Pinex

Actavis

Analgetikum. Antipyretikum.

ATC-nr.: N02B E01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 9,2 μg/liter
Salgsvekt: 217 532,127845 kg
Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

SMELTETABLETTER 250 mg og 500 mg: Hver smeltetablett inneh.: Paracetamol 250 mg, resp. 500 mg, mannitol, aspartam, hjelpestoffer. Jordbærsmak.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av milde til moderate smerter og/eller feber.

Dosering

Dosering hos barn baseres på kroppsvekt og egnet doseringsform. Informasjon om barnets alder innenfor hver vektklasse er kun veiledende. Regelmessig administrering reduserer smerter og svingninger i feber. Hos barn bør administrering skje regelmessig, også om natten, fortrinnsvis hver 6. time, ellers med intervaller på ≥4 timer. Anbefalt døgndose ca. 60 mg/kg, fordelt på 4 eller 6 daglige doser, dvs. ca. 15 mg/kg hver 6. time eller 10 mg/kg hver 4. time. Maks. døgndose skal ikke overskrides.
Voksne og ungdom >50 kg: 500-1000 mg hver 4. time ved behov, opptil maks. dose på 3 g daglig. Maks. enkeltdose 1000 mg.
Barn 17-25 kg (ca. 4-8 år): 250 mg hver 4. time ved behov, opptil maks. dose på 1 g daglig. Styrken 500 mg er ikke beregnet til barn <25 kg. Smeltetabletter anbefales ikke til barn <4 år (17 kg).
Barn 25-33 kg (ca. 8-11 år): 250 mg hver 4. time eller 500 mg hver 6. time ved behov, opptil maks. dose på 1,5 g daglig.
Barn 33-43 kg (ca. 11-12 år): 500 mg hver 6. time ved behov, opptil maks. dose på 2 g daglig.
Barn og ungdom 43-50 kg (ca. 12-15 år): 500 mg hver 4. time ved behov, opptil maks. dose på 3 g daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet. Doseringsintervallene bør forlenges ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <10 ml/minutt skal doseringsintervallet være ≥8 timer. Ved kronisk alkoholisme skal doseringsintervallet være ≥8 timer, og døgndosen bør ikke overskride 2 g. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering: Plasseres i munnen. Løser seg opp på tungen og svelges. Kan svelges med et glass vann. Til barn ≤6 år bør smeltetabletten oppløses i en skje med vann før inntak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Langvarig eller hyppig bruk frarådes. Pasienten bør rådes til å unngå samtidig bruk av andre paracetamolholdige legemidler. Samtidig inntak av flere døgndoser kan gi alvorlig leverskade, men bevisstløshet oppstår ikke. Likevel skal lege kontaktes umiddelbart. Langtidsbruk kan være skadelig. Ungdom som får 60 mg/kg daglig bør ikke ta andre antipyretika i tillegg, unntatt ved manglende effekt. Pasienten bør kontakte lege ved høy feber, tegn på infeksjon som varer >3 dager eller ved smerter som varer >5 dager. Ved høy feber, tegn på sekundær infeksjon eller vedvarende symptomer skal behandlingen revurderes. Forsiktighet bør utvises ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon, lett til moderat nedsatt leverfunksjon (inkl. Gilberts syndrom), alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh >9), akutt hepatitt og ved samtidig behandling med legemidler som påvirker leverfunksjonen, ved glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel, hemolytisk anemi, alkoholmisbruk, dehydrering eller kronisk feilernæring. Ved tilstander med lavt glutationnivå som sepsis, underernæring, alkoholmisbruk, nyre- og leverforstyrrelser, kan paracetamol øke risikoen for leversvikt og/eller metabolsk acidose. Risikoen ved overdosering er økt ved ikke-cirrhotisk, alkoholrelatert leversykdom. Forsiktighet bør utvises ved kronisk alkoholisme. Alkohol skal ikke inntas under behandling. Ved langtidsbehandling (>3 måneder) annenhver dag eller hyppigere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning, og analgetika bør seponeres i samråd med lege. Forsiktighet bør utvises hos astmatikere med overfølsomhet for acetylsalisylsyre. Brå seponering etter langtidsbruk, høy dose og feil bruk kan føre til hodepine, tretthet, muskelsmerter, nervøsitet og autonome symptomer. Symptomene forsvinner i løpet av noen få dager. Inntil da bør inntak av analgetika unngås, og ev. fortsatt behandling skje i samråd med lege. Preparatet inneholder aspartam, som kan være skadelig ved fenylketonuri. Bruk hos barn med fenylketonuri skal unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B E01
Forsiktighet utvises ved kronisk alkoholisme og ved kombinasjon med enzyminduserende legemidler, f.eks. barbiturater. Reduksjon av paracetamoldosen bør vurderes ved samtidig bruk av probenecid. Paracetamol øker plasmanivået av kloramfenikol. Metoklopramid og domperidon øker absorpsjonen av paracetamol. Kolestyramin reduserer absorpsjonen av paracetamol. Den antikoagulerende effekten av warfarin og andre kumarinderivater kan forsterkes eller forlenges ved regelmessig bruk av paracetamol, og øke blødningsrisikoen. Sporadisk bruk av paracetamol har ingen signifikant effekt på dette.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Uønskede effekter på svangerskapsforløp, foster eller det nyfødte barnet er ikke vist. Terapeutiske doser kan brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men ikke i klinisk signifikante mengder. Kan brukes ved amming så lenge anbefalt dosering ikke overskrides. Forsiktighet utvises ved langtidsbruk.
Paracetamol

Bivirkninger

Få bivirkninger ved terapeutiske doser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Blodplatesykdommer, stamcellesykdommer. Gastrointestinale: Blødninger, magesmerter, diaré, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Ødem. Hud: Pruritus, utslett, svetting, purpura, angioødem, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, leversvikt, levernekrose, gulsott. Nevrologiske: Skjelvinger, hodepine. Psykiske: Depresjon, forvirring, hallusinasjoner. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Svimmelhet, malaise, pyreksi, sedasjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, nøytropeni, hemolytisk anemi. Hud: Alvorlige hudreaksjoner. Lever/galle: Hepatotoksisitet. Nyre/urinveier: Steril pyuri, renale bivirkninger. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner (som krever behandlingsavbrudd). Tilfeller av erythema multiforme, laryngealt ødem, anafylaktisk sjokk, anemi, leverendringer og hepatitt, nyreendringer (alvorlig nedsatt nyrefunksjon, interstitiell nefritt, hematuri, anurese), gastrointestinale bivirkninger og vertigo er rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Risiko for forgiftning, særlig hos eldre, små barn, ved leversykdom, kronisk alkoholisme, kronisk feilernæring, nedsatt glutationnivå som sepsis og ved bruk av enzyminduserende substanser. Overdosering kan være dødelig. Pga. risikoen for irreversibel leverskade bør lege oppsøkes selv om pasienten føler seg bra.
Symptomer: Kvalme, oppkast, anoreksi, blekhet og magesmerter, vanligvis innen 24 timer. Enkeltdose ≥7,5 g til voksne eller 140 mg/kg til barn gir levercytolyse som kan utløse fullstendig og irreversibel nekrose, og medføre hepatocellulær insuffisiens, metabolsk acidose og encefalopati, ev. med påfølgende koma og dødsfall. Samtidig sees økt nivå av levertransaminaser, laktatdehydrogenase og bilirubin i kombinasjon med fall i protrombinnivå etter 12-48 timer. Kliniske symptomer på leverskade sees vanligvis etter 2 dager, og når maksimum etter 4-6 dager.
Behandling: Umiddelbar sykehusinnleggelse, blodprøve for bestemmelse av paracetamolnivå før behandling, mageskylling, etterfulgt av aktivt kull og natriumsulfat, rask (innen 10 timer) i.v. eller oral tilførsel av antidotet N-acetylcystein. Symptomatisk behandling. Leverfunksjonsprøver tas i starten av behandlingen og gjentas hver 24. time. Normaliseres vanligvis innen 1-2 uker, med full restitusjon av leverfunksjonen. Levertransplantasjon kan være nødvendig i svært alvorlige tilfeller. Bruk av acetylcystein er også gunstig for behandling av paracetamolindusert metabolisk acidose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02B E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hovedsakelig hemming av cyklooksygenasen i prostaglandinsyntesen. Cyklooksygenase i CNS er mer sensitiv for paracetamol enn perifer cyklooksygenase. Virker sannsynligvis antipyretisk ved sentral påvirkning av varmereguleringssenteret i hypothalamus.
Absorpsjon: Rask og nesten fullstendig. Tmax 1/2-2 timer.
Proteinbinding: Ubetydelig ved terapeutiske doser.
Fordeling: Raskt ut i vev. Sammenlignbar konsentrasjon i blod, spytt og plasma. Vd ca. 1 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2 timer. Forlenget ved nedsatt nyre- og leverfunksjon, etter overdose og hos nyfødte.
Metabolisme: Hos voksne i lever hovedsakelig ved konjugering med glukuronsyre (ca. 60%) og sulfat (ca. 35%). Hos nyfødte og barn <12 år er konjugering med sulfat viktigst, med lavere grad av glukuronidering enn hos voksne. Total eliminering hos barn og voksne er sammenlignbar.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin. 90% utskilles i løpet av 24 timer. Ca. 5% utskilles uendret.

Andre opplysninger

Paracetamol kan påvirke urinsyreprøver ved bruk av fosfowolframsyre og blodsukkermåling ved bruk av glukoseoksidaseperoksidase.

Pakninger uten resept

12 smeltetabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 14.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.10.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pinex, SMELTETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg12 stk. (blister)
122395
-
-
*FSPC_ICON
500 mg12 stk. (blister)
190528
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fenylketonuri (føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.