Histaminerg H2-reseptorantagonist.
Reseptgruppe CF Reseptbelagt legemiddel. Reseptfrie pakninger kan være tilgjengelig.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Famotidin 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Voksne og barn >12 år: Behandling og symptomlindring ved sure oppstøt, halsbrann og magesmerter forårsaket av for mye syre.Dosering
Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤10 ml/minutt). Dosejustering kan være nødvendig.
- Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
- Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Pepcid «McNeil» tabletter 10 mg
| Merking 1: | FA |
|---|---|
| Merking 2: | 10 |
| Form: | Firkantet |
| Overflateform: | Konveks |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 7.2x7.2 mm |
| Farge: | Lyserød |
Forsiktighetsregler
Pasienter ≥50 år som opplever halsbrann for første gang, og pasienter uansett alder med utilsiktet vekttap, bør kontakte lege før behandlingsoppstart. Pasienten bør avbryte behandlingen og kontakte lege ved vedvarende symptomer eller forverring, eller ved dysfagi, odynofagi, alvorlig oppkast, melena, følelse av å ikke få puste eller brystsmerter. Reseptfri bruk: Ved stadig tilbakevendende plager bør lege kontaktes. Ved nedsatt nyrefunksjon bør lege kontaktes før bruk. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bivirkninger som svimmelhet eller hodepine bør aktiviteter som krever årvåkenhet unngås.Interaksjoner
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon av atazanivir (gjennomsnittlig 50-60% i interakasjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt absorpsjon av atazanavir på grunn av økt pH i ventrikkel
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Bruk av antacida bør vurderes framfor H2-antagonister, men antacida bør tas minst 4 timer før eller 2 timer etter atazanivir
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bosutinib (i gjennomsnitt 70-80 % for protonpumpehemmere ved samtidig inntak, trolig opp mot samme reduksjon for H2-antagonister)
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av bosutinib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av bosutinib vil trolig være flere ganger så høyt i kombinasjon med H2-antagonister. Siden det ikke er gjort kliniske studier, er det ikke mulig å angi hvor stor en doseøkning eventuelt burde være. Kombinasjonen bør derfor unngås.
Legemiddelalternativer
Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter bosutinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (i gjennomsnitt 70-80 % for protonpumpehemmere ved samtidig inntak, trolig opp mot samme reduksjon for H2-antagonister)
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ceritinib vil trolig være flere ganger så høyt i kombinasjon med H2-antagonister. Siden det ikke er gjort kliniske studier, er det ikke mulig å angi hvor stor en doseøkning eventuelt burde være. Kombinasjonen bør derfor unngås.
Legemiddelalternativer
Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter ceritinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dasatinib (i gjennomsnitt 50-60 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av dasatanib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dasatinib vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med H2-antagonister. Dette tallet er så usikkert at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter dasatinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av gefitinib (i gjennomsnitt 40-50 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av gefitinib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dasatinib vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med H2-antagonister. Dette tallet er så usikkert at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter gefitinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon itrakonazol (i gjennomsnitt i størrelsesorden 40-50 %, men med store individuelle forskjeller), risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
H2-antagonister gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt serumkonsentrasjon ketokonazol (gjennomsnittlig 95% i interakasjonsstudie med ranitidin), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
H2-antagonister gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av itrakonazol som administreres i baseform.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Ved bruk av ketokonazol som antimykotikum: Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det samme gjelder posakonazol enterotabletter og infusjonsvæske.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av posakonazol mikstur, ikke posakonazol enterotabletter eller infusjonsvæske.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av posakonazol (40 %, vist for cimetidin)
Interaksjonsmekanisme
H2-antagonister gir økt pH i magesekken og reduserer derved oppløselighet og absorpsjon av posakonazol som administreres i baseform.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Absorpsjonen av flukonazol og vorikonazol er ikke følsom for økt pH i magesekken. Det enkleste vil likevel trolig være å bruke posakonazol enterotabletter eller infusjonsvæske, som heller ikke påvirkes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Courtney R, Wexler D, Statkevich P et al. Effect of cimetidine on the pharmacokinetics of posaconazole in healthy volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 2002; 42: 29.
J05A G05 - Rilpivirin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rilpivirin (70-80 %, vist for famotidin), betydelig risiko for mangelfull effekt av rilpivirin.
Interaksjonsmekanisme
H2-blokkere øker pH i ventrikkelen, noe som reduserer absorpsjonen av rilpivirin.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Justering av doseringstidspunkt
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås, men hvis H2-blokkere må brukes, kan de tas minst 12 timer før eller minst 4 timer etter inntak av rilpivirin.
Legemiddelalternativer
Antacida.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sotorasib (i gjennomsnitt ca. 40 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av sotorasib.
Justering av doseringstidspunkt
Siden en eventuell doseøkning av sotorasib vil avhenge av hvor lang tid det går mellom inntak at de to legemidlene, blir en slik dosejustering så usikker at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Et antacidum kan eventuelt velges, forutsatt at sotoasib bør tas minst 4 timer før eller minst 10 timer etter antacidumet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av akalabrutinib (i gjennomsnitt 40-50 % for protonpumpehemmere ved samtidig inntak, trolig omtrent samme reduksjon for H2-antagonister)
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av akalabrutinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter akalabrutinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dakomitinib (trolig relativt liten reduksjon).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av dakomitinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter pazopanib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erlotinib (i gjennomsnitt 30-40 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av erlotinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter erlotinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av lapatinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter lapatinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mitapivat. Det er usikkert hvor kraftig effekten er.
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjonen av mitapivat.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren og mitapivat bør tas med så stor avstand i tid som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder peroral bruk av mykofenolatmofetil, ikke enterodrasjert mykofenolnatrium eller intravenøs bruk av mykofenolat.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt absorpsjon av mykofenolsyre (30-40 % reduksjon vist for protonpumpehemmere, usikkert hvor kraftig effekten vil være for H2-blokkere).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken kan medføre redusert absorpsjon av mykofenolsyre.
Monitorering
Det bør overveies å monitorere serumkonsentrasjonen av mykofenolsyre ved samtidig bruk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av neratinib (i gjennomsnitt 50 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av neratinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter neratinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib (i gjennomsnitt ca. 30 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av nilotinib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter nilotinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pazopanib (i gjennomsnitt ca. 40 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av pazopanib.
Justering av doseringstidspunkt
H2-blokkeren bør tas minst 10 timer før eller minst 2 timer etter pazopanib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av raltegravir (3-4 ganger; vist for protonpumpehemmeren omeprazol)
Interaksjonsmekanisme
Økt absorpsjon av raltegravir ved forhøyet pH i ventrikkelen.
Monitorering
Det er usikkert hvor stor klinisk betydning denne interaksjonen har, siden hiv-pasienter ofte har forhøyet pH i ventrikkelen fra før. Noen fraråder kobinasjonen, mens andre mener at det kan gis uten spesielle forholdsregler. Trolig kan det være fornuftig
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av riociugat (30-40 %; vist for antacida).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av riociguat.
Justering av doseringstidspunkt
Det finnes ikke data som sier med hvor stort mellomrom legemidlene bør tas for å unngå interaksjonen. Ut fra teoretiske betraktninger bør H2-blokkeren tas minst 1 time etter inntak av ricoguat, og lengst mulig før neste riociguat-dose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved høye H2-blokker-doser, dvs. doser på 40 mg famotidin 2 ganger daglig eller mer og tilsvarende for andre H2-blokkere.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatsavir (20 % ved bruk av 40 mg famotidin, muilg større reduksjon ved bruk av høyere doser famotidin).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i ventrikkelen reduserer absorpsjonen av velpatasvir.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av valpatsavir anbefaler at doser på 40 mg famotidin 2 ganger daglig eller mer, eller tilsvarende for andre H2-blokkere, unngås. Det burde likevel kunne være mulig å kombinere midlene ved slike høye doser, forutsatt at midlene tas med minst 4 timers mellomrom. Ved lavere H2-blokker-doser enn angitt over, kan midlene kombineres uten videre.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt absorpsjon av ulipristal
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Famotidin (MM-kategori 1)
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært sjeldne | Agranulocytose, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Diaré, forstoppelse |
| Mindre vanlige | Abdominalt ubehag og smerte, flatulens, kvalme, munntørrhet, oppkast |
| Sjeldne | Øvre abdominalsmerter |
| Generelle | |
| Mindre vanlige | Asteni, fatigue |
| Sjeldne | Malaise |
| Svært sjeldne | Brystubehag |
| Hud | |
| Mindre vanlige | Kløe, urtikaria, utslett |
| Svært sjeldne | Alopesi, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse (kan være fatal) |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Overfølsomhet (anafylaktisk reaksjon, angioødem, bronkospasme) |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Sjeldne | Gynekomasti |
| Svært sjeldne | Erektil dysfunksjon |
| Lever/galle | |
| Sjeldne | Kolestatisk gulsott |
| Svært sjeldne | Hepatitt |
| Luftveier | |
| Svært sjeldne | Interstitiell lungesykdom (kan være fatal) |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Mindre vanlige | Artralgi, muskelkramper |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
| Mindre vanlige | Dysgeusi |
| Sjeldne | Somnolens |
| Svært sjeldne | Generaliserte tonisk-kloniske anfall (særlig ved nedsatt nyrefunksjon), kramper, parestesi |
| Psykiske | |
| Mindre vanlige | Depresjon, mental lidelse |
| Svært sjeldne | Agitasjon, angst, desorientering, forvirring, hallusinasjon, insomni, redusert libido |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Mindre vanlige | Redusert appetitt |
| Undersøkelser | |
| Svært sjeldne | Unormal leververdi |
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Diaré, forstoppelse |
| Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet |
| Mindre vanlige | |
| Gastrointestinale | Abdominalt ubehag og smerte, flatulens, kvalme, munntørrhet, oppkast |
| Generelle | Asteni, fatigue |
| Hud | Kløe, urtikaria, utslett |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper |
| Nevrologiske | Dysgeusi |
| Psykiske | Depresjon, mental lidelse |
| Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
| Sjeldne | |
| Gastrointestinale | Øvre abdominalsmerter |
| Generelle | Malaise |
| Immunsystemet | Overfølsomhet (anafylaktisk reaksjon, angioødem, bronkospasme) |
| Kjønnsorganer/bryst | Gynekomasti |
| Lever/galle | Kolestatisk gulsott |
| Nevrologiske | Somnolens |
| Svært sjeldne | |
| Blod/lymfe | Agranulocytose, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
| Generelle | Brystubehag |
| Hud | Alopesi, Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse (kan være fatal) |
| Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon |
| Lever/galle | Hepatitt |
| Luftveier | Interstitiell lungesykdom (kan være fatal) |
| Nevrologiske | Generaliserte tonisk-kloniske anfall (særlig ved nedsatt nyrefunksjon), kramper, parestesi |
| Psykiske | Agitasjon, angst, desorientering, forvirring, hallusinasjon, insomni, redusert libido |
| Undersøkelser | Unormal leververdi |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Pepcid, TABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg | 24 stk. (blister) 401554 |
- |
* | F |
Famotidin
Legemidler: Famotidin SA mikstur, Pepcid tabletter
Indikasjon: Premedisinering før infusjon med kabazitaksel eller paklitaksel. Premedisinering før infusjon med kabazitaksel eller paklitaksel – ved palliativ behandling i livets sluttfase. Refluksøsofagitt, Patologisk refluks. Refluksøsofagitt eller patologisk refluks - ved palliativ behandling i livets sluttfase. Zollinger‑Ellisons syndrom. Systemisk mastocytose med symptomer på forhøyet magesyresekresjon. Ulcusprofylakse hos barn med kreft. Profylakse mot tilbakefall av legemiddelinduserte duodenalsår eller magesår. Sår i magesekk eller tolvfingertarm.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
SPC (preparatomtale)
Pepcid TABLETTER 10 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
24.09.2018
Sist endret: 27.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Agitasjon:
Agranulocytose:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Anfall:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Antagonist:
Antimykotikum (Antimykotika):
Brystubehag:
Desorientering:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Duodenalsår (Ulcus duodeni, Tolvfingertarmsår):
Dysfagi (Svelgevansker):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
EMA (The European Medicines Agency):
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gulsott (Ikterus):
Halsbrann (Pyrose):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
hiv (Humant immunsviktvirus):
Insomni (Søvnløshet):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreft (Cancer):
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Melena:
Metabolisme:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Muskelkramper:
Nøytropeni (Neutropeni):
Odynofagi (Svelgesmerter):
Pancytopeni:
Parestesi:
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Urtikaria (Elveblest):
Zollinger-Ellisons syndrom:
Øvre abdominalsmerter (Øvre buksmerter):