Prednisolon

Kortikosteroid.

TABLETTER 2,5 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Prednisolon 2,5 mg, resp. 5 mg, laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Alvorlige lidelser der først og fremst antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes.

Dosering

Individuell.
Voksne: Initialt 5-100 mg eller mer om nødvendig. Gradvis reduksjon til laveste vedlikeholdsdose (se Forsiktighetsregler). Ved substitusjonsbehandling med steroider bør det tilstrebes minst mulig hemming av ACTH-sekresjonen. Døgndosen bør derfor, hvis mulig, gis som enkeltdose om morgenen. Døgndoser <7,5-10 mg gitt som morgendose, vil hos de fleste ikke gi alvorlig forstyrrelse av binyrebarkfunksjonen. For enkelte sykdommer kan vedlikeholdsbehandling skje ved at det gis dobbel steroiddose hver 2. morgen.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Langtidsbehandling bør trappes ned langsomt for å unngå seponeringssyndrom. Binyrebarksvekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering og erstatningsbehandling kan være nødvendig i perioder med stress (kirurgi, sykdom). Risiko for binyrebarksvikt kan reduseres ved behandling annenhver dag. Kortikosteroider gir vekstretardasjon hos barn. Behandlingen bør begrenses til lavest mulig dose i kortest mulig tid. Vedlikeholdsdose hos barn bør gradvis reduseres til laveste dose som gir tilfredsstillende sykdomskontroll og minimum av bivirkninger.

Administrering: Enkeltdose bør tas om morgenen. Ved behov for oppdelte dagsdoser, bør største dose tas om morgenen. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice bør unngås. Kan knuses. Kan deles i like doser (delestrek).

Prednisolon «Takeda» tabletter 5 mg

Merking 1:	H 2
Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	8.0x8.0 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Prednisolon «Takeda» tabletter 2,5 mg

Merking 1:	H 1
Form:	Rund
Overflateform:	Flat
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	6.0x6.0 mm
Offisiell farge:	Hvit
Farge:	Hvit

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende eller svekkede virus eller bakterier.

Forsiktighetsregler

Lengre behandlingskurer kan gi økt forekomst av uønskede effekter, avhengig av dose og behandlingsvarighet. Ved langtidsbehandling bør pasienten observeres for suppresjon av HPA-aksen (binyreinsuffisiens), Cushings syndrom, hyperglykemi og glukosuri. Seponering: Se Dosering. Hjerte/kar: Risiko for venstre ventrikkelveggruptur, og bør brukes med forsiktighet ved nylig hjerteinfarkt. Kan føre til natrium- og vannretensjon, og bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon og/eller hjertefeil. Begrensning i saltinntak og kaliumtilskudd kan være nødvendig. Infeksjon: Bør brukes med forsiktighet ved kjent eller mistenkt infeksjon. Høyere doser enn det som kreves for erstatningsterapi kan øke mottakeligheten for infeksjon, eksisterende infeksjon kan forverres og latent infeksjon kan aktiveres. Symptomer kan maskeres til infeksjonen er blitt alvorlig og nye infeksjoner kan være vanskelige å lokalisere. Behandling kan gi økt risiko for alvorlige eller fatale infeksjoner ved virusinfeksjoner som vannkopper eller meslinger. Pasienten bør unngå eksponering for virusinfeksjoner og umiddelbart kontakte lege dersom eksponert. Langvarig bruk kan øke risikoen for okulære infeksjoner. Pasienter med herpes simplex keratitt har økt risiko for hornhinneskader pga. maskering av infeksjonen. Kortikosteroider kan interferere med aktiv immunisering. Pasienter som får kortikosteroider som substitusjonsterapi f.eks. ved Addisons sykdom kan imidlertid immuniseres. Tuberkulose: Kan øke risikoen for aktivering av latent tuberkulose og pasienter med latent tuberkulose skal følges nøye. Ved langtidsbehandling kan kjemoterapi mot tuberkulose være nødvendig. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til akutte, kraftig utbredte tilstander og gis sammen med spesifikk tuberkulosebehandling. Gastrointestinale: Glukokortikoidbehandling kan maskere peritonitt og andre tegn og symptomer assosiert med gastrointestinale tilstander som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt, og bør derfor brukes ved forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt, divertikulitt og ileitt, nylig tarmanastomose og ved aktiv eller latent ulcus pepticum. Diabetes: Prednisolon øker glukoneogenesen og behandling med høye doser kan gi reversibel benign steroiddiabetes med lav følsomhet for insulin og lavt glukosenivå i nyrene. Ved kjent diabetes kan det gi redusert diabeteskontroll og behov for justering av insulindosen. Osteoporose: Langvarig behandling øker risikoen for osteoporose. Administrering av kalsium og vitamin D₃ kan hindre bentap. Psykiatriske bivirkninger: Kan opptre ved kortikosteroidbehandling, varierende fra eufori, insomni, humørsvingninger, personlighetsforandringer, alvorlig depresjon eller symptomer på psykose. I tillegg kan emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser forverres. Dette kan oppstå ved behandlingsstart og under dosejustering. Symptomer vil typisk kunne oppstå i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste symptomene forsvinner ved dosereduksjon/seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Psykiatriske effekter med ukjent frekvens er rapportert ved seponering. Pasient og/eller omsorgsperson bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved psykiatriske symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. Nyrekrise ved sklerodermi: Ved systemisk sklerose (sklerodermi) må det utvises forsiktighet når prednisolon gis i daglige doser på ≥15 mg. Det er sett økt forekomst av nyrekrise med hypertensjon og redusert vannlating, som kan være fatal. Blodtrykk og nyrefunksjon (serumkreatinin) må derfor kontrolleres rutinemessig. Om nyrekrise mistenkes må blodtrykket følges opp nøye. Synsforstyrrelser: Kan sees ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Øvrige: Brukes med forsiktighet ved Cushings syndrom, magesår, nyre- og hjerteinsuffisiens, tromboflebitt, forekomst av lymfekreft (tumorlysesyndrom er sett), leversykdom, myasthenia gravis (myopatier kan forverres), latent epilepsi, hyperparatyreoidisme (kan gjøre sykdommen manifest), hypotyreoidisme. Kan endre koagulasjonstiden. Pediatrisk populasjon: Vekst og utvikling hos barn kan stoppe opp etter få ukers behandling pga. redusert veksthormonutskillelse. Vekst og utvikling skal følges nøye opp ved langtidsbehandling av barn/spedbarn. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk med vaksiner som inneholder levende eller svekkede virus/bakterier er kontraindisert til pasienter som får høydose prednisolon. Det anbefales å fullføre vaksinering med levende vaksiner i god tid før behandling startes. Ved bruk av inaktiverte vaksiner er det risiko for redusert respons på vaksinen. Samtidig bruk med kaliumreduserende diuretika fører til additiv renal kaliumutskillelse, og øker risikoen for hypokalemi og medfølgende hjertearytmier. Samtidig bruk med digitalisglykosider fører til økt kaliumutskillelse, som gir økt risiko for digitalisglykosidtoksisitet. Samtidig bruk av amfotericin B fører til økt renal kaliumutskillelse som gir økt risiko for hypokalemi og medfølgende hjertearytmier. Ved samtidig bruk av acetylsalisylsyre øker utskillelsen av acetylsalisylsyre og dermed reduseres effekten. Acetylsalisylsyre og NSAID er kjent for å gi additive bivirkninger som kan føre til gastrointestinal blødning og magesår. Kombinasjon øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser og økt blodtrykk. Samtidig langvarig bruk av nevromuskulære blokkere reduserer effekten av nevromuskulær blokkade og øker risikoen for myopati ved antagonisme. Johannesurt kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og samtidig behandling bør unngås. Kombinasjonsbehandling med kortikosteroider og NSAID øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser og blodtrykksøkning. Prednisolon kan redusere effekten av antihypertensiv behandling. Fenobarbital, rifampicin, fenytoin og karbamazepin kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og gi nedsatt effekt. Dosebehovet av prednisolon vil være hhv. ca. 2-3 (fenobarbital og rifampicin) og 1,5-2 (fenytoin og karbamazepin) × høyere ved kombinasjonsbehandling. Klinisk effekt bør følges nøye, og pasienten bør observeres for tegn på bivirkninger. Samtidig bruk med ciklosporin kan føre til økt serumkonsentrasjon av prednisolon som følge av nedsatt prednisolonmetabolisme, og øke risikoen for bivirkninger. Kortikosteroider øker blodsukkernivået og behovet for antidiabetika, og kan forverre diabetes. Blodsukkernivået bør følges og antidiabetikadosen økes ved behov. Initialt nedsatt, senere økt (toksisk) effekt av syklofosfamid. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som bruker perorale antikoagulantia, spesielt ved bruk av høye doser. INR bør overvåkes og antikoagulantiadosen tilpasses. Ketokonazol og itrakonazol kan hemme metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og dosebehovet av prednisolon vil anslagsvis være 30-50% lavere ved samtidig behandling. Pasienten bør følges nøye for tegn på bivirkninger, og prednisolondosen justeres. Samtidig administrering med fluorokinoloner gir additive farmakodynamiske effekter og økt risiko for seneruptur. Østrogenholdige p-piller kan hemme metabolismen av prednisolon og øke effekten av behandlingen, og dermed øke risikoen for bivirkninger. Dosebehovet av prednisolon vil være redusert i kombinasjon med østrogenholdige p-piller og doseringen må tilpasses. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier økt risiko, og pasienten skal da overvåkes. Inntak av ¹/₂-1 liter grapefruktjuice kan hemme nedbrytningen av kortikosteroider og økt mineralkortikoid effekt er påvist.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Relevans ved human bruk er ikke avklart, men det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser. Etter langtidsbehandling er det vist lav placenta- og fødselsvekt, samt risiko for binyrebarksuppresjon hos den nyfødte. Preparatet kan bare brukes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet.

Amming: Går over i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes lite sannsynlig ved terapeutiske doser. Amming frarådes ved særlig høye doser.

Fertilitet: Kvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædcellene).

Bivirkninger

Avhenger av dosering, tidspunkt for administrering og behandlingstid.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Trombose pga. blodkoagulasjon
Ukjent frekvens	Nedsatt antall lymfocytter og eosinofile celler, økt antall leukocytter og trombocytter
Endokrine
Vanlige	Cushings syndrom, hemming av ACTH- og kortisolutskillelse, veksthemming hos barn
Ukjent frekvens	Aktivering av latent hyperparatyreoidisme, amenoré hos fertile kvinner, binyrebarksvikt, diabetes mellitus, hyperosmolært koma, seponeringssyndrom, steroid diabetes, thyreoideadysfunksjon, økt appetitt og vektøkning, økt blodglukose, økt kolesterolnivå, triglyseridnivå og lipoproteiner
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Divertikulitt, dyspepsi, gastrointestinal blødning, ileitt, magesår, oral candidiasis, pankreatitt, tykktarmsperforasjon
Generelle
Vanlige	Ødem
Hjerte
Ukjent frekvens	Forverring av kongestiv hjertesvikt, hjerteinfarkt, hypertensjon, kardiomyopati med økt risiko for arytmi
Hud
Vanlige	Hudatrofi
Ukjent frekvens	Akneiform dermatitt, dermatitt, ekkymose, erytem i ansiktet, hirsutisme, hyperhidrose, kutan soppinfeksjon, Stevens-Johnsons syndrom, strekkmerker, svekket sårtilheling, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Allergisk reaksjon, overfølsomhet
Infeksiøse
Vanlige	Aktivering av latent infeksjon (f.eks. tuberkulose), forverring av eksisterende infeksjon, økt mottakelighet for infeksjon
Ukjent frekvens	Maskering av infeksjonssymptomer
Kar
Vanlige	Hypertoni
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelatrofi
Ukjent frekvens	Myopati, osteoporose, senelidelse (spesielt i akilles og patellarsenen)
Nevrologiske
Sjeldne	Pseudotumor cerebri
Ukjent frekvens	Epidural lipomatose, kognitiv svekkelse, manifestasjon av latent epilepsi
Nyre/urinveier
Ukjent frekvens	Nokturi, nyrekrise ved sklerodermi, nyrestein
Psykiske
Mindre vanlige	Aktivering av tidligere psykiske forstyrrelser (høydose)
Ukjent frekvens	Angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, personlighetsforandring, psykisk avhengighet, psykiske forstyrrelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner, schizofreni eller forverring av tidligere psykisk sykdom), selvmordstanker, unormal atferd
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hypokalemi, katabole effekter, natriumretensjon, økt glukoneogenese
Ukjent frekvens	Ketoacidose
Øye
Mindre vanlige	Bakre katarakt, glaukom
Ukjent frekvens	Eksoftalmus, sentral serøs korioretinopati, tåkesyn, økt intraokulært trykk

Avhenger av dosering, tidspunkt for administrering og behandlingstid.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Endokrine	Cushings syndrom, hemming av ACTH- og kortisolutskillelse, veksthemming hos barn
Generelle	Ødem
Hud	Hudatrofi
Infeksiøse	Aktivering av latent infeksjon (f.eks. tuberkulose), forverring av eksisterende infeksjon, økt mottakelighet for infeksjon
Kar	Hypertoni
Muskel-skjelettsystemet	Muskelatrofi
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi, katabole effekter, natriumretensjon, økt glukoneogenese
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Trombose pga. blodkoagulasjon
Psykiske	Aktivering av tidligere psykiske forstyrrelser (høydose)
Øye	Bakre katarakt, glaukom
Sjeldne
Nevrologiske	Pseudotumor cerebri
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Nedsatt antall lymfocytter og eosinofile celler, økt antall leukocytter og trombocytter
Endokrine	Aktivering av latent hyperparatyreoidisme, amenoré hos fertile kvinner, binyrebarksvikt, diabetes mellitus, hyperosmolært koma, seponeringssyndrom, steroid diabetes, thyreoideadysfunksjon, økt appetitt og vektøkning, økt blodglukose, økt kolesterolnivå, triglyseridnivå og lipoproteiner
Gastrointestinale	Divertikulitt, dyspepsi, gastrointestinal blødning, ileitt, magesår, oral candidiasis, pankreatitt, tykktarmsperforasjon
Hjerte	Forverring av kongestiv hjertesvikt, hjerteinfarkt, hypertensjon, kardiomyopati med økt risiko for arytmi
Hud	Akneiform dermatitt, dermatitt, ekkymose, erytem i ansiktet, hirsutisme, hyperhidrose, kutan soppinfeksjon, Stevens-Johnsons syndrom, strekkmerker, svekket sårtilheling, telangiektasi, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Allergisk reaksjon, overfølsomhet
Infeksiøse	Maskering av infeksjonssymptomer
Muskel-skjelettsystemet	Myopati, osteoporose, senelidelse (spesielt i akilles og patellarsenen)
Nevrologiske	Epidural lipomatose, kognitiv svekkelse, manifestasjon av latent epilepsi
Nyre/urinveier	Nokturi, nyrekrise ved sklerodermi, nyrestein
Psykiske	Angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, personlighetsforandring, psykisk avhengighet, psykiske forstyrrelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner, schizofreni eller forverring av tidligere psykisk sykdom), selvmordstanker, unormal atferd
Stoffskifte/ernæring	Ketoacidose
Øye	Eksoftalmus, sentral serøs korioretinopati, tåkesyn, økt intraokulært trykk

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Prednisolon og prednison har hhv. 5 og 4 ganger sterkere antiinflammatorisk effekt enn hydrokortison. Den mineralkortikoide (saltretinerende) effekt er noe mindre enn hydrokortisonets. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabol effekt i knokler, brusk, muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabol effekt i lever.

Absorpsjon: Nesten fullstendig.

Proteinbinding: Ca. 90%.

Halveringstid: Ca. 3 timer.

Utskillelse: I urinen som frie og konjugerte metabolitter. Ca. 20% utskilles som ukonjugert prednisolon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Prednisolon, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2,5 mg	100 stk. (boks) 536375	Blå resept Byttegruppe	72,80	C
5 mg	50 stk. (boks) 124982	Blå resept Byttegruppe	67,00	C
5 mg	100 stk. (boks) 124990	Blå resept Byttegruppe	97,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.06.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

ACTH (Adrenokortikotropt hormon, Kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

Addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Binyrebarksvikt (Binyrebarkinsuffisiens): Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Glukosuri (Glykosuri): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperparatyreoidisme (Hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Keratitt (Hornhinnebetennelse, Korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Meslinger (Morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Nokturi (Nattlig vannlating, Sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nyrestein (Nefrolitiasis, Nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Sklerodermi: Generalisert bindevevssykdom som særlig rammer huden, som blir fortykket og stiv, men også ofte med angrep på blodkar og indre organer.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Telangiektasi (Teleangiektasi, Sprengte blodkar): Vanlig hudforandring med utvidede og små blodårer.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytter (Blodplater): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Tumorlysesyndrom (TLS): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarminflammasjon, Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Vannretensjon (Væskeretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Økt IOT, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.