Reltebon Depot

Actavis

Langtidsvirkende opioidanalgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A05

   



Miljørisiko i Norge
 N02A A05
Oksykodon
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av oksykodon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av oksykodon kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at oksykodon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg, 60 mg og 80 mg: Hver depottablett inneh.: Oksykodonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg, 60 mg og 80 mg, tilsv. oksykodon 4,5 mg, resp. 9 mg, 13,5 mg, 18 mg, 27 mg, 36 mg, 54 mg og 72 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 10 mg: Titandioksid (E 171). 15 mg: Gult og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 30 mg: Indigotin (E 132), rødt og sort jernoksid (E 172). 40 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 60 mg: Karmin (E 120), rødt og sort jernoksid (E 172). 80 mg: Indigotin (E 132), gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opioidanalgetika. Til voksne og ungdommer ≥12 år.

Dosering

Dosen avhenger av smertenes intensitet og individuell respons. Bør tas 2 ganger daglig etter fast doseringsskjema.
Voksne og barn ≥12 år: Startdose til pasienter som ikke har fått opioider tidligere er 10 mg gitt med 12 timers mellomrom. Noen kan med fordel få startdose på 5 mg for å redusere bivirkninger. Pasienter som allerede får opioider kan starte med høyere dose, iht. tidligere erfaring. Noen pasienter som følger fast skjema trenger raskt innsettende akuttbehandling for å kontrollere gjennombruddssmerter. Preparatet er ikke indisert for akutte smerter/gjennombruddssmerter. Enkeltdose for akuttmedikasjon bør utgjøre 1/6 av ekvianalgetisk daglig dose av Reltebon Depot. Bruk av akuttmedikamenter >2 ganger daglig indikerer at det er nødvendig å øke Reltebon Depot-dosen. Dosen bør ikke justeres oftere enn hver eller hver 2. dag inntil en stabil dose som gis 2 ganger daglig nås. Etter en doseøkning fra 10 til 20 mg hver 12. time bør dosejusteringene gjøres i trinn på ca. 1/3 av daglig dose. Målet er en tilpasset dosering som ved inntak 2 ganger daglig gir tilstrekkelig analgetisk effekt med akseptable bivirkninger og så lite akuttmedisinering som mulig, så lenge behandling er nødvendig. Lik fordeling (samme dose morgen og kveld) etter fast skjema (hver 12. time) passer de fleste, men for noen kan ujevn fordeling av dosen være en fordel. Laveste effektive dose bør velges. Ved ikke-maligne smerter er daglig dose på 40 mg som regel tilstrekkelig, men høyere doser kan være nødvendig. Ved kreftrelaterte smerter kan doser på 80-120 mg være nødvendig, som i individuelle tilfeller kan økes opptil 400 mg. Dersom enda høyere doser er nødvendig, bør dose bestemmes individuelt, der effekt avveies mot toleranse og risiko for bivirkninger. Behandlingsvarighet: Bør ikke tas lenger enn nødvendig. Dersom langtidsbehandling er nødvendig pga. sykdommens type og alvorlighetsgrad, kreves nøye og regelmessig overvåkning for å bestemme om/hvordan behandling bør fortsettes. Overgang fra andre opioider: 10-13 mg oksykodonhydroklorid tilsv. ca. 20 mg morfinsulfat, begge i depotformulering. Pga. individuelle forskjeller i overfølsomhet overfor ulike opioider, anbefales forsiktighet ved overgang fra andre opioider, med 50-75% av kalkulert oksykodondose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Forsiktighet må utvises ved bestemmelse av startdose. Startdosen for voksne bør reduseres med 50% (f.eks. samlet døgndose på 10 mg hos pasienter som ikke tidligere har fått opioider), og hver pasient bør titreres til nødvendig smertekontroll avhengig av aktuell klinisk situasjon. Barn <12 år: Ingen studier foreligger. Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt og bruk anbefales derfor ikke. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Risikopasienter med lav kroppsvekt eller langsom metabolisme av legemidler: Bør i starten få 50% av anbefalt dose for voksne, dersom de ikke tidligere har fått opioider. Dosetitrering bør utføres iht. individuell klinisk situasjon.
Tilberedning/Håndtering: Blisterpakningen har barnesikring, se pakningsvedlegg.
Administrering: Kan tas med eller uten mat med tilstrekkelig væske, men samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses. Delte, tygde eller knuste tabletter fører til hurtig frigjøring og opptak av en potensielt dødelig dose.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respirasjonsdepresjon med hypoksi/hyperkapni. Alvorlig, kronisk obstruktiv lungesykdom. Cor pulmonale. Alvorlig bronkial astma. Forhøyet karbondioksidnivå i blodet. Paralytisk ileus. Akutte buksmerter, forsinket tømming av magen.

Forsiktighetsregler

Den største risikoen ved overdosering er respirasjonshemming. Forsiktighet må utvises hos eldre og svekkede pasienter, ved alvorlig nedsatt lunge-, lever- eller nyrefunksjon, myksødem, hypotyreodisme, Addisons sykdom, forgiftningspsykose (f.eks. alkohol), prostatahypertrofi, binyrebarkinsuffisiens, alkoholisme, kjent opiatavhengighet, delirium tremens, pankreatitt, gallegangssykdom, inflammatoriske tarmlidelser, galle- eller ureterkolikk, hypotensjon, hypovolemi, tilstander med økt trykk i hjernen, forstyrrelser i sirkulatorisk regulering, epilepsi eller krampetendenser. Bør brukes med forsiktighet etter bukkirurgi, siden opioider demper intestinal motilitet. Bør ikke brukes før det er bekreftet at tarmfunksjon er normal. Pasienter med alvorlig leversvikt bør følges nøye opp. Gir vesentlig risiko for pusteproblemer indusert av opioider, som forekommer oftest hos eldre/svekkede. Respirasjonsnedsettende effekt kan gi økt nivå av karbondioksid i blodet og i cerebrospinalvæsken. Kan hos predisponerte pasienter forårsake kraftig blodtrykksfall. Toleranse kan utvikles ved kronisk bruk, og gradvis høyere doser kan være nødvendig for å opprettholde smertekontroll. Langvarig bruk kan gi fysisk avhengighet og abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering. Ved seponering tilrådes gradvis nedtrapping for å unngå abstinenssymptomer. Symptomer kan omfatte gjesping, mydriasis, tåreflom (lakrimasjon), rhinoré, tremor, hyperhidrose, angst, uro, kramper og søvnløshet. Hyperalgesi, som ikke responderer på ytterligere doseøkning, kan forekomme i svært sjeldne tilfeller, spesielt ved høye doser. Det kan være nødvendig å redusere dosen eller bytte til et annet opioid. Oksykodon har et primært avhengighetspotensial og en lignende misbruksprofil som andre sterke agonistopioider. Kan forsøkes misbrukt av personer med latente eller åpenbare avhengighetsforstyrrelser. Fare for utvikling av psykologisk avhengighet (misbruk). Ved anbefalt bruk ved kroniske smerter er det likevel betydelig redusert risiko for å utvikle fysisk eller psykisk avhengighet, og dette må vurderes individuelt. Data om psykologisk avhengighet hos kroniske smertepasienter er ikke tilgjengelig. Må forskrives med spesiell forsiktighet ved tidligere alkohol- eller legemiddelmisbruk. Anbefales ikke preoperativt eller i løpet av de første 12-24 timene postoperativt. Ved parenteral injeksjon i en blodåre kan innholdsstoffene i tabletten gi nekrose i vevet lokalt, infeksjon, økt risiko for endokarditt og dødelige hjerteklaffskader, granulom i lungene eller andre alvorlige og dødelige virkninger. Inneholder laktose. Bør ikke brukes ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evne til å kjøre bil eller å bruke maskiner kan være svekket. Ved stabil behandling er forbud mot å kjøre bil ikke nødvendig. Må vurderes av lege i hvert enkelt tilfelle.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A05
Samtidig bruk av legemidler som påvirker CNS, f.eks. andre opioider, sedativer, hypnotika, antidepressiver, antipsykotika, analgetika, muskelrelaksantia, antihistaminer og antiemetika, kan forsterke CNS-depressiv effekt. MAO-hemmere interagerer med narkotiske analgetika, og gir CNS-stimulering eller hemming forbundet med hyper- eller hypotensive kriser. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som samtidig bruker MAO-hemmere eller som har fått MAO-hemmere de 2 siste ukene. Alkohol kan forsterke effekter/bivirkninger og samtidig bruk bør unngås. Antikolinergika (f.eks. antipsykotika, antihistaminer, antiemetika, midler mot parkinson) kan forsterke antikolinerge bivirkninger (f.eks. forstoppelse, munntørrhet og vannlatingsproblemer). Oksykodon metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4 med bidrag fra CYP2D6. CYP3A4-hemmere, som makrolidantibiotika (f.eks. klaritromycin, erytromycin og telitromycin), antimykotika av azoltypen (f.eks. ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol og posakonazol), proteasehemmere (f.eks. boceprevir, ritonavir, indinavir, nelfinavir og sakinavir), cimetidin og grapefruktjuice kan redusere clearance og øke plasmakonsentrasjon av oksykodon. Justering av oksykodondosen kan være nødvendig. CYP3A4-induktorer, som rifampicin, karbamazepin, fenytoin og johannesurt (prikkperikum), kan indusere metabolismen, øke clearance og redusere plasmakonsentrasjon av oksykodon. Justering av oksykodondosen kan være nødvendig. CYP2D6-hemmere, som paroksetin, fluoksetin og kinidin, kan redusere clearance og øke plasmakonsentrasjon av oksykodon. Potensielle interaksjoner med andre relevante isoenzym-hemmere bør tas i betraktning. Klinisk relevante endringer i INR er sett ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Bør i størst mulig grad unngås ved graviditet og amming.
Graviditet: Begrensede data på bruk. Barn av mødre som har brukt opioider i løpet av de 3-4 siste ukene før fødselen, bør overvåkes for svekket respirasjon. Abstinenssymptomer kan sees hos nyfødte barn av mødre som behandles.
Amming: Kan skilles ut i morsmelk og forårsake respirasjonshemming hos nyfødte. Bør derfor ikke brukes ved amming.
Oksykodon

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Konstipasjon, kvalme, oppkast. Hud: Pruritus. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Tørr munn (i sjeldne tilfeller ledsaget av tørste), gastrointestinale plager som magesmerter, diaré, urolig mage (dyspepsi), nedsatt matlyst. Hud: Huderupsjoner inkl. utslett, i sjeldne tilfeller økt fotosensitivitet, i isolerte tilfeller urticaria eller eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose. Luftveier: Dyspné, bronkospasme. Nevrologiske: Asteni, tremor. Nyre/urinveier: Forstyrrelser i vannlatingen (økt vannlatingstrang). Psykiske: Angst, forvirring, depresjon, insomni, nervøsitet, uvanlige tankeprosesser, amnesi, isolerte tilfeller av talevansker. Stoffskifte/ernæring: Dårlig matlyst. Øvrige: Svetting, astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: SIADH. Gastrointestinale: Munnsår, gingivitt, stomatitt, flatulens, dysfagi, eruktasjon, ileus. Hjerte/kar: Supraventrikulær takykardi, palpitasjoner (ved abstinenssyndrom), vasodilatasjon. Hud: Tørr hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Redusert libido, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Luftveier: Økt hoste, faryngitt, rhinitt, stemmeforandringer, respiratorisk depresjon. Nevrologiske: Amnesi, kramper, hypertoni, redusert/økt muskeltonus, ufrivillige muskelsammentrekninger, hypoestesi, koordinasjonsproblemer, malaise, taleforstyrrelser, synkope, parestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Uro, affektlabilitet, euforisk humør, hallusinasjoner, nedsatt libido, legemiddelavhengighet, depersonalisering, smaksforstyrrelser, synsforstyrrelser, hyperakusis. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Vertigo. Øye: Svekket syn, tåredannelse, miose. Øvrige: Ulykkesskader, smerter (f.eks. brystsmerter), ødem, migrene, fysisk avhengighet med abstinenssymptomer, legemiddeltoleranse, frysninger, malaise, perifert ødem, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Blødning i tannkjøttet, økt appetitt, tjæreaktig avføring, misfargede tenner. Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Herpes simplex, urticaria. Nyre/urinveier: Hematuri. Øvrige: Vektforandringer, cellulitt. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tannråte. Immunsystemet: Anafylaktiske responser. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Lever/galle: Kolestase, biliær kolikk. Nevrologiske: Hyperalgesi. Psykiske: Aggresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Miose, respirasjonsdepresjon, somnolens, slapphet i skjelettmuskulatur og blodtrykksfall. I alvorlige tilfeller kan sirkulatorisk kollaps, stupor, koma, bradykardi, ikke-kardiogent lungeødem, hypotensjon og død forekomme. Misbruk av høye doser kan være fatalt.
Behandling: Primærfokus er å sikre frie luftveier og opprette støttende/kontrollert åndedrett. Ved overdose kan en opioidantagonist (f.eks. 0,4-2 mg i.v. nalokson) være indisert. Administrering av en enkeltdose må gjentas hvert 2.-3. minutt, avhengig av klinisk situasjon. I.v. infusjon av 2 mg nalokson i 500 ml isotont NaCl eller 5% dekstroseløsning (tilsv. 0,004 mg nalokson/ml) er mulig. Infusjonshastighet bør justeres iht. tidligere bolusinjeksjon og respons. Ventrikkeltømming kan vurderes. Aktivt kull (50 g til voksne, 10-15 g til barn) bør vurderes dersom større mengder er inntatt i løpet av 1 time, forutsatt at luftveiene beskyttes. Senere inntak av aktivt kull kan være til hjelp for depotformuleringer, men det finnes ikke bevis for dette. Passende laksantium (f.eks. PEG-basert oppløsning) kan være nyttig for å øke passeringshastighet. Støttende tiltak (kunstig åndedrett, oksygentilførsel, administrering av vasopressorer og infusjonsbehandling) bør, hvis nødvendig, benyttes i behandling av etterfølgende sirkulatorisk sjokk. Ved hjertestans eller hjertearytmier kan hjertemassasje eller defibrillering være indisert. I tillegg kan assistert ventilasjon samt opprettholdelse av væske- og elektrolyttbalanse være nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A A05

Egenskaper

Klassifisering: Opiumsalkaloid.
Virkningsmekanisme: Viser affinitet til κ-, μ- og δ-opioidreseptorer i hjernen og ryggmargen. Virker som en opioidagonist uten antagonistisk effekt. Har hovedsakelig analgetisk og sedativ effekt. Depottabletter gir smertelindring i en lengre periode enn raskt frisatt oksykodon.
Absorpsjon: Tmax: Ca. 3 timer.
Proteinbinding: 38-45%.
Fordeling: Vd: 2,6 liter/kg.
Halveringstid: 4-6 timer. Plasmaclearance er 0,8 liter/minutt.
Metabolisme: CYP3A4 og CYP2D6 er sannsynligvis involvert i dannelsen av metabolittene noroksykodon og oksymorfin.
Utskillelse: Via urin og feces.

Sist endret: 06.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.06.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Reltebon Depot, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg28 stk. (blister)
588435
Blå resept
Byttegruppe
97,40 (trinnpris 85,90)ASPC_ICON
10 mg28 stk. (blister)
180008
Blå resept
Byttegruppe
118,10 (trinnpris 93,30)ASPC_ICON
50 stk. (blister)
497407
Blå resept
Byttegruppe
157,30 (trinnpris 114,40)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
059513
Blå resept
Byttegruppe
255,50 (trinnpris 184,20)ASPC_ICON
15 mg28 stk. (blister)
497833
Blå resept
Byttegruppe
166,50 (trinnpris 86,20)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
123243
Blå resept
Byttegruppe
409,90 (trinnpris 164,10)ASPC_ICON
20 mg28 stk. (blister)
133185
Blå resept
Byttegruppe
166,50 (trinnpris 131,70)ASPC_ICON
50 stk. (blister)
396602
Blå resept
Byttegruppe
236,10 (trinnpris 177,70)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
550501
Blå resept
Byttegruppe
409,90 (trinnpris 309,40)ASPC_ICON
30 mg28 stk. (blister)
523206
Blå resept
Byttegruppe
228,90 (trinnpris 114,00)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
164611
Blå resept
Byttegruppe
663,60 (trinnpris 261,60)ASPC_ICON
40 mg28 stk. (blister)
446976
Blå resept
Byttegruppe
228,90 (trinnpris 183,40)ASPC_ICON
50 stk. (blister)
547564
Blå resept
Byttegruppe
365,50 (trinnpris 277,40)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
184532
Blå resept
Byttegruppe
663,60 (trinnpris 504,80)ASPC_ICON
60 mg28 stk. (blister)
561832
Blå resept
Byttegruppe
399,70 (trinnpris 162,20)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
043132
Blå resept
Byttegruppe
1261,40 (trinnpris 430,20)ASPC_ICON
80 mg28 stk. (blister)
469681
Blå resept
Byttegruppe
399,70 (trinnpris 286,20)ASPC_ICON
50 stk. (blister)
027006
Blå resept
Byttegruppe
670,50 (trinnpris 461,00)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
413782
Blå resept
Byttegruppe
1261,40 (trinnpris 864,60)ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.