Avføringsmiddel, reflektorisk virkende.

ATC-nr.: A06A B06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 12 mg: Hver tablett inneh.: Renglykosider av sennesblader (sennosid A + B) i form av kalsiumsalter 12 mg, sukrose 39 mg, laktose 21 mg, vannfri glukose 1 mg. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.


Indikasjoner

Kortvarig lindring av tilfeldig forstoppelse (det vil si sjelden tarmtømming eller treg avføring). Tarmtømming som forberedelse til røntgenundersøkelse.

Dosering

Kortvarig lindring av tilfeldig forstoppelse: Korrekt dose er den laveste som er nødvendig for å lindre forstoppelsen. Dosen varierer individuelt, men ligger vanligvis innen følgende område: Voksne >18 år: 2-4 tabletter om kvelden. Flere tabletter, opptil 6 tabletter daglig kan tas etter råd fra lege, om nødvendig. Bør ikke brukes lengre enn 1 uke. Diskuter med lege ved bruk over lengre tid. Barn ≥6 år: 1-2 tabletter ved sengetid, avhengig av alder. Maks. daglig dose: 2 tabletter. Bør ikke brukes lengre enn 1 uke. Diskuter med lege ved bruk over lengre tid.
Forberedelse til tarmtømming før røntgenundersøkelse: Voksne: 2-4 tabletter dagen før undersøkelsen.
Administrering: Tas oralt som en enkeltdose sammen med et glass vann om kvelden før sengetid.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Betennelsestilstander i tynn- og tykktarm (f.eks. Crohns sykdom og ulcerøs rektokolitt). Irritasjon av mage-tarmkanalen (f.eks. kvalme, oppkast og kolikk). Abdominale symptomer som kan skyldes en udiagnostisert, underliggende tilstand, slik som akutte intestinale og/eller kirurgiske tilstander (f.eks. akutt divertikulitt, blindtarmbetennelse, bukhinnebetennelse og kraftig diaré). Intestinal obstruksjon eller inflammatorisk tarmsykdom (f.eks. spastisk obstipasjon, obstruksjon av ileus/preileus, leversykdommer, betennelsessykdommer i abdomen/tarmen, kramper og smerter). Alvorlige dehydreringstilstander med reduksjon av vann og elektrolytter, spesielt hypokalemi.

Forsiktighetsregler

Dosen bør ikke overskrides. Langvarig, ukritisk bruk av laksantia kan føre til avhengighet og svekkelse av tarmfunksjonen. Laveste effektive dose for gjenoppretting av normal tarmfunksjon bør benyttes. Dersom ingen avføring har skjedd, kan dosen økes i samråd med lege. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Produkter inneholdende senna og sennasider bør kun brukes dersom terapeutisk effekt ikke kan oppnås ved endring av diett eller administrering av volumøkende midler. Medisinsk tilsyn kreves dersom behandlingen ikke har noen nytteeffekt, dersom behandlingen overskrider 1 uke, dersom symptomene vedvarer eller forverres, etter laparotomi eller abdominal kirurgi, ved hudutslett, kvalme eller oppkast, og hos barn <6 år. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder glukose og bør ikke brukes ved sjelden glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Preparatet bør bare brukes under graviditet dersom nytten av behandling overgår en mulig risiko. Dyrestudier og klinisk erfaring har ikke vist uønskede effekter på graviditeten eller fosteret/det nyfødte barnet. I noen in vitro studier er det sett potensielt gentoksiske effekter av enkelte antranoider, som emodin og aloe-emodin. Den kliniske relevansen av disse funnene er ikke klarlagt.
Amming: Sennaglykosider og dens metabolitter utskilles i morsmelk. Lakserende effekt hos spedbarn som ammes er ikke rapportert. Ved terapeutiske doser vurderes risikoen for påvirkning av barnet som liten.
Sennaglykosider

Bivirkninger

Kan gi lett abdominalt ubehag slik som abdominalsmerte, kramper og irritasjon av slimhinnen i tykktarm og mage. Forlenget bruk eller overdosering kan gi kvalme og diaré med stort tap av vann og elektrolytter, spesielt kalium (f.eks. hypokalemi). Gul eller rødbrun (pH-avhengig) misfarging av urin fra metabolitter kan skje under behandling, men er ikke klinisk signifikant. Tilvenning etter langvarig bruk er rapportert. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Abdominalsmerte, abdominalt ubehag, diaré, kvalme, legemiddeltoleranse, megakolon. Hjerte/kar: Hypotensjon. Muskel-skjelettsystemet: Myopati. Nyre/urinveier: Nyresykdommer, kromaturi. Stoffskifte/ernæring: Hyperaldosteronisme, hypokalsemi, hypomagnesemi, dehydrering, hypokalemi, hyponatremi, elektrolyttap kan forekomme, spesielt ved overdosering. Øvrige: Utmattelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hovedsymptomer på overdose/overforbruk er mageknip og kraftig diaré med påfølgende tap av væske og elektrolytter som bør erstattes. Diaré kan spesielt gi kaliumreduksjon som kan føre til hjertesykdom og muskelasteni, spesielt dersom hjerteglykosider, diuretika, adrenokortikosteroider eller lakris (høyt konsum) tas samtidig.
Behandling: Støttende behandling med rikelige mengder væske anbefales. Elektrolytter, spesielt kalium, bør monitoreres. Dette er spesielt viktig hos eldre. Kronisk overdosering av legemidler med antranoider kan gi toksisk hepatitt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A06A B06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sennaglykosider (sennosider) er laksantia som selektivt stimulerer peristaltikk (f.eks. avføring) i tykktarmen. Stimulering av peristaltikk skyldes stimulering av motiliteten av tykktarmen, som resulterer i akselerert passasje gjennom kolon. Sennosider kan også indusere aktiv sekresjon av elektrolytter og vann i tarmlumen og hemme absorpsjon over til tykktarmen. Dette resulterer i økt volum av tarminnholdet, økt fyllingstrykk, og dermed stimulering av peristaltikken. Laksantia av typen sennosider gir vanligvis avføring i løpet av 8-12 timer.
Absorpsjon: Sennosider er hovedsakelig prodrugs. Sennosider er betaglukosider som hverken blir absorbert i øvre del av tarmen eller spaltes av fordøyelsesenzymer. Blir konvertert av bakterier i tykktarmen til den aktive metabolitten rheinantron.
Utskillelse: Ca. 3% av metabolittene utskilles i urinen og noe i gallen. Mesteparten av sennosidene (ca. 90%) utskilles i feces som polymerer (polykinoner) sammen med 2-6% uendrede sennosider, sennidiner, rheinantroner og rhein.

Pakninger uten resept

Inntil 40 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 20.02.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pursennid, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
12 mg20 stk. (blister)
400408
-
-
*FSPC_ICON
40 stk. (blister)
400416
Blå resept
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.