Piperacillin/Tazobactam

Stragen

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01C R05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01C A12
Piperacillin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av piperacillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av piperacillin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at piperacillin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 J01C G02
Tazobaktam
 
PNEC: 44 μg/liter
Salgsvekt: 183,0025 kg
Miljørisiko: Bruk av tazobaktam gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Tazobaktam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Tazobaktam brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 16.06.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Piperacillinnatrium tilsv. piperacillin 2 g, resp. 4 g, tazobaktamnatrium tilsv. tazobaktam 0,25 g, resp. 0,5 g.


Indikasjoner

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler. Voksne og ungdom: Alvorlig pneumoni inkl. sykehuservervet og respiratorrelatert pneumoni, urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner, intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner, hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner) med komplikasjoner. Behandling av pasienter med bakteriemi som opptrer i forbindelse med, eller mistenkes å være forbundet med, noen av infeksjonene nevnt ovenfor. Kan brukes ved behandling av pasienter med nøytropeni med feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon. Barn 2-12 år: Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner. Kan brukes ved behandling av barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon.

Dosering

Dose og doseringsfrekvens avhenger av infeksjonens alvorlighetsgrad og lokalisering samt forventede patogener. Vanlig behandlingstid ved de fleste indikasjoner er 5-14 dager. Behandlingstiden avhenger imidlertid av infeksjonens alvorlighetsgrad, patogen(er) og pasientens kliniske og bakteriologiske utvikling.
Voksne og ungdom: Vanlig dose er 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 8. time. Ved nosokomial pneumoni og bakterieinfeksjoner hos pasienter med nøytropeni er anbefalt dose 4 g piperacillin/0,5 g tazobaktam hver 6. time. Dette regimet kan også være relevant for behandling av pasienter med andre indiserte infeksjoner hvis de er særlig alvorlige. Behandlingsfrekvens og anbefalt dose etter indikasjon eller tilstand:

Behandlingsfrekvens

Piperacillin/tazobaktam 4 g/0,5 g

Hver 6. time

Alvorlig pneumoni

 

Voksne med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av en bakterieinfeksjon

Hver 8. time

Urinveisinfeksjoner (inkl. pyelonefritt) med komplikasjoner

 

Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner

 

Hud- og bløtvevsinfeksjoner (inkl. diabetes fotinfeksjoner)


Barn 2-12 år: Behandlingsfrekvens og dose etter kroppsvekt og indikasjon eller tilstand:

Dose pr. vekt og behandlingsfrekvens

Indikasjon/tilstand

80 mg piperacillin/10 mg tazobaktam
pr. kg kroppsvekt hver 6. time

Barn med nøytropeni og feber mistenkt forårsaket av bakterieinfeksjon1

100 mg piperacillin/12,5 mg tazobaktam
pr. kg kroppsvekt hver 8. time

Intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner1

1Skal ikke overskride 4 g/0,5 g pr. dose over 30 minutter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses grad av nedsatt nyrefunksjon, og pasienten må overvåkes nøye for tegn på legemiddelforgiftning, og dose og doseringsintervall bør tilpasses deretter:

ClCR (ml/minutt)

Piperacillin/tazobaktam (anbefalt dose)

Voksne og ungdom:

 

>40

Dosejustering ikke nødvendig

20-40

Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 8. time

<20

Anbefalt maks. dose: 4 g/0,5 g hver 12. time

Barn 2-12 år:

 

>50

Dosejustering ikke nødvendig

≤50

70 mg/8,75 mg pr. kg kroppsvekt hver 8. time

Til voksne og ungdom i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose av piperacillin 2 g/tazobaktam 0,25 g etter hver dialyseperiode, da hemodialyse fjerner 30-50% piperacillin på 4 timer. Til barn 2-12 år i hemodialyse bør det gis en tilleggsdose med 40 mg piperacillin/5 mg tazobaktam pr. kg kroppsvekt etter hver dialyseperiode. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig ved ClCR >40 ml/minutt.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Rekonstituering og fortynning skal utføres under aseptiske forhold. Oppløsningen må inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk, skal bare brukes hvis klar og fri for partikler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Rekonstituering: Rekonstituer hvert hetteglass, 2 g/0,25 g og 4 g/0,5 g, med hhv. 10 ml og 20 ml 0,9% (9 mg/ml) natriumkloridoppløsning eller sterilt vann til injeksjonsvæsker1. Bank lett på hetteglasset for å løsne pulveret fra bunnen og sidene. Fukt alle innvendige flater i hetteglasset med oppløsningsmiddel under kontinuerlig risting. Rist til pulveret er oppløst, vanligvis i løpet av 5-10 minutter. Rekonstituert oppløsning bør trekkes ut av hetteglasset med sprøyte. Når oppløsningen rekonstitueres iht. anvisningene, vil innholdet i hetteglasset trukket ut med sprøyte gi den deklarerte mengden piperacillin og tazobaktam. Fortynning av rekonstituert oppløsning: Rekonstituert oppløsning fortynnes videre til ønsket volum (f.eks. 50-150 ml) med et av følgende kompatible oppløsningsmidler: 0,9% (9 mg/ml) natriumklorid, 5% (50 mg/ml) dekstrose (= glukose) eller sterilt vann til injeksjonsvæsker1. Uforlikelighet: Preparatet skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt ovenfor. Dersom preparatet brukes samtidig med andre antibiotika (f.eks. aminoglykosider) skal de administreres hver for seg. Preparatet skal ikke blandes med andre stoffer i en sprøyte eller infusjonsflaske da kompatibilitet ikke er fastslått. Preparatet skal administreres i et infusjonssett adskilt fra andre legemidler med mindre kompatibilitet er påvist. Pga. kjemisk ustabilitet skal preparatet ikke brukes sammen med natriumhydrogenkarbonat-oppløsninger. Ringers-laktatoppløsning er ikke kompatibel med preparatet. Preparatet skal ikke tilsettes blodprodukter eller albuminhydrolysater. 1Maks. anbefalt volum sterilt vann til injeksjonsvæsker pr. dose er 50 ml.
Administrering: Rekonstituert og fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre penicilliner. Tidligere akutt, alvorlig allergisk reaksjon for andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem).

Forsiktighetsregler

Ved valg av preparatet bør det tas hensyn til egnethet av bredspektret semisyntetisk penicillin, basert på infeksjonens alvorlighetsgrad og prevalens av resistens for andre egnede antibiotika. Overfølsomhet: Før behandlingsoppstart bør det foretas en grundig utspørring mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner for penicilliner, andre betalaktamer (f.eks. cefalosporin, monobaktam eller karbapenem) og andre allergener. Alvorlige, av og til fatale overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, inkl. sjokk), er rapportert under behandling med penicilliner, inkl. piperacillin/tazobaktam. Det er mer sannsynlig at disse reaksjonene oppstår ved tidligere overfølsomhet for flere allergener. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner krever seponering, og kan kreve administrering av adrenalin og andre akuttiltak. Preparatet kan forårsake alvorlige kutane bivirkninger, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer, og akutt generalisert pustuløst utslett. Dersom pasienter får hudutslett, bør de overvåkes nøye, og preparatet seponeres dersom det er progresjon av lesjoner. Antibiotikaindusert pseudomembranøs kolitt: Kan manifesteres ved kraftig, vedvarende diaré (kan være livstruende). Symptomer kan oppstå under eller etter antibakteriell behandling. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Superinfeksjoner: Behandling med preparatet kan gi opphav til resistente organismer, som kan medføre superinfeksjoner. Blødningsmanifestasjoner: Har forekommet hos enkelte pasienter som får betalaktam-antibiotika. Disse reaksjonene er av og til forbundet med unormale koagulasjonstester, som koagulasjonstid, blodplateaggregasjon og protrombintid, og det er mer sannsynlig at de oppstår ved nyresvikt. Ved blødningsmanifestasjoner bør antibiotikumet seponeres og egnet behandling startes. Leukopeni og nøytropeni: Kan oppstå, spesielt ved langtidsbehandling. Regelmessig vurdering av hematopoetisk funksjon bør foretas. Nevrologiske komplikasjoner: Kan oppstå i form av kramper ved bruk av høye doser, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Hjelpestoffer: Inneholder 2,4 mmol (54 mg) natrium pr. g piperacillin, og bør tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Hypokalemi kan oppstå ved små kaliumreserver eller samtidig bruk av legemidler som kan redusere kaliumnivåene; regelmessige elektrolyttmålinger kan være tilrådelig hos disse. Nedsatt nyrefunksjon: Pga. potensiell nefrotoksisitet bør preparatet brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon og hos hemodialysepasienter. Intravenøse doser og administreringsintervaller bør justeres etter grad av nedsatt nyrefunksjon (se Dosering).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C R05
Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Piperacillin brukt sammen med vekuronium kan forlenge vekuroniums nevromuskulære blokade. Det forventes at nevromuskulærblokade forårsaket av alle ikke-depolarisende muskelrelaksantia kan forlenges i nærvær av piperacillin. Perorale antikoagulantia: Ved samtidig bruk av heparin, perorale antikoagulantia og andre legemidler som kan påvirke blodkoagulasjonssystemet, inkl. trombocyttfunksjon, anbefales det at relevante koagulasjonstester gjennomføres hyppigere og overvåkes regelmessig. Metotreksat: Piperacillin kan redusere utskillelsen av metotreksat, derfor bør serumkonsentrasjoner av metotreksat måles for å unngå legemiddeltoksisitet. Probenecid: Samtidig bruk av probenecid gir lengre halveringstid og lavere nyreclearance for både piperacillin og tazobaktam, men maks. plasmakonsentrasjon påvirkes ikke. Aminoglykosider: Piperacillin, enten alene eller sammen med tazobaktam, påvirker ikke tobramycins farmakokinetikk ved normal nyrefunksjon eller lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Farmakokinetikken til piperacillin, tazobaktam og M1-metabolitten påvirkes heller ikke ved bruk av tobramycin. Inaktivering av tobramycin og gentamycin pga. piperacillin er vist ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se for øvrig Tilberedning/Håndtering for uforlikeligheter. Vankomycin: Økt insidens av akutt nyreskade ved samtidig bruk av vankomycin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist utviklingstoksisitet, men ingen holdepunkter for teratogenisitet ved doser som er maternalt toksiske. Piperacillin og tazobaktam passerer placenta. Preparatet skal kun brukes under graviditet hvis klart indisert, dvs. kun hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for den gravide og fosteret.
Amming: Piperacillin utskilles i lave konsentrasjoner i morsmelk. Tazobaktamkonsentrasjoner i morsmelk er ikke studert. Ammende bør kun behandles hvis forventet nytte oppveier mulig risiko for kvinnen og barnet.
Fertilitet: En dyrestudie viste ingen effekt på fertilitet og paring.
Piperacillin|Tazobaktam

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Abdominale smerter, oppkast, kvalme, forstoppelse, dyspepsi. Hud: Utslett, kløe. Infeksiøse: Candida-superinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, redusert totalprotein, redusert blodalbumin, positiv direkte Coombs-test, økt blodkreatinin, økt alkalisk fosfatase, økt blodurea, forlenget aktivert partiell tromboplastintid. Øvrige: Feber, reaksjon på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Hjerte/kar: Hypotensjon, tromboflebitt, flebitt, rødme. Hud: Erythema multiforme, urticaria, makulopapulært utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Redusert blodglukose, økt blodbilirubin, forlenget protrombintid. Øvrige: Frysninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Stomatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt. Luftveier: Epistakse. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Pancytopeni, hemolytisk anemi, trombocytose, eosinofili. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, eksfoliativ dermatitt, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemisk syndrom (DRESS), akutt generalisert pustuløst utslett (AGEP), bulløs dermatitt, purpura. Immunsystemet: Anafylaktoid sjokk, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Nyre/urinveier: Nyresvikt, tubulær interstitiell nefritt. Luftveier: Eosinofil pneumoni. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, økt γ-GT. Øvrige: Piperacillinbehandling er forbundet med økt insidens av feber og utslett hos pasienter med cystisk fibrose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast og diaré (også rapportert ved vanlig anbefalt dose). Nevromuskulær eksitabilitet eller kramper kan oppstå dersom det gis høyere i.v. doser enn anbefalt (spesielt ved nyresvikt).
Behandling: Behandling bør seponeres. Støttende og symptomatisk behandling i samsvar med pasientens kliniske tilstand. Høye serumkonsentrasjoner av enten piperacillin eller tazobaktam kan reduseres ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Piperacillin: Bredspektret, semisyntetisk penicillin, utøver baktericid aktivitet ved hemming av både septum- og celleveggsyntese. Tazobaktam: Betalaktamasehemmer strukturelt relatert til penicilliner. Hemmer mange betalaktamaser som ofte forårsaker resistens overfor penicilliner og cefalosporiner, men det hemmer ikke AmpC-enzymer eller metallobetalaktamaser. Tazobaktam utvider det antibiotiske spekteret til piperacillin til å omfatte mange betalaktamaseproduserende bakterier som har ervervet resistens overfor piperacillin alene. Se SPC for resistensmekanisme, grenseverdier, arter og følsomhet.
Absorpsjon: Cmax av piperacillin og tazobaktam etter i.v. infusjon av 4 g/0,5 g er hhv. 298 µg/ml og 34 µg/ml.
Proteinbinding: Både piperacillin og tazobaktam bindes ca. 30% til plasmaproteiner.
Fordeling: Piperacillin/tazobaktam distribueres i stor grad til vev og kroppsvæsker, inkl. tarmslimhinner, galleblære, lunger, galle og skjelett. Gjennomsnittlig vevskonsentrasjon er vanligvis 50-100% av plasmakonsentrasjonen. Distribusjon til cerebrospinalvæske er lav hos personer uten hjernehinnebetennelse.
Halveringstid: T1/2 i plasma for piperacillin/tazobaktam varierer fra 0,7-1,2 timer og er upåvirket av dose eller infusjonsvarighet. T1/2 for piperacillin og tazobaktam øker med hhv. ca. 25% og 18% ved levercirrhose. T1/2 for piperacillin og tazobaktam øker med fallende ClCR. T1/2 er økt 2 og 4 ganger for hhv. piperacillin og tazobaktam ved ClCR <20 ml/minutt.
Metabolisme: Piperacillin metaboliseres til en mindre mikrobiologisk aktiv desetylmetabolitt. Tazobaktam metaboliseres til en mikrobiologisk inaktiv metabolitt.
Utskillelse: Piperacillin og tazobaktam elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Piperacillin: 68% av dosen gjenfinnes uforandret i urinen. Tazobaktam: Hovedsakelig renal ekskresjon hvor 80% av dosen gjenfinnes som uforandret legemiddel, og resten som den ene metabolitten. Piperacillin, tazobaktam og desetylpiperacillin utskilles også i gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass oppbevares ved høyst 25°C. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist for 48 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes straks etter åpning. Dersom det ikke brukes straks er oppbevaringstid og -forhold før og under bruk brukerens ansvar, og skal normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Påvirkning av laboratorietester: Ikke-enzymatiske metoder for måling av glukose i urin kan føre til falske positive resultater. Enzymatisk måling av glukose i urin er derfor nødvendig ved behandling med preparatet. En rekke kjemiske målemetoder for protein i urin kan gi falske positive resultater. Proteinmåling med dip-sticks påvirkes ikke. Direkte Coombs test kan bli positiv. Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-tester kan gi falske positive resultater. Kryssreaksjoner med ikke-Aspergillus-polysakkarider og -polyfuranoser med Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er rapportert. Positive prøveresultater for de ovennevnte testene bør bekreftes med andre diagnostiske metoder.

Sist endret: 05.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Piperacillin/Tazobactam, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 g/0,25 g10 stk. (hettegl.)
574672
Blå resept
Byttegruppe
819,50CSPC_ICON
4 g/0,5 g10 stk. (hettegl.)
058658
Blå resept
Byttegruppe
1344,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).