Antihistamin.

ATC-nr.: R06A D02

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R06A D02
Prometazin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av prometazin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Prometazin har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at prometazin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg: Hver tablett inneh.: Prometazinhydroklorid 25 mg, laktose. Fargestoff: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Allergiske lidelser og anafylaktiske reaksjoner når det ønskes spesielt kraftig og protrahert virkning. Som anestetisk adjuvans. Forebyggelse og behandling av brekninger av forskjellige årsaker.

Dosering

Voksne: Innledningsvis 1 tablett om kvelden, ev. økning til 2-4 tabletter påfølgende kvelder.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.


Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk hos barn <2 år pga. risiko for fatal respiratorisk depresjon.

Forsiktighetsregler

Bør ikke gis som dagsedativum ved depresjoner der hemninger og ulyst er dominerende. Forsiktighet ved myasthenia gravis, prostatahypertrofi, blærehalsobstruksjon, pyloroduodenal obstruksjon, hepatitt, nedsatt nyrefunksjon, alvorlig koronararteriesykdom, trangvinklet glaukom og epilepsi. Kan maskere tegn på ototoksisitet som følge av ototoksiske legemidler. Kan forsinke diagnosen av intestinal obstruksjon eller økt intrakranielt trykk ved at brekninger fjernes. Kan gjøre lungeslim tykkere og minske opphosting. Forsiktighet utvises ved astma, bronkitt og bronkiektasier. Det er risiko for misbruk, risikoen er større ved tidligere misbruk. Dersom pasienten utvikler malignt nevroleptikasyndrom (MNS) må prometazin seponeres umiddelbart og intensivovervåkning og symptomatisk behandling startes opp. Symptomer er hypertermi, ekstrapyramidale symptomer, muskelrigiditet, endret mental status, ustabilitet i det autonome nervesystemet og forhøyet kreatinfosfokinase. MNS kan være dødelig. Ved langtidsbehandling bør pasienten informeres om viktigheten av god tann- og munnhygiene pga. munntørrhet, samt at nedsatt tåreproduksjon kan gi problemer for kontaktlinsebrukere. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Kan gi sedativ virkning, og sjåfører og folk som betjener maskiner må gjøres oppmerksom på dette. Innledningsdosen bør for disse være lav.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R06A D02
Sedativ effekt potenseres av alkohol. Potenserer virkningen av antikolinergika, CNS-depressiver, fentiaziner og TCA. Kan interferere med immunologiske graviditetstester (urin).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko vurderes som liten, men bør ikke brukes hvis ikke fordelen oppveier risiko. Bør ikke brukes i 3. trimester.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes.
Prometazin

Bivirkninger

De fleste bivirkninger er doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Døsighet hos 5-10%, svimmelhet, munntørrhet, restless legs. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Hypotensjon, bloddyskrasier. Nevrologiske: Ekstrapyramidale effekter. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Minsket tåreproduksjon, lysoverømfintlighet. Øvrige: Hodepine, mareritt. Ved lengre tids bruk kan munntørrhet medføre skader på tann- og munnslimhinne. Ukjent frekvens: Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R06A D02

Egenskaper

Klassifisering: Fentiazinderivat med protrahert virkning og sedative egenskaper. God antiemetisk virkning. Antiserotonin og antiadrenalin virkning.
Absorpsjon: God. Tmax etter 2-3 timer.
Proteinbinding: 80-90%.
Fordeling: Vd ca. 13 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 13 timer.
Metabolisme: Lav biotilgjengelighet pga. høy first pass-metabolisme.
Utskillelse: Sakte via urin og galle, hovedsakelig som metabolitter.

Sist endret: 26.05.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Phenergan, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg100 stk. (blister)
523779
Blå resept
-
124,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bronkiektasi: Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

sedativ: Avslappende, beroligende.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.