Tromboseprofylaktikum.

ATC-nr.: B01A C07

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B01A C07
Dipyridamol
 
PNEC: 2,4 μg/liter
Salgsvekt: 4 225,220635 kg
Miljørisiko: Bruk av dipyridamol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dipyridamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dipyridamol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 75 mg: Hver tablett inneh.: Dipyridamol. 75 mg. Fargestoff: Titandioksid (E 171), paraoransje (E 110).


Indikasjoner

Tromboemboli-profylakse hos pasienter med kunstig hjerteventil i kombinasjon med orale antikoagulantia.

Dosering

For å forebygge tromboemboliske komplikasjoner i forbindelse med kunstige hjerteventiler gis dipyridamol i kombinasjon med antikoagulantia. Anbefalt dosering for dipyridamol er 75-150 mg 3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Kun begrenset informasjon om bruk hos barn.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Sjeldne arvelige tilstander som kan være uforenlige med hjelpestoffene.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved alvorlig koronar sykdom (f.eks. ustabil angina eller nylig gjennomgått myokardinfarkt), venstre ventrikkel utløpshindring eller hemodynamisk ustabilitet (f.eks. ikke-kompensert hjerteinsuffisiens). Det er rapportert enkelte tilfeller hvor ukonjugert dipyridamol var inkorporert i gallesten i varierende grad. Det er ikke vist at dipyridamol initierte dannelsen av gallesten hos disse pasientene. Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige tilstander av fruktoseintoleranse. Inneholder paraoransje (E 110) som kan forårsake allergiske reaksjoner. Påvirkning på evne til å kjøre bil og bruke maskiner er ikke undersøkt. Pasienten bør imidlertid gjøres oppmerksom på risikoen for svimmelhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C07
Kombinasjon med adenosin fører til økt plasmakonsentrasjon av adenosin, og justering av adenosindosen kan derfor være nødvendig. Ved kombinasjon med substanser som påvirker koagulasjonen, som antikoagulantia eller platehemmere, må disse preparatenes sikkerhetsprofil observeres. Tillegg av dipyridamol til acetylsalisylsyre eller warfarin påvirker ikke blødningsfrekvensen. Kan øke den hypotensive virkningen av blodtrykkssenkende legemidler. Kan motvirke virkningen av kolinesterasehemmere, noe som kan føre til forverring av myasthenia gravis. Effekten av dipyridamol kan svekkes av xantiner. Dette bør spesielt tas i betrakning ved i.v. administrering av teofyllin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet under graviditet er ikke klarlagt, da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Prekliniske studier har ikke vist noen risiko. Preparatet bør likevel ikke brukes under graviditet, spesielt ikke i 1. trimester, med mindre fordelen antas å oppveie mulig risiko for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk (ca. 6% av plasmakonsentrasjonen). Behandling under amming kun hvis nødvendig.
Fertilitet: Data mangler.
Dipyridamol

Bivirkninger

Vanligvis milde og forbigående ved terapeutiske doser. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar: Forverret koronarsykdom. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hetetokter. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet, angioødem. Luftveier: Bronkospasme. Øvrige: Postoperativ blødning, blødning under operasjon. Dipyridamol er påvist i gallestener.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Varmefølelse, rødme, svetting, rastløshet, svakhetsfølelse, svimmelhet, brystsmerter, blodtrykksfall og takykardi.
Behandling: Symptomatisk. Ventrikkeltømming bør vurderes. Tilførsel av xantinderivat (f.eks. aminofyllin) kan motvirke den hemodynamiske virkningen av en overdose. Pga. stor vevsdistribusjon, og hovedsakelig hepatisk eliminasjon, vil dipyridamol trolig ikke være tilgjengelig for metoder som kan øke utskillelsen.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C07

Egenskaper

Klassifisering: Antitrombotisk effekt ved å hemme blodplatenes adhesjon og aggregasjon samt øke blodplatenes levetid. Har indirekte vasodilaterende effekt.
Virkningsmekanisme: Stimulerer adenylcyklase, hemmer fosfodiesterase og øker dermed konsentrasjonen av cAMP. Øker effekten av prostasyklin.
Absorpsjon: Tmax: 1 time. Absolutt og relativ biotilgjengelighet ved steady state er hhv. ca. 60% og ca. 95% sammenlignet med peroral oppløsning, pga. ufullstendig absorpsjon og first pass-metabolisme.
Proteinbinding: Ca. 97-99%, primært til alfa1-syreglykoprotein og albumin.
Fordeling: Distribueres til flere organer, fortrinnsvis til lever, deretter lunger, nyrer, milt og hjerte. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren i vesentlig grad.
Halveringstid: Dominerende t1/2 2,2-3 timer. Steady state oppnås i løpet av 2 dager. Ingen signifikant akkumulering ved gjentatt dosering. Total clearance ca. 250 ml/minutt.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever ved konjugering med glukuronsyre til dannelse av hovedsakelig et monoglukuronid og små mengder diglukuronid.
Utskillelse: Metabolittene skilles hovedsakelig (ca. 95%) ut via gallen til feces, med noe tegn til enterohepatisk resirkulasjon. Renal utskillelse av morsubstansen er <0,5%, av glukuronid-metabolitten ca. 5%.

Sist endret: 20.05.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

02.04.2012

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Persantin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg100 stk. (blister)
105197
Blå resept
-
133,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.