Cytostatikum, aza-antracendion.

ATC-nr.: L01D B11

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 29 mg: Hvert hetteglass inneh.: Piksantrondimaleat tilsv. piksantron 29 mg, natriumklorid, laktosemonohydrat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering).


Indikasjoner

Voksne: Monoterapi til behandling av multiple residiverende eller refraktære aggressive non-Hodgkin B-cellelymfomer (NHL). Fordel ved behandling brukt som kjemoterapi i 5. linje eller senere linje hos pasienter som er refraktære mot siste terapi, er ikke påvist.

Dosering

Gis av lege med erfaring i bruk av antineoplastiske midler, og med muligheter for regelmessig kontroll av kliniske, hematologiske og biokjemiske parametre under og etter behandling.
Voksne: 50 mg/m2 kroppsoverflate (BSA) på dag 1, 8 og 15 i hver 28-dagers syklus, i ≤6 sykluser. Individuell dose skal beregnes ut fra konsentrasjonen i rekonstituert oppløsning, som er piksantron 5,8 mg/ml. Dosen tilpasses før hver syklus basert på nadir blodverdier eller maks. toksisitet fra foregående syklus. BSA beregnes iht. institusjonens standard, basert på kroppsvekt målt 1. dag i hver syklus. Forsiktighet skal utvises ved overvekt pga. begrensede data.
Dosejustering: Dosejusteringer og tidsplan for etterfølgende doser avhenger av grad og varighet av myelosuppresjon. Tidligere dose kan vanligvis gjenopptas dersom antall hvite blodceller og blodplater returnerer til akseptable nivåer. Ved absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 × 109/liter eller blodplatetall <75 × 109/liter på dag 1 i en hvilken som helst syklus, anbefales behandlingsutsettelse til ANC er ≥1 × 109/liter og blodplatetall er ≥75 × 109/liter. Dosejustering ved hematologisk toksisitet på dag 8 og 15:

Grad

Blodplatetall

ANC-tall

Doseendring

1-2

LLNa ned til 50 × 109/
liter

LLNa ned til 1 × 109/
liter

Ingen endring i dose eller tidsplan.

3

<50-25 × 109/liter

<1-0,5 × 109/liter

Utsett behandling til blodplatetall
≥50 × 109/liter og ANC ≥1 × 109/
liter.

4

<25 × 109/liter

<0,5 × 109/liter

Utsett behandling til blodplatetall ≥50 × 109/liter og ANC ≥1 × 109/
liter.
Reduser dosen med 20%.

aLLN: Nedre grense for normalområde. Dosejustering ved ikke-hematologisk toksisitet på dag 8 og 15: Ved enhver grad 3 eller 4 legemiddelrelatert toksisitet som ikke berører hjertet, og som ikke er kvalme eller oppkast, utsettes behandlingen til toksisiteten er tilbake til grad 1, og dosen reduseres med 20%. Ved enhver NYHA grad 3 eller 4 kardiovaskulær toksisitet eller vedvarende forverring av LVEF, utsettes behandlingen og pasienten overvåkes til bedring. Seponering skal vurderes ved vedvarende LVEF-forverring på ≥15% av baselineverdi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Brukes med forsiktighet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Brukes med forsiktighet. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering. Dårlig funksjonsstatus (ECOG >2): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Brukes med forsiktighet.
Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres med 5 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske, og fortynnes ytterligere med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske til et volum på 250 ml. Se SPC.
Administrering: Til i.v. bruk. Sikkerhet ved intratekal bruk er ikke fastslått. Gis som sakte (≥60 minutter) i.v. infusjon med et in-line-filter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Immunisering med levende virusvaksiner. Alvorlig benmargssuppresjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Før behandling skal blodverdier, totalbilirubin, totalkreatinin og hjertefunksjon (LVEF), vurderes nøye. Myelosuppresjon: Alvorlig myelosuppresjon kan oppstå, hyppigst nøytropeni. Med anbefalt dosering og tidsplan er nøytropeni vanligvis forbigående, med nadir på dag 15-22 og vanligvis bedring innen dag 28. Nøye overvåkning av blodverdier, inkl. leukocytter, røde blodceller, blodplater og ANC, kreves. Rekombinante hematopoetiske vekstfaktorer kan brukes iht. institusjonens eller ESMOs retningslinjer. Doseendring skal vurderes, se Dosering. Kardiotoksisitet: Endringer i hjertefunksjon, inkl. redusert LVEF eller fatal hjertesvikt, kan oppstå under/etter behandling. Aktiv/latent kardiovaskulær sykdom, tidligere behandling med antrasykliner eller antracendioner, foregående eller samtidig mediastinal strålebehandling eller samtidig bruk av andre kardiotoksiske legemidler, kan øke risikoen for hjertetoksisitet. Hjertetoksisitet kan oppstå uavhengig av foreliggende risikofaktorer. Risiko/fordel skal vurderes nøye før behandlingsstart ved hjertesykdom eller risikofaktorer som baseline LVEF <45% (MUGA-skanning), klinisk signifikante kardiovaskulære forstyrrelser (tilsv. NYHA grad 3 eller 4), myokardinfarkt siste 6 måneder, alvorlig arytmi, ukontrollert høyt blodtrykk, ukontrollert angina, eller tidligere kumulative doser av doksorubicin (eller tilsv.) >450 mg/m2. Hjertefunksjonen skal kontrolleres før behandlingsstart og deretter regelmessig. Ved hjertetoksisitet under behandling, skal risiko/fordel ved fortsatt behandling vurderes. Sekundær malignitet: Utvikling av hematologiske maligne sykdommer som sekundær akutt myeloid leukemi (AML) eller myelodysplastisk syndrom (MDS) er en kjent risiko, og kan oppstå under/etter behandling med piksantron. Infeksjon: Infeksjoner (inkl. pneumoni, cellulitt, bronkitt og sepsis) kan oppstå, og er forbundet med sykehusinnleggelse, septisk sjokk og dødsfall. Nøytropeni kan øke risikoen for infeksjoner. Bør ikke brukes ved aktiv, alvorlig infeksjon, ved tilbakevendende/kroniske infeksjoner eller ved risikofaktorer for alvorlige infeksjoner. Tumorlysesyndrom: Kan gi hyperurikemi som følge av omfattende purinkatabolisme etter hurtig lyse av neoplastiske celler (tumorlysesyndrom), og kan føre til elektrolyttforstyrrelser med påfølgende nyreskade. Blodnivå av urinsyre, kalium, kalsiumfosfat og kreatinin skal vurderes etter behandling ved høy risiko for tumorlyse (høy LDH, høyt tumorvolum, høyt urinsyre- eller serumfosfatnivå ved baseline). Hydrering, urinalkalisering og profylakse med allopurinol eller andre legemidler som kan forebygge hyperurikemi, kan begrense komplikasjoner av tumorlysesyndrom. Immunisering: Kan være ineffektiv under behandling. Immunisering med levende virusvaksiner er kontraindisert pga. immunsuppresjon. Ekstravasasjon: Ved ekstravasasjon skal administrering opphøre øyeblikkelig, og startes på nytt i annen vene. Piksantron er ikke vesikant (irriterende), og dette minimerer risikoen for lokal reaksjon ved ekstravasasjon. Lysfølsomhetsreaksjoner: Potensiell risiko for lysfølsomhet. Av forsiktighetshensyn skal pasientene rådes til å beskytte seg mot solen, f.eks. ved bruk av beskyttende plagg og solfiltre. Solkrem med UV-A-filter anbefales på det sterkeste. Hjelpestoffer: Inneholder ca. 1 g natrium pr. dose, hvilket skal vurderes ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01D B11
Interaksjonsstudier er ikke utført. In vitro-studier har vist mulig hemming av CYP1A2 og CYP2C8, og forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av CYP1A2- og CYP2C8-substrater. Ved samtidig behandling skal blodverdier overvåkes nøye i ukene etter oppstart. Ved samtidig bruk av warfarin skal koagulasjonsparametre, spesielt INR, måles i dagene etter oppstart med piksantron. In vitro-studier har vist at piksantron er P‑gp-, BRCP- og OCT1-substrat. Legemidler som hemmer disse transportproteinene kan redusere leverens opptak og påvirke utskillelsen av piksantron. Blodverdier skal derfor overvåkes nøye ved samtidig bruk. Forsiktighet skal utvises når piksantron gis kontinuerlig sammen med effluks-transportinduktorer, da utskillelsen av piksantron kan øke og gi redusert systemisk eksponering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt under graviditet og til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner og deres partnere bør rådes til å unngå graviditet. Kvinner og menn skal bruke sikker prevensjon under og i 6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandlingen.
Fertilitet: DNA-toksisk legemiddel; kan potensielt redusere forplantningsevnen. For å unngå risiko for infertilitet på lang sikt, skal sædbank vurderes.
Piksantron

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hud: Misfarging av hud, alopesi. Nyre/urinveier: Kromaturi. Øvrige: Asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, blodforstyrrelser. Gastrointestinale: Stomatitt, diaré, forstoppelse, abdominalsmerte, tørr munn, dyspepsi. Hjerte/kar: Venstre ventrikkel-dysfunksjon, hjerteforstyrrelser, kongestiv hjertesvikt, grenblokk, takykardi, blekhet, venemisfarging, lavt blodtrykk. Hud: Erytem, neglesykdommer, pruritus. Infeksiøse: Nøytropen infeksjon, luftveisinfeksjon, infeksjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerter. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser, parestesi, hodepine, søvnighet. Nyre/urinveier: Proteinuri, hematuri. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt kreatinin i blod. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Utmattelse (fatigue), slimhinneinflammasjon, pyreksi, brystsmerter, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Benmargssvikt, eosinofili. Gastrointestinale: Øsofagitt, oral parestesi, rektal hemoragi. Hjerte/kar: Arytmi, venelidelse. Hud: Nattesvette, petekkier, makuløst utslett, hudsår. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Bronkitt, candidiasis, cellulitt, herpes zoster, meningitt, negleinfeksjon, oral soppinfeksjon, oral herpes, pneumoni, salmonella gastroenteritt, septisk sjokk. Kjønnsorganer/bryst: Spontan penisereksjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi. Luftveier: Pleuraeffusjon, pneumonitt, rhinoré. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, artritt, ryggsmerter, muskelsvakhet, muskel- og skjelettsmerter i brystet, stivhet i muskler og skjelett, nakkesmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Svimmelhet, sløvhet. Nyre/urinveier: Oliguri. Psykiske: Angst, søvnløshet, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi, hypokalsemi, hyponatremi. Svulster/cyster: Neoplasmeprogresjon, sekundær kreft (inkl. AML og MDS). Undersøkelser: Bilirubin i urin, økt fosfor i blod, økt urea i blod, økt GGT, økt nøytrofiltall, vekttap. Øre: Vertigo. Øye: Tørre øyne, keratitt. Øvrige: Kuldegysninger, følelse av kulde på injeksjonsstedet, lokal reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser på opptil 158 mg/m2 er gitt i dose-eskalerende kliniske studier, uten evidens for doserelatert toksisitet.
Behandling: Symptomatisk.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Svak hemmer av topoisomerase II som alkylerer DNA direkte ved å danne stabile DNA-addukter og dobbelttrådige DNA-brudd.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Vd 25,8 liter.
Halveringstid: 14,5-44,8 timer (median 21,2 timer), plasmaclearance 1212 ml/minutt.
Utskillelse: Hovedsakelig uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Beskyttes mot lys. Rekonstituert og fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved romtemperatur (15-25°C) ved bruk av standard infusjonsposer av polyetylen (PE) eksponert for sollys. Av mikrobiologiske årsaker bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og -forhold brukerens ansvar, og skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering og fortynning har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 31.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pixuvri, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
29 mg1 stk. (hettegl.)
422323
-
-
6748,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10<sup>9</sup>/liter.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem: Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt: Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

ggt (gammaglutamyltransferase): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

overvekt (fedme): Overvekt og fedme (adipositas) er tilstander der kroppens depoter av fett er så store at det har helsemessige konsekvenser. Kroppsmasseindeks (BMI) mellom 25 og 30 defineres som overvekt, mens BMI over 30 defineres som fedme.

petekkier: Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.