Reblozyl

Middel mot anemi.

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg og 75 mg: Hvert hetteglass inneh.: Luspatercept 25 mg, resp. 75 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, polysorbat 80, sukrose, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneh. luspatercept 50 mg. Produsert i hamstereggstokkceller.

Indikasjoner

Behandling av voksne med transfusjonsavhengig anemi pga. svært lav, lav og middels risiko myelodysplastiske syndromer (MDS) med ringsideroblaster, som har hatt utilfredsstillende respons til, eller ikke er kvalifisert for erytropoietinbasert behandling. Behandling av voksne med transfusjonsavhengig anemi knyttet til beta‑talassemi.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal initieres av lege med erfaring i behandling av hematologiske sykdommer. Før administrering skal hemoglobin (Hb)-nivået vurderes. Ved rød blodcelle (RBC)-transfusjon før dosering, må Hb-nivået før transfusjonen vurderes for doseringsformål.
Myelodysplastiske syndromer (MDS): Anbefalt startdose 1 mg/kg 1 gang hver 3. uke. Hos pasienter som ikke er RBC-transfusjonsfrie etter minst 2 påfølgende doser på 1 mg/kg startdose, skal dosen økes til 1,33 mg/kg. Hvis pasienten ikke er RBC-transfusjonsfri etter minst 2 påfølgende doser på 1,33 mg/kg dosenivå, skal dosen økes til 1,75 mg/kg. Doseøkning skal ikke skje oftere enn hver 6. uke (2 administreringer) og skal ikke overskride maks. dose 1,75 mg/kg hver 3. uke. Dosen bør ikke økes like etter doseforsinkelse. For pasienter med pre-dose Hb-nivå >9 g/dl og som ennå ikke har oppnådd transfusjonsuavhengighet, kan doseøkning være nødvendig. Risiko for økt Hb over målterskel med samtidig transfusjon kan ikke utelukkes. Ved responstap (f.eks. transfusjonsuavhengighet), skal dosen økes med 1 dosenivå.
Beta-talassemi: Anbefalt startdose 1 mg/kg 1 gang hver 3. uke. Hos pasienter som ikke oppnår respons, definert som minst ¹/₃ reduksjon i RBC-transfusjonsbyrde etter ≥2 påfølgende doser (6 uker) på 1 mg/kg startdose, skal dosen økes til 1,25 mg/kg. Dosen bør ikke økes mer enn maks. dose på 1,25 mg/kg hver 3. uke. Ved responstap (hvis RBC-transfusjonsbyrden øker igjen etter startrespons), skal dosen økes med 1 dosenivå.
Dosereduksjon og doseforsinkelse: Hvis Hb øker >2 g/dl innen 3 uker med luspaterceptbehandling uten transfusjon, skal dosen reduseres med 1 dosenivå. Hvis Hb er ≥11,5 g/dl uten transfusjon i minst 3 uker, skal dosen forsinkes inntil Hb er ≤11 g/dl. Ved samtidig rask økning i Hb (>2 g/dl innen 3 uker uten transfusjon), skal dosereduksjon til 1 trinn ned (minimum 0,8 mg/kg) overveies etter doseforsinkelsen. Dosen skal ikke reduseres til <0,8 mg/kg. Dosereduksjon er angitt nedenfor. Tabell 1. Dosereduksjoner for MDS:

Gjeldende dose	Dosereduksjon
1,75 mg/kg	1,33 mg/kg
1,33 mg/kg	1 mg/kg
1 mg/kg	0,8 mg/kg

Tabell 2. Dosereduksjoner for beta-talassemi:

Gjeldende dose	Dosereduksjon
1,25 mg/kg	1 mg/kg
1 mg/kg	0,8 mg/kg

Ved vedvarende behandlingsrelaterte bivirkninger grad ≥3, skal behandlingen utsettes til toksisitet er bedre eller tilbake til basislinjen. Etter doseforsinkelse skal pasienten startes på nytt på sin tidligere dose eller redusert dose iht. dosereduksjonsveiledning.
Responstap: Årsaksfaktorer (f.eks. blødningshendelse) skal vurderes. Hvis vanlige årsaker utelukkes, skal doseøkning vurderes som beskrevet ovenfor.
Seponering: Behandlingen bør avbrytes hvis det ikke sees reduksjon i transfusjonsbyrde etter 9 ukers behandling (3 doser) på maks. doseringsnivå og det ikke er andre forklaringer for responssvikt (f.eks. blødning, kirurgi, annen samtidig sykdom), eller hvis uakseptabel toksisitet oppstår når som helst.

Glemt dose: Ved manglende/forsinket planlagt administrering, skal injeksjonen gis så snart som mulig og dosering fortsettes som forskrevet med minst 3 uker mellom dosene.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen startdosejustering er nødvendig ved totalbilirubin >øvre normalgrense (ULN) og/eller ALAT/ASAT <3 × ULN. Ingen spesifikk doseanbefaling ved ALAT/ASAT ≥3 × ULN eller leverskade CTCAE grad ≥3, pga. manglende data. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen startdosejustering er nødvendig ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR <90 og ≥30 ml/minutt/1,73 m²). Ingen spesifikk doseanbefaling kan gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m²), pga. manglende kliniske data. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon ved basislinje bør overvåkes nøye for nyrefunksjon iht. standardbehandling. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke relevant ved MDS, eller ved beta-talassemi hos barn <6 måneder. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 6 måneder-<18 år med beta-talassemi er ikke fastslått. Eldre: Ingen startdosejustering nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Må rekonstitueres forsiktig før administrering, se pakningsvedlegg. Aggressiv risting bør unngås. Hvis oppløsningen er nedkjølt etter rekonstituering, tas den ut av kjøleskap 15-30 minutter før administrering for romtemperering, slik at injeksjonen blir mer behagelig.

Administrering: Injiseres s.c. i overarm, lår eller abdomen. Doseringsvolum skal beregnes og langsomt trekkes ut fra hetteglasset inn i en sprøyte. Anbefalt maks. volum pr. injeksjonssted er 1,2 ml. Hvis >1,2 ml kreves, bør totalvolumet deles i separate injeksjoner med lignende volum og gis på ulike injeksjonssteder. Ved behov for flere injeksjoner må en ny sprøyte og nål brukes for hver s.c. injeksjon. Det skal ikke gis >1 dose fra et hetteglass.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Forsiktighetsregler

Tromboemboliske hendelser (TEE): TEE, inkl. dyp venetrombose (DVT), portal venetrombose, lungeemboli og iskemisk slag, er rapportert hos beta-talassemi-pasienter. Potensiell behandlingsnytte skal veies mot potensiell risiko for TEE hos beta-talassemi-pasienter med splenektomi, og andre risikofaktorer for TEE. Tromboprofylakse iht. gjeldende kliniske retningslinjer skal vurderes for beta-talassemi-pasienter med høyere risiko. Økt blodtrykk: Økt systolisk og diastolisk blodtrykk er sett. Blodtrykk bør overvåkes før hver administrering. Ved vedvarende hypertensjon/forverring av eksisterende hypertensjon, skal hypertensjonsbehandling iht. gjeldende kliniske retningslinjer gis. Natriuminnhold: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. doseenhet, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen formelle kliniske interaksjonsstudier er utført. Samtidig bruk av jernchelaterende midler har ingen effekt på farmakokinetikken.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling skal ikke startes under graviditet. Ingen data ved bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ved graviditet skal behandlingen avbrytes. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling. Graviditetstest må tas før behandlingsstart hos kvinner i fertil alder.

Amming: Ukjent om luspatercept/metabolitter utskilles i morsmelk. Luspatercept er sett i morsmelk hos rotter. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre under behandling og i 3 måneder etter siste dose eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Basert på funnene i dyr, kan kvinnelig fertilitet kompromitteres.

Bivirkninger

MDS

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue
Vanlige	Reaksjon på injeksjonsstedet
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Infeksiøse
Svært vanlige	Bronkitt, urinveisinfeksjon
Vanlige	Influensa, øvre luftveisinfeksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon, tromboembolisk hendelse
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Ryggsmerter
Vanlige	Artralgi, skjelettsmerter
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svimmelhet
Vanlige	Synkope/presynkope
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperurikemi
Øre
Vanlige	Vertigo/vertigo posturalis

MDS

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Generelle	Asteni, fatigue
Infeksiøse	Bronkitt, urinveisinfeksjon
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Ryggsmerter
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Vanlige
Generelle	Reaksjon på injeksjonsstedet
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Influensa, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon, tromboembolisk hendelse
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, skjelettsmerter
Nevrologiske	Synkope/presynkope
Stoffskifte/ernæring	Hyperurikemi
Øre	Vertigo/vertigo posturalis

Beta-talassemi

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré
Vanlige	Kvalme
Generelle
Svært vanlige	Fatigue
Vanlige	Asteni, reaksjon på injeksjonsstedet
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Bronkitt, influensa, urinveisinfeksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon, tromboembolisk hendelse
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, ryggsmerter, skjelettsmerter
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svimmelhet
Vanlige	Synkope/presynkope
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperurikemi
Øre
Vanlige	Vertigo/vertigo posturalis

Beta-talassemi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Fatigue
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, ryggsmerter, skjelettsmerter
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme
Generelle	Asteni, reaksjon på injeksjonsstedet
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Bronkitt, influensa, urinveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon, tromboembolisk hendelse
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Synkope/presynkope
Stoffskifte/ernæring	Hyperurikemi
Øre	Vertigo/vertigo posturalis

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Økt Hb til over ønsket nivå.

Behandling: Behandling skal utsettes til Hb er ≤11 g/dl.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til transformerende vekstfaktor-β (TGF‑β) superfamilie-ligander. Ved å binde seg til spesifikke endogene ligander (f.eks. GDF‑11, aktivin B) hemmer luspatercept Smad2/3 som signaliserer og resulterer i erytroid modning gjennom differensiering av sen-stadium erytroidforløpere (normoblaster) i benmargen. Smad2/3-signalering er unormalt høy i sykdomsmodeller karakterisert ved ineffektivt erytropoese, dvs. MDS og beta‑talassemi, og i benmargen hos MDS-pasienter.

Absorpsjon: Sakte, med C_max sett i serum ca. 7 dager post-dose på tvers av alle dosenivåer. Interindividuell variasjon i AUC ca. 38% hos MDS-pasienter og 36% hos beta‑talassemi-pasienter.

Fordeling: 9,68 liter hos MDS-pasienter og 7,08 liter hos beta‑talassemi-pasienter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_¹/₂ i serum er ca. 13 dager for MDS-pasienter og 11 dager hos beta‑talassemi-pasienter.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ved administrering hver 3. uke nås steady state serumkonsentrasjon etter 3 doser, med en akkumuleringsratio på ca. 1,5.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er vist i opptil 8 timer ved romtemperatur (≤25°C) eller i opptil 24 timer ved 2-8°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid- og forhold brukerens ansvar, og skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C. Rekonstituert oppløsning skal ikke fryses.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Reblozyl, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 mg	1 stk. (hettegl.) 045053		- -	20893,40	C
75 mg	1 stk. (hettegl.) 434057		- -	61959,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 23.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.06.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

DVT (Dyp venetrombose): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeemboli (Pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ULN: Øvre normalgrense.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Venetrombose (Veneblodpropp, Venøs trombose): Blodpropp i en vene.