Prezista

Janssen

Antiviralt middel, proteasehemmer.

ATC-nr.: J05A E10

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 J05A E10
Darunavir
 
PNEC: 940 μg/liter
Salgsvekt: 83,29044 kg
Miljørisiko: Bruk av darunavir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Darunavir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Darunavir brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Janssen.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg og 800 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 600 mg, resp. 800 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 600 mg: Paraoransje FCF (E 110), titandioksid (E 171). 800 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

600 mg: Darunavir administrert samtidig med en lav dose ritonavir, er indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av pasienter med humant immunsviktvirus (hiv-1)-infeksjon. Kan brukes for å oppnå egnede doseringer hos voksne som har fått antiretroviral behandling (ART) tidligere, inkl. også kraftig forbehandlede pasienter, samt til behandling av hiv-1-infeksjon hos barn og ungdom fra 3 år og som har kroppsvekt på minst 15 kg. Når det vurderes å sette i gang behandling med darunavir og en lav dose ritonavir, bør den enkelte pasients tidligere behandlingsregimer og mutasjonsmønstre assosiert med ulike midler nøye utredes på forhånd. Genotype- eller fenotypetesting (om tilgjengelig), samt behandlingshistorikk bør være rettledende for bruk av darunavir. 800 mg: Darunavir administrert samtidig med lav dose ritonavir, er indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av pasienter med hiv-1-infeksjon. Darunavir administrert samtidig med kobicistat er indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av humant immunsviktvirus (hiv-1)-infeksjon hos voksne. Kan brukes for å oppnå egnede doseringer til behandling av hiv-1-infeksjoner hos voksne og barn fra 3 år og som har kroppsvekt på minst 40 kg, og som er naive for antiretroviral behandling (ART). ART-erfarne voksne uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs) og med plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+-celletall ≥100 celler × 106/liter. Når det vurderes å sette i gang darunavirbehandling hos slike ART-erfarne pasienter, bør genotypetesting være rettledende for bruk av darunavir.

Dosering

Behandling bør igangsettes av helsepersonell som har erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Etter at behandlingen er påbegynt, skal pasienten informeres om å ikke endre doseringen, doseringsform eller avbryte behandlingen uten å ha diskutert med helsepersonell. Interaksjonsprofilen til darunavir avhenger av om ritonavir eller kobicistat brukes som farmakokinetisk forsterker. Darunavir kan derfor ha forskjellige kontraindikasjoner og anbefalinger vedrørende legemidler som brukes samtidig avhengig av om forbindelsen forsterkes med ritonavir eller kobicistat. Darunavir må alltid gis oralt sammen med kobicistat eller en lav dose ritonavir, som en farmakokinetisk forsterker, og i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler. Preparatomtalen for kobicistat eller ritonavir må leses før behandlingen igangsettes. Kobicistat er ikke indisert til bruk i regimer som gis 2 ganger daglig eller til bruk hos barn.
ART-naive voksne: Anbefalt dose darunavir er 800 mg 1 gang daglig sammen med kobicistat 150 mg 1 gang daglig eller ritonavir 100 mg 1 gang daglig.
ART-erfarne voksne: Anbefalt dose darunavir er som følger: Hos ART-erfarne pasienter uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)1 og med plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+ celletall ≥100 celler × 106/liter kan det benyttes 800 mg 1 gang daglig, tatt sammen med kobicistat 150 mg 1 gang daglig eller ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Hos alle andre ART-erfarne pasienter eller hvis hiv-1-genotypetesting ikke er tilgjengelig, er anbefalt darunavirdose 600 mg 2 ganger daglig, tatt sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig.
ART-naive barn og ungdom (3-17 år og med en kroppsvekt på minst 15 kg): Kobicistatdose ved samtidig bruk med darunavir hos barn og ungdom <18 år er ikke fastslått. Anbefalt dose darunavir er 600 mg (for barn 15-<30 kg) eller 800 mg (for barn ≥40 kg) 1 gang daglig, tatt sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig. Kroppsvekt 30-40 kg: Aktuelle styrker/legemiddelform er ikke tilgjengelig.
ART-erfarne barn og ungdom (3-17 år og med en kroppsvekt på minst 15 kg): Kobicistatdose ved samtidig bruk med darunavir hos barn og ungdom <18 år er ikke fastslått. Vanligvis anbefales darunavir 2 ganger daglig tatt sammen med ritonavir. Dosering 1 gang daglig av darunavir tatt sammen med ritonavir kan benyttes hos ART-erfarne pasienter uten DRV-RAMs1 og med plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+-celletall ≥100 celler × 106/liter. Hiv-genotypetesting anbefales. Dersom hiv-genotypetesting ikke kan utføres, anbefales darunavir/ritonavir 1 gang daglig hos hiv-proteasehemmer-naive pasienter, og 2 ganger daglig hos hiv-proteasehemmer-erfarne pasienter. Følgende dosering anbefales: Kroppsvekt 15-<30 kg: 600 mg darunavir/100 mg ritonavir 1 gang daglig. Kroppsvekt ≥40 kg: 800 mg darunavir/100 mg ritonavir 1 gang daglig eller 600 mg darunavir/100 mg ritonavir 2 ganger daglig. Kroppsvekt 30-40 kg: Aktuelle styrker/legemiddelform er ikke tilgjengelig.
ART-erfarne barn <3 år eller med kroppsvekt <15 kg, samt ART-naive barn (<12 år eller med kroppsvekt <40 kg): Det foreligger ikke tilstrekkelige data for denne gruppen. Darunavir bør ikke brukes.
1DRV RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.
Glemt dose: Dersom en glemt dose darunavir og/eller kobicistat eller ritonavir oppdages innen 6 timer etter vanlig doseringstidspunkt eller en glemt dose darunavir og/eller kobicistat eller ritonavir oppdages innen 12 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør pasienten instrueres om å ta den forskrevne dosen sammen med mat så snart som mulig. Hvis dette oppdages senere enn 6 timer/12 timer etter vanlig doseringstidspunkt, bør den glemte dosen ikke tas, og pasienten bør fortsette med det vanlige doseringsregimet. Denne rettledningen er basert på darunavirs halveringstid i nærvær av kobicistat eller ritonavir og det anbefalte doseringsintervallet på ca. 12 timer eller 24 timer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Darunavir metaboliseres i leveren. Ingen dosejustering anbefales ved lett (Child-Pugh A) eller moderat (Child-Pugh B) nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Det finnes ikke farmakokinetiske data fra pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon kan føre til økt eksponering av darunavir og økt bivirkningsfrekvens. Darunavir må derfor ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Kobicistat er ikke undersøkt hos dialysepasienter, og doseanbefalinger vedrørende bruk av darunavir/kobicistat kan ikke gis. Kobicistat hemmer tubulær sekresjon av kreatinin og kan gi en liten økning i serumkreatinin og en liten reduksjon i ClCR. Bruk av ClCR som estimat for nyrekapasitet kan derfor være villedende. Behandling med kobicistat som farmakokinetisk forsterker for darunavir bør derfor ikke innledes hos pasienter med ClCR <70 ml/minutt, dersom et legemiddel som gis samtidig krever dosejustering basert på ClCR, f.eks. emtricitabin, lamivudin, tenofovirdisoproksil (som fumarat, fosfat eller suksinat) eller adefovirdipivoksil. For informasjon om kobicistat, se preparatomtalen for kobicistat. Barn: Darunavir anbefales ikke hos barn <3 år og <15 kg. Eldre >65 år: Begrenset informasjon er tilgjengelig og darunavir skal brukes med forsiktighet. Økt forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom og behandling bør tas i betraktning. Graviditet og postpartum: Ingen dosejustering kreves for darunavir/ritonavir under graviditet og postpartum. Behandling med darunavir/kobicistat 800/150 mg 1 gang daglig i 2. og 3. trimester gir lav darunavireksponering, med 90% reduksjon i Cmin-nivå. Kobicistatnivået faller og gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig forsterking. Reduksjonen i darunavireksponering kan gi virologisk svikt og økt risiko for overføring av hiv fra mor til barn. Behandling med darunavir/kobicistat skal derfor ikke startes under graviditet, og kvinner som blir gravide under behandling med darunavir/kobicistat skal bytte til et alternativt regime. Darunavir/ritonavir kan vurderes som et alternativ. Bør kun brukes under graviditet hvis potensiell nytte vurderes som større enn potensiell risiko. Forsiktighet utvises hos gravide ved samtidig bruk av andre legemidler som kan redusere darunavireksponeringen ytterligere, se Interaksjoner.
Administrering: Tas med mat. Pasienten bør instrueres til å ta darunavir sammen med kobicistat eller en lav dose ritonavir innen 30 minutter etter et avsluttet måltid. Type mat påvirker ikke darunavireksponering. Skal ikke knuses/deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig behandling med følgende legemidler pga. forventet reduksjon i plasmakonsentrasjoner av darunavir, ritonavir og kobicistat samt faren for tap av terapeutisk effekt. Darunavir forsterket med ritonavir eller kobicistat: Kombinasjonspreparatet lopinavir/ritonavir. De sterke CYP3A-induktorene rifampicin og naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir, ritonavir og kobicistat, noe som kan medføre tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens. Darunavir forsterket med kobicistat, ikke forsterket med ritonavir: Darunavir forsterket med kobicistat er mer følsomt for CYP3A-induksjon enn darunavir forsterket med ritonavir. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer er kontraindisert, da disse kan redusere eksponeringen av kobicistat og darunavir og medføre tap av terapeutisk effekt. Sterke CYP3A-induktorer inkl. f.eks. karbamazepin, fenobarbital og fenytoin. Darunavir forsterket med ritonavir eller kobicistat hemmer eliminasjon av virkestoff som er sterkt avhengige av CYP3A for clearance, noe som medfører økt eksponering av legemidlet som gis samtidig. Samtidig behandling med slike legemidler som er forbundet med alvorlige og/eller livstruende hendelser ved økte plasmakonsentrasjoner er derfor kontraindisert (gjelder darunavir forsterket med ritonavir eller kobicistat). Disse virkestoffene inkluderer f.eks.: Alfuzosin, amiodaron, bepridil, dronedaron, ivabradin, kinidin, ranolazin, astemizol, terfenadin, kolkisin når det brukes hos pasienter med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, ergotalkaloider, elbasvir/grazoprevir, cisaprid, dapoksetin, domperidon, naloksegol, lurasidon, pimozid, kvetiapin, sertindol, triazolam, midazolam administrert oralt, sildenafil, avanafil, simvastatin, lovastatin, lomitapid, dabigatran og tikagrelor.

Forsiktighetsregler

Pasienten må informeres om at selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Regelmessig vurdering av virologisk respons anbefales. Resistenstesting bør foretas ved manglende eller tap av virologisk respons. Darunavir må alltid gis oralt sammen med kobicistat eller en lav dose ritonavir, og i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler. Preparatomtalen for kobicistat eller ritonavir må derfor leses før behandling igangsettes. Økning av ritonavirdosen utover anbefalt dosering, påvirker ikke darunavirkonsentrasjonen nevneverdig og anbefales ikke. Doseendring av ritonavir anbefales ikke. Doseendring av kobicistat eller ritonavir anbefales ikke. ART-erfarne pasienter - dosering 1 gang daglig: Darunavir/ritonavir brukt i kombinasjon med kobicistat eller lavdose ritonavir 1 gang daglig bør ikke brukes hos ART-erfarne pasienter med én eller flere darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs) eller hiv-1-RNA ≥100 000 kopier/ml eller CD4+-celletall <100 celler × 106/liter. Kombinasjon med annen optimalisert bakgrunnsbehandling (OBR) enn ≥2 NRTIs er ikke undersøkt hos denne populasjonen. Begrensede data er tilgjengelige for pasienter med andre hiv-1-typer enn B. Darunavir binder seg hovedsakelig til alfa1-syreglykoprotein. Denne proteinbindingen er konsentrasjonsavhengig. Darunavir kan derfor muligens fortrenge legemidler som er sterkt bundet til α1-syreglykoprotein. Alvorlig utslett som kan være fulgt av feber og/eller forhøyning av transaminaser er rapportert. DRESS (legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer) samt Stevens-Johnsons syndrom er rapportert i sjeldne tilfeller, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs pustulose er rapportert etter markedsføring; behandlingen bør avsluttes hvis slike tilstander utvikler seg. Darunavir inneholder en sulfonamiddel, og bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Behandlingen bør avsluttes hvis alvorlig utslett utvikler seg. Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon pga. økning i plasmakonsentrasjon av ubundet darunavir. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C, som får kombinert antiretroviral terapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. I tilfeller der hepatitt B eller C også behandles med antivirale midler, bør relevant preparatinformasjon for disse legemidlene konsulteres. Pasienter med preeksisterende nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk hepatitt, har økt frekvens av unormal leverfunksjon når de får antiretroviral kombinasjonsbehandling, og bør følges opp ut fra vanlig praksis. Ved tegn til forverret leversykdom hos slike pasienter, bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nedsatt nyrefunksjon: Fordi darunavir og ritonavir er sterkt bundet til plasmaproteiner er det usannsynlig at hemodialyse eller peritonealdialyse vil bidra vesentlig til å fjerne dem. Det kreves derfor ingen spesielle forholdsregler eller dosejusteringer hos disse pasientene. Pasienter med hemofili: Økt blødning er rapportert, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose hos proteasehemmer-behandlede pasienter med hemofili type A og B. Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Hos mer enn halvparten av de rapporterte tilfellene, fortsatte behandling med proteasehemmer eller behandling ble reintrodusert hvis den var blitt avbrutt. En kausal sammenheng er foreslått, til tross for at virkningsmekanismen ikke er avklart. Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på faren for blødninger. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og en økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Tilfeller av osteonekrose er rapportert særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langsiktig eksponering for kombinert antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon og høy kroppsmasseindeks). Pasienter bør rådes til å søke medisinsk hjelp hvis de har verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller har vanskelig for å bevege seg. Immunreaktiveringssyndrom: Hos hiv-smittede med alvorlig immunsvikt, som skal begynne med CART, kan inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er typisk observert innen de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (tidl. kjent som Pneumocystis carinii). Ethvert symptom på infeksjon bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Det er i tillegg observert reaktivering av herpes simplex og herpes zoster med darunavir gitt samtidig med en lav dose ritonavir. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert i forbindelse med immun reaktivering. Tidspunkt for utbrudd er variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Prezista 600 mg inneholder paraoransje FCF (E 110) som kan føre til en allergisk reaksjon. Svimmelhet er rapportert hos noen pasienter. Dette bør tas i betraktning ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A E10
Interaksjonsprofilen til darunavir kan variere avhengig av om ritonavir eller kobicistat brukes som farmakokinetisk forsterker. Anbefalingene som gis vedrørende samtidig bruk av darunavir og andre legemidler kan derfor variere avhengig av om darunavir forsterkes med ritonavir eller kobicistat, og det kreves også forsiktighet i starten av behandlingen ved bytte fra ritonavir til kobicistat som farmakoforsterker. Legemidler som påvirker darunavireksponering (ritonavir eller kobicistat som forsterker): Darunavir, ritonavir, og kobicistat metaboliseres av CYP3A. Legemidler som induserer CYP3A-aktivitet forventes å øke clearance de av disse legemidlene, tap av terapeutisk effekt og mulig utvikling av resistens. CYP3A-induktorer som er kontraindisert omfatter rifampicin, johannesurt og lopinavir. CYP3A-hemmere kan øke plasmakonsentrasjon av darunavir, ritonavir og kobicistat. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere anbefales ikke og forsiktighet er påkrevd. Kobicistatforsterket darunavir er mer følsom for CYP3A-induksjon enn ritonavirforsterket darunavir. Samtidig bruk av darunavir/kobicistat og svake til moderate CYP3A-induktorer anbefales ikke. Både darunavir og ritonavir hemmer CYP3A, og/eller CYP2D6 eller transporteres av P-gp. Samtidig bruk av darunavir/ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP3A kan føre til økt systemisk eksponering av disse legemidlene, som igjen kan øke eller forlenge deres terapeutiske effekt og bivirkninger. Darunavir gitt sammen med en lav dose ritonavir skal ikke kombineres med legemidler som er sterkt avhengige av CYP3A for clearance, og som ved økt systemisk eksponering forbindes med alvorlige og/eller livstruende hendelser (smalt terapeutisk vindu). Disse legemidlene inkluderer amiodaron, bepridil, kinidin, systemisk lidokain, astemizol, alfuzosin, terfenadin, sildenafil (brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon), kvetiapin, midazolam administrert oralt, triazolam, cisaprid, pimozid, sertindol, simvastatin, lovastatin og ergotalkaloider. Total farmakokinetisk forsterkningseffekt av ritonavir utgjør ca. 14 ganger økning i systemisk eksponering av darunavir etter inntak av 1 enkel oral dose på 600 mg darunavir sammen med 100 mg ritonavir 2 ganger daglig. Darunavir må derfor bare brukes i kombinasjon med en farmakokinetisk forsterker. Samtidig bruk av legemidler som metaboliseres av CYP2C9, CYP2C19 og CYP2D6 viser en økning av 2C9- og 2C19-aktivitet og en hemming av 2D6-aktivitet. Samtidig inntak av darunavir, ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP2C9 og CYP2C19, kan føre til lavere systemisk eksponering og redusert eller forkortet effekt av disse. Samtidig inntak av darunavir, ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP2D6 kan føre til økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene, som kan øke eller forlenge deres terapeutiske effekt og bivirkninger. Ritonavir og darunavir hemmer P-gp, OATP1B1 og OATP1B3, og samtidig bruk av substrater for disse transportproteinene kan medføre økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene (f.eks. dabigatraneteksilat, digoksin, statiner og bosentan). Ritonavir hemmer transportproteinene P-gp, OATP1B1 og OATP1B3, og samtidig bruk av substrater for disse transportproteinene kan medføre økte plasmakonsentrasjoner av disse forbindelsene (f.eks. dabigatraneteksilat, digoksin, statiner og bosentan). Legemidler som kan påvirkes av darunavir/kobicistat: Anbefalingene for darunavir forsterket med ritonavir er også relevante for darunavir forsterket med kobicistat mht. substrater for CYP3A4, CYP2D6, P-gp, OATP1B1 og OATP1B3 (se kontraindikasjonene og anbefalingene i avsnittet over). Kobicistat 150 mg gitt sammen med darunavir 800 mg 1 gang daglig øker darunavirs farmakokinetiske parametre på tilsvarende måte som ritonavir. I motsetning til ritonavir induserer ikke kobicistat CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19 eller UGT1A1. For ytterligere informasjon om kobicistat, se preparatomtalen for kobicistat. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Flere er utført med lavere darunavirdoser enn anbefalt eller med et annet doseringsregime. Effektene på legemidler tatt samtidig kan derfor være underestimert og klinisk monitorering kan være nødvendig. For ytterligere informasjon om kobicistat, se SPC for kobicistat. Interaksjonsoversikten under er ikke fullstendig. Preparatomtalen for hver legemiddelsubstans som gis samtidig med Prezista bør derfor konsulteres for informasjon relatert til metabolisme, interaksjonsveier, potensiell risiko og spesifikke forholdsregler for samtidig bruk. Forsterket darunavir og dolutegravir kan brukes uten dosejustering. Noen studier indikerer at raltegravir kan gi en liten reduksjon i darunavirs plasmakonsentrasjon, men påvirkningen synes ikke å være klinisk relevant. Forsterket darunavir og raltegravir kan brukes uten dosejustering. Forsterket darunavir gitt sammen med didanosin kan brukes uten dosejustering. Didanosin skal administreres på tom mage, så det skal derfor gis 1 time før eller 2 timer etter forsterket darunavir gitt med mat. Monitorering av nyrefunksjon kan være indisert når forsterket darunavir gis i kombinasjon med tenofovirdisoproksil, særlig hos pasienter med underliggende systemisk eller renal sykdom, eller hos pasienter som tar nefrotoksiske midler. Darunavir gitt sammen med kobicistat reduserer kreatininclearance. Se Forsiktighetsregler dersom ClCR brukes til dosejustering av tenofovirdisoproksil. Anbefalt dose av emtricitabin/tenofoviralafenamid er 200/10 mg 1 gang daglig ved bruk sammen med forsterket darunavir med en lav ritonavirdose. De øvrige NRTI-preparatene abakavir, didanosin, emtricitabin, lamivudin, stavudin og zidovudin kan gis uten dosejustering. NNRTI-preparatet rilpivirin kan gis uten dosejustering. Darunavir gitt sammen med kobicistat reduserer kreatininclearance. Se Forsiktighetsregler dersom kreatininclearance brukes til dosejustering av emtricitabin eller lamivudin. Efavirenz senker plasmakonsentrasjonen av darunavir pga. CYP3A-induksjon, mens darunavir/ritonavir øker plasmakonsentrasjonen av efavirenz pga. CYP3A-hemming. Økt eksponering av efavirenz etter inntak med darunavir/ritonavir kan føre til toksiske CNS-effekter, og klinisk monitorering kan være nødvendig. Efavirenz i kombinasjon med darunavir/ritonavir 800/100 mg 1 gang daglig kan medføre suboptimal darunavir Cmin. Hvis efavirenz skal brukes i kombinasjon med darunavir/ritonavir, bør doseringen darunavir/ritonavir 600/100 mg 2 ganger daglig brukes. Bruk samtidig med darunavir gitt sammen med kobicistat anbefales ikke. Effekt og sikkerhet for darunavir/100 mg ritonavir gitt sammen med andre proteasehemmere (f.eks. (fos)amprenavir, nelfinavir og tipranavir) er ikke etablert hos hiv-pasienter. Generelt anbefales ikke terapi med 2 proteasehemmere. Atazanavir kan gis samtidig med darunavir/ritonavir. Darunavir/ritonavir påvirker ikke atazanavireksponeringen signifikant. Ved samtidig bruk av darunavir/ritonavir med indinavir kan dosejustering av indinavir fra 800 mg 2 ganger daglig til 600 mg 2 ganger daglig være nødvendig i tilfelle intoleranse. Kombinasjon av darunavir/ritonavir med sakinavir anbefales ikke. Darunavir gitt sammen med kobicistat skal ikke brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler som krever farmakoforsterkning i form av samtidig bruk av en CYP3A4-hemmer. Lopinavir/ritonavir-kombinasjonen skal ikke brukes sammen med forsterket darunavir pga. en reduksjon i eksponeringen (AUC) for darunavir. Samtidig bruk av lav dose ritonavir og alfuzosin er kontraindisert. Ved samtidig bruk med maraviroc, bør maravirocdosen være 150 mg 2 ganger daglig. Forsterket darunavir øker plasmakonsentrasjonen til maraviroc. Bruk av forsterket darunavir kan kreve reduksjon av alfentanildosen og krever risikoovervåkning mht. langvarig eller forsinket respirasjonshemming. Forsiktighet er påkrevd og monitorering av terapeutisk konsentrasjon, hvis mulig, anbefales for følgende antiarytmika ved samtidig bruk av forsterket darunavir: Disopyramid, flekainid, systemisk lidokain, meksiletin, propafenon. Forsterket darunavir og amiodaron, bepridil, dronedaron, ivabradin, kinidin eller ranolazin er kontraindisert. Forsiktighet ved bruk av disse antiarytmika er påkrevd og monitorering av terapeutisk konsentrasjon anbefales, ved samtidig bruk av forsterket darunavir. Forsterket darunavir øker plasmakonsentrasjonen til digoksin. Siden digoksin har et smalt terapeutisk vindu anbefales lavest mulig startdose digoksin ved samtidig bruk med darunavir/ritonavir. Digoksindosen bør titreres forsiktig til ønsket klinisk effekt mens klinisk tilstand vurderes. Forsterket darunavir øker plasmakonsentrasjonen av klaritromycin pga. CYP3A-hemming og mulig hemming av P-gp. For pasienter med nedsatt nyrefunksjon, se preparatomtale for klaritromycin vedrørende anbefalt dose. Forsiktighet bør utvises og klinisk oppfølging anbefales. Apiksaban, edoksaban, rivaroksaban er ikke undersøkt. Samtidig bruk av forsterket darunavir og disse antikoagulantia anbefales ikke, da det kan øke konsentrasjonen av antikoagulanten (CYP3A- og/eller P-gp-hemming) og gi økt blødningsfare. Dabigatran, tikagrelor er ikke undersøkt. Samtidig bruk av forsterket darunavir og dabigatran eller tikagrelor er kontraindisert. Bruk av andre plateaggregasjonshemmere som ikke påvirkes av CYP-hemming eller -induksjon (f.eks. prasugrel) anbefales. Warfarinkonsentrasjonen kan påvirkes, og INR bør monitoreres når warfarin kombineres med forsterket darunavir. Fenobarbital og fenytoin induserer CYP450-enzymer. Forsterket darunavir bør ikke brukes sammen med disse legemidlene, da darunavirkonsentrasjonen kan reduseres signifikant. Ved samtidig bruk av karbamazepin og darunavir/ritonavir bør pasienten monitoreres for karbamazepinrelaterte bivirkninger. Karbamazepinkonsentrasjonene bør monitoreres og dosen bør titreres for å oppnå adekvat respons. Basert på funnene kan det være nødvendig å redusere karbamazepindosen med 25-50%. Klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk av forsterket darunavir og klonazepam. Vorikonazol sammen med darunavir/ritonavir er ikke undersøkt. Bruk av karbamazepin sammen med darunavir gitt sammen med kobicistat er kontraindisert. Paroksetin, sertralin, amitriptylin, desipramin, imipramin, nortriptylin, trazodon: Darunavir/kobicistat kan øke plasmakonsentrasjonen av disse antidepressivene (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Samtidig bruk av forsterket darunavir og disse antidepressivene kan øke konsentrasjonen av antidepressivet (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Hvis antidepressiver gis samtidig med forsterket darunavir, anbefales en dosetitrering av antidepressivet basert på klinisk vurdering av antidepressiv respons. Konsentrasjonen av metformin forventes å øke ved samtidig bruk av darunavir gitt sammen med kobicistat (MATE1-hemming). Tett pasientoppfølging og dosejustering av metformin anbefales. Antiemetika (domperidon): Samtidig bruk av domperidon og forsterket darunavir er kontraindisert. Ritonavir kan senke vorikonazolplasmakonsentrasjoner pga. induksjon av CYP450-enzymer. Konsentrasjonen av vorikonazol kan øke eller reduseres ved samtidig bruk av darunavir gitt sammen med kobicistat (hemming av CYP450-enzymer). Vorikonazol bør ikke gis sammen med forsterket darunavir med mindre en nytte/risiko-vurdering tilsier det. Itrakonazol er potent hemmer av CYP3A. Ved samtidig bruk bør daglig dose itrakonazol ikke overstige 200 mg. Forsiktighet bør utvises og klinisk monitorering anbefales. Samtidig systemisk bruk av klotrimazol og forsterket darunavir kan øke plasmakonsentrasjonen av darunavir. Forsterket darunavir kan øke plasmakonsentrasjonen av antimykotika (P-gp-hemming), og posakonazol, isavukonazol, itrakonazol eller flukonazol kan øke darunavirkonsentrasjonen (CYP3A-hemming). Forsiktighet bør utvises og klinisk monitorering anbefales. Er samtidig bruk nødvendig, bør daglig itrakonazoldose ikke overstige 200 mg. Forsiktighet bør utvises og klinisk oppfølging anbefales når det er nødvendig med samtidig bruk av klotrimazol. En reduksjon i kolkisindosen eller et avbrudd i kolkisinbehandlingen anbefales ved normal nyre- og leverfunksjon. Pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon skal ikke gis kolkisin sammen med forsterket darunavir. Artemeter/lumefantrin kan brukes uten dosejustering, men pga. økning i lumefantrineksponering bør kombinasjonen brukes med forsiktighet. Samtidig bruk av rifampicin og forsterket darunavir er kontraindisert. Rifabutin er induktor og substrat for CYP3A4. En økning av den systemiske eksponeringen av darunavir ble observert når darunavir/ritonavir 100 mg ble gitt samtidig med rifabutin. En dosereduksjon på 75% av den vanlige 300 mg rifabutindosen og økt monitorering av rifabutinbivirkninger er nødvendig ved kombinasjon med darunavir gitt sammen med ritonavir. Ved problemer kan en ytterligere økning i doseringsintervallet for rifabutin og/eller monitorering av serumkonsentrasjon vurderes. Det bør også tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig behandling av tuberkulose hos hiv-smittede pasienter. Med bakgrunn i sikkerhetsprofilen til darunavir/ritonavir, rettferdiggjør ikke denne økningen i darunavireksponeringen en dosejustering av darunavir/ritonavir. Ut fra farmakokinetikkmodeller er en dosereduksjon av rifabutindosen på 75% også relevant for pasienter som får rifabutin i andre doser enn 300 mg/dag. Samtidig bruk av darunavir gitt sammen med kobicistat og rifabutin anbefales ikke. Antineoplastiske midler (dasatinib, nilotinib, vinblastin, vinkristin, everolimus, irinotekan) er ikke undersøkt. Forsterket darunavir forventes å øke plasmakonsentrasjonen av disse antineoplastiske midlene (CYP3A-hemming). Konsentrasjonen av disse legemidlene kan øke ved samtidig bruk av forsterket darunavir, og gi økte bivirkninger. Forsiktighet bør utvises. Samtidig bruk av everolimus eller irinotekan og forsterket darunavir anbefales ikke. Pga. CYP3A-hemming, forventes økt konsentrasjon av kvetiapin ved samtidig bruk. Samtidig bruk av forsterket darunavir og kvetiapin er kontraindisert, da kvetiapinrelatert toksisitet kan økes. Økt konsentrasjon av kvetiapin kan medføre koma. Samtidig bruk med antipsykotika (perfenazin, risperidon, tioridazin, lurasidon, pimozid, sertindol) er ikke undersøkt. Forsterket darunavir forventes å øke plasmakonsentrasjonen av disse antipsykotika (CYP3A-, CYP2D6- og/eller P-gp-hemming), og dosereduksjon kan være nødvendig. Samtidig bruk av forsterket darunavir og pimozid eller sertindol er kontraindisert. Samtidig bruk med betablokkere (karvedilol, metoprolol, timolol) er ikke undersøkt. Forsterket darunavir forventes å øke plasmakonsentrasjonen av disse betablokkerne (CYP2D6-hemming), og klinisk monitorering og en lavere dose av betablokkeren bør vurderes. Kalsiumantagonister (amlodipin, diltiazem, felodipin, nifedipin, nikardipin, verapamil) gir CYP3A- og/eller CYP2D6-hemming, og en økning i plasmakonsentrasjon forventes ved samtidig bruk med forsterket darunavir. Klinisk monitorering av effekt og bivirkninger anbefales ved samtidig bruk med forsterket darunavir. Samtidig administrering av ritonavir med flutikonasonpropionat kan gi økt plasmakonsentrasjon av flutikonasonpropionat samt systemiske kortikosteroideffekter. Samtidig bruk av lav dose ritonavir og kortikosteroider som metaboliseres av CYP3A (f.eks. flutikasonpropionat eller andre intranasale eller inhalasjonskortikosteroider) kan øke risikoen for utvikling av systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og adrenal hemming. Samtidig bruk av kortikosteroider som metaboliseres av CYP3A anbefales ikke, med mindre potensiell fordel er større enn risikoen. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Alternative kortikosteroider som er mindre avhengige av CYP3A-metabolisme, f.eks. beklometason til intranasal eller inhalasjonsbruk bør vurderes, spesielt ved langtidsbruk. Systemisk deksametason induserer CYP3A og kan senke plasmakonsentrasjonen av darunavir. Denne kombinasjonen bør derfor brukes med forsiktighet. Pasientens toleranse overfor bosentan bør overvåkes ved samtidig bruk av forsterket darunavir. Bosentan forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller dets farmakoforsterker (CYP3A-induksjon). Samtidig bruk av darunavir med kobicistat og bosentan anbefales ikke. Alternativ eller tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk av østrogenbasert prevensjon. Pasienter som bruker østrogenhormonsubstitusjon bør følges for tegn på østrogenmangel. Opioidantagonist: Samtidig bruk av naloksegol og forsterket darunavir er kontraindisert. Samtidig bruk av lav dose ritonavir og elbasvir/grazoprevir er kontraindisert. Forsterket darunavir skal ikke gis samtidig med boceprevir, glekaprevir/pibrentasvir eller simeprevir. Darunavir eller dets farmakoforsterker skal ikke gis samtidig med preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum). Hvis en pasient allerede tar johannesurt, må dette stoppes og virusnivå sjekkes om mulig. Eksponering av darunavir (og også eksponering av ritonavir) kan øke ved stans av johannesurt. Induserende effekt kan vedvare i minst 2 uker etter avsluttet behandling med johannesurt. Økte plasmakonsentrasjoner av lovastatin eller simvastatin kan føre til myopati, inkl. rabdomyolyse. Samtidig bruk av forsterket darunavir med lovastatin og simvastatin er derfor kontraindisert. Atorvastatin kombinert med forsterket darunavir gir økt eksponering av atorvastatin. En startdose atorvastatin på 10 mg 1 gang daglig anbefales ved samtidig administrering med darunavir og en lav dose ritonavir. Gradvis økning av atorvastatindosen ut fra klinisk respons. Forsterket darunavir medfører ikke økt eksponering av en enkeltdose pravastatin hos de fleste pasienter, men gir 5 ganger så høy eksponering hos en begrenset undergruppe. Dersom samtidig administrering er nødvendig, anbefales det å starte med lavest mulig dose pravastatin og titrere opp til ønsket effekt, mens man monitorerer mht. sikkerhet. Ved samtidig bruk av forsterket darunavir og rosuvastatin 10 mg 1 gang daglig øker rosuvastatin AUC og Cmax med hhv. 48% og 144%. Dersom samtidig administrering er nødvendig, anbefales det å begynne med lavest mulig dose rosuvastatin og titrere opp til ønsket klinisk effekt, mens man monitorerer mht. sikkerhet. Samtidig bruk med lomitapid er kontraindisert. Forsterket darunavir kan gis samtidig med ranitidin og andre H2-reseptorantagonister uten dosejusteringer. Eksponering av ciklosporin, takrolimus, sirolimus eller everolimus vil øke når de gis med forsterket darunavir. Ved samtidig inntak må monitorering av immunsuppressive midler utføres. Samtidig bruk av everolimus og forsterket darunavir anbefales ikke. Samtidig bruk av salmeterol og forsterket darunavir anbefales ikke. Kombinasjonen kan gi økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av salmeterol, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Dosejustering av metadon er ikke nødvendig ved initiering av forsterket darunavir. Darunavir/kobicistat forventes å øke metadons plasmakonsentrasjon. Justering av metadondosen kan være nødvendig over tid pga. av metabolismeinduksjon. Klinisk monitorering anbefales. Omhyggelig klinisk monitorering av tegn på opiattoksisitet anbefales når buprenorfin administreres sammen med forsterket darunavir, men dosejustering av buprenorfin er ikke alltid nødvendig. Basert på teoretiske vurderinger kan forsterket darunavir øke plasmakonsentrasjonen av disse fentanyl, oksykodon og tramadol (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk av nevnte analgetika sammen med forsterket darunavir med lav dose ritonavirdose. Ved samtidig bruk av darunavir og drospirenon, anbefales klinisk monitorering pga. hyperkalemirisiko. Forsiktighet ved samtidig bruk av PDE-5-hemmere til behandling av erektil dysfunksjon med forsterket darunavir. Hvis samtidig bruk av avanafil, sildenafil, vardenafil eller tadalafil og forsterket darunavir er indisert, bør sildenafil gitt som enkeltdose ikke overstige 25 mg i løpet av 48 timer, vardenafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 2,5 mg i løpet av 72 timer og tadalafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 10 mg i løpet av 72 timer. Kombinasjon av avanafil og forsterket darunavir er kontraindisert. Samtidig bruk av forsterket darunavir og sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, er kontraindisert. Samtidig bruk av tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon og forsterket darunavir anbefales ikke. Forsterket darunavir kan gis samtidig med omeprazol og andre protonpumpehemmere uten dosejusteringer. Samtidig bruk med sedativer/hypnotika (buspiron, klorazepat, diazepam, estazolam, flurazepam, parenteral/oral midazolam, zoldipem, triazolam) er ikke undersøkt. Sedativaer/hypnotika metaboliseres i stor grad av CYP3A. Samtidig bruk av forsterket darunavir kan gi stor konsentrasjonsøkning av disse legemidlene. Data fra parenteralt administrert midazolam gitt samtidig med andre proteasehemmere tyder på en mulig 3-4 ganger økning i plasmanivåene av midazolam. Klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk av forsterket darunavir og disse sedativer/hypnotika, og en lavere dose av sedativer/hypnotika bør vurderes. Dersom parenteral midazolam gis samtidig med forsterket darunavir bør det skje på en intensivavdeling eller i en lignende setting som sikrer tett klinisk overvåkning og egnet medisinsk behandling, i tilfelle åndedrettshemming og/eller forlenget sedasjon skulle inntreffe. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig ved >1 enkelt dose midazolam. Forsterket darunavir med lav ritonavirdose sammen med triazolam eller oral midazolam er kontraindisert. Behandling av prematur ejakulasjon: Samtidig bruk av forsterket darunavir og dapoksetin er kontraindisert. Urologiske legemidler (fesoterodin og solifenacin): Brukes med forsiktighet. Monitorer for bivirkninger av fesoterodin og solifenacin. Dosereduksjon av fesoterodin eller solifenacin kan være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Som en generell regel ved avgjørelse om bruk av antiretrovirale midler ved behandling av hiv-infeksjon hos gravide, og dermed reduksjon av risikoen for vertikal hiv-overføring til den nyfødte, bør det tas hensyn til både dyredata og klinisk erfaring hos gravide.
Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Bør kun brukes ved graviditet dersom potensiell nytte vurderes som større enn potensiell risiko.
Amming: Det er ukjent om darunavir utskilles i morsmelk. Rottestudier har vist at darunavir utskilles i melk og er toksisk ved høye nivåer (1000 mg/kg/dag). Mødre bør ikke under noen omstendighet amme sine barn dersom de får darunavir, både pga. fare for overføring av hiv-smitte og risiko for bivirkninger hos barn som ammes.
Darunavir

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger ved darunavir/ritonavir

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
SjeldneØkt eosinofiltall
Endokrine
Mindre vanligeHypotyreoidisme, økt TSH i blod
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
VanligeAbdominal distensjon, abdominalsmerte, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast, økning i blodamylase
Mindre vanligeAbdominalt ubehag, aftøs stomatitt, brekning, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, lipaseøkning, munntørrhet, oral dysestesi, pankreatitt, raping
SjeldneBelegg på tungen, hematemese, keilitt, stomatitt, tørre lepper
Generelle
VanligeAsteni, fatigue
Mindre vanligeBrystsmerter, feber, irritabilitet, malaise, perifert ødem, smerte, varmefølelse
SjeldneFrysninger, unormal følelse, xerose
Hjerte
Mindre vanligeAngina pectoris, hjerteinfarkt, QT-forlengelse, takykardi
SjeldneAkutt hjerteinfarkt, palpitasjoner, sinusbradykardi
Hud
VanligePruritus, utslett (inkl. makuløst, makulopapuløst, papuløst, erytematøst og kløende utslett)
Mindre vanligeAkne, allergisk dermatitt, alopesi, angioødem, eksem, erytem, generalisert utslett, hyperhidrose, nattesvette, pigmentering av negler, tørr hud, urticaria
SjeldneDRESS, dermatitt, erythema multiforme, hudlesjon, seboreisk dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, tørr hud
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanligeImmunrekonstitusjonssyndrom, legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse
Mindre vanligeHerpes simplex
Kar
Mindre vanligeFlushing, hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeErektil dysfunksjon, gynekomasti
Lever/galle
VanligeØkt ALAT
Mindre vanligeCytolytisk hepatitt, hepatitt, hepatomegali, leversteatose, transaminasestigning, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt bilirubinnivå, økt γ-GT
Luftveier
Mindre vanligeDyspné, epistakse, halsirritasjon, hoste
SjeldneRhinoré
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, osteonekrose, osteoporose, smerte i ekstremitet, økt CK
SjeldneArtritt, leddstivhet, muskel-skjelettstivhet
Nevrologiske
VanligeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
Mindre vanligeDysgeusi, hypoestesi, letargi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, somnolens, svekket hukommelse
SjeldneAgeusi, krampeanfall, synkope, søvnrytmeforstyrrelse
Nyre/urinveier
Mindre vanligeAkutt nyresvikt, bilirubinuri, dysuri, nokturi, nyrestein, nyresvikt, pollakisuri, proteinuri, økt kreatinin i blod
SjeldneNedsatt kreatininclearance
Psykiske
VanligeInsomni
Mindre vanligeAngst, depresjon, desorientering, mareritt, nedsatt libido, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
SjeldneForvirring, humørforandringer, rastløshet
Stoffskifte/ernæring
VanligeDiabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi
Mindre vanligeAnoreksi, hyperglykemi, insulinresistens, nedsatt appetitt, polydipsi, redusert HDL, urinsyregikt, vekttap, vektøkning, økt appetitt, økt blodlaktatdehydrogenase
Øre
Mindre vanligeVertigo
Øye
Mindre vanligeKonjunktival hyperemi, tørre øyne
SjeldneSynsforstyrrelse

Bivirkninger ved darunavir/ritonavir

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
Vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalsmerte, dyspepsi, flatulens, kvalme, oppkast, økning i blodamylase
GenerelleAsteni, fatigue
HudPruritus, utslett (inkl. makuløst, makulopapuløst, papuløst, erytematøst og kløende utslett)
Lever/galleØkt ALAT
NevrologiskeHodepine, perifer nevropati, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
EndokrineHypotyreoidisme, økt TSH i blod
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, aftøs stomatitt, brekning, forstoppelse, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, lipaseøkning, munntørrhet, oral dysestesi, pankreatitt, raping
GenerelleBrystsmerter, feber, irritabilitet, malaise, perifert ødem, smerte, varmefølelse
HjerteAngina pectoris, hjerteinfarkt, QT-forlengelse, takykardi
HudAkne, allergisk dermatitt, alopesi, angioødem, eksem, erytem, generalisert utslett, hyperhidrose, nattesvette, pigmentering av negler, tørr hud, urticaria
ImmunsystemetImmunrekonstitusjonssyndrom, legemiddeloverfølsomhet
InfeksiøseHerpes simplex
KarFlushing, hypertensjon
Kjønnsorganer/brystErektil dysfunksjon, gynekomasti
Lever/galleCytolytisk hepatitt, hepatitt, hepatomegali, leversteatose, transaminasestigning, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt bilirubinnivå, økt γ-GT
LuftveierDyspné, epistakse, halsirritasjon, hoste
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, osteonekrose, osteoporose, smerte i ekstremitet, økt CK
NevrologiskeDysgeusi, hypoestesi, letargi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, somnolens, svekket hukommelse
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, bilirubinuri, dysuri, nokturi, nyrestein, nyresvikt, pollakisuri, proteinuri, økt kreatinin i blod
PsykiskeAngst, depresjon, desorientering, mareritt, nedsatt libido, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperglykemi, insulinresistens, nedsatt appetitt, polydipsi, redusert HDL, urinsyregikt, vekttap, vektøkning, økt appetitt, økt blodlaktatdehydrogenase
ØreVertigo
ØyeKonjunktival hyperemi, tørre øyne
Sjeldne
Blod/lymfeØkt eosinofiltall
GastrointestinaleBelegg på tungen, hematemese, keilitt, stomatitt, tørre lepper
GenerelleFrysninger, unormal følelse, xerose
HjerteAkutt hjerteinfarkt, palpitasjoner, sinusbradykardi
HudDRESS, dermatitt, erythema multiforme, hudlesjon, seboreisk dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, tørr hud
LuftveierRhinoré
Muskel-skjelettsystemetArtritt, leddstivhet, muskel-skjelettstivhet
NevrologiskeAgeusi, krampeanfall, synkope, søvnrytmeforstyrrelse
Nyre/urinveierNedsatt kreatininclearance
PsykiskeForvirring, humørforandringer, rastløshet
ØyeSynsforstyrrelse
Ukjent frekvens
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, toksisk epidermal nekrolyse

Bivirkninger ved darunavir/kobicistat

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme
VanligeAbdominal distensjon, abdominalsmerte, dyspepsi, flatulens, forhøyede pankreasenzymverdier, oppkast
Mindre vanligeAkutt pankreatitt
Generelle
VanligeFatigue
Mindre vanligeAsteni
Hud
Svært vanligeUtslett (inkl. makuløst, makulopapuløst, papuløst, erytematøst, kløende utslett, generelt utslett og allergisk dermatitt)
VanligeAngioødem, pruritus, urticaria
SjeldneDRESS1, Stevens-Johnsons syndrom1
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose1, toksisk epidermal nekrolyse1
Immunsystemet
VanligeLegemiddeloverfølsomhet
Mindre vanligeImmunrekonstitusjonssyndrom
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeGynekomasti1
Lever/galle
VanligeForhøyede leverenzymverdier
Mindre vanligeCytolytisk hepatitt1, hepatitt1
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMyalgi
Mindre vanligeOsteonekrose1
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Psykiske
VanligeUnormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi
Undersøkelser
VanligeØkt kreatinin i blod

Bivirkninger ved darunavir/kobicistat

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme
HudUtslett (inkl. makuløst, makulopapuløst, papuløst, erytematøst, kløende utslett, generelt utslett og allergisk dermatitt)
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalsmerte, dyspepsi, flatulens, forhøyede pankreasenzymverdier, oppkast
GenerelleFatigue
HudAngioødem, pruritus, urticaria
ImmunsystemetLegemiddeloverfølsomhet
Lever/galleForhøyede leverenzymverdier
Muskel-skjelettsystemetMyalgi
PsykiskeUnormale drømmer
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi
UndersøkelserØkt kreatinin i blod
Mindre vanlige
GastrointestinaleAkutt pankreatitt
GenerelleAsteni
ImmunsystemetImmunrekonstitusjonssyndrom
Kjønnsorganer/brystGynekomasti1
Lever/galleCytolytisk hepatitt1, hepatitt1
Muskel-skjelettsystemetOsteonekrose1
Sjeldne
HudDRESS1, Stevens-Johnsons syndrom1
Ukjent frekvens
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose1, toksisk epidermal nekrolyse1

1Disse bivirkningene er ikke rapportert i kliniske studier med darunavir/kobicistat, men er registrert ved behandling med darunavir/ritonavir og kan forventes også med darunavir/kobicistat.

Barn og ungdom

Samlet sett var sikkerhetsprofilen hos 80 ART-erfarne barn og ungdom 6-17 år med kroppsvekt ≥20 kg som fikk av darunavir tabletter og en lav dose ritonavir i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, og 21 ART-erfarne hiv-1-infiserte barn 3-<6 år med kroppsvekt 10-<20 kg (16 barn 15-<20 kg) som fikk darunavir mikstur og lav dose ritonavir i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, samt 12 ART-naive hiv-1 infiserte barn og ungdom 12-17 år og med kroppsvekt på minst 40 kg som fikk darunavir tabletter med lavdose ritonavir 1 gang daglig i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, lik den som er observert hos voksne.

Barn og ungdom

Samlet sett var sikkerhetsprofilen hos 80 ART-erfarne barn og ungdom 6-17 år med kroppsvekt ≥20 kg som fikk av darunavir tabletter og en lav dose ritonavir i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, og 21 ART-erfarne hiv-1-infiserte barn 3-<6 år med kroppsvekt 10-<20 kg (16 barn 15-<20 kg) som fikk darunavir mikstur og lav dose ritonavir i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, samt 12 ART-naive hiv-1 infiserte barn og ungdom 12-17 år og med kroppsvekt på minst 40 kg som fikk darunavir tabletter med lavdose ritonavir 1 gang daglig i kombinasjon med andre antiretrovirale midler, lik den som er observert hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset medisinsk erfaring med akutt overdosering av darunavir gitt sammen med kobicistat eller en lav dose ritonavir. Enkeltdoser opptil 3200 mg darunavir som mikstur alene og opptil 1600 mg av tablettformuleringen kombinert med ritonavir er blitt administrert til friske frivillige uten bivirkninger.
Behandling: Behandling består av generelle støttetiltak, inkl. monitorering av vitale tegn og observasjon av klinisk status. Darunavir er sterkt proteinbundet og det er usannsynlig at dialyse kan fjerne virkestoffet i vesentlig grad.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A E10

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer selektivt spalting av hiv-kodede Gag-Pol polyproteiner hos virusinfiserte celler, og forhindrer dannelse av modne, infeksiøse viruspartikler. Darunavir viser aktivitet mot laboratoriestammer og kliniske isolater av hiv-1, og laboratoriestammer av hiv-2 hos akutt infiserte T-cellelinjer, mononukleære celler i humant perifert blod og humane monocytter/makrofager med median EC50-verdier fra 1,2-8,5 nM (0,7-5 ng/ml). Darunavir viser antiviral aktivitet in vitro mot et bredt panel av hiv-1 gruppe M (A, B, C, D, E, F, G) og gruppe O primærisolater med EC50-verdier fra <0,1-4,3 nM. Disse EC50-verdiene er godt under konsentrasjonsområdet for 50% cellulær toksisitet fra 87 til >100 µM.
Absorpsjon: Hurtig. Cmax nås innen 2,5-4 timer. Absolutt oral biotilgjengelighet er ca. 37% for en enkeltdose på 600 mg darunavir alene og ca. 82% i nærvær av ritonavir 100 mg 2 ganger daglig. Ved inntak uten mat er relativ biotilgjengelighet av darunavir i nærvær av kobicistat eller lavdose ritonavir, lavere enn tatt sammen med mat.
Proteinbinding: 95%.
Fordeling: Vd: Ca. 88,1 liter for darunavir alene, og ca. 131 liter når administrert sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig.
Halveringstid: 15 timer når gitt med ritonavir. I.v. clearance er 32,8 liter/time for darunavir alene (150 mg) og 5,9 liter/time med ritonavir (lavdose).
Metabolisme: Nesten utelukkende via CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 79,5% utskilles i feces og ca. 13,9% i urin. Ca. 41,2% uendret darunavir gjenfinnes i feces og ca. 7,7% i urin.

Sist endret: 17.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Prezista, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
600 mg60 stk. (boks)
033895		H-resept
Byttegruppe		5872,30CSPC_ICON
800 mg30 stk. (boks)
463654		H-resept
Byttegruppe		3986,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sedativ: Avslappende, beroligende.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

xerose: En unormal tørrhet på hud, slimhinner eller øyets bindehinne.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).