Ranitidin

ratiopharm

Histaminerg H2-reseptorantagonist.

ATC-nr.: A02B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B A02
Ranitidin
 
PNEC: 6,2 μg/liter
Salgsvekt: 1 834,227935 kg
Miljørisiko: Bruk av ranitidin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ranitidin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ranitidin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 75 mg, 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Ranitidinhydroklorid tilsv. ranitidin 75 mg, resp. 150 mg, 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 75 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 150 mg og 300 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

150 mg og 300 mg: Behandling og profylakse mot residiv av gastroøsofageal reflukssykdom. Behandling av duodenalsår og benigne ventrikkelsår, inkl. de som er forbundet med bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler, etter at disse er seponert. Profylakse mot ulcusresidiv hos pasienter som ikke har Helicobacter pylori-infeksjon i ventrikkel- eller duodenalslimhinnen, eller hvor utryddelse av Helicobacter pylori ikke har latt seg gjennomføre. Profylaktisk mot duodenalsår forbundet med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (inkl. acetylsalisylsyre) hos pasienter med tidligere duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom. Profylaktisk mot blødning pga. stressulcus hos kritisk syke pasienter. Profylaktisk mot aspirasjonspneumoni. Tillegg til antimikrobiell behandling når eradikering av Helicobacter pylori hos voksne skal utføres ved ulcussykdom.
Reseptfri bruk: 75 mg: Korttids symptomatisk lindring av halsbrann.

Dosering

Gastroøsofageal reflukssykdom inkl. tilbakefallsprofylakse hos voksne og ungdom >12 år: Dose, doseringshyppighet og behandlingstid avpasses etter sykdommens alvorlighetsgrad. Normaldosering: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld i inntil 8 uker. I alvorligere tilfeller (øsofagitt) kan dosen økes til 150 mg 4 ganger daglig, alternativt 300 mg 2 ganger daglig i inntil 12 uker. Som profylakse anbefales inntil 150 mg morgen og kveld.
Ulcussykdom hos voksne og ungdom >12 år: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld, i 4 uker. I de tilfeller hvor ulcera ikke er tilhelet, kan ytterligere 4 ukers behandling gis. Ved ulcera forårsaket av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) kan 8-12 ukers behandling være nødvendig. Raskest tilheling og symptomlindring sees dersom pasienten kan avstå fra behandling med NSAID under behandlingen med ranitidin. Ved duodenalsår vil 300 mg morgen og kveld øke hastigheten og graden av tilheling, uten at bivirkningsinsidensen øker. Til pasienter med residiverende duodenalsår hvor profylaktisk behandling er ønskelig, gis 150 mg om kvelden. Røykere kan med fordel øke vedlikeholdsdosen til 300 mg om kvelden. Som profylakse mot duodenalsår assosiert med NSAID anbefales 150 mg 2 ganger daglig.
Zollinger-Ellisons syndrom hos voksne og ungdom >12 år: 150 mg 3 ganger daglig, kan ved behov økes til 300 mg 3 ganger daglig.
Korttids symptomatisk lindring av halsbrann hos voksne (inkl. eldre) og ungdom >16 år: 75 mg når symptomene oppstår, inntil 75 mg 2 ganger pr. døgn. Kontakt lege hvis symptomene forverres eller vedvarer etter 2 ukers behandling.
Kombinasjonsbehandling med antibiotika hos voksne og ungdom >12 år: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld, sammen med amoksicillin 750 mg og metronidazol 500 mg 3 ganger daglig i 2 uker. Deretter opprettholdes 300 mg/døgn i ytterligere 2 uker.
Akutt behandling av ulcussykdom hos barn (3-11 år og >30 kg): 4-8 mg/kg/dag fordelt på 2 doser daglig til maks. 300 mg daglig i 4 uker. Ved ufullstendig bedring kan ytterligere 4 ukers behandling være indisert, da bedring ofte sees etter 8 ukers behandling.
Gastroøsofageal refluks hos barn (3-11 år og >30 kg): 5-10 mg/kg/dag fordelt på 2 doser daglig til maks. 600 mg daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør reduseres siden ranitidin utskilles via nyrene.
Administrering: Svelges med rikelig drikke, f.eks. 1 glass vann. Kan tas med eller uten mat. Delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. 75 mg: Barn <16 år.

Forsiktighetsregler

Ulcusdiagnosen skal verifiseres ved røntgen eller endoskopi. H. pyloridiagnosen skal verifiseres med «urea breath test» eller endoskopi. Behandling med H2-antagonist kan maskere symptomer på cancer ventriculi, det er derfor viktig at denne diagnosen utelukkes. Ved samtidig bruk av NSAID anbefales regelmessig kontroll, særlig av eldre og pasienter med ulcus i anamnesen. Utskilles via nyrene, og nedsatt nyrefunksjon vil gi økt plasmakonsentrasjon. Dosen bør derfor reduseres. Ranitidin bør unngås ved porfyri. Da behandling med en H2-antagonist kan øke sjansen for smittsom lungebetennelse hos utsatte pasienter som eldre, pasienter med kols, diabetes eller nedsatt immunforsvar, må risiko for smitte vurderes nøye før behandling. Det er vist at pasienter som behandles med ranitidin har større risiko for lungebetennelse enn pasienter som har seponert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B A02
Ranitidin kan endre protrombintiden for warfarin, og denne bør monitoreres nøye ved samtidig administrering. Høye ranitidindoser kan redusere sekresjonen av prokainamid og N-acetylprokainamid og gi høye plasmanivåer av disse legemidlene. Siden gastrisk pH økes kan dette gi enten økt eller redusert absorpsjon av enkelte legemidler. Høye doser sukralfat (2 gram) kan redusere absorpsjonen av ranitidin dersom gitt samtidig. Denne interaksjonen er ikke sett dersom sukralfat tas 2 timer etter ranitidin. Ranitidin kan gi økt effekt av alkohol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Erfaring ved bruk til gravide er begrenset. Dyreforsøk har ikke vist økt risiko for fosterskader. Bør kun brukes under graviditet dersom det er absolutt nødvendig.
Amming: Ranitidin oppkonsentreres i morsmelken slik at barnet kan bli påvirket ved terapeutiske doser. Skal kun brukes under amming dersom absolutt nødvendig.
Fertilitet: Det er ikke observert effekt på fertilitet i dyrestudier.
Ranitidin

Bivirkninger

75 mg: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Utmattelse. 75 mg, 150 mg og 300 mg: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal smerte, forstoppelse, kvalme (disse bivirkningene går som regel over ved fortsatt behandling). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (urticaria, angionevrotisk ødem, feber, bronkospasme, hypotensjon og brystsmerter) er rapportert etter inntak av en enkelt dose. Lever/galle: Forbigående og reversible forandringer i leverfunksjonstester. Nyre/urinveier: Økning i plasmakreatinin (vanligvis moderat og normaliseres under behandling). Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni (vanligvis reversible). Agranulocytose eller pancytopeni ev. med benmargshypoplasi eller -aplasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, diaré. Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, AV-blokk, vaskulitt. Hud: Erythema multiforme, alopesi. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk er rapportert etter inntak av en enkelt dose. Kjønnsorganer/bryst: Reversibel impotens, brystsymptomer og -tilstander (som gynekomasti og galaktoré). Lever/galle: Hepatitt (hepatocellulær, hepatokanalikulær eller blandet), med eller uten ikterus (vanligvis reversibel). Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og leddsmerter slik som artralgi og myalgi. Nevrologiske: Hodepine (av og til kraftig), forbigående svimmelhet og reversible ufrivillige bevegelser. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt. Psykiske: Reversibel mental forvirring, depresjon og hallusinasjoner. Er særlig rapportert hos alvorlig syke, eldre og hos pasienter med nefropati. Øye: Tåkesyn (reversibelt). Noen tilfeller av tåkesyn, som kan skyldes akkommodasjonsforstyrrelser, er beskrevet. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Dyspné er rapportert etter inntak av en enkelt dose. Sikkerhet for ranitidin er utredet for barn 0-16 år. Ranitidin er godt tolerert med en bivirkningsprofil lik den som er sett hos voksne. Det er begrenset med langtidssikkerhetsdata, spesielt vedrørende vekst og utvikling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ranitidin har en svært spesifikk virkning og ingen spesielle problemer forventes ved overdosering.
Behandling: Symptomatisk. Kan fjernes fra plasma ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer basal og stimulert syresekresjon, både volum og syrekonsentrasjon. Hemmer kompetitivt histaminets virkning på H2-reseptorene i magesekkens slimhinne. Øker intragastrisk pH i løpet av 45 minutter. Påvirker ikke magetømming eller levergjennomblødning.
Absorpsjon: Tmax 2-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 50%. Absorpsjonen påvirkes ikke av samtidig matinntak eller vanlig antacidabruk.
Proteinbinding: Ca. 15%.
Halveringstid: Ca. 2 timer. Biologisk t1/2 er betydelig lengre slik at en enkeltdose effektivt hemmer sekresjonen i ca. 12 timer.
Utskillelse: Via nyrene. Ca. 35% gjenfinnes vanligvis uomdannet i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen.

Pakninger uten resept

Tabletter 75 mg inntil 20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 28.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

75 mg: 08.12.2014

150 mg og 300 mg: 17.08.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ranitidin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg10 stk. (blister)
076469
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
20 stk. (blister)
076478
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
150 mg60 stk. (blister)
001371
Blå resept
Byttegruppe
79,20 (trinnpris 79,20)CSPC_ICON
90 stk. (blister)
001380
Blå resept
Byttegruppe
100,70 (trinnpris 100,70)CSPC_ICON
300 mg90 stk. (blister)
001413
Blå resept
-
143,20 (trinnpris 143,20)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cancer ventriculi (ventrikkelcancer, ventrikkelkreft, magekreft): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.