Pursennid

Avføringsmiddel, reflektorisk virkende.

TABLETTER 12 mg: Hver tablett inneh.: Renglykosider av sennesblader (sennosid A + B) i form av kalsiumsalter 12 mg, sukrose 39 mg, laktose 21 mg, vannfri glukose 1 mg. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.

Indikasjoner

Kortvarig lindring av tilfeldig forstoppelse (det vil si sjelden tarmtømming eller treg avføring). Tarmtømming som forberedelse til røntgenundersøkelse.

Dosering

Kortvarig lindring av tilfeldig forstoppelse: Korrekt dose er den laveste som er nødvendig for å lindre forstoppelsen. Dosen varierer individuelt, men ligger vanligvis innen følgende område: Voksne >18 år: 2-4 tabletter om kvelden. Flere tabletter, opptil 6 tabletter daglig kan tas etter råd fra lege, om nødvendig. Bør ikke brukes lengre enn 1 uke. Diskuter med lege ved bruk over lengre tid. Barn ≥6 år: 1-2 tabletter ved sengetid, avhengig av alder. Maks. daglig dose: 2 tabletter. Bør ikke brukes lengre enn 1 uke. Diskuter med lege ved bruk over lengre tid. Bør i utgangspunktet ikke gis til barn <12 år.
Forberedelse til tarmtømming før røntgenundersøkelse: Voksne: 2-4 tabletter dagen før undersøkelsen.

Administrering: Tas oralt som en enkeltdose sammen med et glass vann om kvelden før sengetid.

Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	6.0x6.0 mm
Farge:	Lyserød

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Betennelsestilstander i tynn- og tykktarm (f.eks. Crohns sykdom og ulcerøs rektokolitt). Irritasjon av mage-tarmkanalen (f.eks. kvalme, oppkast og kolikk). Abdominale symptomer som kan skyldes en udiagnostisert, underliggende tilstand, slik som akutte intestinale og/eller kirurgiske tilstander (f.eks. akutt divertikulitt, blindtarmbetennelse, bukhinnebetennelse og kraftig diaré). Intestinal obstruksjon eller inflammatorisk tarmsykdom (f.eks. spastisk obstipasjon, obstruksjon av ileus/preileus, leversykdommer, betennelsessykdommer i abdomen/tarmen, kramper og smerter). Alvorlige dehydreringstilstander med reduksjon av vann og elektrolytter, spesielt hypokalemi.

Forsiktighetsregler

Dosen bør ikke overskrides. Langvarig, ukritisk bruk av laksantia kan føre til avhengighet og svekkelse av tarmfunksjonen. Laveste effektive dose for gjenoppretting av normal tarmfunksjon bør benyttes. Dersom ingen avføring har skjedd, kan dosen økes i samråd med lege. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Preparater som inneholder senna og sennasider bør kun brukes dersom terapeutisk effekt ikke kan oppnås ved endring av diett eller administrering av volumøkende midler. Når preparater som inneholder sennesblader administreres til inkontinente voksne, bør bleiene skiftes oftere for å forhindre utvidet hudkontakt med avføring. Pasienter med nyresykdommer bør være oppmerksomme på mulig elektrolyttubalanse. Hvis symptomene forverres under bruk, bør lege eller apotek oppsøkes. Medisinsk tilsyn kreves dersom behandlingen ikke har noen nytteeffekt, dersom behandlingen overskrider 1 uke, dersom symptomene vedvarer eller forverres, etter laparotomi eller abdominal kirurgi, ved hudutslett (kan være tegn på overfølsomhet), og ved kvalme eller oppkast (kan være tegn på potensiell eller eksisterende blokkering i tarmen, ileus). Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder glukose og bør ikke brukes ved sjelden glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør bare brukes under graviditet dersom nytten av behandling overgår mulig risiko. Dyrestudier og klinisk erfaring har ikke vist uønskede effekter på graviditeten eller fosteret/det nyfødte barnet.. Gravide bør kontakte lege før bruk av sennaglykosider/senna.

Amming: Sennaglykosider og dens metabolitter utskilles i morsmelk. Lakserende effekt hos spedbarn som ammes er ikke rapportert. Ved terapeutiske doser vurderes risikoen for påvirkning av barnet som liten. Ammende kvinner bør kontakte lege før bruk av sennaglykosider/senna.

Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist effekter på fertilitet ved terapeutiske doser.

Bivirkninger

Kan gi lett abdominalt ubehag slik som abdominalsmerte, kramper og irritasjon av slimhinnen i tykktarm og mage. Andre effekter slik som dehydrering, hypotension, fatigue, myopati, abdominalt ubehag, hyponatremi, nyresykdommer, sekundær hyperaldosteronisme, hypokalsemi, og hypomagnesemi er også rapportert. Disse bivirkningene er vanligvis reversible ved seponering.

Gul eller rødbrun (pH-avhengig) misfarging av urin fra metabolitter kan skje under behandling, men er ikke klinisk signifikant. Tilvenning etter langvarig bruk er rapportert.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, kvalme, megakolon
Generelle
Ukjent frekvens	Fatigue, legemiddeltoleranse
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhetsreaksjoner (kløe, urticaria, lokalt eller generalisert utslett)
Kar
Ukjent frekvens	Hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Myopati
Nyre/urinveier
Ukjent frekvens	Kromaturi, nyresykdom
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Dehydrering, hyperaldosteronisme, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, reduserte elektrolytter i blod

Gul eller rødbrun (pH-avhengig) misfarging av urin fra metabolitter kan skje under behandling, men er ikke klinisk signifikant. Tilvenning etter langvarig bruk er rapportert.

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, abdominalt ubehag, diaré, kvalme, megakolon
Generelle	Fatigue, legemiddeltoleranse
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner (kløe, urticaria, lokalt eller generalisert utslett)
Kar	Hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet	Myopati
Nyre/urinveier	Kromaturi, nyresykdom
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, hyperaldosteronisme, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, reduserte elektrolytter i blod

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hovedsymptomer på overdose/overforbruk er mageknip og kraftig diaré med påfølgende tap av væske og elektrolytter som bør erstattes. Diaré kan spesielt gi kaliumreduksjon som kan føre til hjertesykdom og muskelasteni, spesielt dersom hjerteglykosider, diuretika, adrenokortikosteroider eller lakris (høyt konsum) tas samtidig.

Behandling: Behandlingen bør være støttende, med rikelige mengder væske. Elektrolytter, særlig kalium, bør monitoreres. Dette er spesielt viktig hos eldre. Videre behandling bør være klinisk indisert eller i samsvar med anbefalinger fra Giftinformasjonen.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sennaglykosider (sennosider) er laksantia som selektivt stimulerer peristaltikk (f.eks. avføring) i tykktarmen. Stimulering av peristaltikk skyldes stimulering av motiliteten av tykktarmen, som resulterer i akselerert passasje gjennom kolon. Sennosider kan også indusere aktiv sekresjon av elektrolytter og vann i tarmlumen og hemme absorpsjon over til tykktarmen. Dette resulterer i økt volum av tarminnholdet, økt fyllingstrykk, og dermed stimulering av peristaltikken. Laksantia av typen sennosider gir vanligvis avføring i løpet av 8-12 timer.

Absorpsjon: Sennosider er hovedsakelig prodrugs. Sennosider er betaglukosider som hverken blir absorbert i øvre del av tarmen eller spaltes av fordøyelsesenzymer. Blir konvertert av bakterier i tykktarmen til den aktive metabolitten rheinantron.

Utskillelse: Ca. 3% av metabolittene utskilles i urinen og noe i gallen. Mesteparten av sennosidene (ca. 90%) utskilles i feces som polymerer (polykinoner) sammen med 2-6% uendrede sennosider, sennidiner, rheinantroner og rhein.

Pakninger uten resept

Inntil 40 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Pursennid, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
12 mg	20 stk. (blister) 400408		- -	*	F
12 mg	40 stk. (blister) 400416		Blå resept -	*	F

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 26.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.10.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Crohns sykdom (Morbus Crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.