Rebetol

MSD

Antiviralt middel, nukleosidanalog.

ATC-nr.: J05A P01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J05A P01
Ribavirin
 
PNEC: 6,9 μg/liter
Salgsvekt: 6,7184 kg
Miljørisiko: Bruk av ribavirin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ribavirin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at ribavirin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 05.01.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 200 mg: Hver kapsel inneh.: Ribavirin 200 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


MIKSTUR, oppløsning 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Ribavirin 40 mg, natriumbenzoat, natriumsitrat, sitronsyre, glyserol, sukrose, sorbitol, propylenglykol, renset vann. Sukkerholdig. Naturlig og kunstig tyggegummismak.


Indikasjoner

Voksne ≥18 år: I kombinasjon med andre legemidler til behandling av kronisk hepatitt C (CHC). Ungdom og barn ≥3 år: I kombinasjon med andre legemidler til behandling av CHC hos pasienter som tidligere ikke er behandlet, og som ikke har leverdekompensasjon.

Dosering

Behandlingen bør startes og monitoreres av lege med erfaring i behandling av kronisk hepatitt C. Må brukes i kombinasjonsbehandling. Se respektive preparatomtaler for informasjon om dosering og forskrivning.
Voksne: Anbefalt dose og behandlingsvarighet er basert på pasientens vekt og legemiddel brukt i kombinasjon. I tilfeller hvor ingen spesifikk doseanbefaling er gitt, bør følgende dosering brukes: Pasientvekt <75 kg = 1000 mg, og >75 kg = 1200 mg.
Ungdom og barn ≥3 år: Bestemmes ut ifra pasientens kroppsvekt. Ved bruk sammen med interferon alfa-2b eller peginterferon alfa-2b anbefales ribavirindoser på 15 mg/kg/dag, iht. tabell:

Kroppsvekt
(kg)

Mikstur (ml)
(morgen/kveld)

Antall kapsler (à 200 mg)
(morgen/kveld)

10-12

2/2

 

13-14

3/2

 

15-17

3/3

 

18-20

4/3

 

21-22

4/4

 

23-25

5/4

 

26-28

5/5

 

29-31

6/5

 

32-33

6/6

 

34-36

7/6

 

37-39

7/7

 

40-41

8/7

 

42-44

8/8

 

45-47

9/8

 

47-49

 

1/2

50-65

 

2/2

>65

Se doseanbefalinger for voksne

Pasienter >47 kg kan bruke kapsler hvis de er i stand til å svelge dem.
Dosejustering ved bivirkninger: Dosereduksjon avhenger av startdose Rebetol, som er avhengig av legemidlet brukt i kombinasjon. Ved potensielt relaterte, alvorlige bivirkninger bør dosen justeres eller Rebetol seponeres inntil bivirkningene avtar eller reduseres i alvorlighetsgrad, hvis hensiktsmessig. Voksne: Retningslinjer for dosejustering og seponering basert på pasientens Hb-konsentrasjon, hjertestatus og indirekte bilirubinkonsentrasjon:

Laboratorieverdier

Reduser Rebetol-dose:

Seponer Rebetol:

Hb hos pasienter uten
hjertesykdom

<10 g/dl

<8,5 g/dl

Hb hos pasienter med stabil hjertesykdom i anamnesen

≥2 g/dl reduksjon i Hb i løpet
av enhver 4 ukers periode
under behandlingen (permanent dosereduksjon)

<12 g/dl selv etter 4 uker med dosereduksjon

Bilirubin - indirekte

>5 mg/dl

>4 mg/dl (voksne)

Ved dose på 1000 mg (<75 kg) eller 1200 mg (>75 kg) bør Rebetol-dosen reduseres til 600 mg/dag (1 kapsel morgen, 2 kapsler kveld). Hvis abnormaliteten reverseres, kan Rebetol startes opp igjen med 600 mg daglig, og videre økes til 800 mg daglig etter vurdering av behandlende lege. Tilbakevending til høyere doser anbefales imidlertid ikke. Ved dose på 800 mg (<65 kg), 1000 mg (65-80 kg), 1200 mg (81-105 kg) eller 1400 mg (>105 kg) er 1. dosereduksjon av Rebetol på 200 mg/dag, unntatt hos pasienter som får 1400 mg, der dosereduksjonen bør være på 400 mg/dag. Dersom nødvendig er 2. dosereduksjon ytterligere 200 mg/dag. Pasienter med Rebetol-dose redusert til 600 mg daglig skal ta 1 kapsel morgen og 2 kapsler kveld. Ungdom og barn ≥3 år: Dosereduksjon hos barn uten hjertesykdom følger samme retningslinjene som hos voksne uten hjertesykdom vedrørende Hb-nivå. Ved samtidig bruk av peginterferon alfa-2b skal 1. dosereduksjon av Rebetol være til 12 mg/kg/dag og 2. dosereduksjon til 8 mg/kg/dag. Ved kombinasjon med interferon alfa-2b reduseres Rebetol-dosen til 7,5 mg/kg/dag. Ingen data hos barn med hjertesykdom. Hos barn og ungdom behandlet med interferon alfa-2b seponeres Rebetol dersom den indirekte bilirubinkonsentrasjonen er >5 mg/dl i >4 uker, mens de behandlet med peginterferon alfa-2b bør seponere Rebetol dersom den indirekte bilirubinkonsentrasjonen er >4 mg/dl i >4 uker.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken er endret ved nedsatt nyrefunksjon pga. reduksjon i tilsynelatende kreatininclearance. Nyrefunksjonen bør undersøkes hos alle pasienter før behandlingen starter. Voksne med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt) bør gis vekselvise daglige doser på 200 mg og 400 mg annenhver dag. Voksne med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) og pasienter med terminal nyresykdom (ESRD) eller behandlet med hemodialyse, bør gis 200 mg/dag. Pasienter med svekket nyrefunksjon bør kontrolleres nøye mht. utvikling av anemi. Ingen data vedrørende dosejustering hos barn med nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Rebetol kan brukes i kombinasjon med peginterferon alfa-2b eller interferon alfa-2b (ingen data for bruk sammen med direktevirkende antivirale legemidler) hos ungdom og barn ≥3 år. Eldre: Nyrefunksjonen må undersøkes før administrering.
Administrering: Tas daglig fordelt på 2 doser (morgen og kveld). Skal tas med mat. Kapsler: Svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses. Skal ikke åpnes. Mikstur: Kan brukes hos pasienter <47 kg, eller som ikke kan svelge kapsler. Se bruksanvisning i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet (behandling med ribavirin skal ikke påbegynnes før det foreligger negativ graviditetstest like før oppstart av behandlingen). Amming. Tidligere alvorlig hjertesykdom, inkl. ustabil eller ukontrollerbar hjertesykdom i perioden 6 måneder før behandling. Hb-sykdommer (f.eks. talassemi, sigdcelleanemi). Se også preparatomtalen for legemidler gitt i kombinasjon.

Forsiktighetsregler

Rebetol skal brukes i kombinasjon med andre legemidler. Se også preparatomtalen for legemidler som gis i kombinasjon. Det er flere alvorlige bivirkninger assosiert med kombinasjonsbehandling med (peg)interferon alfa. Disse inkluderer: Alvorlige psykiatriske effekter og effekter på sentralnervesystemet (f.eks. depresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk og aggressiv atferd, osv.); veksthemming hos barn og ungdom, som kan være irreversibel hos noen pasienter; økt thyreoideastimulerende hormon (TSH) hos barn og ungdom; alvorlige øyelidelser og dentale/periodontale lidelser. Barn: Ved bestemmelse om ikke å utsette kombinasjonsbehandling med peginterferon alfa-2b eller interferon alfa-2b til voksen alder, er det viktig å overveie at indusert veksthemming som følge av kombinasjonsbehandling kan være irreversibel hos noen pasienter. Individuell vurdering foretas. Hemolyse: Gis med forsiktighet til pasienter med tidligere hjertesykdom, da anemi assosiert med preparatet kan gi svekket hjertefunksjon og/eller forverring av symptomer på koronar sykdom. Hjertestatus skal vurderes både før og under behandlingen. Ved forverring skal behandlingen avbrytes. Kardiovaskulært: Voksne pasienter med hjertesvikt i anamnesen, hjerteinfarkt og/eller tidligere eller nåværende arytmisykdom i anamnesen skal overvåkes nøye. EKG bør utføres før og under behandling hos pasienter med tidligere hjerteabnormaliteter. Hjertearytmier (primært supraventrikulære) vil vanligvis respondere på konvensjonell behandling, men kan kreve at behandlingen må avbrytes. Det foreligger ingen data hos barn eller ungdom som tidligere har hatt hjertesykdom. Teratogen risiko: Før oppstart må legen informere både mannlige og kvinnelige pasienter grundig om den teratogene risikoen til Rebetol, nødvendigheten av effektiv og kontinuerlig antikonsepsjon, muligheten for at kontraseptive metoder kan svikte og mulige konsekvenser av graviditet under eller etter behandling. Akutt overfølsomhet: Ved akutt overfølsomhetsreaksjon (f.eks. urticaria, angioødem, bronkokonstriksjon, anafylaksi) må behandlingen avbrytes umiddelbart og nødvendig medisinsk behandling gis. Ved forbigående utslett behøver ikke behandlingen avbrytes. Leverfunksjon: Pasienter som utvikler signifikant unormal leverfunksjon i løpet av behandlingen, skal overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikken endres hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon pga. reduksjon i tilsynelatende clearance. Det anbefales at nyrefunksjonen undersøkes hos alle pasienter før initiering av Rebetol. Som følge av betydelige økninger i plasmakonsentrasjonen av ribavirin hos pasienter med moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales dosejustering hos voksne med kreatininclearance <50 ml/minutt (ingen data for barn). Hb-konsentrasjonen bør overvåkes nøye under behandlingen og korrigerende tiltak iverksettes etter behov. Forverring av immunsuppresjon: Pancytopeni og benmargssuppresjon kan forekomme innen 3-7 uker etter administrering av peginterferon og ribavirin sammen med azatioprin. Reversibelt innen 4-6 uker etter seponering av antiviral HCV-behandling, inkl. azatioprin, og gjentar seg ikke ved gjeninnføring av hver behandling alene. Mitokondriell toksisitet og laktacidose ved samtidig HCV- og hiv-infeksjon: Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som behandles med nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI, spesielt ddI og d4T) i tillegg til interferon alfa-2b/ribavirin. Disse pasientene bør monitoreres nøye for markører på mitokondrietoksisitet og laktacidose når ribavirin administreres. Leverdekompensasjon hos pasienter med samtidig HCV- og hiv-infeksjon med langt fremskreden cirrhose: Pasienter som får antiretroviral kombinasjonsbehandling (cART), kan ha økt risiko for leverdekompensasjon og død. Andre faktorer som øker risikoen for leverdekompensasjon, er didanosinbehandling og forhøyet bilirubinkonsentrasjon i serum. Child-Pugh skal vurderes under behandling. Pasienter som får leverdekompensasjon, skal umiddelbart avslutte sin antihepatittbehandling, og antiretroviral behandling (ARV) skal revurderes. Unormale hematologiske tilstander hos pasienter med samtidig HCV- og hiv-infeksjon: Pasienter behandlet med peginterferon alfa-2b/ribavirin og cART kan ha økt risiko for å utvikle hematologiske unormalheter som nøytropeni, trombocytopeni og anemi. Hematologiske parametre bør overvåkes nøye hos disse pasientene. Lave CD4-tall: Forsiktighet bør utvises ved samtidig HCV- og hiv-infeksjon. Laboratorietester: Hematologiske og blodkjemiske standardtester (fullstendig blodtelling og differensialtelling, trombocyttall, elektrolytter, serumkreatinin, leverfunksjonstester, urinsyre) og graviditetstester må utføres på alle pasienter før initiering av behandlingen. Akseptable grunnverdier som kan betraktes som retningslinjer før innledning av ribavirinbehandling: Hb for voksne ≥12 g/dl (kvinner), ≥13 g/dl (menn) og for barn ≥11 g/dl (jenter), ≥12 g/dl (gutter). Laboratorieundersøkelse skal utføres i uke 2 og 4 og deretter periodevis ifølge klinisk vurdering. HCV-RNA bør måles periodisk under behandling. Urinsyre kan øke med ribavirin pga. hemolyse. Muligheten for å utvikle urinsyregikt må derfor nøye overvåkes hos predisponerte pasienter. Hjelpestoffer: Pasienter med sjeldne medfødte tilstander som galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke Rebetol-kapsler. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjonssyndrom eller sukrose-isomaltosemangel bør ikke bruke Rebetol-mikstur. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning. Ved tretthet, søvnighet eller forvirring under behandling bør det advares mot å kjøre bil eller betjene maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A P01
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Ribavirin inhiberer ikke CYP450-enzymer, og det finnes ingen tegn på at ribavirin induserer leverenzymer. Potensiell risiko CYP450-enzymbaserte interaksjoner er derfor minimal. Bruk av pegylerte alfainterferoner og ribavirin samtidig med azatioprin bør unngås pga. fare for myelotoksisitet. Hvis samtidig behandling oppveier mulig risiko, anbefales nøye hematologisk monitorering ved samtidig bruk av azatioprin. Bruk av nukleosidanaloger alene eller i kombinasjon med andre nukleosider har resultert i laktacidose. Ribavirin øker fosforylerte metabolitter av purinnukleosider in vitro. Denne aktiviteten kan øke risikoen for laktacidose indusert av purinnuklosidanaloger. Samtidig administrering av didanosin anbefales ikke, pga. tilfeller med mitokondrietoksisitet, spesielt melkesyreacidose og pankreatitt, hvorav noen fatale. En forverring av anemi forårsaket av ribavirin er rapportert når zidovudin er en del av regimet brukt til hiv-behandling, selv om den eksakte mekanismen må undersøkes nærmere. Samtidig bruk av ribavirin og zidovudin anbefales ikke pga. økt risiko for anemi. Man bør vurdere å erstatte zidovudin i et kombinert anti-retroviralt behandlingsregime dersom dette allerede er etablert. Dette er spesielt viktig hos pasienter med zidovudinindusert anemi i anamnesen. Pga. lang halveringstid kan muligheten for interaksjoner vedvare inntil 2 måneder etter avsluttet behandling. Ingen tegn på at ribavirin interagerer med ikke-nukleoside reversible transkriptasehemmere og proteasehemmere. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av abakavir.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Skal ikke brukes av gravide (teratogent og gentoksisk), og ekstrem forsiktighet må utvises slik at graviditet unngås. Behandling med ribavirin må ikke initieres før negativ graviditetstest foreligger rett før behandlingsstart. Fruktbare kvinner må bruke effektivt prevensjonsmiddel under behandlingen og i 4 måneder etter at behandlingen er avsluttet. Rutinemessige månedlige graviditetstester må tas i løpet av denne tiden. Dersom graviditet oppstår under behandlingen eller innen 4 måneder etter avsluttet behandling, skal pasienten opplyses om ribavirins teratogene risiko for fosteret. Mannlige pasienter og deres kvinnelige partnere: Ekstrem forsiktighet må utvises for å unngå graviditet hos partnere av mannlige pasienter. Ribavirin akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt fra kroppen. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere i fruktbar alder skal rådes til å bruke effektive prevensjonsmidler under behandlingen og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Det må tas rutinemessige månedlige graviditetstester i denne perioden. Menn med gravide partnere må bruke kondom for å minimalisere risikoen for overføring av ribavirin til partneren.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. fare for bivirkninger hos barnet, må ammingen avsluttes før behandlingen settes i gang.
Fertilitet: I dyrestudier medførte ribavirin reversible effekter på spermatogenesen. Ribavirin induserer gentoksisitet. Teratogenisitet: Signifikant teratogent og/eller embryocidalt potensial er vist for ribavirin i alle dyrearter.
Ribavirin

Bivirkninger

Hemolytisk anemi som oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, kan gi reduksjon av hjertefunksjon og/eller forverring av eksisterende hjertesykdom. Økning i urinsyre og indirekte bilirubinnivå assosiert med hemolyse er også observert. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Endokrine: Hypotyroidisme. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerte. Spesielt hos barn: Øvre abdominalsmerte. Hud: Alopesi, pruritus, tørr hud, utslett. Infeksiøse: Virusinfeksjon, faryngitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerte i muskel og skjelett. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, munntørrhet, nedsatt konsentrasjon. Psykiske: Depresjon, angst, emosjonell labilitet, insomni. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, økt appetitt. Spesielt hos barn: Redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Spesielt hos barn: Redusert veksthastighet (redusert høyde og/eller vekt for alderen). Øvrige: Fatigue, stivhet, feber, influensalignende symptomer, asteni, irritabilitet, sykdomsfølelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni, lymfadenopati, lymfopeni. Endokrine: Hypertyroidisme. Spesielt hos barn: Virilisme. Gastrointestinale: Ulcerøs stomatitt, stomatitt, munnsår, kolitt, smerte i øvre høyre kvadrant, dyspepsi, gastroøsofageal refluks, glossitt, keilitt, abdominal oppblåsthet, gingivalblødning, gingivitt, løs avføring, tannforstyrrelse, forstoppelse, flatulens. Spesielt hos barn: Aftøs stomatitt, keilose, rektalforstyrrelse, gastrointestinal forstyrrelse, tannsmerte, ubehag i magen, smerte i munnen. Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon, rødme, palpitasjon, takykardi. Spesielt hos barn: Blekhet. Hud: Psoriasis, forverret psoriasis, eksem, fotosensitivitetsreaksjoner, makulopapuløst utslett, erytematøst utslett, nattsvetting, hyperhidrose, dermatitt, akne, furunkulose, erytem, urticaria, hudforstyrrelse, blåmerke, økt svette, unormal hårstruktur, neglforstyrrelse. Spesielt hos barn: Hudmisfarging. Infeksiøse: Bakterieinfeksjon (inkl. sepsis), soppinfeksjon, influensa, luftveisinfeksjon, bronkitt, herpes simplex, sinusitt, otitis media, rhinitt, urinveisinfeksjon, lungebetennelse. Spesielt hos barn: Nasofaryngitt, streptokokkfaryngitt, tannabscess, oral herpes, vaginitt, gastroenteritt. Kjønnsorganer/bryst: Kvinner: Amenoré, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse, dysmenoré, brystsmerte, ovarieforstyrrelse, vaginalforstyrrelse. Menn: Impotens, prostatitt, erektil dysfunksjon. Testikkelsmerte hos gutter. Seksuell dysfunksjon (ikke spesifisert). Lever/galle: Leverforstørrelse, gulsott, hyperbilirubinemi. Spesielt hos barn: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Epistakse, respiratorisk forstyrrelse, tetthet i luftveiene, tetthet i bihulene, nesetetthet, rhinoré, økt sekresjon i øvre luftveier, smerte i svelg og strupehode, tørrhoste. Spesielt hos barn: Takypné, irritasjon i nese, nysing. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, ryggsmerte, muskelspasme, smerte i ekstremiteter. Spesielt hos barn: Muskelkontraksjon. Nevrologiske: Amnesi, svekket hukommelse, synkope, migrene, ataksi, parestesi, dysfoni, smakstap, hypoestesi, hyperestesi, hypertoni, somnolens, redusert oppmerksomhet, tremor, dysgeusi. Spesielt hos barn: Hyperkinesi, dårlig søvnkvalitet. Nyre/urinveier: Endret urineringsfrekvens, polyuri, unormal urin. Spesielt hos barn: Enurese, urineringsforstyrrelse, urininkontinens, proteinuri. Psykiske: Selvmordstanker, psykoser, aggressiv atferd, forvirring, agitasjon, sinne, endret sinnsstemning, unormal atferd, nervøsitet, søvnforstyrrelse, nedsatt libido, apati, unormale drømmer, gråt. Spesielt hos barn: Aggresjon, følelsesmessig ustabil, forstyrrelse i oppførsel, somnambulisme, forstyrrelse i oppførsel, somnambulisme, humørforandring, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperurikemi, hypokalsemi, dehydrering, hypertriglyseridemi. Svulster/cyster: Uspesifisert neoplasme. Undersøkelser: Bilyd i hjertet. Spesielt hos barn: Økning av thyreoideastimulerendehormon i blod, økning av tyreoglobulin. Øre: Vertigo, nedsatt hørsel/hørselstap, tinnitus, øresmerte. Øvrige: Brystsmerte, ubehag i brystet, perifert ødem, sykdomsfølelse, føle seg unormal, tørste. Spesielt hos barn: Ødem, smerte, føle seg kald, hudflerrer. Øye: Synsforstyrrelse, tåkesyn, konjunktivitt, øyeirritasjon, øyesmerte, unormalt syn, tårekjertelforstyrrelse, tørre øyne. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, oral smerte. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Hud: Spesielt hos barn: Pigmenteringsforstyrrelse, atopisk dermatitt, hudavflassing. Immunsystemet: Hypersensitivitet for preparatet. Infeksiøse: Nedre luftveisinfeksjon, pneumoni. Spesielt hos barn: Askaridose, enterobidose, Herpes zoster, cellulitt. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré. Luftveier: Spesielt hos barn: Pipende pust, ubehag i nesen. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerte, muskelsvakhet. Nevrologiske: Nevropati, perifer nevropati. Spesielt hos barn: Nevralgi, letargi, psykomotorisk hyperaktivitet. Psykiske: Selvmordsforsøk, panikkanfall, hallusinasjon. Spesielt hos barn: Unormal oppførsel, depressivt humør, følelsesmessig forstyrrelse, frykt, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Diabets mellitus. Undersøkelser: Spesielt hos barn: Positiv for antityreoid-antistoff. Øye: Spesielt hos barn: Konjunktival hemoragi, øyepruritus, keratitt, tåkesyn, fotofobi. Øvrige: Ansiktsødem. Spesielt hos barn: Ubehag i brystet, ansiktssmerte, kontusjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Kardiomyopati, arytmi, vaskulitt. Hud: Kutan sarkoidose. Immunsystemet: Sarkoidose, revmatoid artritt (ny eller forverret). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myositt. Nevrologiske: Anfall (kramper). Nyre/urinveier: Nyresvikt, nyreinsuffisiens. Psykiske: Bipolare sykdommer. Øye: Retinalblødninger, retinopatier (inkl. makulaødem), retinal arterieobstruksjon, retinal veneobstruksjon, optisk nevritt, papillødem, tap av synsskarphet eller synsfelt, retinale eksudater. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Aplastisk anemi, ren erytroaplasi, idiopatisk trombocytopenisk purpura, trombotisk trombocytopenisk purpura. Gastrointestinale: Ulcerøs kolitt, periodontale forstyrrelser, tannforstyrrelser, pigmentering av tungen. Hjerte/kar: Perifer iskemi, hjerteiskemi, perikardvæske, perikarditt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Immunsystemet: Sarkoidose, Vogt-Koyanagi-Harada-syndrom, systemisk lupus erythematosus, vaskulitt, akutte hypersensitivitetsreaksjoner inkl. urticaria, angioødem, bronkokonstriksjon, anafylaksi. Lever/galle: Hepatotoksisitet (inkl. dødsfall). Luftveier: Lungeinfiltrater, pneumonitt, interstitiell pneumoni. Nevrologiske: Cerebrovaskulær blødning, cerebrovaskulær iskemi, encefalopati, polynevropati, lammelse i ansikt, mononevropatier. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom. Psykiske: Selvmord, drapstanker, mani, endring av mental tilstand. Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Økning i urinsyre og indirekte bilirubinnivå assosiert med hemolyse er sett hos noen pasienter behandlet med ribavirin i kombinasjon med alfainterferon. Verdiene gikk tilbake til utgangsnivå 4 uker etter avsluttet behandling, og svært få utviklet klinisk urinsyregikt. Pasienter som behandles med interferon alfa-2b og ribavirin etter tidligere tilbakefall fra interferonbehandling, eller som blir behandlet for en kortere periode, har sannsynligvis en bedre sikkerhetsprofil enn det som er beskrevet over. Andre bivirkninger rapportert med en frekvens på >5% hos pasienter med samtidig HCV- og hiv-infeksjon som fikk Rebetol i kombinasjon med peginterferon alfa-2b: Oral candidose, ervervet lipodystrofi, reduksjon i CD4-lymfocytter (reversibel ved dosereduksjon eller behandlingsstopp), redusert appetitt, økt gammaglutamyltransferase, ryggsmerte, økt amylase i blod, økt melkesyre i blod, cytolytisk hepatitt, økt lipase, smerte i armer og ben. Mitokondriell toksisitet og laktacidose er rapportert hos hiv-positive med NRTI-behandling i tillegg. Selv om hematologisk toksisitet av nøytropeni, trombocytopeni og anemi forekommer oftere hos pasienter med samtidig hiv-infeksjon, kan flertallet håndteres med doseendring og krever sjeldent tidlig seponering av behandling. Hos pasienter med samtidig hiv-infeksjon er unormale hematologiske tilstander oftere rapportert ved samtidig bruk av peginterferon alfa-2b enn ved samtidig bruk av interferon alfa-2b.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A P01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ukjent.
Absorpsjon: Rask, etterfulgt av en rask distribusjon og forlenget eliminasjonsfase. Tmax: Ca. 1,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet: Ca. 45-65% pga. førstepassasjemetabolisme.
Proteinbinding: Bindes ikke.
Fordeling: Vd: Ca. 5000 liter.
Halveringstid: 79 timer ved enkeltdose, ca. 300 timer ved gjentatt dosering.
Utskillelse: Primært via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Holdbar i 1 måned etter at flasken er åpnet.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rebetol, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg168 stk. (blister)
564088
H-resept
Byttegruppe
4148,70CSPC_ICON

Rebetol, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml100 ml (glassflaske)
020860
H-resept
-
982,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

idiopatisk trombocytopenisk purpura (immunologisk trombocytopeni, itp, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.