Probecid

BioPhausia

Øker urinsyreutskillelsen.

ATC-nr.: M04A B01

  

  Probenecid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Probenecid 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Arthritis urica med eller uten knuter. I kombinasjon med penicillin når høye kontinuerlige serumkonsentrasjoner er ønskelig.

Dosering

Maks. enkeltdose: 2 tabletter (tilsv. 1 g). Maks. døgndose: 4 tabletter (tilsv. 2 g).
Arthritis urica: Den 1. uken tas 1/2 tablett 2 ganger daglig, deretter 1 tablett 2 ganger daglig, som er normal vedlikeholdsdose. Det kan være nødvendig å øke denne dosen til 1 tablett 4 ganger daglig. Denne høye dosen bør ikke gis ved nyreskader. For å unngå utfelling av urinsyre i urinveiene bør urinen alkaliseres med natriumhydrogenkarbonat (normalt 3-6 g/døgn), og diuresen bør holdes høy (ca. 2 liter/døgn) da urinsyre er tungt oppløselig i sur urin. Urinens pH kontrolleres med lakmus-/indikatorpapir. Syre-baselikevekten kontrolleres regelmessig for å unngå systemisk alkalose.
I kombinasjon med penicillin: Voksne: 2 tabletter 2 ganger daglig. Barn ≥11/2 år: Initialt 25 mg/kg, vedlikeholdsdose 10 mg/kg hver 6. time. Barn som veier >50 kg kan ta samme dose som voksne.
Administrering: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Alvorlig nyreskade. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Høye doser probenecid bør ikke gis ved nyreskade og bør gis med forsiktighet til pasienter som har hatt magesår. Probenecid har ingen analgetisk eller antiinflammatorisk virkning og har derav ingen effekt på akutte anfall. Behandlingen bør derfor ikke starte før anfallet har avtatt. Uegnet til behandling av urinsyregikt som er følge av kreft eller kjemoterapi. Bør ikke gis til pasienter med porfyri.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M04A B01
Kombinasjon med metotreksat bør unngås, da samtidig bruk øker konsentrasjonen av metotreksat og derav den toksiske effekten. Probenecid øker reabsorpsjonen av en rekke medikamentelle syrer (f.eks. penicilliner) i nyretubuli, noe som kan gi både tilsiktede og utilsiktede interaksjoner. Følgende legemidler kan få økt sin effekt ved samtidig bruk av probenecid: Aciklovir, cefalosporiner, ciprofloksacin, enalapril, ganciklovir, indometacin, kaptopril, ketoprofen, lorazepam, meropenem, metotreksat, mykofenolsyre, naproksen, nitrofurantoin, paracetamol, penicilliner, rifampicin, sulfonamider, tetrasykliner, tiazider, valaciklovir, zidovudin. Salisylsyrederivater kan gi nedsatt effekt av probenecid pga. salisylsyren hemmer probenecidets evne til å minske den tubulære resorpsjonen av urinsyre. Salisylsyre kan imidlertid gis i små doser ved smerte og feber.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data fra 339 gravide som har brukt probenecid i 1. trimester indikerer ikke økt sannsynlighet for misdannelser. Andre relevante epidemiologiske data er ikke tilgjengelige. Dyrestudier er ikke tilstrekkelige til å utrede ev. reproduksjonstoksiske effekter. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Ukjent hvor mye som går over i morsmelk. Om barn som ammes kan påvirkes er ikke klarlagt. Bør derfor ikke brukes under amming.
Probenecid

Bivirkninger

Vanlige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Sjeldne (<1/1000): Hud: Eksantem. Generelt: Kvalme og ev. allergiske reaksjoner går tilbake ved reduksjon av dosen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, brekninger, hodepine, koma, status epilepticus. Leverskade. Ev. allergiske reaksjoner.
Behandling: Ventrikkeltømming, kull. Ved krampeanfall: Diazepam 10-20 mg i.v. til voksne, 0,1-0,2 mg/kg i.v. til barn. Adrenalin 0,1-0,5 mg s.c. eller langsomt i.v. ved anafylaktisk sjokk. Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M04A B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Påskynder utskillelsen av urinsyre ved å hindre dennes resorpsjon i tubuli. Derved senkes urinsyrekonsentrasjonen i blodet og frekvensen av giktanfall synker. Har ikke analgetisk effekt. Ved akutte giktanfall må egnede analgetika gis i vanlig dosering.
Absorpsjon: Raskt fra mage-tarmkanalen.
Proteinbinding: 85-95%.
Metabolisme: I leveren.
Utskillelse: Via urinen, hovedsakelig som metabolitter. Ekskresjonen øker i basisk urin.

Sist endret: 09.05.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.2.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Probecid, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg50 stk. (boks)
172742
Blå resept
-
172,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

diurese: Urinutskillelse.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.