Plateaggregasjonshemmer.

ATC-nr.: B01A C04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B01A C04
Klopidogrel
 
PNEC: 31 μg/liter
Salgsvekt: 744,644025 kg
Miljørisiko: Bruk av klopidogrel gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Klopidogrel har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klopidogrel brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.04.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 75 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Klopidogrelhydrogensulfat tilsv. klopidogrel 75 mg, resp. 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Sekundærprofylakse mot aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter med hjerteinfarkt (fra noen få dager til mindre enn 35 dager), hjerneinfarkt (fra 7 dager til mindre enn 6 måneder) eller etablert perifer arteriell sykdom. Voksne pasienter med akutt koronarsyndrom uten ST-segment elevasjon (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q-takk), inkl. pasienter med innlagt stent etter perkutan koronar intervensjon (PCI), i kombinasjon med ASA. Voksne pasienter med akutt koronarsyndrom med ST-segment elevasjon i kombinasjon med ASA, til pasienter med behov for medisinsk trombolytisk behandling. Forebyggende behandling av aterotrombotiske og tromboemboliske hendelser ved atrieflimmer: Hos voksne pasienter med atrieflimmer og minst én risikofaktor for vaskulære hendelser, som ikke kan behandles med vitamin K-antagonister (VKA) og som har lav blødningsrisiko, er klopidogrel indisert i kombinasjon med ASA for forebyggende behandling av aterotrombotiske og tromboemboliske hendelser, inkl. hjerneslag.

Dosering

Forebyggende behandling av aterotrombotiske hendelser hos pasienter med hjerteinfarkt (fra noen få dager til <35 dager), hjerneinfarkt (fra 7 dager til <6 måneder) eller etablert perifer arteriell sykdom: Voksne inkl. eldre: 1 tablett à 75 mg daglig.
Akutt koronarsyndrom uten ST-segment elevasjon (ustabil angina eller hjerteinfarkt uten Q-takk): Voksne inkl. eldre: Behandlingen skal innledes med en 300 mg startdose og deretter fortsettes med 75 mg 1 gang daglig (sammen med ASA 75-325 mg daglig). Ettersom høyere doser med ASA er assosiert med større blødningsrisiko, anbefales ikke ASA-doser som overstiger 100 mg. Den optimale behandlingstiden er ikke endelig fastsatt, men data fra kliniske studier støtter bruk opp til 12 måneder.
Akutt hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon: Kombinasjonsterapien bør begynne så tidlig som mulig etter symptomstart og fortsette i minst 4 uker. Fordelen utover 4 uker er ikke undersøkt. Voksne: Bør gis som 1 daglig enkeltdose på 75 mg, og innledes med en 300 mg startdose i kombinasjon med ASA samt med eller uten trombolytika. Eldre: For pasienter >75 år bør behandlingen innledes uten startdose.
Forebyggende behandling av aterotrombotiske og tromboemboliske hendelser ved atrieflimmer: Voksne inkl. eldre: 75 mg 1 gang daglig. Behandling med ASA (75-100 mg daglig) bør startes og fortsette i kombinasjon med klopidogrel.
Glemt dose: Dersom det oppdages innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt bør dosen tas straks, og neste dose tas til vanlig tid. Dersom det oppdages >12 timer etter normalt doseringstidspunkt bør den uteglemte dosen ikke tas, og neste dose tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrenset klinisk erfaring hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet bør utvises pga. disse pasientene kan ha blødningstendens. Nedsatt nyrefunksjon: Begrenset klinisk erfaring hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Bør derfor brukes med forsiktighet hos denne pasientgruppen. Barn og ungdom: Bør ikke brukes hos barn og ungdom pga. usikker effekt.
Administrering: Tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Aktiv patologisk blødning som f.eks. peptisk ulcus eller intrakraniell blødning.

Forsiktighetsregler

Pga. risikoen for blødninger og hematologiske bivirkninger, bør bestemmelse av antall blodceller og/eller andre relevante tester straks vurderes ved kliniske symptomer som tyder på blødning. Brukes med forsiktighet hos pasienter som kan ha økt blødningsrisiko. Pasientene bør følges nøye mht. tegn på blødning, inkl. okkult, spesielt under 1. behandlingsuke, og/eller etter invasive prosedyrer eller kirurgi. Klopidogrel bør seponeres 7 dager før elektiv kirurgi der hemming av blodplateaggregasjonen ikke er nødvendig. Brukes med forsiktighet hos pasienter som har lesjoner med blødningstendens, spesielt gastrointestinale og intraokulære, pga. forlenget blødningstid. Pasientene informeres om at det kan ta lenger tid enn vanlig å stoppe en blødning når man bruker klopidogrel, og at de skal informere sin lege om enhver uvanlig blødning. Pasienten bør informere lege og tannlege om at de bruker klopidogrel før et operativt inngrep planlegges og før nye legemidler tas i bruk. Meget sjeldne tilfeller av trombotisk trombocytopen purpura (TTP) karakterisert ved trombocytopeni og mikroangiopatisk hemolytisk anemi assosiert med nevrologiske funn, nyresvikt eller feber er rapportert, i noen tilfeller kort tid etter eksponering. TTP krever rask behandling inkl. plasmaferese. Tilfeller av ervervet hemofili er rapportert. Ved bekreftet isolert aktivert partiell tromboplastintidforlengelse (aPTT) med eller uten blødning, bør ervervet hemofili tas i betraktning. Ved bekreftet hemofili bør pasienten tas hånd om av spesialist, og klopidogrel seponeres. Pga. manglende data kan klopidogrel ikke anbefales ved akutt hjerneinfarkt (mindre enn 7 dager). Ved redusert CYP2C19-metabolisme dannes mindre av klopidogrels aktive metabolitt og effekten på blodplatefunksjonen reduseres. Allergiske og hematologiske kryssreaksjoner mellom tienopyridiner er rapportert. Ved tidligere hypersensitivitet mot f.eks. tiklopidin eller prasugrel bør pasienten følges opp mht. tegn på hypersensitivitet mot klopidogrel. Pasienter med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C04
Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med legemidler forbundet med blødningsrisiko pga. mulig additiv effekt. Samtidig bruk av klopidogrel og perorale antikoagulantia anbefales ikke pga. risiko for økt blødningsintensitet. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP2C19-hemmere eller protonpumpehemmere frarådes pga. redusert metabolitteksponering. Kan gis sammen med pantoprazol. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP2C8-substrater pga. risiko for økt plasmakonsentrasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Bruk under graviditet er derfor ikke anbefalt. Ingen reproduksjonstoksiske effekter er sett i dyrestudier.
Amming: Passerer over i melk hos rotter. Utskillelse i human morsmelk er ukjent. Bruk under amming er ikke anbefalt.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist endret fertilitet.
Klopidogrel

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, diaré, abdominal smerte, dyspepsi. Hjerte/kar: Hematom. Hud: Blåmerker. Luftveier: Neseblod. Øvrige: Blødning på innstikksted. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Magesår og duodenalsår, gastritt, oppkast, kvalme, forstoppelse, flatulens. Hud: Utslett, pruritus, hudblødninger (purpura). Nevrologiske: Intrakraniell blødning (noen fatale tilfeller er rapportert), hodepine, parestesier, svimmelhet. Nyre/urinveier: Hematuri. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, redusert antall nøytrofile granulocytter, redusert antall trombocytter. Øye: Blødning i øyet (konjunktival, okulær, retinal). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni, inkl. alvorlig nøytropeni. Gastrointestinale: Retroperitoneal blødning. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Øre: Vertigo. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombotisk trombocytopen purpura (TTP), aplastisk anemi, pancytopeni, agranulocytose, alvorlig trombocytopeni, ervervet hemofili A, granulocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Fatale tilfeller av gastrointestinal og retroperitoneal blødning, pankreatitt, kolitt (inkl. ulcerøs eller lymfocyttisk kolitt), stomatitt. Hjerte/kar: Alvorlig blødning, blødning i operasjonssår, vaskulitt, hypotensjon, Kounis syndrom. Hud: Bulløs dermatitt (toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme), akutt generalisert eksantem pustulose (AGEP), angioødem, legemiddelindusert hypersensitivitetssyndrom, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), erytematøst eller eksfoliativt utslett, urticaria, eksem, lichen planus. Immunsystemet: Serumsykdom, anafylaktiske reaksjoner, kryssreaktiv hypersensitivitet mellom tienopyridiner, autoimmunt insulinsyndrom, som kan føre til alvorlig hypoglykemi, spesielt hos pasienter med HLA DRA4-subtype (hyppigere i den japanske befolkningen). Lever/galle: Akutt leversvikt, hepatitt, unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Blødning i luftveiene (blodige opphostninger, blødning i lungene), bronkospasme, interstitiell pneumoni, eosinofil pneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Muskuloskeletale blødninger (hemartrose), artritt, artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser, ageusi. Nyre/urinveier: Glomerulonefritt, økning i serumkreatinin. Psykiske: Hallusinasjoner, konfusjon. Øvrige: Feber.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan føre til forlenget blødningstid og blødningskomplikasjoner.
Behandling: Egnet terapi bør vurderes hvis blødning observeres. Hvis rask korrigering av den forlengede blødningstiden er påkrevd, kan trombocyttransfusjon motvirke effekten.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C04

Egenskaper

Klassifisering: Trombocyttaggregasjonshemmende middel. Klopidogrel er et prodrug som omdannes av CYP450-enzymer til en aktiv metabolitt (tiolderivat) og via esteraser til et inaktivt karboksylsyrederivat.
Virkningsmekanisme: Hemmer blodplateaggregasjon ved å selektivt hemme bindingen av adenosindifosfat (ADP) til P2Y12-reseptorer på blodplatene og den følgende ADP-medierte aktiveringen av GP IIb-IIIa-komplekset. Pga. irreversibel binding blir blodplatene påvirket hele sin levetid (ca. 7-10 dager) og normal blodplatefunksjon gjenopprettes i takt med nydannelsen av blodplater. Blodplateaggregasjon indusert av andre agonister enn ADP hemmes også ved å hindre forsterkningen av plateaktivering av fritt ADP. Siden aktiv metabolitt lages av CYP450-enzymer og noen av disse er polymorfe eller kan hemmes av andre legemidler, oppnår ikke alle pasienter tilstrekkelig hemming av blodplateaggregasjonen. Gir irreversibel modifisering av trombocyttenes ADP-reseptorer og betydelig hemming av ADP-indusert trombocyttaggregasjon fra 1. dag. Hemmingen øker progressivt. Steady state nås mellom 3. og 7. dag med 40-60% hemming. Trombocyttaggregasjon og blødningstid går tilbake til utgangsverdi i løpet av 5 dager etter seponering.
Absorpsjon: Raskt, minst 50%. Tmax: Ca. 45 minutter.
Proteinbinding: Klopidogrel og karboksylsyrederivatet bindes reversibelt, 98% resp. 94%.
Metabolisme: Omfattende metabolisme i leveren. Den inaktive hovedmetabolitten utgjør ca. 85% av plasmakonsentrasjonen. Det aktive tiolderivatet dannes ved at klopidogrel først metaboliseres til en intermediær 2-okso-klopidogrelmetabolitt og deretter av CYP3A4, CYP2C19, CYP1A2 og CYP2B6. Genetiske varianter av CYP2C19 og andre CYP-enzymer kan påvirke dannelsen av den aktive metabolitten.
Utskillelse: Ca. 50% i urinen og ca. 46% i feces i løpet av 120 timer etter dosering.

Sist endret: 15.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Plavix, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg28 stk. (blister)
092361
Blå resept
Byttegruppe
169,80 (trinnpris 123,10)CSPC_ICON
50 stk. (endose)
020871
Blå resept
Byttegruppe
274,70 (trinnpris 188,00)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
023509
Blå resept
Byttegruppe
513,10 (trinnpris 346,20)CSPC_ICON
300 mg30 stk. (endose)
124119
-
-
2157,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.