Relifex

Meda

NSAID.

ATC-nr.: M01A X01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A X01
Nabumeton
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av nabumeton kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Nabumeton har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at nabumeton er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

OPPLØSELIGE TABLETTER 1 g: Hver oppløselige tablett inneh.: Nabumeton 1 g, sakkarinnatrium, hjelpestoffer. Peppermynte-/vaniljesmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg og 1 g: Hver tablett inneh.: Nabumeton 500 mg, resp. 1 g, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Kun 500 mg: Sakkarinnatrium, karamellsmak.


Indikasjoner

Revmatoid artritt. Artrose.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 1 g daglig som engangsdose. Kan økes til 1,5-2 g daglig, enten som engangsdose eller fordelt på flere doser. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn: Erfaring med bruk mangler.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Oppløselige tabletter: Skal løses opp i 1/2 glass vann før inntak. Kan deles (delestrek). Tabletter: Kan knuses. Tabletter 1 g: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis ved symptom på astma, urticaria eller andre allergiske reaksjoner ved inntak av acetylsalisylsyre eller andre antiinflammatoriske midler av ikke-steroid natur pga. risiko for kryssreaksjon. Aktivt ulcus pepticum. Tidligere gastrointestinal blødning/sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med magesår/-blødning. Cerebrovaskulær eller annen blødning. Alvorlig hjertesvikt. Alvorlig leversvikt. Graviditetens 3. trimester. Amming.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises ved tidligere ulcus pepticum i anamnesen. Forsiktighet skal utvises ved kraftig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Laboratorieprøver tas ved behandlingsstart og etter noen ukers behandling. Ytterligere prøver tas etter behov. Ved forverret nyrefunksjon kan seponering være nødvendig. Moderat nedsatt nyrefunksjon, væskeretensjon/ødem kan forekomme og forsiktighet skal utvises når NSAID gis ved hypertensjon og/eller hjertesvikt. Forsiktighet skal utvises ved kraftig nedsatt leverfunksjon. Ved symptom og/eller tegn på leverforstyrrelser eller ved forhøyede leverfunksjonsverdier bør undersøkelser med hensyn på alvorlige leverreaksjoner foretas. Dersom slike alvorlige reaksjoner oppstår skal behandling seponeres. Synsforandringer kan forekomme. Ved synsproblemer skal en synsundersøkelse foretas. Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning/perforasjon, som kan være fatalt. Gastrointestinal blødning, sår og perforasjon kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandling, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risiko for slike symptomer er økt med økt dose, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning/perforasjon, og hos eldre. Slike pasienter bør innlede behandling med lavest mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos slike pasienter, samt ved lavdose ASA eller andre legemidler som gir økt risiko for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt ved behandlingsstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som gir økt risiko for sår/blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulanter som warfarin, SSRIer eller platehemmende midler som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger/sår bør behandling seponeres. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), pga. risiko for forverring. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) (som kan være livstruende eller fatale) kan forekomme svært sjeldent, spesielt tidlig i behandlingen (de 2 første behandlingsmånedene). Pasienten bør informeres om tegn/symptomer på hudreaksjoner og følges opp tett. Dersom slike tegn/symptomer oppstår, bør nabumeton seponeres umiddelbart og en alternativ behandling vurderes. Behandlingen bør seponeres ved utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Hvis pasienten har utviklet en alvorlig hudreaksjon, som SJS, TEN eller DRESS etter bruk av nabumeton, skal ikke behandling med nabumeton på noe tidspunkt startes opp igjen hos denne pasienten. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH- medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør behandling seponeres. Væskeretensjon/ødem kan forekomme ved behandling med NSAID og monitorering og veiledning er nødvendig hos pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Ved ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør behandling kun igangsettes etter nøye vurdering. Nøye vurdering bør foretas før oppstart av langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Kan maskere tegn/symptomer på infeksjoner (feber, smerte, hevelse). Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og tretthet kan forekomme, særlig ved behandlingsstart. Reaksjonsevnen kan reduseres.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A X01
Den aktive metabolitten (6-MNA) kan fortrenge andre proteinbundne legemidler. Ved samtidig bruk av warfarin kan forhøyet protrombintid og/eller unormal blødning forekomme. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk av warfarin, andre antikoagulanter eller andre proteinbundne legemidler. Samtidig bruk av takrolimus eller litium kan kreve dosetilpasning av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av metotreksat, diuretika, betablokkere og kaliumsparende diuretika. Økt risiko for gastrointestinalt sår/blødning ved kombinasjon med kortikosteroider. Økt risiko for gastrointestinal blødning ved kombinasjon med SSRIer eller platehemmere. NSAID kan nedsette effekten av diuretika og antihypetensiver, hos eldre og dehydrerte pasienter kan dette gi forverret nyrefunksjon og akutt nyresvikt. Pasienter må være tilstrekkelig hydrerte og kontroll av nyrefunksjonen bør vurderes etter behandlingsstart og med jevne mellomrom. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonister. Samtidig bruk av hjerteglykosider kan gi økt konsentrasjon av disse legemidlene. Samtidig bruk av ciklosporin gir økt risiko for nefrotoksisitet.. Skal ikke brukes 8-12 dager etter administrering av mifepriston, da NSAID kan redusere effekten av mifepriston Samtidig bruk av probenecid gir nedsatt metabolisme og eliminering av nabumeton. Samtidig bruk av kinolonantibiotika kan gi økt risiko for kramper. Samtidig bruk av alkohol, bisfosfonater, oksipentifyllin og sulfinpyrazon kan forsterke gastrointestinale bivirkninger og gi økt risiko for gastrointestinal blødning/sår.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester kan gi følgende hos fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Moren og det nyfødte barnet kan få følgende: Mulig forlenget blødningsperiode, en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser, hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel.
Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes.
Nabumeton

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene er gastrointestinale. Peptisk sår, perforasjon og gastrointestinal blødning, som kan være fatalt, spesielt hos eldre kan forekomme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, abdominal smerte. Gastritt, fekalt okkult blod. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett, pruritus. Øre: Tinnitus. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Ulcus duodeni, gastrointestinal blødning, ulcus ventriculi, gastrointestinal forstyrrelse, melena, stomatitt, munntørrhet. Hud: Fotosensibilitet, urticaria, svetting. Lever/galle: Forhøyede leverfunksjonsverdier. Luftveier: Dyspné, lungesykdom, epistaksis. Muskler/skjelett: Myopati. Nevrologiske: Somnolens, svimmelhet, hodepine, parestesier. Nyre/urinveier: Forstyrrelser i urinveiene. Psykiske: Forvirring, nervøsitet, angst, depresjon, insomni. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Overfølsomhetspneumoni. Nevrologiske: Skjelving. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Bulløse reaksjoner inkl. toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), erythema multiforme, angioødem, pseudoporfyri, alopesi. Immunsystemet: Anafylaksi, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menorragi. Lever/galle: Leversvikt, ikterus pga. gallestase. Luftveier: Interstitiell pneumoni. Nyre/urinveier: Nyresvikt, nefrotisk syndrom. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi (inkl. aplastisk anemi og hemolytisk anemi). Nevrologiske: Aseptisk meningitt (spesielt ved eksisterende autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus, MCTD, med symptomer som stiv nakke, hodepine, kvalme, brekninger, feber eller desorientering). Psykiske: Hallusinasjoner. Visse NSAID, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, brekninger, magesmerter, gastrointestinal blødning, diaré (sjeldent), forvirring, eksitasjon, koma, tretthet, svimmelhet, og av og til kramper. Ved betydelig forgiftning kan akutt nyresvikt og leverskade forekomme.
Behandling: Ventrikkeltømming etterfulgt av aktivt kull. Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A X01

Egenskaper

Klassifisering: Antiinflammatorisk middel av ikke-syre, ikke-steroid karakter med analgetisk og antipyretisk effekt.
Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk effekt antas å være evne til å hemme prostaglandinsyntesen. Nabumeton er prodrug til den aktive metabolitten 6-metoksy-2-naftyleddiksyre (6-MNA).
Absorpsjon: >80% fra mage-tarmkanalen. Biotilgjengelighet av 6-MNA ca. 35% av modersubstans. Maks. plasmanivå av 6-MNA oppnås etter ca. 3 timer. 6-MNA gjennomgår ingen enterohepatisk sirkulasjon.
Proteinbinding: >99% for 6-MNA.
Fordeling: Vd etter i.v. administrering er ca. 7,5 liter.
Halveringstid: Steady state ca. 22,5 timer etter oral dose 1 g. Ved ClCR <30 ml/minutt ca. 40 timer for 6-MNA.
Metabolisme: Omfattende førstepassasjemetabolisme som reduseres ved nedsatt leverfunksjon.
Utskillelse: Clearance etter i.v. administrering 4,4 ml/minutt. 6-MNA hydrolyseres og konjugeres før utskillelse i urin.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Relifex, OPPLØSELIGE TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g20 stk. (blister)
088310
Blå resept
-
107,60CSPC_ICON
100 stk. (blister)
088328
Blå resept
-
276,20CSPC_ICON

Relifex, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg20 stk. (blister)
488049
Blå resept
Byttegruppe
71,90CSPC_ICON
60 stk. (boks)
488056
Blå resept
Byttegruppe
108,20CSPC_ICON
100 stk. (blister)
551606
Blå resept
Byttegruppe
156,20CSPC_ICON
1 g20 stk. (blister)
023943
Blå resept
-
107,60CSPC_ICON
100 stk. (blister)
023981
Blå resept
-
276,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

ulcus duodeni (duodenalsår, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.