Antibakterielt fluorokinolon.

ATC-nr.: J01M A12

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01M A12
Levofloksacin
 
PNEC: 7,4 μg/liter
Salgsvekt: 3,30032 kg
Miljørisiko: Bruk av levofloksacin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levofloksacin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at levofloksacin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.10.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning: 1 ml inneh.: Levofloksacinhemihydrat tilsv. levofloksacin 100 mg, magnesiumkloridheksahydrat, vann til injeksjonsvæsker. Hver ampulle inneh. 240 mg levofloksacin.


Indikasjoner

Behandling av kroniske lungeinfeksjoner pga. Pseudomonas aeruginosa hos voksne med cystisk fibrose. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 240 mg (1 ampulle) 2 ganger daglig. Skal tas i sykluser på 28 behandlingsdager etterfulgt av 28 dager uten behandling. Behandling kan fortsette så lenge pasienten har klinisk nytte. Dosene skal inhaleres så nær 12 timer fra hverandre som mulig. Ved akutt symptomatisk bronkospasme etter inhalasjon av levofloksacin, kan inhalasjon av hurtigvirkende bronkodilatator minst 15 minutter-4 timer før levofloksacin være nyttig.
Glemt dose: Skal tas så snart pasienten husker det, forutsatt at det er ≥8 timer før neste dose. Det skal ikke inhaleres >1 ampulle for å kompensere for glemt dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥20 ml/minutt estimert vha. Cockcroft-Gault-formelen). Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseanbefaling kan gis. Eldre ≥65 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler. Brukes umiddelbart etter åpning. Kun til engangsbruk. Ikke ha andre legemidler i Zirela-nebulisatorhåndsettet. Ikke anvendt legemiddel skal destrueres.
Administrering: Til inhalasjon over en periode på 5 minutter. Skal kun brukes med Zirela-nebulisatorhåndsettet (inkl. et Zirela-aerosolhode) som følger med og som skal kobles på en eBase-kontroller eller en eFlow rapid-kontrollenhet. Bruksanvisning for Zirela-nebulisatorsystem må gjennomgås før første bruk. Se bruksanvisning og pakningsvedlegg for ytterligere informasjon. For pasienter som behandles med flere inhalasjonsbehandlinger anbefales følgende rekkefølge: 1. Bronkodilatatorer. 2. Dornase alfa. 3. Teknikker for klaring av luftveier. 4. Levofloksacin. 5. Inhalerte steroider.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og andre kinoloner. Historikk med senelidelser relatert til administrering av fluorokinoloner. Epilepsi. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Levofloksacin kan forårsake alvorlige, potensielt dødelige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem og anafylaktisk sjokk). Alvorlige bulløse reaksjoner: Alvorlige tilfeller, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert ved systemisk administrering. Lever og galleveier: Levernekrose og dødelig leversvikt er rapportert ved systemisk administrering, primært ved alvorlig underliggende sykdom (f.eks. sepsis). Pasienten må rådes til å stoppe behandlingen og kontakte lege ved tegn/symptomer på leversykdom, f.eks. anoreksi, gulsott, mørk urin, pruritus eller øm mage. QT-forlengelse: Forsiktighet bør utvises ved kjente risikofaktorer, f.eks. medfødt langt QT-syndrom, samtidig bruk av virkestoffer kjent for å gi QT-forlengelse (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, TCA, makrolider, antipsykotika), ukorrigert elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi), hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi) og hos pasienter som kan være mer følsomme for QT-forlengende legemidler, som eldre og kvinner. Pasienter predisponert for anfall: Kinoloner kan senke terskelen for anfall og utløse anfall. Levofloksacin er kontraindisert ved historikk med epilepsi, og skal brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter predisponert for anfall eller ved samtidig behandling med virkestoffer som senker terskelen for cerebrale anfall, f.eks. teofyllin. Psykotiske reaksjoner: Rapporterte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller har disse videreutviklet seg til selvmordstanker og selvskadende atferd, noen ganger etter bare én levofloksacindose. Forsiktighet anbefales ved bruk hos psykotiske pasienter eller pasienter med tidligere psykiatrisk sykdom. Perifer nevropati: Perifer sensorisk nevropati og perifer sensorisk motornevropati er rapportert, og kan oppstå raskt. Skal seponeres ved symptomer på nevropati, for å forhindre utvikling av irreversibel tilstand. Myasthenia gravis: Levofloksacin har nevromuskulær blokkeringsaktivitet som kan forverre muskelsvakheten hos pasienter med myasthenia gravis. Fluorokinolonbruk ved myasthenia gravis er assosiert med bivirkninger, inkl. dødsfall og behov for respiratorisk hjelp. Anbefales ikke ved myasthenia gravis i anamnesen. Tendinitt og seneruptur: Kan forekomme innen 48 timer etter behandlingsstart (noen ganger bilateralt), og er rapportert opptil flere måneder etter seponering. Økt risiko ved alder >60 år, ved daglige doser på 1000 mg, og ved kortikosteroidbruk. Bronkospasme: Inhalasjonsbehandling er assosiert med bronkospasme. Ved akutt, symptomatisk bronkospasme etter inhalasjon, kan pasienten ha nytte av hurtigvirkende inhalert bronkodilatator før levofloksacin. Hemoptyse: Inhalasjonsbehandling kan indusere hosterefleksen. Administrering ved klinisk signifikant hemoptyse bør kun gjennomføres dersom fordelene anses å oppveie risikoen for å indusere ytterligere blødning. Glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel: Pasienter med latente eller faktiske mangler i glukose-6-fosfat-dehydrogenaseaktivitet kan være utsatt for hemolytiske reaksjoner når de behandles med kinolonantibakterielle midler. Forekomst av hemolyse må derfor overvåkes hos disse pasientene. Dysglykemi: Forstyrrelser i blodglukose, inkl. hypoglykemi og hyperglykemi, er rapportert, som regel hos diabetikere som samtidig behandles med oralt hypoglykemisk middel eller insulin. Grundig overvåkning av blodglukose anbefales hos diabetikere. Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAD): Diaré, spesielt alvorlig, vedvarende og/eller blodig, under eller etter behandling (også flere uker etter behandling) kan være symptom på Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAD). Resistens: Utvikling av fluorokinolonresistent P. aeruginosa og superinfeksjon med fluorokinolon-ufølsomme mikroorganismer representerer en potensiell risiko. Synslidelser: Konsulter øyespesialist umiddelbart ved synssvekkelse eller andre effekter på øynene. Fotosensibilisering: Er rapportert. Unødvendig eksponering for sterkt sollys eller kunstig UV-stråling under behandling og i 48 timer etter seponering anbefales ikke. Laboratorietester: Påvisning av opiater i urin kan gi falske positive resultater, og bekreftelse vha. mer spesifikke metoder kan være nødvendig. Levofloksacin kan hemme veksten av Mycobacterium tuberculosis og kan gi falske negative resultater i bakteriell diagnostisering av tuberkulose. Aortaaneurisme-/disseksjon: Økt risiko for aortaaneurisme og -disseksjon etter bruk av fluorokinoloner, særlig hos eldre. Bør kun brukes etter nøye nytte-/risikovurdering, og etter vurdering av andre behandlingsmetoder ved aneurisme i familieanamnesen, hos pasienter som har aortaaneurisme og/eller -disseksjon, eller andre risikofaktorer som predisponerer for dette (f.eks. Marfans syndrom, Ehlers-Danlos’ sykdom av vaskulær type, Takayasus arteritt, kjempecellearteritt, Behçets syndrom, hypertensjon, kjent aterosklerose). Ved plutselig abdominal-, bryst- eller ryggsmerte, bør pasienten rådes til å kontakte legevakt umiddelbart. Bilkjøring og bruk av maskiner: Noen bivirkninger (f.eks. tretthet, asteni, synsforstyrrelser, svimmelhet) kan svekke konsentrasjons- og reaksjonsevne. Ved slike symptomer skal pasienten rådes til å ikke kjøre eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01M A12
Tydelig reduksjon av terskelen for cerebrale anfall kan forekomme når kinoloner gis samtidig med teofyllin, NSAID eller stoffer som senker terskelen for anfall. Forsiktighet utvises ved samtidig administrering av virkestoffer som påvirker den tubulære renale utskillelsen, f.eks. probenecid og cimetidin, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Levofloksacin øker halveringstiden for ciklosporin (33%). Pga. mulig økning i koagulasjonstester (PT/INR) og/eller blødning (kan være alvorlig) ved kombinasjon med vitamin K-antagonist, skal koagulasjonstester overvåkes ved samtidig bruk. Brukes med forsiktighet ved bruk av virkestoffer kjent for å gi QT-forlengelse.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kontraindisert ved graviditet og amming.
Levofloksacin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Luftveier: Hoste/produktiv hoste, dyspné, endringer i bronkielle sekreter (volum og viskositet)1, hemoptyse1. Nevrologiske: Dysgeusi. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi1. Undersøkelser: Vekttap2, redusert tvunget ekspiratorisk volum1. Øvrige: Tretthet/asteni, redusert mosjonstoleranse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, abdominal smerte1, diaré1, forstoppelse1. Hud: Utslett. Infeksiøse: Vulvovaginal mykotisk infeksjon. Luftveier: Dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi1. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet1. Psykiske: Insomni1. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, redusert lungefunksjonstest1, økt og nedsatt blodglukose1, økt kreatinin i blodet1, unormale pustelyder1. Øre: Tinnitus1. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi1, nøytropeni1. Gastrointestinale: Brekninger, dyspepsi1, flatulens1. Hjerte/kar: Takykardi1. Hud: Urticaria1, pruritus1. Immunsystemet: Hypersensitivitet1. Infeksiøse: Oral soppinfeksjon. Lever/galle: Hepatitt1, hyperbilirubinemi1. Luftveier: Bronkospasmer, bronkial hyperreaktivitet, obstruktiv luftveissykdom. Muskel-skjelettsystemet: Tendinitt, kostokondritt, leddstivhet. Nevrologiske: Hyposmi1, somnolens1. Nyre/urinveier: Nyresvikt1. Psykiske: Angst1, depresjon1. Undersøkelser: Unormal leverfunksjonstest, økt alkalisk fosfatase i blodet1, EKG QT-forlengelse1, økt eosinofiltall1, redusert blodplatetall1. Øre: Hørselstap1. Øye: Synsforstyrrelse1. 1Bivirkning assosiert med systemisk administrering av levofloksacin, og kan være assosiert med Quinsair. 2Vekttap er rapportert, men er primært ansett som sykdomsrelatert.Se SPC for bivirkninger ved systemisk administrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk behandling. Pasienten skal observeres og passende hydrering opprettholdes. EKG-overvåkning bør utføres pga. mulig QT-forlengelse. Hemodialyse, inkl. peritoneal dialyse og kontinuerlig ambulant peritoneal dialyse (CAPD) er ikke effektivt for fjerning av levofloksacin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01M A12

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemming av bakteriell DNA-gyrase og topoisomerase IV-enzymer.
Absorpsjon: Cmax: 0,5-1 time etter inhalasjon.
Proteinbinding: Ca. 30-40%.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vd: Ca. 250 liter.
Halveringstid: Ca. 5-7 timer. Cl/F er 31,8±22,4 liter/time.
Metabolisme: I svært liten grad.
Utskillelse: Primært via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskyttes mot lys.

Sist endret: 12.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Quinsair, INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
56 stk. (amp.)
381625
Blå resept
-
28367,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttubalanse (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.