Postafen

Gen.Orph

Antihistamin. Antiemetikum.

ATC-nr.: R06A E05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Meklozinhydroklorid 25 mg, laktose, const.


Indikasjoner

Voksne og barn >6 år: Reisesyke. Voksne og barn >12 år: Postoperative brekninger og kvalme etter strålebehandling.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >6 år: Reisesyke.

Dosering

Som antihistamin tas dosen helst om kvelden.
Reisesyke: Tas 1-2 timer før avreise. Voksne og barn >12 år: Anbefalt dose 25-50 mg (1-2 tabletter) pr. døgn. Barn 6-12 år: Anbefalt dose 12,5 mg (1/2 tablett). Ny dose kan gis etter 12 timer.
Postoperative brekninger og kvalme etter strålebehandling: Voksne og barn >12 år: Anbefalt dose er 25-50 mg (1-2 tabletter) pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Behandling bør starte med laveste anbefalte dose, se Forsiktighetsregler.
Administrering: Tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre piperazinderivater. Nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Pga. antikolinerg effekt bør preparatet brukes med forsiktighet ved obstruksjon i blærehals/urinrør, glaukom, pylorusstenose, nedsatt gastrointestinal motilitet, myasthenia gravis, demens. Brukes med forsiktighet hos eldre pga. økt sensitivitet for de antikolinerge effektene. Brukes med forsiktighet ved epilepsi. Behandlingen bør avbrytes 4 dager før allergitesting for å unngå innvirkning på testresultater. Hjelpestoff: Bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør gjøres oppmerksom på at preparatet kan svekke reaksjons- og konsentrasjonsevnen, og advares mot bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R06A E05
Samtidig bruk av alkohol bør unngås. Dosejustering kan være nødvendig ved samtidig bruk av CNS-depressiver, antikolinergika, andre legemidler med antikolinerge egenskaper og MAO-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under graviditet hvis det er strengt nødvendig. Behandlingen bør da vare kortest mulig, med maks. dose 50 mg.
Amming: Går sannsynligvis over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.
Meklozin

Bivirkninger

De hyppigste bivirkningene er døsighet og sedasjon. Gastrointestinale: Magesmerter, munntørrhet, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Utslett, urticaria. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Luftveier: Tørrhet i halsen, tørrhet i nesen. Nevrologiske: Svimmelhet, døsighet, sedasjon, somnolens, hodepine, parestesi, bevegelsesforstyrrelser (inkl. parkinsonisme). Nyre/urinveier: Polyuri, urinretensjon. Psykiske: Hallusinasjoner, insomni, psykotiske lidelser. Øre: Tinnitus. Øye: Tåkesyn. Andre bivirkninger forbundet med 1. generasjons antihistaminer: Takykardi, diplopi, diaré, obstipasjon, kraftløshet, hypotensjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: CNS-depresjon (hos voksne, med symptomer som døsighet, koma, oppstemthet, anfall og postikal depresjon) og/eller CNS-stimulering (dominerende hos små barn). Fikserte og utvidede pupiller, ansiktsrødming, munntørrhet, oppstemthet, hallusinasjoner, tonisk-kloniske anfall, ekstrapyramidalt syndrom, ataksi, tremor, psykoser, hypertermi, hypotensjon, hypertensjon, takykardi, arytmi. Alvorlig forgiftning kan føre til cerebralt ødem, dyp koma, respirasjonsdepresjon, kardiorespiratorisk kollaps og dødsfall.
Behandling: Støttende og symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R06A E05

Egenskaper

Klassifisering: Histamin H1-reseptorantagonist med spasmolytisk, antikolinerg, CNS-depressiv og lokalanestetisk effekt.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men er sannsynligvis relatert til den sentrale antikolinerge og CNS-depressive effekten. Demper følsomheten og undertrykker labyrintfunksjonen og konduktiviteten fra labyrinten til cerebellum.
Absorpsjon: Effekten inntrer ca. 1 time etter inntak.
Halveringstid: Ca. 6 timer. Virketid 12-24 timer.
Metabolisme: Metaboliseres i stor grad i lever.

Pakninger uten resept

10 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 05.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Postafen, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg10 stk. (blister)
165787
-
-
*FSPC_ICON
100 stk. (blister)
165761
Blå resept
-
106,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.