Pro-Epanutin

Pfizer


Antiepileptikum.

N03A B05 (Fosfenytoin)



KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/ml: 1 ml inneh.: Fosfenytoindinatrium 75 mg tilsv. fenytoinnatrium (FNE) 50 mg, trometamol, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. (FNE = fenytoinnatriumekvivalenter).


Indikasjoner

Anvendes til voksne og barn ≥5 år ved status epilepticus, og som anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.

Dosering

Fosfenytoin skal alltid forskrives og doseres som milligram fenytoinnatriumekvivalenter (mg FNE). Fosfenytoin administreres imidlertid forskjellig fra parenteral fenytoinnatrium. 1,5 mg fosfenytoinnatrium tilsvarer 1 mg fenytoinnatrium og kalles 1 mg FNE, se også Forsiktighetsregler. Beregnet til kortvarig bruk. Behandling med fosfenytoin >5 dager er ikke evaluert. De ulike tabellene er eksempler på beregninger mht. dosering, fortynning og infusjonshastighet (flere tabelleksempler finnes i SPC). Se for øvrig Administrering. Riktig dose, doseringsvolum, antall hetteglass, volum fortynningsmiddel og minimum infusjonstid skal alltid beregnes for pasientens eksakte kroppsvekt når beregningen ikke er inkludert i eksemplene i tabellene under.
Voksne: Status epilepticus: I.m. administrering er ikke anbefalt. I.v. bolusdose (infusjon): For raskt å bryte anfallene hos voksne med vedvarende kramper skal diazepam eller lorazepam gis i.v. før administrering av fosfenytoin. Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon med en hastighet på 100-150 mg FNE/minutt. Hastigheten skal, selv i akutte situasjoner, ikke overstige 150 mg FNE/minutt. Hvis tilførsel av fosfenytoin ikke stanser krampene, skal alternativ antikonvulsiv behandling vurderes.
Eksempler på i.v. bolusdose på 15 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*
til konsentrasjon 25 mg FNE/ml

Minste infusjonstid
(minutter)**

100

1500

30

30

 

10

80

1200

24

24

 

8

50

750

15

15

 

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 150 mg FNE/minutt. Anfallsbehandling og -profylakse ved kramper: Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 10-15 mg FNE/kg gitt som i.v. infusjon eller i.m. injeksjon. Anbefalt infusjonshastighet er 50-100 mg FNE/minutt (ikke >100 mg FNE/minutt).
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml)
fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE/ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE/ml

100

1000

20

20

647

10

80

800

16

16

517

8

50

500

10

10

323

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 100 mg FNE/minutt. Vedlikeholdsbehandling både ved status epilepticus og ved anfallsprofylakse: Anbefalt vedlikeholdsdose av fosfenytoin på 4-5 mg FNE/kg/døgn kan gis som i.v. infusjon eller i.m. injeksjon. Total døgndose fordeles på 1-2 doser. Anbefalt infusjonshastighet er 50-100 mg FNE/minutt (ikke >100 mg FNE/minutt). Etter bolusdose startes vedlikeholdsdoser ved neste doseringsintervall. Ved dosefrekvens f.eks. hver 12. time, skal første vedlikeholdsdose administreres 12 timer etter bolusdosen. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter pasientrespons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste vedlikeholdsdose, se Kontroll av legemiddelnivå. Overgang til oral vedlikeholdsbehandling når dette er mulig. Eksempler på maks. i.v. vedlikeholdsdoser på 5 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml)
fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE/ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE/ml

100

500

10

10

323

5

80

400

8

8

259

4

50

250

5

5

162

2,5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 100 mg FNE/minutt.
Barn ≥5 år: Gis kun ved i.v. infusjon og i samme dose (mg FNE/kg kroppsvekt) som til voksne. I.m. administrering anbefales ikke. Status epilepticus: I.v. bolusdose (infusjon): For raskt å bryte anfallene hos barn med vedvarende kramper skal diazepam eller lorazepam gis i.v. før administrering av fosfenytoin. Bolusdosen er en engangsdose på 15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som i.v. infusjon med en hastighet på 2-3 mg FNE/kg/minutt. Hastigheten skal, selv i akutte situasjoner, ikke overstige 3 mg FNE/kg/minutt eller 150 mg FNE/minutt. Bruk laveste infusjonshastighet. Hvis tilførsel av fosfenytoin ikke stanser krampene, skal alternativ antikonvulsiv behandling vurderes.
Eksempler på i.v. bolusdoser på 15 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml) fortynningsmiddel*
til konsentrasjon 25 mg FNE/ml

Minste infusjonstid
(minutter)**

35

525

10,5

10,5

 

5

27,5

412,5

8,25

8,25

 

5

20

300

6

6

 

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 3 mg FNE/kg/minutt. Anfallsbehandling og -profylakse ved kramper: Bolusdosen av fosfenytoin er en engangsdose på 10-15 mg FNE/kg gitt som i.v. infusjon. Anbefalt infusjonshastighet for å behandle eller forebygge kramper er 1-2 mg FNE/kg/minutt (ikke >2 mg FNE/kg/minutt eller 100 mg FNE/minutt, bruk laveste infusjonshastighet).
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml)
fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE/ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE/ml

35

350

7

7

226

5

27,5

275

5,5

5,5

178

5

20

200

4

4

129

5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 2 mg FNE/kg/minutt. Vedlikeholdsbehandling både ved status epilepticus og ved anfallsprofylakse: Anbefalt vedlikeholdsdose av fosfenytoin er 4-5 mg FNE/kg/døgn og gis som i.v. infusjon. Total døgndose fordeles på 1-4 doser. Anbefalt infusjonshastighet er 1-2 mg FNE/kg/minutt (ikke >2 mg FNE/kg/minutt eller >100 mg FNE/minutt, bruk laveste infusjonshastighet). Etter bolusdose skal vedlikeholdsdoser startes ved neste doseringsintervall. Hvis dosefrekvensen f.eks. er hver 12. time, skal første vedlikeholdsdose administreres 12 timer etter bolusdosen. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter pasientrespons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste vedlikeholdsdose, se Kontroll av legemiddelnivå. Overgang til oral vedlikeholdsbehandling når dette er mulig.
Eksempler på maks i.v. vedlikeholdsdoser på 5 mg FNE/kg:

Vekt
(kg)

Dose
(mg FNE)

Volum (ml)
Pro-Epanutin

Volum (ml)
fortynningsmiddel*

Minste infusjonstid
(minutter)**

 

 

 

Til konsentrasjon
25 mg FNE/ml

Til konsentrasjon
1,5 mg FNE/ml

35

175

3,5

3,5

113

2,5

27,5

137,5

2,75

2,75

89

2,5

20

100

2

2

65

2,5

*Fortynningsmiddel: Glukose 5% eller natriumklorid 0,9%. **For å oppnå maks. infusjonshastighet 2 mg FNE/kg/minutt.
Kontroll av legemiddelnivå: Voksne og barn ≥5 år: Optimal anfallskontroll uten kliniske tegn på overdosering oppnås oftest ved en plasmakonsentrasjon av total fenytoin på 10-20 mg/liter (40-80 μmol/liter) eller en plasmakonsentrasjon av ubundet fenytoin på 1-2 mg/liter (4-8 μmol/liter). Ved nyre- eller leversykdom samt hypoalbuminemi og hyperbilirubinemi, bør konsentrasjoner av ubundet fenytoin måles. Denne er økt hos disse pasientene og total plasmakonsentrasjon av fenytoin vil ikke nødvendigvis gjenspeile den aktive ubundne konsentrasjonen. Blodprøver for bestemmelse av fenytoinkonsentrasjon i plasma skal tas tidligst 2 timer etter i.v. infusjon eller 4 timer etter i.m. injeksjon. Fenytoin kryssreagerer med fosfenytoin i immunologiske analysemetoder, hvilket kan medføre at plasmanivåene av fenytoin overestimeres før fullstendig omdanning av fosfenytoin til fenytoin har funnet sted. Fenytoinkapsler gir ca. 90% biotilgjengelighet, mens fenytoin gitt som fosfenytoin, har en biotilgjengelighet på 100%. Plasmafenytoinkonsentrasjoner kan derfor øke når fosfenytoin (i.m. eller i.v.) erstatter oral behandling. Det er ikke nødvendig å justere de innledende dosene når oral fenytoin erstattes med fosfenytoin eller omvendt, men kontroll av legemiddelnivåer kan være nyttig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bortsett fra ved behandling av status epilepticus, kan en lavere bolusdose og/eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose være tilstrekkelig for pasienter med nyresykdom og/eller leversykdom, samt for pasienter med hypoalbuminemi. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Se også Kontroll av legemiddelnivå. Barn <5 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Eldre: En lavere bolusdose og/eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose kan være tilstrekkelig. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: I.v. infusjon: Preparatet skal fortynnes med glukose 5% infusjonsvæske eller natriumklorid 0,9% infusjonsvæske til en konsentrasjon på 1,5-25 mg FNE/ml. Oppløsning som inneholder partikler eller er misfarget skal ikke anvendes. Fortynnet injeksjonsoppløsning skal brukes umiddelbart. Kun til engangsbruk, restinnhold kasseres.
Administrering: Gis som i.v. infusjon eller som i.m. injeksjon, avhengig av indikasjon, se over. I.m. injeksjon skal ikke gis i akutte situasjoner som status epilepticus, men bør vurderes når det ikke foreligger akutt behov for anfallskontroll. I.v. infusjon: Pga. risiko for hypotensjon, skal infusjonshastigheten i normale tilfeller ikke overstige 50-100 mg FNE/minutt. Selv i akutte situasjoner skal infusjonshastigheten aldri overstige 150 mg FNE/minutt hos voksne (hos barn maks. 3 mg FNE/kg/minutt (maks. 150 mg FNE/minutt)). Anvendelse av utstyr for å kontrollere infusjonshastigheten anbefales. EKG, blodtrykk og åndedrett skal overvåkes kontinuerlig og nøye under hele infusjonen, og ca. 30 minutter etter avsluttet infusjon. Ved blodtrykksfall bør infusjonshastigheten senkes eller behandlingen avbrytes. Utstyr for gjenoppliving skal finnes tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, fenytoin eller andre hydantoiner. Akutt intermitterende porfyri. Sinusbradykardi, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III, Adams-Stokes syndrom. Samtidig administrering med delavirdin.

Forsiktighetsregler

Vær nøye med å trekke opp riktig volum av fosfenytoin fra hetteglasset ved klargjøring av legemidlet for administrering for å unngå feilbruk. Det er viktige forskjeller i administrering av fosfenytoin i forhold til parenteral fenytoinnatrium (se Dosering). Ved første tegn på akutt toksisitet skal plasmakonsentrasjonen av fenytoin bestemmes. Hvis plasmakonsentrasjonen av fenytoin er for høy, skal dosen reduseres. Hvis symptomene fortsetter, skal man seponere fosfenytoin. Kardiovaskulær sykdom: Skal anvendes med forsiktighet ved hypotensjon og alvorlig hjertesvikt. Alvorlige kardiovaskulære reaksjoner er rapportert, noen fatale. Hypotensjon kan også forekomme, særlig ved høye doser og/eller høy infusjonshastighet. Alvorlige kardiale komplikasjoner er sett hos eldre, barn (spesielt spedbarn) eller alvorlig syke pasienter. Kardiale bivirkninger er også sett hos voksne og barn uten underliggende hjertesykdom eller komorbiditet. Overvåkning av hjerte og respirasjon er derfor nødvendig ved administrering av i.v.-bolusdoser. Pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom kan ha økt risiko for hypotensjon og krever nøye overvåkning. Absensepilepsi: Fenytoin er ikke effektivt. Hvis tonisk-klonisk anfall forekommer samtidig, anbefales kombinasjonsterapi. For rask seponering: Rask seponering kan øke anfallsfrekvensen og føre til status epilepticus. Selvmordstanker/-relatert atferd: Selvmordstanker og -relatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke for at det kan foreligge økt risiko ved behandling med fosfenytoin. Pasientene bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Lokal toksisitet: Ødem, misfarging og smerte distalt til injeksjonsstedet («purple glove syndrome») er sett etter perifer i.v. injeksjon, i noen tilfeller assosiert med ekstravasasjon, og kan utvikle seg flere dager etter injeksjonen. Selv om symptomene kan gå tilbake uten behandling, har hudnekrose og lemiskemi, som krever kirurgiske intervensjoner og amputasjon, forekommet i sjeldne tilfeller. Alvorlige hudreaksjoner: Fosfenytoin kan gi alvorlige hudreaksjoner (SCAR), f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være dødelig. Pasienter må være oppmerksomme på tegn og symptomer, f.eks. hudutslett, blemmer, feber eller andre tegn på hypersensitivitet (f.eks. kløe) og skal rådes til å seponere behandlingen og kontakte lege umiddelbart hvis det oppstår utslett. Hvis utslettet er av en mildere type (mesling- eller skarlagensfeberaktig), kan behandlingen gjenopptas etter at utslettet er fullstendig borte. Hvis utslettet kommer tilbake når behandlingen gjenopptas, er ytterligere administrering kontraindisert. Tilstedeværelse av allelet HLA-B*1502 kan være en risikofaktor for å utvikle SJS/TEN hos pasienter av asiatisk opphav. Tilfeller av DRESS, en alvorlig hypersensitivitetsreaksjon, er sett hos pasienter som tar fenytoin, noen livstruende og dødelige. Angioødem: Angioødem er sett ved fenytoin- og fosfenytoinbehandling. Fosfenytoin skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, f.eks. hevelser i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier. Hypersensitivitetssyndrom/legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (HSS/DRESS): HSS/DRESS er sett hos pasienter som tar antikonvulsiva. Risikofaktorer for å utvikle syndromet inkluderer mørk hudfarge, tidligere HSS/DRESS (med fenytoin, fosfenytoin eller andre antikonvulsiva), familiehistorikk og immunsuppresjon. Syndromet er mer alvorlig hos tidligere sensibiliserte personer. Hepatoksisitet: Hepatotoksisitet er ofte forbundet med HSS. Fosfenytoin må seponeres umiddelbart ved tegn på akutt hepatotoksisitet, og skal ikke administreres på nytt. Egnede støttende tiltak må startes. Lymfadenose: Lymfadenose (lokal eller generalisert) inkl. benign lymfeknutehyperplasi, pseudolymfom, lymfom og Hodgkins sykdom har blitt forbundet med fenytoin, selv om forholdet mellom årsak og effekt ikke er etablert. Det er derfor viktig å eliminere andre typer lymfeknutepatologi før behandling med fosfenytoin seponeres. Affeksjon av lymfeknuter kan forekomme med eller uten symptomer og tegn som ligner på HSS/DRESS. I alle tilfeller av lymfadenose er langsiktig oppfølging indisert. Det skal gjøres forsøk på å oppnå anfallskontroll ved bruk av alternative antiepileptiske legemidler. Nyre- eller leversykdom: Justering av dosen kan være nødvendig til pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, eldre samt alvorlig syke pasienter (se Dosering). Sensoriske forstyrrelser: Sensoriske forstyrrelser (f.eks. forbigående kløe, varme, brennende følelse eller kribling i lysken), som ikke er tegn på allergisk reaksjon, kan minskes eller unngås helt ved langsommere infusjonshastighet eller ved at infusjonen avbrytes midlertidig. Diabetes: Kan øke blodsukkernivået hos diabetespasienter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (pga. CNS-bivirkninger). Øvrige: Preparatet gir en fosfatbelastning på 0,0037 mmol fosfat/mg fosfenytoindinatrium og skal gis med forsiktighet til pasienter som må begrense sitt fosfatinntak.

Interaksjoner