Rehydrex med glucos

Fresenius Kabi


Karbohydratoppløsning med elektrolytter.

B05B B02 (Karbohydrater, Elektrolytter)



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukosemonohydrat tilsv. glukose 25 g, natriumacetat (3 H2O) 3,4 g, natriumklorid 2,6 g, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 70 mmol, Cl- ca. 45 mmol, Ac- 25 mmol. Energiinnh.: 420 kJ (100 kcal). pH ca. 6. Osmolalitet: Ca. 280 mosmol/kg vann.


Indikasjoner

Administrering av vann og natrium ved dehydrering, og som erstatning for tap av vann og natrium under kirurgi og ved traumer.

Dosering

Individuell og avhenger av alder, kroppsvekt og klinisk tilstand. Vanligvis 1-2 liter pr. dag.
Tilberedning/Håndtering: Kun elektrolyttkonsentrater med dokumentert forlikelighet kan tilsettes. Alle tilsetninger skal gjøres aseptisk.
Administrering: Gis i.v. Infusjonshastigheten skal vanligvis ikke overskride 14 ml/kg kroppsvekt pr. time (for en voksen på 70 kg). Væskemengde >1000 ml/time skal gis med forsiktighet. Det kan være nødvendig å kontrollere væskebalanse, serumglukose og -natrium, og andre elektrolytter før og under behandlingen. Dette gjelder særlig ved risiko for hyponatremi, som pasienter med SIADH og pasienter som samtidig behandles med vasopressin eller -analoger. Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved administrering av fysiologisk hypotone væsker. Rehydrex kan etter administrering bli ekstremt hypoton pga. kroppens glukosemetabolisme.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Overvåkning av serumkaliumnivå er spesielt viktig dersom dette legemidlet gis raskt eller i store mengder til pasienter som bruker digitalisglykosider. Brukes med forsiktighet ved diabetes, alvorlig hjertesvikt eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon med væskeretensjon, eller oliguri/anuri av andre årsaker. Ved signifikant dehydrering skal osmolaliteten i plasma og urin kontrolleres. Det anbefales å overvåke sentralt venetrykk under høye infusjonshastigheter (>1000 ml/time) ved å kontrollere urinutskillelse (diurese) og urintetthet, samt elektrolyttstatus, hvis mulig. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot pasienter med hjertesykdom og sirkulatoriske forstyrrelser. Administrering av oppløsninger som inneholder glukose kan føre til hyperglykemi. Infusjonshastigheten skal da justeres, insulin administreres, eller behandlingen seponeres. Administrering av karbohydrater kan medføre tiaminmangel-syndrom hos alvorlig underernærte. Høyrisikogrupper inkluderer alkoholmisbrukere, pasienter med anorexia nervosa, langvarig fastende eller utsultede og gravide med hyperemesis gravidarum. Glukose skal gis med forsiktighet til disse pasientene, og parenteral administrering av tiamin bør vurderes. Parenteral administrering av glukose kan være forbundet med lave fosfatnivåer. Mulig hypofosfatemi bør behandles med fosfat. Skal ikke gis samtidig med blodprodukter i samme infusjonssett, pga. risiko for pseudoagglutinering. Glukose gitt i.v. kan forårsake elektrolyttforstyrrelser, og da særlig hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi. Dette avhenger av løsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, og pasientens underliggende kliniske tilstand og muligheten til å metabolisere glukose. Hyponatremi: Pasienter med økt utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, postoperativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdom), pasienter med hjerte-, lever og nyresykdom, og pasienter som får vasopressin eller -analoger er spesielt utsatt for akutt hyponatremi. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Innholdsstoffer: Inneholder 70 mmol (1600 mg) natrium pr. 1000 ml. Må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Inneholder 25 g glukose pr. 1000 ml. Bør tas hensyn til ved diabetes mellitus.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Legemidler som øker vasopressineffekten gir økt risiko for sykehuservervet hyponatremi ved behandling med i.v. væske. Følgende legemidler gir økt vasopressineffekt og dermed redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene: Legemidler som stimulerer vasopressinutskillelse (f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika), legemidler som forsterker vasopressineffekten (f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid) og vasopressinanaloger (f.eks. desmopressin, oksytocin, vasopressin, terlipressin). Diuretika og antiepileptika, slik som okskarbazepin, øker også risikoen for hyponatremi.

Graviditet, amming og fertilitet

Kan brukes under graviditet og amming. Gis med forsiktighet til gravide under fødsel. Dette gjelder spesielt ved kombinasjon med oksytocin, pga. risiko for hyponatremi.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Generelle
Ukjent frekvensEkstravasasjon (vevsnekrose)
Kar
VanligeTromboflebitt
Nevrologiske
Ukjent frekvensHyponatremisk encefalopati
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensElektrolyttforstyrrelser (natriumretensjon, hyperkloremi), overhydrering, sykehuservervet hyponatremi
FrekvensBivirkning
Vanlige
KarTromboflebitt
Ukjent frekvens
GenerelleEkstravasasjon (vevsnekrose)
NevrologiskeHyponatremisk encefalopati
Stoffskifte/ernæringElektrolyttforstyrrelser (natriumretensjon, hyperkloremi), overhydrering, sykehuservervet hyponatremi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi osmotisk diurese som fører til dehydrering og hyperglykemirelaterte bivirkninger. Det kan også forårsake metabolsk alkalose (spesielt ved nedsatt nyrefunksjon) og forverring av eksisterende nedsatt hjertefunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, ødem eller natriumretensjon.

Egenskaper

Klassifisering: Fysiologisk balansert oppløsning laget for å korrigere elektrolytt- og væsketap. Ingen andre farmakodynamiske egenskaper. Acetatinnholdet (25 mmol/1000 ml) gir infusjonsvæsken en bufferkapasitet nær den som er i normal ekstracellulærvæske. Bufferkapasiteten er ikke tilstrekkelig til å korrigere metabolsk acidose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Av mikrobiologiske årsaker skal legemidlet brukes umiddelbart etter tilberedning. Dersom det ikke brukes umiddelbart er brukeren ansvarlig for oppbevaringstider og -forhold før administrering, og dette skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C. Infusjonsposene er kun til engangsbruk.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Rehydrex med glucos, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
25 mg/ml20 × 500 ml (pose)
188852
-
-
283,60C
10 × 1000 ml (pose)
042615
-
-
174,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 14.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.09.2018