Piroxicam

Mylan

Antiflogistikum, NSAID.

ATC-nr.: M01A C01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A C01
Piroksikam
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av piroksikam kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Piroksikam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at piroksikam er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.06.2017) er utarbeidet av Chiesi Farmaceutici.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 20 mg: Hver tablett inneh.: Piroksikam 20 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av artrose, revmatoid artritt eller mb. Bekhterev. Sikkerhetsprofilen for preparatet tilsier at piroksikam ikke skal være førstevalg dersom behandling med NSAID er indisert. Beslutningen om å forskrive piroksikam skal være basert på en totalvurdering av pasientens individuelle risikofaktorer.

Dosering

Behandling skal kun initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av inflammatoriske eller degenerative revmatiske sykdommer. Maks. anbefalt daglig dose: 20 mg. Bivirkninger kan reduseres ved bruk av kortest mulig behandlingstid og lavest effektiv dose som gir symptomlindring. Nytte og toleranse bør evalueres innen 14 dager. Hvis fortsatt behandling anses nødvendig, skal denne følges av hyppig evaluering. Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner. Kombinasjon med mageslimhinnebeskyttende middel (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmer) bør vurderes nøye, spesielt hos eldre.
Revmatoid artritt, mb. Bekhterev og artrose: Startdose og vanlig vedlikeholdsdose: 20 mg 1 gang daglig. Enkelte kan forsøksvis få 10 mg daglig. Ved artrose bør behandling gis intermitterende, avhengig av pasientens plager.
Juvenil revmatoid artritt hos barn >5 år med vekt >46 kg: 20 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Doseres med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Barn <5 år: Anbefales ikke, pga. manglende sikkerhetsdata. Eldre: Doseres med forsiktighet.
Administrering: Kan svelges hele eller utrørt i et 1/4 glass vann. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere gastrointestinal sårdannelse, blødning eller perforasjon. Gastrointestinale lidelser i anamnesen som disponerer for blødninger, f.eks. ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, mage-/tarmkreft eller divertikulitt. Aktivt peptisk sår, inflammatorisk gastrointestinal sykdom eller -blødning. Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. koksiber og ASA i smertestillende doser. Samtidig bruk av antikoagulantia. Tidligere alvorlige allergiske legemiddelrelaterte reaksjoner, spesielt hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Tidligere legemiddelrelaterte hudreaksjoner (uansett alvorlighetsgrad). Alvorlig hjertesvikt og/eller nyresvikt (GFR <30 mg/minutt). Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Klinisk nytte og toleranse skal evalueres jevnlig. Seponeres umiddelbart ved første tegn på hudreaksjoner eller relevante gastrointestinale bivirkninger. Gastrointestinale bivirkninger: NSAID kan gi alvorlige gastrointestinale bivirkninger (kan være fatale) ved både kort- og langtidsbehandling. Dette kan oppstå på ethvert tidspunkt av behandlingen, med eller uten varselsignaler. Piroksikam kan være forbundet med høyere risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet enn andre NSAID. Pasienter med vesentlige risikofaktorer for alvorlige gastrointestinale bivirkninger bør kun behandles etter nøye vurdering. For kombinasjon med mageslimhinnebeskyttende middel, se Dosering. Alvorlige gastrointestinale komplikasjoner/identifisering av økt risiko: Risiko for alvorlige gastrointestinale komplikasjoner øker med alder. Pasienter >70 år har høy risiko, og bruk til pasienter >80 år bør unngås. Samtidig bruk av orale kortikosteroider, SSRI eller platehemmende midler som lavdose ASA, gir økt risiko. For kombinasjon med mageslimhinnebeskyttende middel, se Dosering. Lege og pasient bør være oppmerksom på utvikling av symptomer på gastrointestinal sårdannelse og/eller blødning. Pasienten bør oppfordres til å rapportere nye/uvanlige abdominale symptomer under behandling. Hvis gastrointestinale komplikasjoner mistenkes, skal legemidlet umiddelbart seponeres og ytterligere klinisk evaluering og behandling vurderes. Hud: For NSAID er det svært sjeldne rapporter om alvorlige hudreaksjoner, noen fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Pasienten bør informeres om symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Piroksikam kan være forbundet med en høyere risiko for alvorlige hudreaksjoner, enn NSAID uten oksikam. Risikoen er høyest tidlig i behandlingsperioden, de fleste tilfellene oppstår i løpet av 1. behandlingsmåned. Seponeres ved første tegn til hudutslett, blemmer, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Ved utvikling av SJS og TEN, må behandling ikke startes opp igjen på noe tidspunkt. Tidlig diagnose og øyeblikkelig seponering gir best behandlingsresultat og prognose. Kardiovaskulære /cerebrovaskulære effekter: Monitorering og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt, da væskeretensjon og ødem er sett ved bruk av NSAID. Bruk av enkelte NSAID (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser. Risiko kan ikke utelukkes for piroksikam. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom bør kun behandles etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling ved risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Annet: Ved langtidsbruk (>3 måneder) av analgetika med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH) bør ikke behandles med doseøkning, og preparatet bør seponeres i samråd med lege. Brukes med forsiktighet ved koagulasjonsdefekter og SLE, pga. nedsatt plateaggregasjon og risiko for forlenget blødningstid. Kan gi reversibel reduksjon av nyregjennomblødning og nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved nedsatt nyrefunksjon og/eller hjertefunksjon, og ved høy alder. Pga. renal utskillelse, bør lavere dosering vurderes ved nedsatt nyrefunksjon, og pasienten overvåkes. Bør seponeres ved vedvarende økning i leverfunksjonsprøver eller kliniske tegn på leversykdom. Bør brukes med forsiktighet ved levercirrhose og hepatisk porfyri, og samtidig oppfølging av leverfunksjonen anbefales. Ved synsforstyrrelser anbefales undersøkelse hos øyespesialist. Kan maskere infeksjon. Langtidsbehandling kan muligens forsinke tilhelingsprosesser inkl. frakturtilheling. Artroser kan muligens vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker normalt ikke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienten bør informeres om at bruk kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A C01
Samtidig bruk av ASA eller andre NSAID bør unngås. Det finnes ikke tilstrekkelige data som viser at slike kombinasjoner gir økt effekt i forhold til piroksikam alene, og risiko for bivirkninger øker. Samtidig bruk av ASA reduserer plasmakonsentrasjonen av piroksikam til ca. 80% av normal verdi. Samtidig bruk av kortikosteroider gir økt risiko for gastrointestinal sårdannelse og blødning. Kan forsterke effekten av antikoagulantia, og samtidig bruk bør unngås. Samtidig bruk av platehemmere og SSRI gir økt risiko for gastrointestinal blødning. Hemmer metabolismen og øker effekten av antidiabetika. Kan motvirke diuretisk effekt av furosemid og bumetanid, muligens via hemming av prostaglandinsyntesen. Kan også motvirke antihypertensiv effekt av tiazider og betablokkere (ikke sulindak). Kan gi forsterket metotreksateffekt. Samtidig bruk bør unngås ved høydose metotreksat, og skal også overveies ved lavdosebehandling, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av ciklosporin kan øke risikoen for nyretoksisitet pga. nedsatt prostasyklinsyntese i nyrene. Ved kombinasjonsbehandling skal nyrefunksjonen følges nøye. Piroksikam gir økt serumkonsentrasjon av litium og kombinasjonen bør unngås, dersom det ikke er mulig med frekvente serumkontroller av litium. Samtidig bruk av ACE-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt, og antihypertensiv effekt av ACE-hemmere reduseres. Samtidig bruk av probenecid gir redusert utskillelse og økt effekt av NSAID. Samtidig bruk av etanol øker blødningsfaren. Cimetidin forlenger t1/2 for piroksikam med tilsv. økning i plasmakonsentrasjonen. Det anbefales å redusere piroksikamdosen noe. Samtidig bruk av kolestyramin gir raskere clearance og lavere plasmakonsentrasjon av piroksikam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk til kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløp og/eller embryonal/føtal utvikling. Økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Risiko antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.
Amming: Konsentrasjon i melk er ca. 1-3% av serumkonsentrasjonen. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Fertilitet: Kan påvirkes. Ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering bør vurderes hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Reduksjon i hemoglobin og hematokrit. Gastrointestinale: Dyspeptiske plager (kvalme, epigastrisk smerte, fordøyelsesbesvær, stomatitt, forstoppelse, diaré). Øvrige: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Blødning med eller uten ulcus pepticum. Hud: Kløe, eksem. Lever/galle: Økte transaminaser. Øvrige: Tretthet, svimmelhet, ødem, ankelødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, aplastisk og hemolytisk anemi, hemming av trombocyttaggregasjon, epistakse. Gastrointestinale: Perforasjon, pankreatitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Angionevrotisk ødem, alopesi, urticaria, fotosensitivitetsreaksjon, vesikobulløse reaksjoner, onykolyse. Lever/galle: Ikterus, hepatitt. Luftveier: Bronkospasme. Nyre/urinveier: Nefritt, nefrotisk syndrom, akutt nyresvikt, reversibel økt BUN og kreatinin, hematuri. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner, nervøsitet, humørforandringer, drømmeforstyrrelser, mental forvirring, vertigo, parestesti. Øre: Tinnitus, nedsatt hørsel. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn. Øvrige: Anafylaktisk reaksjon, vaskulitt, serumsykdom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, Lyells syndrom. I tillegg er oppkast, flatulens, abdominalsmerte, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom samt gastritt rapportert. Hypertensjon og hjertesvikt er rapportert for NSAID.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk. Aktivt kull kan redusere absorpsjon og reabsorpsjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke klarlagt. Hemmer prostaglandinsyntesen. Antiinflammatorisk, antipyretisk og analgetisk effekt.
Absorpsjon: Etter enkeltdose på 20 mg er vanligvis plasmakonsentrasjon på 1,5-2 µg/ml etter 3-5 timer. Steady state: Med 20 mg daglig vanligvis stabilisering på 3-8 µg/ml etter 7-12 dager.
Proteinbinding: Ca. 99%.
Fordeling: Vd ca. 120 ml/kg kroppsvekt.
Halveringstid: Ca. 50 timer. Effektiv serumkonsentrasjon opprettholdes hele døgnet med 1 dose daglig og er stabil ved langtidsbehandling.
Metabolisme: I stor grad i lever.
Utskillelse: <5% utskilles uendret i urin og feces.

Sist endret: 18.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.12.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Piroxicam, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg20 stk. (endose)
414813
Blå resept
Byttegruppe
129,10CSPC_ICON
100 stk. (boks)
415281
Blå resept
Byttegruppe
500,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

mb. bekhterev (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.