Pinex Forte

Pinex Major

Actavis

Analgetikum.

ATC-nr.: N02A J06

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 9,2 μg/liter
Salgsvekt: 217 532,127845 kg
Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

BRUSETABLETTER 500 mg/30 mg: Pinex Forte: Hver brusetablett inneh.: Kodeinfosfathemihydrat 30 mg, paracetamol 500 mg, sorbitol, aspartam, hjelpestoffer. Grapefruktsmak.


STIKKPILLER 500 mg/30 mg: Pinex Forte: Hver stikkpille inneh.: Kodeinfosfathemihydrat 30 mg, paracetamol 500 mg, soyalecitin (E 322), hjelpestoffer.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/30 mg: Pinex Forte: Hver tablett inneh.: Kodeinfosfathemihydrat 30 mg, paracetamol 500 mg, soyalecitin (E 322), mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


STIKKPILLER 1 g/60 mg: Pinex Major: Hver stikkpille inneh.: Kodeinfosfathemihydrat 60 mg, paracetamol 1 g, soyalecitin (E 322), hjelpestoffer.


Indikasjoner

Pinex Forte brusetabletter og stikkpiller: Voksne: Moderate til sterke smerter. Barn ≥12 år: Akutte moderate smerter, som ikke anses å kunne lindres med andre analgetika som paracetamol eller ibuprofen (alene). Pinex Forte tabletter: Lindring av moderate til sterke smerter hos voksne og barn ≥12 år. Kodein er indisert til pasienter ≥12 år for akutte moderate smerter, som ikke anses å kunne lindres med andre analgetika som paracetamol eller ibuprofen (alene). Pinex Major stikkpiller: Moderate til sterke smerter.

Dosering

Pinex Forte brusetabletter og stikkpiller: Voksne: 1-2 brusetabletter eller stikkpiller inntil 4 ganger i døgnet. Barn 12-18 år og >40 kg: 1 brusetablett eller stikkpille inntil 4 ganger i døgnet, med minst 6 timers mellomrom. Behandlingsvarigheten bør begrenses til 3 dager, og ved uteblitt smertelindring bør lege kontaktes.
Pinex Forte tabletter: Behandlingsvarigheten bør begrenses til 3 dager, og ved uteblitt smertelindring bør lege kontaktes. Voksne >18 år: 1-2 tabletter ikke oftere enn hver 4. time, opptil maks. 8 tabletter på 24 timer. Maks. døgndose av paracetamol er 4 g. Maks. enkeltdose er 1 g (2 tabletter). Ungdom ≥16 år og >50 kg: 1-2 tabletter ikke oftere enn hver 6. time, opptil maks. 8 tabletter på 24 timer. Barn 12-15 år: 1 tablett ikke oftere enn hver 6. time, opptil maks. 4 tabletter på 24 timer.
Pinex Major stikkpiller: Voksne: 1 stikkpille ved sterke akutte smerter inntil 4 ganger i døgnet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet. Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet. Tabletter: Glomerulær filtrasjon 10-50 ml/minutt: 1 tablett Pinex Forte hver 6. time. Glomerulær filtrasjon <10 ml/minutt: 1 tablett Pinex Forte hver 8. time. Barn <12 år: Bør ikke brukes pga. risiko for opioidforgiftning som følge av variabel og uforutsigbar kodeinmetabolisme. Eldre: Dosejustering kan være nødvendig. Kronisk alkoholforbruk: Det bør være ≥8 timer mellom hver dose. Maks. døgndose av paracetamol er 2 g.
Administrering: Brusetabletter: Skal oppløses i 1/2-1 glass vann. Kan deles (delestrek). Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt hepatitt. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Gallegangsspasmer. Barn (0-18 år) som gjennomgår tonsillektomi og/eller adenoidektomi som behandling for obstruktiv søvnapnésyndrom, pga. økt risiko for utvikling av alvorlige og livstruende bivirkninger. Amming. Kjent ultrarask metabolisme via CYP2D6. Pga. innholdet av aspartam må brusetablettene ikke brukes av barn med Føllings sykdom. Pinex Forte tabletter: Overfølsomhet for soya eller peanøtter. Morfin og opioider er kontraindisert ved f.eks. akutt astma, respirasjonsdepresjon, akutt alkoholisme, leversvikt, hodeskader, forhøyet intrakranielt trykk, etter gallegangskirurgi, behandling med MAO-hemmer (samtidig eller siste 14 dager).

Forsiktighetsregler

Toleranse og fysisk/psykisk avhengighet kan forekomme ved kronisk bruk. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør analgetika seponeres i samråd med lege. Brå seponering ved langtidsbruk, høye doser og feil bruk av analgetika kan gi hodepine, fatigue, muskelsmerter, nervøsitet og autonome symptomer. Disse symptomene avtar innen noen dager. Inntil da bør videre bruk unngås og bare gjenopptas i samråd med lege. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, respirasjonsdepresjon og akutt bronkial astma, opioidavhengighet, forhøyet intrakranielt trykk eller kranietraume, kombinasjon med CNS-hemmende midler, hypotyreoidisme, prostatahypertrofi eller urethrastriktur, nedsatt adrenokortikal funksjon, akutte magesmerter, hos eldre og svake pasienter, ved alvorlig hepatisk hemolytisk anemi, inflammatoriske eller obstruktive tarmlidelser og dersom langvarig behandling forventes. Brukes med ytterste forsiktighet og i reduserte doser ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (risiko for nyreskader ved langtidsbruk kan ikke utelukkes), nedsatt leverfunksjon, alkoholisme og hos underernærte eller dehydrerte pasienter. Ved redusert tilgang på karbohydrat og høyverdig protein er sikkerhetsmarginen for toksiske leverreaksjoner mindre enn ved normal ernæringstilstand. Vedvarende bruk eller maks. doser, spesielt ved svekket ernæringstilstand pga. alkoholmisbruk, anoreksi eller feilernæring, medfører økt risiko for leverpåvirkning. Regelmessig bruk av analgetika, spesielt i kombinasjon med andre analgetika kan føre til vedvarende nyreskader med risiko for nyresvikt (analgetisk nefropati). Inntak av høyere doser enn anbefalt innebærer risiko for svært alvorlig leverskade. Behandling med antidot bør startes så raskt som mulig. For å unngå risiko for overdosering bør legemidler som ev. inntas samtidig ikke inneholde paracetamol. Opptil 7% av kaukasisk befolkning har helt/delvis CYP2D6-mangel. Disse har langsom metabolisme av kodein til morfin og dermed nedsatt effekt av kodein. Ved rask/ultrarask metabolisme omdannes kodein raskt til morfin og gir høyere serumnivå av morfin enn forventet. Dette gir økt risiko for bivirkninger forbundet med opioidtoksisitet, selv ved vanlige doser. Vanlige symptomer er forvirring, somnolens, overflatisk pust, små pupiller, kvalme, oppkast, forstoppelse og manglende appetitt. I alvorlige tilfeller kan dette omfatte symptomer på sirkulasjons- og respirasjonsdepresjon, som kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale. Spesiell forsiktighet bør utvises ved samtidig nedsatt nyrefunksjon. Estimert forekomst av ultrarask metabolisme er: Afrikansk/etiopisk 29%, afroamerikansk 3,4-6,5%, asiatisk 1,2-2%, kaukasisk 3,6-6,5%, gresk 6%, ungarsk 1,9%, nordeuropeisk 1-2%. Sjeldne, livstruende bivirkninger, inkl. dødsfall, er sett når kodein er gitt postoperativt til barn etter tonsillektomi og/eller adenoidektomi som behandling ved obstruktiv søvnapné. Kodeindosene var innenfor riktig doseintervall, men det er holdepunkter for at barna hadde ultrarask eller rask metabolisme. Kodein anbefales ikke til barn med nedsatt respirasjonsfunksjon, inkl. nevromuskulære forstyrrelser, alvorlige hjerte- eller lungelidelser, infeksjoner i øvre luftveier eller lunger, multiple traumer eller omfattende kirurgi. Disse faktorene kan forverre symptomene på morfinforgiftning. Hjelpestoffer: Brusetablettene inneholder 16,3 mmol (376 mg) natrium. Ved nedsatt nyrefunksjon vil dette kunne virke skadelig, særlig ved langvarig bruk. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør rådes til å unngå dette ved svimmelhet eller sedasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A J06
Samtidig bruk av kinidin bør unngås. Samtidig bruk av følgende legemidler kan kreve dosejustering: Nevroleptika, antidepressiver, warfarin, enzyminduserende legemidler som visse antiepileptika, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), probenecid, metoklopramid, kolestyramin, kloramfenikol. Samtidig bruk av alkohol bør unngås. Kodein: Samtidig bruk av CYP2D6-hemmere kan gi nedsatt analgetisk effekt. Enzyminduserende legemidler kan redusere plasmakonsentrasjonen av morfin. Barbiturater, benzodiazepiner, hypnotika, anestetika og sentralstimulerende muskelrelaksantia kan gi CNS-hemming og respirasjonsdepresjon. Paracetamol: Kolestyramin bør ikke gis den 1. timen etter inntak av paracetamol pga. nedsatt effekt av paracetamol. Metoklopramid og domperidon øker absorpsjonshastigheten av paracetamol. Ved regelmessig bruk (allerede ved 2 g/døgn i 3 dager) kan antikoagulerende effekt av warfarin og andre kumarinantikoagulantia forsterkes og gi økt blødningsrisiko. Ved kombinasjon bør INR-verdier overvåkes under og etter behandling. Det er økt risiko for levertoksisitet ved samtidig bruk av enzyminduserende legemidler, og forsiktighet bør utvises. Analyse av kloramfenikol i plasma anbefales ved kombinasjon med kloramfenikol til injeksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kodeinmetabolitter passerer placenta, og preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved graviditet. Neonatal respirasjonsdepresjon er sett ved bruk av kodein ved fødsel. Data indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Paracetamol kan brukes ved graviditet ved klinisk behov, i laveste effektive dose i kortest mulig tid og lavest mulig hyppighet. Abstinenssymptomer er sett hos nyfødte der moren har brukt paracetamol/kodein regelmessig under graviditeten.
Amming: Kontraindisert pga. innholdet av kodein. Ved vanlige doser kan kodein og aktive metabolitter finnes i svært lave konsentrasjoner i morsmelk. Det er lite sannsynlig at diende barn påvirkes. Ved ultrarask metabolisme via CYP2D6 kan morfinnivået i morsmelk være høyere. Dette kan i sjeldne tilfeller gi symptomer på opioidforgiftning, som kan være fatal, hos barnet. Lege må kontaktes ved mistenkt morfinoverdose. Paracetamol skilles ut i morsmelk, men ikke i klinisk signifikante mengder.
Paracetamol|Kodein

Bivirkninger

Kodein kan gi typiske opioideffekter, og hyppighet og alvorlighetsgrad avhenger av dosering, behandlingsvarighet og individuell sensitivitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, oppkast. Hjerte/kar: Periodevis svetting. Nevrologiske: Døsighet, hodepine. Øvrige: Fatigue. Rødhet i rektalslimhinnen (gjelder stikkpiller). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Lever/galle: Galleveisdyskinesi hos spesielt disponerte. Nevrologiske: Svimmelhet. Øye: Synsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi, agranulocytose, leukopeni, blodplateforstyrrelser, stamcelleforstyrrelser, nøytropeni. Gastrointestinale: Gastralgi, blødninger. Hud: Utslett, urticaria, pruritus, erytem. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Lever/galle: Levertoksisitet, leverskade som kan gi leversvikt, økte levertransaminaser, leversvikt, hepatisk nekrose, gulsott. Luftveier: Apné, kortpustethet. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Søvnforstyrrelser, depresjon, forvirring, hallusinasjoner. Øvrige: Svakhet, pyreksi, sedasjon, overdose og forgiftning. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Pancytopeni. Hud: Alvorlige hudreaksjoner. Immunsystemet: Anafylaksi, angioødem. Lever/galle: Akutt pankreatitt. Nyre/urinveier: Nyreskader (kan oppstå ved langtidsbehandling), steril pyuri (uklar urin), bivirkninger i nyrer. Psykiske: Eufori (ved høye doser). Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner (som fører til seponering).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Kodein:
Symptomer: Hemming av CNS, inkl. respirasjonsdepresjon, men lite sannsynlig at dette er alvorlig med mindre andre sedative forbindelser inkl. alkohol er inntatt, eller ved svært stor overdosering. Små pupiller, kvalme og oppkast er vanlig. Hypotensjon og takykardi er mulig men ikke sannsynlig. Kramper, døsighet, cyanose, koma.
Behandling: Symptomatisk og understøttende tiltak inkl. frie luftveier og overvåkning av vitale tegn til pasienten er stabil. Aktivt kull overveies innen 1 time ved inntak av >350 mg hos voksen eller >5 mg/kg hos barn. Ev. antikonvulsiv og respirasjonsstimulerende behandling. Antidot: Nalokson gis ved koma eller respirasjonsdepresjon. Gjentatte høye doser kan være nødvendig i alvorlige tilfeller. Pasienten observeres i ≥4 timer etter inntak, eller 8 timer ved bruk av depotpreparat.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kodein R05D A04 og paracetamol N02B E01

Egenskaper

Klassifisering: Kodein: Opioidanalgetikum. Paracetamol: Analgetikum og antipyretikum.
Virkningsmekanisme: Kodein: Svak sentral analgetisk effekt. Den analgetiske effekten skyldes biotransformasjon til morfin. Kodein har vist effekt ved akutt nociseptiv smerte, spesielt i kombinasjon med andre analgetika som paracetamol. Paracetamol: Hemmer COX og har sentral og perifer analgetisk effekt og antipyretisk effekt ved sentral påvirkning av varmereguleringssenteret i hypothalamus.
Absorpsjon: Raskt og nær fullstendig etter oralt inntak. Cmax etter 30 minutter-2 timer. Rektal absorpsjon noe langsommere. Cmax etter ca. 2 timer.
Proteinbinding: Kodein: Ca. 30%. Paracetamol: Ubetydelig ved terapeutiske doser.
Fordeling: Paracetamol: Vd ca. 1 liter/kg.
Halveringstid: Kodein: Ca. 31/2 time. Paracetamol: Ca. 2 timer. Clearance ca. 5 ml/minutt/kg.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Paracetamol: 0,033-0,133 mmol/liter (5-20 μg/ml).
Metabolisme: Kodein: Metaboliseres i leveren via CYP2D6. Ca. 10% av dosen omdannes til morfin som antas å stå for den analgetiske effekten. Se Forsiktighetsregler. Paracetamol: Konjugeres til glukuronat (60-80%) og sulfat (20-30%). <5% elimineres uendret.
Utskillelse: Kodein: Hovedsakelig renalt som inaktive metabolitter, hvorav 2/3 utskilles i løpet av 6 timer. Paracetamol: Renalt.

Sist endret: 23.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

Stikkpiller: 10.11.2014

Brusetabletter: 26.05.2016

Tabletter: 10.01.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pinex Forte, BRUSETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/30 mg20 stk. (blister)
453878		Blå resept
-		101,60BSPC_ICON

Pinex Forte, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/30 mg10 stk.
487256		Blå resept
-		81,40BSPC_ICON

Pinex Forte, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/30 mg10 stk. (blister)
386535		Blå resept
Byttegruppe		78,30 (trinnpris 69,40)BSPC_ICON
20 stk. (blister)
110699		Blå resept
Byttegruppe		101,60 (trinnpris 83,90)BSPC_ICON
50 stk. (boks)
502687		Blå resept
Byttegruppe		133,40 (trinnpris 100,50)BSPC_ICON
100 stk. (boks)
089019		Blå resept
Byttegruppe		211,80 (trinnpris 146,00)BSPC_ICON

Pinex Major, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g/60 mg10 stk.
578419		Blå resept
-		85,00BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

føllings sykdom (fenylketonuri): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

galleveisdyskinesi: Unormal bevegelsesforstyrrelse i galleveiene, ofte med smertefulle kramper. Årsaken er ukjent. Kan også være en fellesbetegnelse for lidelser i galleveissystemet som skyldes sykdom.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.