Ravicti

Horizon

Middel mot forstyrrelser i ureasyklus.

ATC-nr.: A16A X09

   Står ikke på WADAs dopingliste




MIKSTUR 1,1 g/ml: 1 ml inneh.: Glyserolfenylbutyrat 1,1 g.


Indikasjoner

Tilleggsbehandling for kronisk behandling av voksne og barn ≥2 måneder med ureasyklusdefekter (UCD), inkl. defisiens i karbamoylfosfatsyntase I (CPS), ornitin-karbamoyltransferase (OTC), argininosuksinatsyntetase (ASS), argininosuksinatlyase (ASL), arginase I (ARG) og ornitin-translokase Hyperammonemi-Hyperornitinemi-Homocitrullinemisyndrom (HHH) som ikke kan behandles gjennom diettproteinbegrensning og/eller bare aminosyresupplementering.

Dosering

Behandlingen forskrives av lege med erfaring i UCD-behandling. Skal brukes med diettproteinbegrensning og noen ganger med diettilskudd (f.eks. essensielle aminosyrer, arginin, citrullin, proteinfrie kaloritilskudd) avhengig av daglig diettproteininntak nødvendig for vekst og utvikling.
Voksne og barn ≥2 måneder: Anbefalt dosering er ulik for pasienter som er naive for fenylbutansyre og pasienter som bytter fra natriumfenylbutyrat. Anbefalt total døgndose 4,5-11,2 ml/m2 (5,3-12,4 g/m2) skal deles i like mengder og gis ved hvert måltid/mating (f.eks. 3-6 ganger daglig). Hver dose rundes opp til nærmeste 0,5 ml. Anbefalt startdose hos fenylbutyratnaive: 8,5 ml/m2/døgn (9,4 g/m2/døgn) ved kroppsoverflateareal (BSA) <1,3 m2, 7 ml/m2/døgn (8 g/m2/døgn) ved BSA ≥1,3 m2. Anbefalt startdose ved bytte fra natriumfenylbutyrat: Doseringen skal inneholde samme mengde fenylbutansyre: Total døgndose (ml) = total døgndose av natriumfenylbutyrattabletter (g) × 0,86 / total døgndose av natriumfenylbutyratpulver (g) × 0,81. Dosejustering og overvåkning: Døgndose justeres individuelt iht. anslått ureasyntetisk kapasitet (hvis noen), proteintoleranse og daglig diettproteininntak nødvendig for vekst og utvikling. Diettprotein er ca. 16% nitrogen etter vekt. Gitt at ca. 47% av diettmessig nitrogen utskilles som avfall og ca. 70% av 4-fenylbutansyre (PBA)-dose konverteres til urinfenylacetylglutamin (U-PAGN), er beregnet startdose av glyserolfenylbutyrat for 24 timer 0,6 ml glyserolfenylbutyrat pr. gram diettprotein som inntas pr. 24 timer, antatt at all avfallsnitrogen dekkes av glyserolfenylbutyrat og utskilles som fenylacetylglutamin (PAGN). Justering basert på plasmaammoniakk: Dosen justeres for å gi et fastende plasmaammoniakknivå <50% av ULN hos pasienter ≥6 år. Hos spedbarn og små barn (generelt <6 år), der det er problematisk å oppnå fastende ammoniakk pga. hyppig mating, skal første ammoniakk om morgenen holdes <ULN. Justering basert på urinfenylacetylglutamin: U-PAGN-målinger kan brukes til veiledning ved glyserolfenylbutyrat-dosejustering og vurdering av samsvar. Hvert gram U-PAGN som utskilles over 24 timer dekker avfallsnitrogen som genereres fra 1,4 gram diettprotein. Hvis U-PAGN-utskillelsen er utilstrekkelig for å dekke daglig diettproteininntak og fastende ammoniakk er >50% av anbefalt ULN, skal glyserolfenylbutyratdosen oppjusteres. Dosejusteringen skal ta hensyn til mengden diettprotein som ikke er blitt dekket, som indikert av 24-timers U-PAGN-nivå og beregnet glyserolfenylbutyratdose nødvendig pr. gram diettprotein som inntas. Spottkonsentrasjoner av U-PAGN under følgende nivåer kan indikere feil legemiddeladministrering og/eller mangel på samsvar: 9000 µg/ml for pasienter <2 år, 7000 µg/ml for pasienter ≥2 år med BSA ≤1,3 m2, 5000 µg/ml for pasienter ≥2 år med BSA >1,3 m2. Hvis spottkonsentrasjoner av U-PAGN faller under disse nivåene, vurder samsvar med legemiddel og/eller effektivitet av legemiddeladministrering (f.eks. via mateslange) og vurder å øke glyserolfenylbutyratdosen hos kompatible pasienter for å oppnå optimal ammoniakkontroll (innenfor normale grenser for pasienter <2 år og <50% av ULN hos eldre etter fasting). Justering basert på plasmafenylacetat og fenylaceylglutamin: Symptomer som oppkast, kvalme, hodepine, somnolens, forvirring eller søvnighet i fravær av høy ammoniakk eller tilstøtende sykdom kan være tegn på fenyleddiksyre (PAA)-toksisitet (se Forsiktighetsregler). Derfor kan plasmamåling av PAA- og PAGN-nivåer være nyttig for doseveiledning. PAA:PAGN-plasmaforholdet (begge målt i µg/ml) er generelt <1 hos pasienter uten PAA-akkumulering. Ved PAA-til-PAGN-forhold >2,5 kan det hende at ytterligere glyserolfenylbutyrat-doseøkning ikke øker PAGN‑dannelsen, selv om plasma-PAA-nivå er økt, pga. metning av konjugasjonsreaksjonen. I slike tilfeller kan økt dosefrekvens føre til et lavere plasma-PAA-nivå og PAA-til-PAGN-forhold. Ammoniakknivåer skal overvåkes nøye ved glyserolfenylbutyrat-doseendring.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Da konverteringen av PAA til PAGN skjer i leveren, kan pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon ha redusert konverteringsevne og høyere plasma-PAA og plasma-PAA-til-PAGN-forhold. Doseringen skal derfor startes i nedre ende av anbefalt doseringsområde (4,5 ml/m2/døgn), og holdes ved laveste nødvendige dose for å kontrollere ammoniakknivået. Et plasma-PAA-til-PAGN-forhold >2,5 kan indikere metning av PAA-til-PAGN-konverteringskapasitet og behov for dosereduksjon og/eller økt doseringsfrekvens. Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet ukjent. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, helst med oppstart og vedlikehold av laveste nødvendige dose for kontroll av ammoniakknivå. Barn <2 måneder: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre ≥65 år: Forsiktighet utvises generelt ved dosevalg, vanligvis ved å begynne i nedre ende av doseringsområdet for å ta hensyn til høyere frekvens av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. N-acetylglutamatsyntase (NAGS) og citrin (citrullinanemi type 2)-defisiens: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Ved blanding med mat eller medisinske produkter, skal preparatet brukes innen 2 timer når oppbevart ved 25°C, eller opptil 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap. Skal ikke blandes i større volum væske, da vann bryter ned virkestoffet.
Administrering: Oral eller gastroenteral bruk. Tas med mat eller direkte i munnen via en oral sprøyte. Ikke anbefalt å gi en dose ≤0,5 ml med nasogastriske, gastronomi eller nasojejunale slanger. Kast den orale sprøyten etter siste dose for dagen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet. Behandling av akutt hyperammonemi.

Forsiktighetsregler

Selv under behandling kan akutt hyperammonemi, inkl. hyperammonemisk encefalopati, forekomme. Redusert fenylbutyratabsorpsjon ved pankreasinsuffisiens eller intestinal feilabsorpsjon: Eksokrine pankreasenzymer hydrolyserer glyserolfenylbutyrat i tynntarmen og separerer aktiv del, fenylbutyrat, fra glyserol. Dette muliggjør absorpsjon av fenylbutyrat. Pankreasenzymer i lavt nivå eller som mangler, eller tarmsykdom som gir feilabsorpsjon av fett, kan føre til redusert eller fraværende forbrenning av glyserolfenylbutyrat og/eller absorpsjon av fenylbutyrat og redusert kontroll over plasmaammoniakk. Ammoniakknivåer skal overvåkes nøye ved pankreasinsuffisiens eller intestinal feilabsorpsjon. Nevrotoksisitet: Reversible manifestasjoner som antyder nevrotoksisitet (f.eks. kvalme, oppkast, somnolens) er sett ved fenylacetatnivåer på 499-1285 µg/ml hos kreftpasienter som fikk i.v. PAA. Høye PAA-nivåer skal mistenkes hos UCD-pasienter med uforklarlig somnolens, forvirring, kvalme og letargi som har normal eller lav ammoniakk. Ved symptomer på oppkast, kvalme, hodepine, somnolens, forvirring eller søvnighet i fravær av høy ammoniakk eller andre samtidige sykdommer, skal plasma-PAA og plasma-PAA-til-PAGN måles, og dosereduksjon eller økt dosefrekvens vurderes ved PAA >500 µg/liter og plasma-PAA-til-PAGN-forhold >2,5. Andre legemidlers potensiale til å påvirke ammoniakk: Ammoniakknivået skal overvåkes nøye ved samtidig bruk av kortikosteroider, da kortikosteroider kan forårsake nedbrytning av kroppsprotein og økt plasmaammoniakknivå. Ammoniakknivået skal overvåkes nøye når samtidig bruk av valproat eller haloperidol er nødvendig hos UCD-pasienter, pga. fare for hyperammonemi. Hjelpestoffer: Inneholder ved maks. anbefalt dose <0,5 g glyserol pr. dose. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha stor påvirkning pga. svimmelhet eller hodepine. Pasienten bør ikke kjøre eller bruke maskiner mens de har disse bivirkningene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A16A X09
Legemidler som hemmer lipase bør gis med forsiktighet, da glyserolfenylbutyrat hydrolyseres via lipase til fenylbutyratsyre og glyserol. Dette kan gi økt risiko for interaksjoner med lipasehemmere og lipase i erstatningsterapier for pankreasenzymer. Potensiell CYP2D6-påvirkning kan ikke utelukkes, og forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av CYP2D6-substrater. Glyserolfenylbutyrat og/eller dets metabolitter, PAA og PBA, er vist å være svake CYP3A4-induktorer. Eksponering for glyserolfenylbutyrat har ført til ca. 32% redusert systemisk eksponering for midazolam og økt eksponering for midazolams 1‑hydroksymetabolitt, noe som antyder at stabil dosering av glyserolfenylbutyrat fører til CYP3A4-induksjon. Derfor kan terapeutisk effekt og/eller metabolittnivåer av CYP3A4-substrater, inkl. noen orale prevensjonsmidler, reduseres ved samtidig bruk. Andre legemidler kan påvirke ammoniakknivåer, som kortikosteroider, valproinsyre, haloperidol og probenecid, se Forsiktighetsregler. Probenecid kan hemme nyreutskilling av metabolitter av glyserolfenylbutyrat, inkl. PAGN.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling.
Amming: Det er ukjent om glyserolfenylbutyrat/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Flatulens, diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerte, dyspepsi, abdominal distensjon, forstoppelse, oralt ubehag, brekning. Hud: Unormal hudlukt, akne. Kjønnsorganer/bryst: Metroragi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, skjelving. Psykiske: Mataversjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, økt appetitt. Undersøkelser: Økt ASAT, økt ALAT, økt aniongap, redusert antall lymfocytter, redusert vitamin D. Øvrige: Tretthet, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, unormal avføring, tørr munn, eruktasjon, avføringstrang, smerter øverst og/eller nederst i magen, smertefull avføring, steatoré, stomatitt. Hjerte/kar: Ventrikkelarytmi, hetetokter. Hud: Alopesi, hyperhidrose, kløende utslett. Infeksiøse: Gastrointestinal virusinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, uregelmessig menstruasjon. Lever/galle: Galleblæresmerte. Luftveier: Dysfoni, epistakse, nesetetthet, orofaryngeal smerte, halsirritasjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, leddhevelse, muskelspasmer, smerter i ekstremitet, plantar fasciitis. Nevrologiske: Dysgeusi, letargi, parestesi, psykomotorisk hyperaktivitet, somnolens, taleforstyrrelse, forvirringstilstand, nedstemthet. Nyre/urinveier: Blæresmerte. Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi, hypokalemi. Undersøkelser: Økt blodkalium, økt blodtriglyserider, unormalt elektrokardiogram, økt LDL, forlenget protrombintid, økt antall hvite blodceller, økt vekt, vekttap. Øvrige: Sult, pyreksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Den aktive metabolitten PAA gir tegn og symptomer på nevrotoksisitet, f.eks. kvalme, oppkast, somnolens, og kan akkumuleres ved overdosering.
Behandling: Legemidlet bør seponeres og pasienten overvåkes for tegn/symptomer på bivirkninger.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Nitrogenbindende legemiddel, et triglyserid som inneholder 3 PBA-molekyler koblet til en glyserol-ryggrad. Ureasyklusdefekter fører til akkumulering av giftige ammoniakknivåer i blodet og hjernen. Glyserolfenylbutyrat hydrolyseres til PBA, som oksideres til PAA, som konjugeres med glutamin (som inneholder 2 nitrogenmolekyler) til PAGN, og gir et alternativt transportmiddel for avfallsnitrogenutskilling.
Absorpsjon: Tmax for PBA, PAA og PAGN er hhv. 8, 12 og 10 timer hos UCD-pasienter.
Proteinbinding: PBA 81-98%, PAA 37-66%, PAGN 7-12%.
Metabolisme: I bukspyttkjertel, lever og nyre.
Utskillelse: I urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes innen 14 dager etter anbrudd. Flaske og innhold kastes selv om den ikke er tom.

Sist endret: 15.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ravicti, MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,1 g/ml25 ml (flaske m/adapter)
116572
H-resept
-
2644,90CSPC_ICON
25 ml (startpakn.: flaske m/adapter og 7 stk. 1 ml sprøyter)
055044
H-resept
-
2644,90CSPC_ICON
25 ml (startpakn.: flaske m/adapter og 7 stk. 3 ml sprøyter)
381440
H-resept
-
2644,90CSPC_ICON
25 ml (startpakn.: flaske m/adapter og 7 stk. 5 ml sprøyter)
555621
H-resept
-
2644,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

somnolens: Sykelig søvnighet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.