. Ikke anbefalt til nyfødte og barn med glomerulusfiltrasjonshastighet <30 ml/minutt/1,73 m2 pga. manglende data. Eldre: Dosen bør tilpasses nyrefunksjon.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Svelges hele. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Angionevrotisk ødem i forbindelse med tidligere ACE-hemmerbehandling. Arvelig og idiopatisk angioødem. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Samtidig bruk av preparater som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). I kombinasjon med sakubitril/valsartan pga. økt risiko for angioødem. Skal ikke gis innenfor 36 timer etter bytte til eller fra sakubitril/valsartan (inneholder en neprilysinhemmer).

Forsiktighetsregler

Symptomatisk hypotensjon: Kan sees både hos pasienter med hjertesvikt og hypertensjon, fortrinnsvis hos volum- og/eller saltdepleterte (diuretika, saltrestriksjon, brekninger, diaré, dialyse). Oftere ved alvorlig enn ved mild/moderat hjertesvikt. Sjelden ved ukomplisert hypertensjon. Hos pasienter med sannsynlighet for hypotensjon bør behandlingen startes under nøye kontroll; likeledes bør pasientene holdes under observasjon ved endring av enalapril og/eller diuretikumdosering. Samme forsiktighetsregler gjelder for pasienter med iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom. Kraftig blodtrykksfall kan hos disse pasientene resultere i hhv. hjerteinfarkt eller cerebrovaskulært insult. Hos noen hjertesviktpasienter med normalt eller lavt utgangsblodtrykk, kan en ytterligere reduksjon av blodtrykk finne sted. Ved symptomgivende blodtrykksfall reduseres diuretikum- og/eller enalaprildosen. Behandlingen seponeres ikke, med mindre hypotensjonen forblir symptomgivende etter ev. dosereduksjon. Dersom hypotensjon oppstår, legges pasienten ned, og om nødvendig gis infusjon av natriumklorid 9 mg/ml for å øke plasmavolumet. Hypotensjon vil vanligvis ikke kontraindisere fortsatt behandling etter at plasmavolum og blodtrykk er korrigert. Aorta- eller mitralklaffstenose/hypertrofisk kardiomyopati: ACE-hemmere bør gis med forsiktighet til pasienter hvor passasjen fra venstre ventrikkel er obstruert, og unngås ved kardiogent sjokk og hemodynamisk signifikant obstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Nyresvikt er rapportert hovedsakelig hos pasienter med alvorlig hjertesvikt eller underliggende nyresykdommer inkl. nyrearteriestenose. Vanligvis reversibel forutsatt at den oppdages raskt og behandles riktig. Økt blodurea og kreatinin er også rapportert hos noen hypertonikere uten åpenbar preeksisterende nyresykdom. Dosereduksjon og/eller seponering av diuretikum og/eller enalapril kan være nødvendig, se Dosering. Renovaskulær hypertensjon: Ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en alenefungerende nyre, bør behandlingen innledes med lave doser og forsiktig titrering under nøye overvåkning av nyrefunksjonen. Leversvikt: ACE-hemmere har i sjeldne tilfeller vært assosiert med et syndrom som utvikles til fulminant hepatisk nekrose og noen ganger død. Pasienter som utvikler gulsott eller sterkt forhøyede leverenzymer bør derfor seponere behandlingen. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er rapportert. Enalapril bør brukes med ekstrem forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, behandling med immunsuppressiver, allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse faktorene, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig monitorering av hvite blodceller anbefales og pasienten må oppfordres til å rapportere alle tegn på infeksjon. Overfølsomhet/angionevrotisk ødem: Angionevrotisk ødem krever øyeblikkelig seponering og relevant observasjon til pasienten er helt symptomfri. Selv i tilfeller der tungen er opphovnet uten at respirasjonen er påvirket, kan forlenget observasjon være påkrevd, fordi behandling med antihistaminer og kortikosteroider kan være utilstrekkelig. Ved affeksjon av tunge, glottis eller larynks kreves umiddelbart adekvat medisinsk behandling. Samtidig bruk med neprilysinhemmer kan gi økt risiko for angioødem. Desensibilisering: Livstruende anafylaktoide reaksjoner ved samtidig behandling med ACE-hemmer har forekommet i forbindelse med desensibilisering med insektgift. De samme pasientene unngikk reaksjon hvis ACE-hemmeren ble midlertidig seponert før desensibiliseringen. Anafylaktiske reaksjoner ved LDL-aferese: Anafylaktiske reaksjoner, hos pasienter som gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat samtidig som de behandles med ACE-hemmer, unngås ved å seponere ACE-hemmer før hver aferese. Hyperkalemi: Under behandling med ACE-hemmere har følgende pasientgrupper økt risiko for hyperkalemi: Pasienter med nedsatt/forverret nyrefunksjon, alder (>70 år), diabetes mellitus, tilstøtende hendelser som dehydrering, akutt hjertedekompensasjon, metabolsk acidose, samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium. Hyperkalemi kan forårsake alvorlige, av og til fatale, arytmier. Hypoglykemi: Diabetikere bør informeres om å være svært oppmerksom på hypoglykemi, særlig 1. behandlingsmåned. Hemodialyse: Anafylaktoide reaksjoner er sett hos pasienter som ble dialysert med «high flux»-membraner (f.eks. AN69) og samtidig ble behandlet med ACE-hemmer. Hos disse bør en annen type dialysemembran eller en annen gruppe antihypertensiver vurderes. Hoste: Er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Karakteristisk sett uproduktiv, vedvarende, og opphører ved seponering. ACE-hemmer-indusert hoste må tas i betraktning ved differensialdiagnose av hoste. Kirurgi/anestesi: Enalaprilat kan blokkere angiotensin II-dannelsen sekundært til kompensatorisk reninfrigjøring, og hypotensjon kan oppstå under større kirurgiske inngrep eller ved anestesi med midler som gir blodtrykkssenkning. Dette kan korrigeres ved økning av plasmavolumet. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er ikke anbefalt da slik bruk er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det skje under overvåkning av spesialist og hyppig oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin-II reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Etnisitet: ACE-hemmere senker ikke blodtrykket like effektivt hos svarte pasienter pga. mulig lavere reninnivåer hos svarte hypertonikere. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet kan forekomme.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Andre antihypertensiver: Økt blodtrykksenkende effekt brukt sammen med andre antihypertensiver eller vasodilatorer. Kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium: Kan føre til signifikant økning av serumkalium. ACE-hemmere svekker diuretikaindusert kaliumtap. Dersom ledsagende behandling anses nødvendig, må denne gjennomføres varsomt og med hyppige serumkaliummålinger. Diuretika (tiazider eller loop-diuretika): For å forhindre hypotensjon ved tidligere diuretikabehandling kan diuretikumet seponeres, væske- eller saltinntak økes, ev. innlede enalaprilbehandlingen med lavere doser. Litium: Litiumclearance kan bli redusert. Dersom litiumsalter skal gis, bør litiumnivået i serum undersøkes nøye. TCA: Visse anestesimidler, TCA og antipsykotika kan gi ytterligere reduksjon av blodtrykket. Neprilysinhemmere: Samtidig bruk kan gi økt risiko for angioødem. Sympatomimetika: Kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere. Antidiabetika: Kan føre til økt hypoglykemisk effekt og risiko for hypoglykemi. Dette er mest uttalt de første behandlingsukene og ved nedsatt nyrefunksjon. NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere: Kan redusere den blodtrykkssenkende effekten og i tillegg øke serumkalium og forverre nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt kan forekomme i tilfeller med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. eldre, væskemangel, diuretikabehandling). Disse effektene er vanligvis reversible. Enalapril kan trygt brukes samtidig med acetylsalisylsyre (kardiologiske doser), trombolytika og betablokkere. mTOR-hemmere (f.eks. temsirolimus, sirolimus, everolimus): Kan gi økt risiko for angioødem. Gull: Nitritoide reaksjoner (inkl. ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) er i sjeldne tilfeller rapportert ved samtidig behandling med injiserbart gull (natriumaurotiomalat). Alkohol: Forsterker den antihypertensive effekten.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt i 1. trimester og kontraindisert i 2. og 3. trimester. Bør ikke startes under graviditet. Dersom videre bruk av ACE-hemmere ikke anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med en etablert sikkerhetsprofil. Hvis graviditet påvises, bør behandling med ACE-hemmere stanses umiddelbart og hensiktsmessig alternativ behandling startes. Det er kjent at eksponering for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester kan gi føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Oligohydramnion hos moren, som antagelig tyder på nedsatt føtal nyrefunksjon, har forekommet og kan gi leddkontraktur, deformasjoner i kraniet og underutviklede lunger. Ultralydundersøkelse av nyrer og kranium anbefales. Spedbarn bør observeres nøye mht. hypotensjon hvis moren har brukt ACE-hemmere under svangerskapet.
Amming: Begrensede farmakokinetiske data viser svært lav konsentrasjon i brystmelk. Ikke anbefalt ved amming av for tidlig fødte spedbarn og under de første få ukene etter fødselen, pga. en hypotetisk risiko for kardiovaskulære og renale effekter, og manglende klinisk erfaring. Bruk kan vurderes ved amming av eldre spedbarn, hvis nødvendig, og barnet monitoreres for bivirkninger.

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi (inkl. aplastisk og hemolytisk)
SjeldneAgranulocytose, autoimmun sykdom, benmargssuppresjon, lymfadenopati, nøytropeni, pancytopeni, redusert hemoglobin/hematokrit, trombocytopeni
Endokrine
Ukjent frekvensSIADH
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeAbdominalsmerte, diaré
Mindre vanligeAnoreksi, dyspepsi, forstoppelse, ileus, mageirritasjon, magesår, munntørrhet, oppkast, pankreatitt
SjeldneGlossitt, stomatitt/aftøs ulcerasjon
Svært sjeldneIntestinalt angioødem
Generelle
Svært vanligeAsteni
VanligeFatigue
Mindre vanligeFeber, malaise
Hjerte
VanligeAngina pectoris, arytmi, brystsmerte, takykardi
Mindre vanligePalpitasjoner
Hjerteinfarkt eller cerebralt insult.
Hud
VanligeOverfølsomhet/angioødem (med hevelse av ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge, glottis og/eller larynks)1, utslett
Mindre vanligeAlopesi, hyperhidrose, kløe, urticaria
SjeldneEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erytrodermi, pemfigus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvensEt symptomkompleks som kan inkludere følgende symptomer: Feber, serositt, vaskulitt, myalgi/myositt, artralgi/artritt, positiv ANA-test, forhøyet SR, eosinofili og leukocytose.
Utslett, fotosensibilisering eller andre dermatologiske manifestasjoner av ulik alvorlighetsgrad kan forekomme.
Kar
VanligeHypotensjon (inkl. ortostatisk hypotensjon)
Mindre vanligeFlushing, ortostatisk hypotensjon
SjeldneRaynauds fenomen
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon
SjeldneGynekomasti
Lever/galle
SjeldneKolestase (inkl. gulsott), leversvikt
Hepatocellulær eller kolestatisk hepatitt (inkl. nekrose).
Luftveier
Svært vanligeHoste
VanligeDyspné
Mindre vanligeBronkospasme/astma, heshet, rhinoré, sår hals
SjeldneAllergisk alveolitt/eosinofil pneumoni, lungeinfiltrasjon, rhinitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
Nevrologiske
Svært vanligeSvimmelhet
VanligeDysgeusi, hodepine, synkope
Mindre vanligeParestesi, somnolens, vertigo
Nyre/urinveier
Mindre vanligeNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, proteinuri
SjeldneOliguri
Psykiske
VanligeDepresjon
Mindre vanligeForvirring, insomni, nervøsitet
SjeldneSøvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHypoglykemi
Undersøkelser
VanligeForhøyet serumkreatinin, hyperkalemi
Mindre vanligeForhøyet serumurea, hyponatremi
SjeldneForhøyede leverenzymverdier og serumbilirubin.
Øre
Mindre vanligeTinnitus
Øye
Svært vanligeTåkesyn
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
GenerelleAsteni
LuftveierHoste
NevrologiskeSvimmelhet
ØyeTåkesyn
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré
GenerelleFatigue
HjerteAngina pectoris, arytmi, brystsmerte, takykardi
HudOverfølsomhet/angioødem (med hevelse av ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge, glottis og/eller larynks)1, utslett
KarHypotensjon (inkl. ortostatisk hypotensjon)
LuftveierDyspné
NevrologiskeDysgeusi, hodepine, synkope
PsykiskeDepresjon
UndersøkelserForhøyet serumkreatinin, hyperkalemi
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi (inkl. aplastisk og hemolytisk)
GastrointestinaleAnoreksi, dyspepsi, forstoppelse, ileus, mageirritasjon, magesår, munntørrhet, oppkast, pankreatitt
GenerelleFeber, malaise
HjertePalpitasjoner
Hjerteinfarkt eller cerebralt insult.
HudAlopesi, hyperhidrose, kløe, urticaria
KarFlushing, ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon
LuftveierBronkospasme/astma, heshet, rhinoré, sår hals
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeParestesi, somnolens, vertigo
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, proteinuri
PsykiskeForvirring, insomni, nervøsitet
Stoffskifte/ernæringHypoglykemi
UndersøkelserForhøyet serumurea, hyponatremi
ØreTinnitus
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, autoimmun sykdom, benmargssuppresjon, lymfadenopati, nøytropeni, pancytopeni, redusert hemoglobin/hematokrit, trombocytopeni
GastrointestinaleGlossitt, stomatitt/aftøs ulcerasjon
HudEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, erytrodermi, pemfigus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
KarRaynauds fenomen
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleKolestase (inkl. gulsott), leversvikt
Hepatocellulær eller kolestatisk hepatitt (inkl. nekrose).
LuftveierAllergisk alveolitt/eosinofil pneumoni, lungeinfiltrasjon, rhinitt
Nyre/urinveierOliguri
PsykiskeSøvnforstyrrelse, unormale drømmer
UndersøkelserForhøyede leverenzymverdier og serumbilirubin.
Svært sjeldne
GastrointestinaleIntestinalt angioødem
Ukjent frekvens
EndokrineSIADH
HudEt symptomkompleks som kan inkludere følgende symptomer: Feber, serositt, vaskulitt, myalgi/myositt, artralgi/artritt, positiv ANA-test, forhøyet SR, eosinofili og leukocytose.
Utslett, fotosensibilisering eller andre dermatologiske manifestasjoner av ulik alvorlighetsgrad kan forekomme.

1Kan forekomme når som helst i løpet av behandlingen. Dødsfall er svært sjelden rapportert som følge av angioødem knyttet til ødem i larynks eller tunge. Dersom tunge, glottis eller larynks er påvirket, vil pasienten trolig oppleve luftveisobstruksjon. Dette gjelder særlig pasienter som tidligere har gjennomgått luftveiskirurgi. Høyere insidens av angioødem er rapportert hos svarte pasienter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Uttalt hypotensjon, som begynner omtrent 6 timer etter tablettinntak, ledsaget av blokade av renin-angiotensinsystemet, og stupor. Symptomer kan inkludere sirkulatorisk sjokk, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Behandlingen må avbrytes og pasienten observeres nøye. Foreslåtte tiltak inkluderer fremkalling av brekninger, administrering av aktivt kull og laksativ ved nylig inntatt dose, og korreksjon av dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon ved etablerte prosedyrer. Enalaprilat kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Enalapril hydrolyseres til aktivt enalaprilat som hemmer ACE. Hemming av ACE reduserer mengden angiotensin II i plasma, som igjen gir økt reninaktivitet (pga. opphør av negativ feedback på reninfrisetting) og redusert aldosteronutskillelse. ACE er identisk med kinase II. Enalapril kan derfor også blokkere nedbrytningen av bradykinin, et potent vasopressorpeptid, men klinisk betydning er imidlertid uklar. Enalapril virker også antihypertensivt ved lav reninproduksjon. Enalapril reduserer den perifere arterielle karmotstand hos hypertonikere, men gir ingen eller ubetydelig forandring av hjertefrekvensen. Nyregjennomblødningen øker som regel, men glomerulusfiltrasjonen er vanligvis uforandret.
Absorpsjon: Raskt (ca. 60%) uavhengig av matinntak. Cmax av enalapril nås innen 1 time. Cmax av enalaprilat nås etter ca. 4 timer.
Proteinbinding: Overstiger ikke 60%. Uten klinisk betydning.
Halveringstid: Ca. 11 timer. Steady state nås etter 4 dager ved normal nyrefunksjon.
Metabolisme: Ingen ytterligere metabolisme etter hydrolyse av enalapril.
Utskillelse: Både uomdannet enalapril (ca. 20% av dosen) og enalaprilat (ca. 40% av dosen) utskilles. Hovedsakelig via nyrene.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Renitec, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg98 stk. (blister)
459099
Blå resept
Byttegruppe
129,60 (trinnpris 129,60)C
20 mg98 stk. (blister)
091686
Blå resept
Byttegruppe
159,10 (trinnpris 159,10)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 26.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.05.2019