Puregon

MSD

Rekombinant humant follikkelstimulerende hormon.

ATC-nr.: G03G A06

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G03G A06
Follitropin beta
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 20.01.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 300 IE/0,36 ml, 600 IE/0,72 ml og 900 IE/1,08 ml: Hver sylinderampulle inneh.: Rekombinant follikkelstimulerende hormon (FSH) 300 IE/0,36 ml, resp. 600 IE/0,72 ml og 900 IE/1,08 ml, sukrose, natriumsitrat, L-metionin, polysorbat 20, benzylalkohol, natriumhydroksid og/eller saltsyre (pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Kvinner: Brukes i behandling av infertilitet ved følgende indikasjoner: Anovulasjon (inkl. polycystisk ovariesyndrom, PCOS) hos kvinner som ikke har respondert på behandling med klomifensitrat. Kontrollert hyperstimulering av ovariene for å indusere utvikling av multiple follikler i forbindelse med medisinsk assisterte fertilitetsteknikker (f.eks. in vitro fertilisering/embryo transfer (IVF/ET), gamete intra-fallopian transfer (GIFT) og intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI)). Menn: Utilstrekkelig spermatogenese pga. hypogonadotrop hypogonadisme.

Dosering

Behandling bør initieres under kontroll av lege med erfaring i behandling av infertilitet. 1. injeksjon bør utføres under direkte tilsyn av lege.
Kvinner: Store inter- og intraindividuelle forskjeller i ovarienes respons på eksogene gonadotropiner. Dosering må derfor justeres individuelt vha. ultralyd og ev. måling av serumøstradiol. Injeksjonspennen avgir nøyaktig dose (gjennomsnittlig 18% mer FSH enn sprøyte), og dette kan ha særlig relevans ved skifte mellom penn og sprøyte innenfor samme behandlingssyklus. Dosejustering kan være nødvendig ved skifte fra sprøyte til penn. Behandlingens suksessrate ved IVF forblir vanligvis stabil de første 4 forsøkene og avtar deretter gradvis. Anovulasjon: Sekvensielt behandlingsregime som starter med daglig administrering av 50 IE anbefales. Startdosen opprettholdes i minst 7 dager. Ved manglende ovarierespons kan dosen økes gradvis inntil follikkelvekst og/eller plasmaøstradiolnivået indikerer adekvat farmakodynamisk respons. Optimal daglig økning av østradiolnivå er 40-100%. Daglig dose opprettholdes deretter til preovulasjonsbetingelser nås: Dominant follikkel med diameter >18 mm verifisert med ultralyd og/eller plasmaøstradiol på 300-900 pg/ml (1000-3000 pmol/liter). Vanligvis er 7-14 dagers behandling tilstrekkelig. Puregon skal da seponeres, og ovulasjon kan induseres med humant koriongonadotropin (hCG). Dosen reduseres ved for mange responderende follikler eller for rask økning i østradiolnivå (>daglig dobling i 2-3 påfølgende dager). Risiko for flerlingegraviditet ved >1 preovulatoriske follikler >14 mm. I slike tilfeller bør hCG ikke gis og svangerskap bør unngås. Kontrollert hyperstimulering av ovariene ved medisinsk assisterte fertilitetsteknikker: Forskjellige stimuleringsregimer kan benyttes. Startdose på 100-225 IE anbefales de første 4 dagene. Deretter kan dosen justeres individuelt basert på ovarierespons. Vedlikeholdsdoser på 75-375 IE i 6-12 dager kan være nok, men lengre behandlingstid kan være nødvendig. Puregon kan gis alene eller i kombinasjon med en GnRH-agonist eller -antagonist for å hindre prematur luteinisering. Ved bruk av GnRH-agonist kan høyere totaldose Puregon være nødvendig for å oppnå adekvat follikkelrespons. Når man ser >3 follikler på 16-20 mm vha. ultralyd og god østradiolrespons (plasmanivåer på ca. 300-400 pg/ml (1000-1300 pmol/liter) for hver follikkel med diameter >18 mm), induseres siste trinn i follikkelmodningen ved å gi hCG. Oocytter kan hentes ut etter 34-35 timer.
Menn: Puregon skal gis i en dose på 450 IE/uke, fortrinnsvis fordelt på 3 doser à 150 IE, sammen med hCG. Behandlingen bør fortsette i minst 3-4 måneder før forbedring av spermatogenesen kan forventes. Sædanalyse 4-6 måneder etter behandlingsstart anbefales for å utrede responsen. Ved manglende respons kan behandlingen fortsette i opptil 18 måneder eller mer.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Ikke relevant.
Tilberedning/Håndtering: Skal kun brukes sammen med Puregon injeksjonspenn. Følg pennens bruksanvisning nøye. Brukes ikke hvis oppløsningen inneholder partikler eller er uklar.
Administrering: Til s.c. bruk vha. Puregon Pen. Injeksjonsstedet bør varieres for å unngå lipoatrofi. Injeksjoner kan utføres av pasient etter tilstrekkelig opplæring.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tumor i ovarier, bryst, uterus, testikler, hypofyse eller hypothalamus. Primær gonadal svikt. I tillegg for kvinner: Udiagnostisert vaginalblødning. Ovarialcyster eller forstørrede ovarier, ikke relatert til PCOS. Misdannelser i kjønnsorganer eller fibromyomer i uterus som er uforenlig med graviditet.

Forsiktighetsregler

Hypersensitivitetsreaksjoner med antibiotika: Injeksjonsvæsken kan inneholde spor av streptomycin og/eller neomycin som kan gi hypersensitivitetsreaksjoner hos sensitive personer. Utredning av infertilitet før behandlingsstart: Parets infertilitet skal evalueres før behandlingsstart. Særlig bør det utredes for hypotyreose, binyrebarkinsuffisiens, hyperprolaktinemi og tumorer i hypofyse eller hypothalamus. Egnet spesifikk behandling gis. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS): Medisinsk hendelse som skiller seg fra ukomplisert ovarial vekst. For symptomer på mild/moderat og alvorlig OHSS, se SPC. Alvorlig OHSS kan være livstruende. I sjeldne tilfeller kan OHSS assosieres med venøs eller arteriell tromboembolisme. Forbigående unormale leverfunksjonstester som tyder på hepatisk dysfunksjon med eller uten morfologiske endringer på leverbiopsi, er også rapportert. OHSS kan forårsakes av hCG-administrering og av graviditet (endogent hCG). Tidlig OHSS skjer vanligvis innen 10 dager etter administrering av hCG og kan assosieres med uttalt ovarial respons på gonadotropinstimulering. Sen OHSS skjer >10 dager etter administrering av hCG, som konsekvens av hormonelle endringer ved graviditet. Pasienten skal overvåkes i minst 2 uker etter hCG-administrering pga. risiko for OHSS. Ved kjent risiko for høy ovarial respons bør kvinnen observeres tett for tidlige tegn på OHSS etter 1. syklus med ovarial stimulering. Follikkelutviklingen bør utredes vha. ultralyd før og jevnlig under behandlingen, ev. kombinert med serumøstradiolmålinger, for å redusere risiko for OHSS. Ved assistert befruktning (ART) er risiko for OHSS økt ved ≥18 follikler med diameter ≥11 mm. Ved ≥30 follikler totalt bør hCG ikke gis. Følgende tiltak kan overveies for å redusere risiko for OHSS, avhengig av ovarial respons: Holde tilbake ytterligere stimulering med gonadotropin i maks. 3 dager. Holde tilbake hCG og avbryte behandlingssyklusen. Gi dose <10000 IE med urinbasert hCG for å sette i gang endelig oocyttmodning (f.eks. 5000 IE urinbasert hCG eller 250 µg rec-hCG (ekvivalent med ca. 6500 IE urinbasert hCG)). Avbryte transfer av ferske embryoer og fryse ned embryoer. Unngå administrering av hCG til lutealfasestøtte. Ved utvikling av OHSS skal standard hensiktsmessig behandling følges. Flerlingegraviditet: Rapportert ved gonadotropinbehandling. Innebærer økt risiko for komplikasjoner under svangerskap/fødsel og lav fødselsvekt, særlig ved flere enn 2 fostre. Ved ovulasjonsinduksjon kan overvåking av follikkelutviklingen med ultralyd, ev. kombinert med serumøstradiolmålinger, være nyttig for å avgjøre om syklusen skal fortsette eller ikke, for å redusere risiko for flerlingegraviditet. Pasienten bør informeres om risiko før behandlingsstart. Ved ART er risiko for flerlingegraviditet relatert til antall overførte embryoer. Hensiktsmessig justering av FSH-dose, når det brukes i syklus med ovulasjonsinduksjon, bør hindre utvikling av flere follikler. Ektopiske svangerskap: Økt risiko ved ART hos infertile kvinner, og tidlig ultralydbekreftelse av intrauterin graviditet er derfor viktig. Spontanabort: Økt abortfrekvens ved medisinsk ART sammenlignet med normalpopulasjonen. Vaskulære komplikasjoner: Tromboemboliske hendelser er rapportert ved gonadotropinbehandling. Venøse eller arterielle intravaskulære tromboser kan føre til redusert blodtilstrømning til vitale organer eller ekstremiteter. Ved tilstedeværelse av risikofaktorer for tromboemboliske hendelser kan gonadotropinbehandling ytterligere øke risikoen. Nytte/risiko skal vurderes. Graviditet i seg selv øker tromboserisikoen. Medfødte misdannelser: Insidens av medfødte misdannelser etter ART kan være noe høyere enn ved spontan konsepsjon. Kan skyldes forskjeller i karakteristika hos foreldrene (f.eks. mors alder, spermienes egenskaper) og flerlingegraviditet. Ovarialtorsjon: Rapportert etter gonadotropinbehandling. Kan assosieres med andre risikofaktorer (OHSS, graviditet, tidligere abdominal kirurgi, ovarialtorsjon i anamnesen, tidligere eller nåværende ovarialcyster og polycystiske ovarier). Ovarial skade pga. redusert blodtilførsel kan begrenses ved tidlig diagnose og øyeblikkelig detorsjon. Neoplasier i ovarier/andre forplantningsorganer: Godartede og ondartede neoplasmer i ovarier og andre deler av forplantningsorganene er rapportert hos kvinner som har gjennomgått flere behandlingsregimer for infertilitet, men sammenheng med gonadotropinbehandling er ikke fastslått. Andre forhold: Medisinske forhold som kan gi kontraindikasjon for svangerskap bør utredes før behandling. Primær testikkelsvikt: Forhøyet endogent FSH-nivå hos menn indikerer primær testikkelsvikt. Slike pasienter reagerer ikke på behandling med Puregon/hCG.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03G A06
Samtidig bruk av klomifensitrat kan forsterke follikkelresponsen. Etter desensibilisering av hypofysen ved behandling med GnRH-agonist kan høyere dose av Puregon være nødvendig for tilstrekkelig follikkelrespons.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke indisert. Utilstrekkelige data til å utelukke teratogen effekt. Misdannelser er ikke rapportert. Ingen teratogen effekt er observert i dyrestudier.
Amming: Ingen data vedrørende overgang i melk. Høy molekylvekt gjør overgang i human melk usannsynlig. Ved overgang vil hormonet brytes ned i barnets gastrointestinaltractus. Kan påvirke melkeproduksjonen.
Gonadotropiner

Bivirkninger

Kvinner: Symptomer relatert til OHSS sett hos ca. 4% av pasientene. Bivirkninger relatert til OHSS inkl. bekkensmerte og/eller utspilt buk, buksmerte og/eller distensjon, brystplager og forstørrede ovarier. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Bukdistensjon, buksmerter. Kjønnsorganer/bryst: OHSS, bekkensmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (vanligvis milde og forbigående som blåmerker, smerte, rødme, hevelse og kløe). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, forstoppelse, diaré, kvalme. Kjønnsorganer/bryst: Brystplager (ømhet, smerte og/eller brystspreng og smerter i brystvortene), metroragi, ovarialcyster, forstørrede ovarier, ovarialtorsjon, forstørret livmor, vaginal blødning. Øvrige: Generalisert hypersensitivitetsreaksjon (erytem, urticaria, utslett, kløe). I tillegg er ektopisk svangerskap, spontanabort og flerlingesvangerskap rapportert, disse anses å være relatert til ART eller påfølgende graviditet. I sjeldne tilfeller har tromboembolisme vært assosiert med Puregon/hCG-behandling. Menn: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Akne, utslett. Kjønnsorganer/bryst: Cyste i bitestikkelen, gynekomasti. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet (hardhet i huden, smerte).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen data på akutt toksisitet hos mennesker. Akutt toksisitet i dyrestudier er svært lav. For høy dose kan føre til hyperstimulering av ovariene.

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant FSH, fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: FSH er nødvendig for normal vekst og modning av follikler og for produksjon av kjønnshormoner. Hos kvinner er FSH-nivået avgjørende for start og varighet av follikkelutviklingen, og for tidspunktet og antall follikler som modnes. Puregon stimulerer follikkelutviklingen og hormonproduksjonen, og kan også brukes til å fremkalle multiple follikler ved medisinsk assistert fertilisering. Behandlingen blir vanligvis etterfulgt av hCG-administrering for å fremme siste fase av follikkelmodningen, gjenopptakelse av meiose og follikkelruptur.
Absorpsjon: Etter s.c. administrering oppnås Cmax i løpet av ca. 12 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 77%.
Halveringstid: Ca. 40 timer grunnet gradvis frisetting fra injeksjonsstedet. Dette medfører opprettholdelse av forhøyede FSH-konsentrasjoner i 24-48 timer.
Metabolisme: Rekombinant FSH er biokjemisk svært likt humant urinbasert FSH, og distribueres, metaboliseres og utskilles på samme måte.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Kan oppbevares ≤25°C hos pasienten i en enkeltperiode på ≤3 måneder. Anbrutt sylinderampulle oppbevares i maks. 28 dager. Oppbevares i ytteremballasjen.

Sist endret: 24.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Puregon, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 IE/0,36 ml1 stk. (sylinderamp.)
001078
-
-
1035,20CSPC_ICON
600 IE/0,72 ml1 stk. (sylinderamp.)
001092
-
-
1987,60CSPC_ICON
900 IE/1,08 ml1 stk. (sylinderamp.)
019837
-
-
2991,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anovulasjon (manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

assistert befruktning: Befruktning av et egg utenfor kroppen (in vitro-fertilisering) eller ved inseminasjon (innføring av sæd i en kvinne på annen måte en ved samleie).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikkelstimulerende hormon (fsh): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcg (koriongonadotropin): (hCG: human ChorionGonadotropin). Et hormon som ved graviditet lages av cellene som utgjør forstadiene til morkaken. Hormonet kan måles relativt tidlig, og slik måling brukes derfor i graviditetstester.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

in vitro-fertilisering (ivf, prøverørsbefruktning): Befruktning utenfor kroppen. Modne egg hentes ut av eggstokkene, befruktes på laboratoriet, og tilbakeføres til livmoren etter noen få dager.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.