Piperacillin/Tazobactam

Antibiotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01C A12

Piperacillin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av piperacillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av piperacillin kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at piperacillin er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

J01C G02

Tazobaktam

PNEC: 44 μg/liter

Salgsvekt: 183,0025 kg

Miljørisiko: Bruk av tazobaktam gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Tazobaktam har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Tazobaktam brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 16.06.2017) er utarbeidet av MSD.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Piperacillinnatrium tilsv. piperacillin 2 g, resp. 4 g, tazobaktamnatrium tilsv. tazobaktam 0,25 g, resp. 0,5 g.

Indikasjoner

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler. Voksne og ungdom: Alvorlig pneumoni inkl. sykehuservervet og respiratorrelatert pneumoni, urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner, intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner, hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner) med komplikasjoner. Behandling av pasienter med bakteriemi som opptrer i forbindelse med, eller mistenkes å være forbundet med, noen av infeksjonene nevnt ovenfor. Kan brukes ved behandling av pasienter med nøytropeni med feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon. Barn 2-12 år: Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner. Kan brukes ved behandling av barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon.

Dosering

Dose og doseringsfrekvens avhenger av infeksjonens alvorlighetsgrad og lokalisering samt forventede patogener. Vanlig behandlingstid ved de fleste indikasjoner er 5-14 dager. Behandlingstiden avhenger imidlertid av infeksjonens alvorlighetsgrad, patogen(er) og pasientens kliniske og bakteriologiske utvikling.
Voksne og ungdom: Vanlig dose er 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 8. time. Ved nosokomial pneumoni og bakterieinfeksjoner hos pasienter med nøytropeni er anbefalt dose 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 6. time. Dette regimet kan også være relevant for behandling av pasienter med andre indiserte infeksjoner hvis de er særlig alvorlige. Behandlingsfrekvens og anbefalt dose etter indikasjon eller tilstand:

Behandlingsfrekvens	Piperacillin/tazobaktam 4 g/0,5 g
Hver 6. time	Alvorlig pneumoni
	Voksne med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon
Hver 8. time	Urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner
	Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner
	Hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner)

Barn 2-12 år: Behandlingsfrekvens og dose etter kroppsvekt og indikasjon eller tilstand:

Dose pr. vekt og behandlingsfrekvens	Indikasjon/tilstand
80 mg piperacillin/10 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt hver 6. time	Barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av bakterieinfeksjon¹
100 mg piperacillin/12,5 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt hver 8. time	Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner¹

¹Skal ikke overskride 4 g/0,5 g pr. dose over 30 minutter.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses grad av nedsatt nyrefunksjon, og pasienten må overvåkes nøye for tegn på legemiddelforgiftning, og dose og doseringsintervall bør tilpasses deretter:

Cl_CR (ml/minutt)	Piperacillin/tazobaktam (anbefalt dose)
Voksne og ungdom:
>40	Dosejustering ikke nødvendig
20-40	Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 8. time
<20	Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 12. time
Barn 2-12 år:
>50	Dosejustering ikke nødvendig
≤50	70 mg/8,75 mg pr. kg kroppsvekt hver 8. time

Til voksne og ungdom i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose av piperacillin 2 g/tazobaktam 0,25 g etter hver dialyseperiode, da hemodialyse fjerner 30-50% piperacillin på 4 timer. Til barn 2-12 år i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose med 40 mg piperacillin/5 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt etter hver dialyseperiode. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig ved Cl_CR >40 ml/minutt.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Rekonstituering og fortynning skal utføres under aseptiske forhold. Oppløsningen må inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk, skal bare brukes hvis klar og fri for partikler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Rekonstituering: Rekonstituer hvert hetteglass, 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g, med hhv. 10 ml og 20 ml 0,9% (9 mg/ml) natriumkloridoppløsning eller sterilt vann til injeksjonsvæsker¹. Bank lett på hetteglasset for å løsne pulveret fra bunnen og sidene. Fukt alle innvendige flater i hetteglasset med oppløsningsmiddel under kontinuerlig risting. Rist til pulveret er oppløst, vanligvis i løpet av 5-10 minutter. Rekonstituert oppløsning bør trekkes ut av hetteglasset med sprøyte. Når oppløsningen rekonstitueres iht. anvisningene, vil innholdet i hetteglasset trukket ut med sprøyte gi den deklarerte mengden piperacillin og tazobaktam. Fortynning av rekonstituert oppløsning: Rekonstituert oppløsning fortynnes videre til ønsket volum (f.eks. 50-150 ml) med et av følgende kompatible oppløsningsmidler: 0,9% (9 mg/ml) natriumklorid, 5% (50 mg/ml) dekstrose (= glukose) eller sterilt vann til injeksjonsvæsker¹. Uforlikelighet: Preparatet skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt ovenfor. Dersom preparatet brukes samtidig med andre antibiotika (f.eks. aminoglykosider) skal de administreres hver for seg. Preparatet skal ikke blandes med andre stoffer i en sprøyte eller infusjonsflaske da kompatibilitet ikke er fastslått. Preparatet skal administreres i et infusjonssett adskilt fra andre legemidler med mindre kompatibilitet er påvist. Pga. kjemisk ustabilitet skal preparatet ikke brukes sammen med natriumhydrogenkarbonat-oppløsninger. Ringers-laktatoppløsning er ikke kompatibel med preparatet. Preparatet skal ikke tilsettes blodprodukter eller albuminhydrolysater. ¹Maks. anbefalt volum sterilt vann til injeksjonsvæsker pr. dose er 50 ml.

Administrering: Rekonstituert og fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre penicilliner. Tidligere akutt, alvorlig allergisk reaksjon for andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem).

Forsiktighetsregler

Ved valg av preparatet bør det tas hensyn til egnethet av bredspektret semisyntetisk penicillin, basert på infeksjonens alvorlighetsgrad og prevalens av resistens for andre egnede antibiotika. Overfølsomhet: Før behandlingsoppstart bør det foretas en grundig utspørring mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner, andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem) og andre allergener. Alvorlige, av og til fatale overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, inkl. sjokk), er rapportert under behandling med penicilliner, inkl. piperacillin/tazobaktam. Det er mer sannsynlig at disse reaksjonene oppstår ved tidligere overfølsomhet for flere allergener. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner krever seponering, og kan kreve administrering av adrenalin og andre akuttiltak. Preparatet kan forårsake alvorlige kutane bivirkninger, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer, og akutt generalisert pustuløst utslett. Dersom pasienter får hudutslett, bør de overvåkes nøye, og preparatet seponeres dersom det er progresjon av lesjoner. Antibiotikaindusert pseudomembranøs kolitt: Kan manifesteres ved kraftig, vedvarende diaré (kan være livstruende). Symptomer kan oppstå under eller etter antibakteriell behandling. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Superinfeksjoner: Behandling med preparatet kan gi opphav til resistente organismer, som kan medføre superinfeksjoner. Blødningsmanifestasjoner: Har forekommet hos enkelte pasienter som får betalaktam-antibiotika. Disse reaksjonene er av og til forbundet med unormale koagulasjonstester, som koagulasjonstid, blodplateaggregasjon og protrombintid, og det er mer sannsynlig at de oppstår ved nyresvikt. Ved blødningsmanifestasjoner bør antibiotikumet seponeres og egnet behandling startes. Leukopeni og nøytropeni: Kan oppstå, spesielt ved langtidsbehandling. Regelmessig vurdering av hematopoetisk funksjon bør foretas. Nevrologiske komplikasjoner: Kan oppstå i form av kramper ved bruk av høye doser, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Hjelpestoffer: Inneholder 2,4 mmol (54 mg) natrium pr. g piperacillin, og bør tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Hypokalemi kan oppstå ved små kaliumreserver eller samtidig bruk av legemidler som kan redusere kaliumnivåene; regelmessige elektrolyttmålinger kan være tilrådelig hos disse. Nedsatt nyrefunksjon: Pga. potensiell nefrotoksisitet bør preparatet brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og hos hemodialysepasienter. Intravenøse doser og administreringsintervaller bør justeres etter grad av nedsatt nyrefunksjon (se Dosering).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C R05
Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Piperacillin brukt sammen med vekuronium kan forlenge vekuroniums nevromuskulære blokade. Det forventes at nevromuskulærblokade forårsaket av alle ikke-depolarisende muskelrelaksantia kan forlenges i nærvær av piperacillin. Perorale antikoagulantia: Ved samtidig bruk av heparin, perorale antikoagulantia og andre legemidler som kan påvirke blodkoagulasjonssystemet, inkl. trombocyttfunksjon, anbefales det at relevante koagulasjonstester gjennomføres hyppigere og overvåkes regelmessig. Metotreksat: Piperacillin kan redusere utskillelsen av metotreksat, derfor bør serumkonsentrasjoner av metotreksat måles for å unngå legemiddeltoksisitet. Probenecid: Samtidig bruk av probenecid gir lengre halveringstid og lavere nyreclearance for både piperacillin og tazobaktam, men maks. plasmakonsentrasjon påvirkes ikke. Aminoglykosider: Piperacillin, enten alene eller sammen med tazobaktam, påvirker ikke tobramycins farmakokinetikk ved normal nyrefunksjon eller lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Farmakokinetikken til piperacillin, tazobaktam og M1-metabolitten påvirkes heller ikke ved bruk av tobramycin. Inaktivering av tobramycin og gentamycin pga. piperacillin er vist ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se for øvrig Tilberedning/Håndtering for uforlikeligheter. Vankomycin: Økt insidens av akutt nyreskade ved samtidig bruk av vankomycin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist utviklingstoksisitet, men ingen holdepunkter for teratogenisitet ved doser som er maternalt toksiske. Piperacillin og tazobaktam passerer placenta. Preparatet skal kun brukes under graviditet hvis klart indisert, dvs. kun hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for den gravide og fosteret.

Amming: Piperacillin utskilles i lave konsentrasjoner i morsmelk. Tazobaktamkonsentrasjoner i morsmelk er ikke studert. Ammende bør kun behandles hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for kvinnen og barnet.

Fertilitet: En dyrestudie viste ingen effekt på fertilitet og paring.

Piperacillin|Tazobaktam

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Abdominale smerter, oppkast, kvalme, forstoppelse, dyspepsi. Hud: Utslett, kløe. Infeksiøse: Candida-superinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, redusert totalprotein, redusert blodalbumin, positiv direkte Coombs-test, økt blodkreatinin, økt alkalisk fosfatase, økt blodurea, forlenget aktivert partiell tromboplastintid. Øvrige: Feber, reaksjon på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Hjerte/kar: Hypotensjon, tromboflebitt, flebitt, rødme. Hud: Erythema multiforme, urticaria, makulopapulært utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Redusert blodglukose, økt blodbilirubin, forlenget protrombintid. Øvrige: Frysninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Stomatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt. Luftveier: Epistakse. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni, hemolytisk anemi, trombocytose, eosinofili. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, eksfoliativ dermatitt, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemisk syndrom (DRESS), akutt generalisert pustuløst utslett (AGEP), bulløs dermatitt, purpura. Immunsystemet: Anafylaktoid sjokk, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Nyre/urinveier: Nyresvikt, tubulær interstitiell nefritt. Luftveier: Eosinofil pneumoni. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, økt γ-GT. Øvrige: Piperacillinbehandling er forbundet med økt insidens av feber og utslett hos pasienter med cystisk fibrose.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast og diaré (også rapportert ved vanlig anbefalt dose). Nevromuskulær eksitabilitet eller kramper kan oppstå dersom det gis høyere i.v. doser enn anbefalt (spesielt ved nyresvikt).

Behandling: Behandling bør seponeres. Støttende og symptomatisk behandling i samsvar med pasientens kliniske tilstand. Høye serumkonsentrasjoner av enten piperacillin eller tazobaktam kan reduseres ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Piperacillin: Bredspektret, semisyntetisk penicillin, utøver baktericid aktivitet ved hemming av både septum- og celleveggsyntese. Tazobaktam: Betalaktamasehemmer strukturelt relatert til penicilliner. Hemmer mange betalaktamaser som ofte forårsaker resistens overfor penicilliner og cefalosporiner, men det hemmer ikke AmpC-enzymer eller metallobetalaktamaser. Tazobaktam utvider det antibiotiske spekteret til piperacillin til å omfatte mange betalaktamaseproduserende bakterier som har ervervet resistens overfor piperacillin alene. Se SPC for resistensmekanisme, grenseverdier, arter og følsomhet.

Absorpsjon: C_max av piperacillin og tazobaktam etter i.v. infusjon av 4 g/0,5 g er hhv. 298 µg/ml og 34 µg/ml.

Proteinbinding: Både piperacillin og tazobaktam bindes ca. 30% til plasmaproteiner.

Fordeling: Piperacillin/tazobaktam distribueres i stor grad til vev og kroppsvæsker, inkl. tarmslimhinner, galleblære, lunger, galle og skjelett. Gjennomsnittlig vevskonsentrasjon er vanligvis 50-100% av plasmakonsentrasjonen. Distribusjon til cerebrospinalvæske er lav hos personer uten hjernehinnebetennelse.

Halveringstid: T_¹/₂ i plasma for piperacillin/tazobaktam varierer fra 0,7-1,2 timer og er upåvirket av dose eller infusjonsvarighet. T_¹/₂ for piperacillin og tazobaktam øker med hhv. ca. 25% og 18% ved levercirrhose. T_¹/₂ for piperacillin og tazobaktam øker med fallende Cl_CR. T_¹/₂ er økt 2 og 4 ganger for hhv. piperacillin og tazobaktam ved Cl_CR <20 ml/minutt.

Metabolisme: Piperacillin metaboliseres til en mindre mikrobiologisk aktiv desetylmetabolitt. Tazobaktam metaboliseres til en mikrobiologisk inaktiv metabolitt.

Utskillelse: Piperacillin og tazobaktam elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Piperacillin: 68% av dosen gjenfinnes uforandret i urinen. Tazobaktam: Hovedsakelig renal ekskresjon hvor 80% av dosen gjenfinnes som uforandret legemiddel, og resten som den ene metabolitten. Piperacillin, tazobaktam og desetylpiperacillin utskilles også i gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass oppbevares ved høyst 25°C. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 48 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes straks etter åpning. Dersom det ikke brukes straks er oppbevaringstid og -forhold før og under bruk brukerens ansvar, og skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Påvirkning av laboratorietester: Ikke-enzymatiske metoder for måling av glukose i urin kan føre til falske positive resultater. Enzymatisk måling av glukose i urin er derfor nødvendig ved behandling med preparatet. En rekke kjemiske målemetoder for protein i urin kan gi falske positive resultater. Proteinmåling med dip-sticks påvirkes ikke. Direkte Coombs test kan bli positiv. Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-tester kan gi falske positive resultater. Kryssreaksjoner med ikke-Aspergillus-polysakkarider og -polyfuranoser med Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er rapportert. Positive prøveresultater for de ovennevnte testene bør bekreftes med andre diagnostiske metoder.

Sist endret: 05.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Piperacillin/Tazobactam, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 g/0,25 g	10 stk. (hettegl.) 574672	Blå resept Byttegruppe	819,50	C	SPC_ICON
4 g/0,5 g	10 stk. (hettegl.) 058658	Blå resept Byttegruppe	1344,40	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat, risiko for beinmargssuppresjon (en rekke kasuistikker på ulike penicilliner, selv om effekten ikke har vært like tydelig i mer systematiske studier). Konsekvensene har vært alvorligst ved høydosebehandling med metotreksat, men det finnes også rapporter på toksiske effekter ved kombinasjon med peroral lavodsebehandling metotreksat (7,5 til 15 mg per uke). Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av metotreksat via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Monitorering Det bør vuderes å følge opp pasienten med ekstra blodprøver med tanke på hematologisk status. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bloom EJ, Ignoffo RJ, Reis CA et al. Delayed clearance of methotrexate associated with antibiotics and anti-inflammatory agents. Clin Res 1986; 34: 560A. Herrick AL, Grennan DM, Aarons L. Lack of interaction between methotrexate and penicillins. Rheumatology 1999; 38: 284–5. Herrick AL, Grennan DM, Giriffen K et al. Lack of interaction between flucloxacillin and methotrexate in patients with rheumatoid arthritis. Br J Clin Pharmacol 1996; 41: 223–7. Mayall B, Poggi G, Parkin JD. Neutropenia due to low-dose methotrexate therapy for psoriasis and rheumatoid arthritis may be fatal. Med J Aust 1991; 155: 480–4. Nierenberg DW, Mamelok RD. Toxic reaction to methotrexate in a patient receiving penicillin and furosemide: a possible interaction. Arch Dermatol 1983; 119: 449–50. Ronchera CL, Hernández T, Peris JE et al. Pharmacokinetic interaction between high-dose methotrexate and amoxycillin. Ther Drug Monit 1993; 15: 375–9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Piperacillin og beta-latamasehemmer J01C R05 Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt). Interaksjonsmekanisme I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner. Justering av doseringstidspunkt Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Monitorering Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Halstenson CE, Wong MO et al. Effect of concomitant administration of piperacillin on the dispositions of isepamicin and gentamicin in patients with end-stage renal disease. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 1832-6. McLaughlin JE, Reeves DS. Clinical and laboratory evidence for inactivation of gentamicin by carbenicillin. Lancet 1971; 1: 261-4. Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9. RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni. Walterspiel JN, Feldman S et al. Comparative inactivation of isepamicin, amikacin, and gentamicin by nine beta-lactams and two beta-lactamase inhibitors, cilastatin and heparin. Antimicrob Agents Chemother 1991; 35: 1875-8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av penicilliner. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av penicilliner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning En velkjent interaksjon som har vært utnyttet terapeutisk. På grunn av penicillinenes store terapeutiske bredde, samt den store forskjellen i effekt som probenecid har på pinicillinutskillelsen mellom ulike individer, er reduksjon av penicillindoseringen med tanke på å unngå en evnetuelt skadelig effekt av interaksjonen ikke nødvendig. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Allen MB, Fitzpatrick RW, Barratt A e al. The use of probenecid to increase the serum amoxycillin levels in patients with bronchiectasis. Respir Med 1990; 84: 143–6. Corvaia L, Li SC, Ioannides-Demos LL, Bowes G et al. A prospective study of the effects of oral probenecid on the pharmacokinetics of intravenous ticarcillin in patients with cystic fibrosis. J Antimicrob Chemother 1992; 30: 875–8. Ganes D, Batra V, Faulkner R et al. Effect of probenecid on the pharmacokinetics of piperacillin and tazobactam in healthy volunteers. Pharm Res 1991; 8 (10, suppl.): S299. Holmes KK, Karney WW, Harnisch JP et al. Single-dose aqueous procaine penicillin G therapy for gonorrhea: use of probenecid and cause of treatment failure. J Infect Dis 1973; 127: 455–60. Overbosch D, Van Gulpen C, Hermans J et al. The effect of probenecid on the renal tubular excretion of benzylpenicillin. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 51–8. Shanson DC, McNabb R, Hajipieris P. The effect of probenecid on serum amoxycillin concentrations up to 18 hours after a single 3 g oral dose of amoxycillin: possible implications for preventing endocarditis. J Antimicrob Chemother 1984; 13: 629–32.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.