Quinsair

Forsiktighetsregler

Bruk bør unngås hos pasienter som tidligere har fått alvorlige bivirkninger ved bruk av kinolon​/​fluorokinolon. Hos disse pasientene skal levofloksacinbehandling kun startes opp når det ikke finnes alternative behandlingsmuligheter og etter grundig nytte-​/​risikovurdering. Overfølsomhetsreaksjoner: Levofloksacin kan forårsake alvorlige, potensielt dødelige overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem og anafylaktisk sjokk). Alvorlige bulløse reaksjoner: Alvorlige tilfeller, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert ved systemisk administrering. Lever og galleveier: Levernekrose og dødelig leversvikt er rapportert ved systemisk administrering, primært ved alvorlig underliggende sykdom (f.eks. sepsis). Pasienten må rådes til å stoppe behandlingen og kontakte lege ved tegn​/​symptomer på leversykdom, f.eks. anoreksi, gulsott, mørk urin, pruritus eller øm mage. QT-forlengelse: Forsiktighet bør utvises ved kjente risikofaktorer, f.eks. medfødt langt QT-syndrom, samtidig bruk av virkestoffer kjent for å gi QT-forlengelse (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, TCA, makrolider, antipsykotika), ukorrigert elektrolyttubalanse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi), hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi) og hos pasienter som kan være mer følsomme for QT-forlengende legemidler, som eldre og kvinner. Pasienter predisponert for anfall: Kinoloner kan senke terskelen for anfall og utløse anfall. Levofloksacin er kontraindisert ved historikk med epilepsi, og skal brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter predisponert for anfall eller ved samtidig behandling med virkestoffer som senker terskelen for cerebrale anfall, f.eks. teofyllin. Psykotiske reaksjoner: Rapporterte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller har disse videreutviklet seg til selvmordstanker og selvskadende atferd, noen ganger etter bare én levofloksacindose. Forsiktighet anbefales ved bruk hos psykotiske pasienter eller pasienter med tidligere psykiatrisk sykdom. Perifer nevropati: Tilfeller av sensorisk eller sensorimotorisk polynevropati som resulterer i parestesi, hypestesi, dysestesi eller svakhet er rapportert hos pasienter som får kinoloner og fluorokinoloner. For å unngå utvikling av en irreversibel tilstand bør pasienter rådes til å informere legen før de fortsetter behandlingen dersom det oppstår symptomer på nevropati, f.eks. smerter, brennende følelse, prikking, nummenhet eller svakhet. Myasthenia gravis: Levofloksacin har nevromuskulær blokkeringsaktivitet som kan forverre muskelsvakheten hos pasienter med myasthenia gravis. Fluorokinolonbruk ved myasthenia gravis er assosiert med bivirkninger, inkl. dødsfall og behov for respiratorisk hjelp. Anbefales ikke ved myasthenia gravis i anamnesen. Tendinitt og seneruptur: Kan forekomme så tidlig som de første 48 timene etter behandlingsstart (noen ganger bilateralt). Er også rapportert flere måneder etter seponering. Større risiko hos eldre, ved nedsatt nyrefunksjon, hos pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, ved daglige doser på 1000 mg levofloksacin, og ved samtidig kortikosteroidbruk. Samtidig bruk av kortikosteroider bør derfor unngås. Ved første tegn på tendinitt (f.eks. smertefull hevelse, inflammasjon) bør levofloksacinbehandlingen seponeres og alternativ behandling vurderes. Berørt ekstremitet skal behandles hensiktsmessig (f.eks. immobilisering). Kortikosteroider bør ikke brukes hvis det oppstår symptomer på tendinopati. Bronkospasme: Inhalasjonsbehandling er assosiert med bronkospasme. Ved akutt, symptomatisk bronkospasme etter inhalasjon, kan pasienten ha nytte av hurtigvirkende inhalert bronkodilatator før levofloksacin. Hemoptyse: Inhalasjonsbehandling kan indusere hosterefleksen. Administrering ved klinisk signifikant hemoptyse bør kun gjennomføres dersom fordelene anses å oppveie risikoen for å indusere ytterligere blødning. Glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel: Pasienter med latente eller faktiske mangler i glukose-6-fosfat-dehydrogenaseaktivitet kan være utsatt for hemolytiske reaksjoner når de behandles med kinoloner. Forekomst av hemolyse må derfor overvåkes hos disse pasientene. Dysglykemi: Forstyrrelser i blodglukose, inkl. hypoglykemi og hyperglykemi, er rapportert, som regel hos diabetikere som samtidig behandles med oralt hypoglykemisk legemiddel eller insulin. Grundig overvåkning av blodglukose anbefales hos diabetikere. Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAD): Diaré, spesielt alvorlig, vedvarende og​/​eller blodig, under eller etter behandling (også flere uker etter behandling) kan være symptom på Clostridium difficile-assosiert sykdom (CDAD). Resistens: Utvikling av fluorokinolonresistent P. aeruginosa og superinfeksjon med fluorokinolon-ufølsomme mikroorganismer representerer en potensiell risiko. Synslidelser: Konsulter øyespesialist umiddelbart ved synssvekkelse eller andre effekter på øynene. Fotosensibilisering: Er rapportert. Unødvendig eksponering for sterkt sollys eller kunstig UV-stråling under behandling og i 48 timer etter seponering anbefales ikke. Laboratorietester: Påvisning av opioider i urin kan gi falske positive resultater, og bekreftelse vha. mer spesifikke metoder kan være nødvendig. Levofloksacin kan hemme veksten av Mycobacterium tuberculosis og kan gi falske negative resultater i bakteriell diagnostisering av tuberkulose. Aortaaneurisme-​/​disseksjon og hjerteklaffregurgitasjon​/​hjertesvikt: Økt risiko for aortaaneurisme og -disseksjon etter bruk av fluorokinoloner (særlig hos eldre), og for aorta- og mitralklaffregurgitasjon. Aortaaneurisme og -disseksjon, noen ganger komplisert av ruptur (inkl. fatale tilfeller), og hjerteklaffregurgitasjon​/​hjertesvikt (i alle typer hjerteklaffer) er sett ved bruk av fluorokinoloner. Bør kun brukes etter nøye nytte-​/​risikovurdering, og etter vurdering av andre behandlingsmetoder ved aneurisme eller medfødt hjerteklaffsykdom i familieanamnesen, hos pasienter som har aortaaneurisme og​/​eller -disseksjon eller hjerteklaffsykdom, eller andre risikofaktorer som predisponerer: -for både aortaaneurisme og -disseksjon og hjerteklaffregurgitasjon​/​hjertesvikt (f.eks. bindevevssykdommer som Marfans syndrom eller Ehlers-Danlos syndrom, Turners syndrom, Behçets syndrom, hypertensjon, reumatoid artritt eller i tillegg; -for aortaaneurisme og -disseksjon (f.eks. karsykdommer som Takayasus arteritt eller kjempecellearteritt, eller kjent aterosklerose, eller Sjøgrens syndrom) eller i tillegg; -for hjerteklaffregurgitasjon​/​hjertesvikt (f.eks. infeksiøs endokarditt). Risikoen for aortaaneurisme og -disseksjon, og rift av denne, kan også være økt hos pasienter som samtidig behandles med systemiske kortikosteroider. Ved plutselig abdominal-, bryst- eller ryggsmerte, bør pasienten rådes til å kontakte legevakt umiddelbart. Pasienter bør rådes til å søke øyeblikkelig legehjelp dersom de opplever akutt dyspné, nylig oppstått hjertebank eller utvikling av ødem i abdomen eller underekstremiteter. Langvarige, invalidiserende og potensielt irreversible alvorlige bivirkninger: Svært sjeldne tilfeller av langvarige (som varer i måneder eller år), invalidiserende og potensielt irreversible alvorlige bivirkninger som påvirker forskjellige, noen ganger flere, kroppsfunksjoner (muskler og skjelett, nervesystemet, psykisk tilstand og sanseorganer), er rapportert. Ved første tegn på alvorlig bivirkning skal levofloksacin seponeres og pasienter oppfordres til å kontakte lege. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Noen bivirkninger (f.eks. tretthet, asteni, synsforstyrrelser, svimmelhet) kan svekke konsentrasjons- og reaksjonsevne. Ved slike symptomer skal pasienten rådes til å ikke kjøre eller bruke maskiner.