ReFacto AF

Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 250 IE, 500 IE, 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE: 1 ferdigfylt sprøyte inneh.: Pulver: Moroktokog alfa 250 IE, resp. 500 IE, 1000 IE, 2000 IE og 3000 IE, sukrose, kalsiumkloriddihydrat, l-histidin, polysorbat 80, natriumklorid. Oppløsningsvæske: Natriumkloridoppløsning 0,9%.

Indikasjoner

Behandling og blødningsprofylakse hos pasienter med hemofili A (arvelig faktor VIII-mangel). Kan brukes av voksne og barn i alle aldre, inkl. nyfødte. Inneholder ikke von Willebrand-faktor og er derfor ikke indisert ved von Willebrands sykdom.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring i behandling av hemofili A. Under behandlingen anbefales monitorering av faktor VIII-nivået for å styre dose og infusjonshyppighet. Responsen på faktor VIII kan variere individuelt, slik at det oppnås ulik recovery og ulike t_¹/₂. Ved dosering basert på kroppsvekt kan det være nødvendig med dosejusteringer hos under- og overvektige pasienter. Ved store kirurgiske inngrep er presis monitorering av substitusjonsbehandlingen vha. koagulasjonsanalyser (plasmafaktor VIII-aktivitet) nødvendig. For monitorering av faktor VIII-aktivitet, anbefales sterkt bruk av kromogen substratmetode. Plasmafaktor VIII-aktiviteten kan betydelig påvirkes av både type aPTT-reagens og referansestandarden for analysen ved bruk av in vitro aPTT-basert ett-trinns koagulasjonsanalyse. Det kan også være betydelig diskrepans mellom analyseresultater fra aPTT-baserte ett-trinns koagulasjonsanalyser og den kromogene analysen. Dose og behandlingsvarighet avhenger av alvorlighetsgrad av faktor VIII-mangel, lokalisering og blødningsgrad, samt pasientens kliniske tilstand. Administrert dose bør titreres ut fra klinisk respons. Ved samtidig tilstedeværelse av en inhibitor kan høyere dose eller annen spesifikk behandling være nødvendig. 1 internasjonal enhet (IE) av faktor VIII-aktivitet er ekvivalent med mengden av faktor VIII i 1 ml plasma fra et friskt menneske. Beregning av nødvendig dose baseres på det empiriske funn at 1 IE faktor VIII pr. kg kroppsvekt øker plasmafaktor VIII-aktiviteten med 2 IE/dl.
Nødvendig dose bestemmes vha. følgende formel: Nødvendig dose (IE) = kroppsvekt (kg) × ønsket faktor VIII-økning (% eller IE/dl) × 0,5 (IE/kg pr. IE/dl), hvor 0,5 IE/kg pr. IE/dl representerer den resiproke verdien av recovery som generelt er blitt observert etter infusjoner med faktor VIII. Dose samt administreringshyppighet bør alltid tilpasses den kliniske effekt i det enkelte tilfelle.
Retningslinjer for dosering ved blødninger og kirurgi: For følgende blødningstilfeller bør ikke faktor VIII-aktiviteten falle under gitt plasmanivå (i % av normal eller i IE/dl) i aktuelt tidsrom.

Blødningsgrad/Form for kirurgisk inngrep	Ønsket faktor VIII-nivå (% eller IE/dl)	Doseringshyppighet (timer)/ Behandlingsvarighet (dager)
Blødning:
Tidlig hemartrose, blødninger i muskel eller munnhule	20-40	Gjenta hver 12.-24. time. Minst 1 døgn, inntil blødningsepisoden, indikert ved smerte, er stanset eller heling er oppnådd.
Større hemartroser, muskelblødninger eller hematom	30-60	Gjenta infusjonen hver 12.-24. time i 3-4 dager eller mer, inntil smerte og akutt uførhet er opphørt.
Livstruende blødninger	60-100	Gjenta infusjonen hver 8.-24. time inntil faren er over.
Kirurgi:
Mindre operasjoner inkl. tannekstraksjoner	30-60	Hver 24. time, i minst 1 dag inntil heling er oppnådd.
Store operasjoner	80-100 (pre- og postoperativt)	Gjenta infusjonen hver 8.-24. time inntil adekvat sårtilheling er oppnådd. Deretter behandling i minst 7 dager for å oppnå faktor VIII-aktivitet på 30% til 60% (IE/dl).

Langtidsprofylakse mot blødning ved alvorlig hemofili A: Vanlig dose er 20-40 IE faktor VIII pr. kg kroppsvekt i intervaller à 2-3 dager. I enkelte tilfeller, spesielt blant yngre, kan det være nødvendig med kortere doseintervaller eller høyere doser.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering er ikke studert i kliniske forsøk. Barn <6 år: Ved behandling av yngre barn bør behovet for en økt dose forventes relativt til det som blir brukt hos voksne og eldre barn. Eldre: Kliniske studier inkluderte ikke eldre >65 år. Generelt bør doser fastsettes individuelt.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Oppløsningen skal være klar eller lett uklar og fargeløs, uten misfarging eller synlige partikler. Rekonstituert ReFacto AF inneholder polysorbat 80 som øker ekstraksjonsgraden av di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) fra polyvinylklorid (PVC). Dette skal tas i betraktning ved tilberedning og administrering, medregnet oppbevaringstiden i en PVC-beholder etter rekonstitusjon. Skal ikke blandes med andre legemidler, inkl. andre infusjonsoppløsninger, da uforlikeligheter ikke er undersøkt. Kun vedlagte infusjonssett skal benyttes. Behandlingssvikt kan oppstå som en følge av absorpsjon av human koagulasjonsfaktor VIII til indre overflater i enkelte infusjonsutstyr.

Administrering: Gis som i.v. infusjon etter at det frysetørrede pulveret er rekonstituert i natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske. Ferdig tilberedt preparat bør brukes umiddelbart eller innen 3 timer etter rekonstituering, eller fjerning av den grå hetten på toppen av den ferdigfylte sprøyten. Bør injiseres i.v. over flere minutter. Injeksjonshastigheten bør bestemmes ut fra pasientens velbefinnende.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergisk reaksjon for hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Allergilignende overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Legemidlet inneholder spor av hamsterprotein. Hvis overfølsomhetssymptomer oppstår, bør pasienter rådes til å avbryte bruk av legemidlet umiddelbart og kontakte lege. Pasienter bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner. Hvis sjokk oppstår, skal standard medisinsk behandling for sjokk utføres. Dannelse av nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot faktor VIII er en kjent komplikasjon i behandling av hemofili A. Disse inhibitorene er vanligvis IgG rettet mot faktor VIIIs prokoagulerende aktivitet, som kvantifiseres i Bethesdaenheter (BE)/ml plasma vha. modifisert analyse. Risiko for inhibitorutvikling korrelerer med sykdommens alvorlighetsgrad, samt eksponering for faktor VIII, med høyest risiko innen de første 50 eksponeringsdagene, men varer livet ut, selv om risikoen er lavere. Klinisk relevans av inhibitorutvikling er titeravhengig. Inhibitorer med lav titer utgjør mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høy titer. Generelt bør alle som behandles med koagulasjonsfaktor VIII-legemidler følges nøye for utvikling av inhibitorer vha. hensiktsmessige kliniske observasjoner og laboratorietester. Hvis forventet faktor VIII-aktivitet i plasma ikke oppnås, eller hvis blødningen ikke kan kontrolleres med en passende dose, skal det testes for tilstedeværelse av faktor VIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer er det mulig at behandling med faktor VIII ikke har effekt, og andre behandlingsalternativer skal vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av lege med erfaring i behandling av hemofili og faktor VIII-inhibitorer. Manglende effekt er rapportert, primært hos profylakse-pasienter. Manglende effekt er beskrevet som blødninger i målledd, blødninger i nye ledd eller en subjektiv følelse hos pasienten av nye oppståtte blødninger. Ved bytte til ReFacto AF er det viktig å individuelt titrere og monitorere hver enkelt pasients faktornivå for å sikre adekvat terapeutisk respons. Ved risikofaktorer for hjerte-/karhendelser, kan substitusjonsbehandling med faktor VIII øke den kardiovaskulære risikoen. Hvis utstyr for sentral venetilgang (CVK) er nødvendig, skal risikoen ved CVK-relaterte komplikasjoner, inkl. lokale infeksjoner, bakteriemi og trombose ved kateterstedet, vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder 1,27 mmol (29 mg) natrium pr. ferdigfylt sprøyte, tilsv. 1,5% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett.

Graviditet, amming og fertilitet

Ingen data pga. sjelden forekomst av hemofili A blant kvinner. Bør kun brukes under graviditet og amming dersom det er klart nødvendig. Ingen data tilgjengelig vedrørende fertilitet.

Bivirkninger

Utvikling av inhibitorer kan forekomme hos pasienter med hemofili A som behandles med faktor VIII. Tilstanden kan vises som utilstrekkelig klinisk respons. I slike tilfeller anbefales det å kontakte en sykehusavdeling som er spesialisert innen hemofili.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Faktor VIII-inhibering hos tidligere ubehandlede pasienter
Mindre vanlige	Faktor VIII-inhibering hos tidligere behandlede pasienter
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast
Generelle
Svært vanlige	Feber
Vanlige	Frysninger, reaksjon på kateterstedet
Mindre vanlige	Asteni, inflammasjon på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet
Hjerte
Mindre vanlige	Angina pectoris, palpitasjoner, takykardi
Hud
Vanlige	Kløe, urticaria, utslett
Mindre vanlige	Svetting
Immunsystemet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon
Kar
Vanlige	Blødning, hematom
Mindre vanlige	Flushing, hypotensjon, tromboflebitt
Luftveier
Svært vanlige	Hoste
Mindre vanlige	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi
Vanlige	Myalgi
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Svimmelhet
Mindre vanlige	Dysgeusi, perifer nevropati, somnolens
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Redusert appetitt
Undersøkelser
Vanlige	Positiv antistofftest og anti-faktor VIII antistofftest
Mindre vanlige	Økt ASAT, ALAT, bilirubin og kreatinkinase i blodet

Overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (inkl. angioødem, brennende og stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger, rødme, generalisert urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, tetthet i brystet, prikking, brekninger, hvesende pust) er relativt sjelden sett, og kan i enkelte tilfeller forverres til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). 1 tilfelle av cyste og 1 tilfelle beskrevet som forvirring er mulig relatert til behandling hos barn.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Faktor VIII-inhibering hos tidligere ubehandlede pasienter
Generelle	Feber
Luftveier	Hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast
Generelle	Frysninger, reaksjon på kateterstedet
Hud	Kløe, urticaria, utslett
Kar	Blødning, hematom
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nevrologiske	Svimmelhet
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Undersøkelser	Positiv antistofftest og anti-faktor VIII antistofftest
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Faktor VIII-inhibering hos tidligere behandlede pasienter
Generelle	Asteni, inflammasjon på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet
Hjerte	Angina pectoris, palpitasjoner, takykardi
Hud	Svetting
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Kar	Flushing, hypotensjon, tromboflebitt
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Dysgeusi, perifer nevropati, somnolens
Undersøkelser	Økt ASAT, ALAT, bilirubin og kreatinkinase i blodet

Rapportering av bivirkninger

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant koagulasjonsfaktor VIII uten von Willebrands faktor.

Virkningsmekanisme: Funksjonelle egenskaper er sammenlignbare med endogen faktor VIII. Faktor VIII-aktiviteten er sterkt redusert ved hemofili A, og substitusjonsbehandling er derfor nødvendig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares og transporteres nedkjølt (2-8°C). Skal ikke fryses. Preparatet kan tas ut av kjølelageret for kun én periode på maks. 3 måneder i romtemperatur (ved høyst 25°C). På slutten av oppbevaringsperioden i romtemperatur skal preparatet ikke lagres kjølig på nytt, men brukes eller kastes. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er påvist i 3 timer ved temperaturer inntil 25°C. Preparatet bør brukes umiddelbart eller innen 3 timer etter tilberedning eller fjerning av den grå gummihetten. Ved bruk av andre lagringstider og betingelser er det brukerens ansvar.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

ReFacto AF, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
250 IE	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 596871	H-resept -	1770,10	C
500 IE	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 076702	H-resept -	3462,60	C
1000 IE	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 076691	H-resept -	6844,50	C
2000 IE	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 076680	H-resept -	13629,90	C
3000 IE	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 076667	H-resept -	20426,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 17.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.10.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

aPTT (Aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Elveblest (Urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Faktor VIII-mangel (Hemofili A): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Hematom (Blodansamling): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinkinase (CK, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Von Willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.