Piperacillin/Tazobactam

Antibiotikum.

J01C R05 (Penicillin, Piperacillin, Tazobaktam)

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Piperacillinnatrium tilsv. piperacillin 2 g, resp. 4 g, tazobaktamnatrium tilsv. tazobaktam 0,25 g, resp. 0,5 g.

Indikasjoner

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler. Voksne og ungdom: Alvorlig pneumoni inkl. sykehuservervet og respiratorrelatert pneumoni, urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner, intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner, hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner) med komplikasjoner. Behandling av pasienter med bakteriemi som opptrer i forbindelse med, eller mistenkes å være forbundet med, noen av infeksjonene nevnt ovenfor. Kan brukes ved behandling av pasienter med nøytropeni med feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon. Barn 2-12 år: Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner. Kan brukes ved behandling av barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon.

Dosering

Dose og doseringsfrekvens avhenger av infeksjonens alvorlighetsgrad og lokalisering samt forventede patogener. Vanlig behandlingstid ved de fleste indikasjoner er 5-14 dager. Behandlingstiden avhenger imidlertid av infeksjonens alvorlighetsgrad, patogen(er) og pasientens kliniske og bakteriologiske utvikling.
Voksne og ungdom: Vanlig dose er 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 8. time. Ved nosokomial pneumoni og bakterieinfeksjoner hos pasienter med nøytropeni er anbefalt dose 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 6. time. Dette regimet kan også være relevant for behandling av pasienter med andre indiserte infeksjoner hvis de er særlig alvorlige. Behandlingsfrekvens og anbefalt dose etter indikasjon eller tilstand:

Behandlingsfrekvens	Piperacillin/tazobaktam 4 g/0,5 g
Hver 6. time	Alvorlig pneumoni
	Voksne med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon
Hver 8. time	Urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner
	Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner
	Hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner)

Barn 2-12 år: Behandlingsfrekvens og dose etter kroppsvekt og indikasjon eller tilstand:

Dose pr. vekt og behandlingsfrekvens	Indikasjon/tilstand
80 mg piperacillin/10 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt hver 6. time	Barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av bakterieinfeksjon¹
100 mg piperacillin/12,5 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt hver 8. time	Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner¹

¹Skal ikke overskride 4 g/0,5 g pr. dose over 30 minutter.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses grad av nedsatt nyrefunksjon, og pasienten må overvåkes nøye for tegn på legemiddelforgiftning, og dose og doseringsintervall bør tilpasses deretter:

Cl_CR (ml/minutt)	Piperacillin/tazobaktam (anbefalt dose)
Voksne og ungdom:
>40	Dosejustering ikke nødvendig
20-40	Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 8. time
<20	Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 12. time
Barn 2-12 år:
>50	Dosejustering ikke nødvendig
≤50	70 mg/8,75 mg pr. kg kroppsvekt hver 8. time

Til voksne og ungdom i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose av piperacillin 2 g/tazobaktam 0,25 g etter hver dialyseperiode, da hemodialyse fjerner 30-50% piperacillin på 4 timer. Til barn 2-12 år i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose med 40 mg piperacillin/5 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt etter hver dialyseperiode. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig ved Cl_CR >40 ml/minutt.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Rekonstituering og fortynning skal utføres under aseptiske forhold. Oppløsningen må inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk, skal bare brukes hvis klar og fri for partikler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Rekonstituering: Rekonstituer hvert hetteglass, 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g, med hhv. 10 ml og 20 ml 0,9% (9 mg/ml) natriumkloridoppløsning eller sterilt vann til injeksjonsvæsker¹. Bank lett på hetteglasset for å løsne pulveret fra bunnen og sidene. Fukt alle innvendige flater i hetteglasset med oppløsningsmiddel under kontinuerlig risting. Rist til pulveret er oppløst, vanligvis i løpet av 5-10 minutter. Rekonstituert oppløsning bør trekkes ut av hetteglasset med sprøyte. Når oppløsningen rekonstitueres iht. anvisningene, vil innholdet i hetteglasset trukket ut med sprøyte gi den deklarerte mengden piperacillin og tazobaktam. Fortynning av rekonstituert oppløsning: Rekonstituert oppløsning fortynnes videre til ønsket volum (f.eks. 50-150 ml) med et av følgende kompatible oppløsningsmidler: 0,9% (9 mg/ml) natriumklorid, 5% (50 mg/ml) dekstrose (= glukose) eller sterilt vann til injeksjonsvæsker¹. Uforlikelighet: Preparatet skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt ovenfor. Dersom preparatet brukes samtidig med andre antibiotika (f.eks. aminoglykosider) skal de administreres hver for seg. Preparatet skal ikke blandes med andre stoffer i en sprøyte eller infusjonsflaske da kompatibilitet ikke er fastslått. Preparatet skal administreres i et infusjonssett adskilt fra andre legemidler med mindre kompatibilitet er påvist. Pga. kjemisk ustabilitet skal preparatet ikke brukes sammen med natriumhydrogenkarbonat-oppløsninger. Ringers-laktatoppløsning er ikke kompatibel med preparatet. Preparatet skal ikke tilsettes blodprodukter eller albuminhydrolysater. ¹Maks. anbefalt volum sterilt vann til injeksjonsvæsker pr. dose er 50 ml.

Administrering: Rekonstituert og fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre penicilliner. Tidligere akutt, alvorlig allergisk reaksjon for andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem).

Forsiktighetsregler

Ved valg av preparatet bør det tas hensyn til egnethet av bredspektret semisyntetisk penicillin, basert på infeksjonens alvorlighetsgrad og prevalens av resistens for andre egnede antibiotika. Overfølsomhet: Før behandlingsoppstart bør det foretas en grundig utspørring mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner, andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem) og andre allergener. Alvorlige, av og til fatale overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, inkl. sjokk), er rapportert under behandling med penicilliner, inkl. piperacillin/tazobaktam. Det er mer sannsynlig at disse reaksjonene oppstår ved tidligere overfølsomhet for flere allergener. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner krever seponering, og kan kreve administrering av adrenalin og andre akuttiltak. Preparatet kan forårsake alvorlige kutane bivirkninger, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer, og akutt generalisert pustuløst utslett. Dersom pasienter får hudutslett, bør de overvåkes nøye, og preparatet seponeres dersom det er progresjon av lesjoner. Antibiotikaindusert pseudomembranøs kolitt: Kan manifesteres ved kraftig, vedvarende diaré (kan være livstruende). Symptomer kan oppstå under eller etter antibakteriell behandling. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Superinfeksjoner: Behandling med preparatet kan gi opphav til resistente organismer, som kan medføre superinfeksjoner. Blødningsmanifestasjoner: Har forekommet hos enkelte pasienter som får betalaktam-antibiotika. Disse reaksjonene er av og til forbundet med unormale koagulasjonstester, som koagulasjonstid, blodplateaggregasjon og protrombintid, og det er mer sannsynlig at de oppstår ved nyresvikt. Ved blødningsmanifestasjoner bør antibiotikumet seponeres og egnet behandling startes. Leukopeni og nøytropeni: Kan oppstå, spesielt ved langtidsbehandling. Regelmessig vurdering av hematopoetisk funksjon bør foretas. Nevrologiske komplikasjoner: Kan oppstå i form av kramper ved bruk av høye doser, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Hjelpestoffer: Inneholder 2,4 mmol (54 mg) natrium pr. g piperacillin, og bør tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Hypokalemi kan oppstå ved små kaliumreserver eller samtidig bruk av legemidler som kan redusere kaliumnivåene; regelmessige elektrolyttmålinger kan være tilrådelig hos disse. Nedsatt nyrefunksjon: Pga. potensiell nefrotoksisitet bør preparatet brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og hos hemodialysepasienter. Intravenøse doser og administreringsintervaller bør justeres etter grad av nedsatt nyrefunksjon (se Dosering).

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Piperacillin brukt sammen med vekuronium kan forlenge vekuroniums nevromuskulære blokade. Det forventes at nevromuskulærblokade forårsaket av alle ikke-depolarisende muskelrelaksantia kan forlenges i nærvær av piperacillin. Perorale antikoagulantia: Ved samtidig bruk av heparin, perorale antikoagulantia og andre legemidler som kan påvirke blodkoagulasjonssystemet, inkl. trombocyttfunksjon, anbefales det at relevante koagulasjonstester gjennomføres hyppigere og overvåkes regelmessig. Metotreksat: Piperacillin kan redusere utskillelsen av metotreksat, derfor bør serumkonsentrasjoner av metotreksat måles for å unngå legemiddeltoksisitet. Probenecid: Samtidig bruk av probenecid gir lengre halveringstid og lavere nyreclearance for både piperacillin og tazobaktam, men maks. plasmakonsentrasjon påvirkes ikke. Aminoglykosider: Piperacillin, enten alene eller sammen med tazobaktam, påvirker ikke tobramycins farmakokinetikk ved normal nyrefunksjon eller lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Farmakokinetikken til piperacillin, tazobaktam og M1-metabolitten påvirkes heller ikke ved bruk av tobramycin. Inaktivering av tobramycin og gentamycin pga. piperacillin er vist ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se for øvrig Tilberedning/Håndtering for uforlikeligheter. Vankomycin: Økt insidens av akutt nyreskade ved samtidig bruk av vankomycin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist utviklingstoksisitet, men ingen holdepunkter for teratogenisitet ved doser som er maternalt toksiske. Piperacillin og tazobaktam passerer placenta. Preparatet skal kun brukes under graviditet hvis klart indisert, dvs. kun hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for den gravide og fosteret.

Amming: Piperacillin utskilles i lave konsentrasjoner i morsmelk. Tazobaktamkonsentrasjoner i morsmelk er ikke studert. Ammende bør kun behandles hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for kvinnen og barnet.

Fertilitet: En dyrestudie viste ingen effekt på fertilitet og paring.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, trombocytopeni
Mindre vanlige	Leukopeni
Sjeldne	Agranulocytose
Ukjent frekvens	Eosinofili, hemolytisk anemi, pancytopeni, trombocytose
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré
Vanlige	Abdominalsmerte, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Sjeldne	Stomatitt
Generelle
Vanlige	Feber, reaksjon på injeksjonsstedet
Mindre vanlige	Frysninger
Hud
Vanlige	Kløe, utslett
Mindre vanlige	Erythema multiforme, makulopapuløst utslett, urticaria
Sjeldne	Toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvens	Akutt generalisert eksantematøs pustulose, bulløs dermatitt, DRESS, eksfoliativ dermatitt, purpura, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, overfølsomhet
Infeksiøse
Vanlige	Candidiasis
Sjeldne	Pseudomembranøs kolitt
Kar
Mindre vanlige	Flebitt, flushing, hypotensjon, tromboflebitt
Lever/galle
Ukjent frekvens	Gulsott, hepatitt
Luftveier
Sjeldne	Epistakse
Ukjent frekvens	Eosinofil pneumoni
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Artralgi, myalgi
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Nyre/urinveier
Ukjent frekvens	Nyresvikt, tubulointerstitiell nefritt
Psykiske
Vanlige	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Hypokalemi
Undersøkelser
Vanlige	Forlenget APTT, positiv direkte Coombs-test, redusert albumin i blod, redusert totalprotein, økt ALAT, økt ALP i blod, økt ASAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Mindre vanlige	Forlenget protrombintid, redusert blodglukose, økt bilirubin i blod
Ukjent frekvens	Forlenget blødningstid, økt γ-GT

Piperacillinbehandling er forbundet med økt insidens av feber og utslett hos pasienter med cystisk fibrose.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Feber, reaksjon på injeksjonsstedet
Hud	Kløe, utslett
Infeksiøse	Candidiasis
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Insomni
Undersøkelser	Forlenget APTT, positiv direkte Coombs-test, redusert albumin i blod, redusert totalprotein, økt ALAT, økt ALP i blod, økt ASAT, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni
Generelle	Frysninger
Hud	Erythema multiforme, makulopapuløst utslett, urticaria
Kar	Flebitt, flushing, hypotensjon, tromboflebitt
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Undersøkelser	Forlenget protrombintid, redusert blodglukose, økt bilirubin i blod
Sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose
Gastrointestinale	Stomatitt
Hud	Toksisk epidermal nekrolyse
Infeksiøse	Pseudomembranøs kolitt
Luftveier	Epistakse
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Eosinofili, hemolytisk anemi, pancytopeni, trombocytose
Hud	Akutt generalisert eksantematøs pustulose, bulløs dermatitt, DRESS, eksfoliativ dermatitt, purpura, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk, overfølsomhet
Lever/galle	Gulsott, hepatitt
Luftveier	Eosinofil pneumoni
Nyre/urinveier	Nyresvikt, tubulointerstitiell nefritt
Undersøkelser	Forlenget blødningstid, økt γ-GT

Piperacillinbehandling er forbundet med økt insidens av feber og utslett hos pasienter med cystisk fibrose.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast og diaré (også rapportert ved vanlig anbefalt dose). Nevromuskulær eksitabilitet eller kramper kan oppstå dersom det gis høyere i.v. doser enn anbefalt (spesielt ved nyresvikt).

Behandling: Behandling bør seponeres. Støttende og symptomatisk behandling i samsvar med pasientens kliniske tilstand. Høye serumkonsentrasjoner av enten piperacillin eller tazobaktam kan reduseres ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Piperacillin: Bredspektret, semisyntetisk penicillin, utøver baktericid aktivitet ved hemming av både septum- og celleveggsyntese. Tazobaktam: Betalaktamasehemmer strukturelt relatert til penicilliner. Hemmer mange betalaktamaser som ofte forårsaker resistens overfor penicilliner og cefalosporiner, men det hemmer ikke AmpC-enzymer eller metallobetalaktamaser. Tazobaktam utvider det antibiotiske spekteret til piperacillin til å omfatte mange betalaktamaseproduserende bakterier som har ervervet resistens overfor piperacillin alene. Se SPC for resistensmekanisme, grenseverdier, arter og følsomhet.

Absorpsjon: C_max av piperacillin og tazobaktam etter i.v. infusjon av 4 g/0,5 g er hhv. 298 µg/ml og 34 µg/ml.

Proteinbinding: Både piperacillin og tazobaktam bindes ca. 30% til plasmaproteiner.

Fordeling: Piperacillin/tazobaktam distribueres i stor grad til vev og kroppsvæsker, inkl. tarmslimhinner, galleblære, lunger, galle og skjelett. Gjennomsnittlig vevskonsentrasjon er vanligvis 50-100% av plasmakonsentrasjonen. Distribusjon til cerebrospinalvæske er lav hos personer uten hjernehinnebetennelse.

Halveringstid: T_¹/₂ i plasma for piperacillin/tazobaktam varierer fra 0,7-1,2 timer og er upåvirket av dose eller infusjonsvarighet. T_¹/₂ for piperacillin og tazobaktam øker med hhv. ca. 25% og 18% ved levercirrhose. T_¹/₂ for piperacillin og tazobaktam øker med fallende Cl_CR. T_¹/₂ er økt 2 og 4 ganger for hhv. piperacillin og tazobaktam ved Cl_CR <20 ml/minutt.

Metabolisme: Piperacillin metaboliseres til en mindre mikrobiologisk aktiv desetylmetabolitt. Tazobaktam metaboliseres til en mikrobiologisk inaktiv metabolitt.

Utskillelse: Piperacillin og tazobaktam elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Piperacillin: 68% av dosen gjenfinnes uforandret i urinen. Tazobaktam: Hovedsakelig renal ekskresjon hvor 80% av dosen gjenfinnes som uforandret legemiddel, og resten som den ene metabolitten. Piperacillin, tazobaktam og desetylpiperacillin utskilles også i gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass oppbevares ved høyst 25°C. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 48 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes straks etter åpning. Dersom det ikke brukes straks er oppbevaringstid og -forhold før og under bruk brukerens ansvar, og skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Påvirkning av laboratorietester: Ikke-enzymatiske metoder for måling av glukose i urin kan føre til falske positive resultater. Enzymatisk måling av glukose i urin er derfor nødvendig ved behandling med preparatet. En rekke kjemiske målemetoder for protein i urin kan gi falske positive resultater. Proteinmåling med dip-sticks påvirkes ikke. Direkte Coombs test kan bli positiv. Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-tester kan gi falske positive resultater. Kryssreaksjoner med ikke-Aspergillus-polysakkarider og -polyfuranoser med Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er rapportert. Positive prøveresultater for de ovennevnte testene bør bekreftes med andre diagnostiske metoder.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Piperacillin/Tazobactam, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
2 g/0,25 g	10 stk. (hettegl.) 574672		Blå resept Byttegruppe	819,50	C
4 g/0,5 g	10 stk. (hettegl.) 058658		Blå resept Byttegruppe	1344,40	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 03.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2017

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

Dekstrose (Glukose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Hepatisk cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytose (Trombocytemi): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).