Penicillin

Antibiotikum, betalaktamaseømfintlig penicillin.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01C E01

Benzylpenicillin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av benzylpenicillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Benzylpenicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Benzylpenicillin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 16.10.2017) er utarbeidet av Meda.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 600 mg, 1,2 g og 3 g: Hvert hetteglass inneh.: Benzylpenicillinnatrium 600 mg (1 mill. IE), resp. 1,2 g (2 mill. IE) og 3 g (5 mill. IE).

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av penicillinfølsomme bakterier.

Dosering

Voksne og barn >12 år: Ved dosering 600 mg-1,2 g (1-2 mill. IE) settes dosen i.v. eller i.m. 2-6 ganger i døgnet. Ved dosering 3-6 g (5-10 mill. IE) settes dosen i.v. 2-6 ganger i døgnet. Doser >6 g (10 mill. IE) i døgnet bør gis som intermitterende i.v. infusjoner (3-6 infusjoner av 20-30 minutters varighet). Ved livstruende infeksjoner kan 30-48 g (50-80 mill. IE) i døgnet gis, men da må serumkonsentrasjonen følges for å unngå akkumulasjon og toksiske bivirkninger. I stående i.v. drypp kan løsningen injiseres i slange eller helst i egen injeksjonsventil.
Barn <12 år: Ved livstruende infeksjoner kan dosen økes til 4-6 ganger det anbefalte, bortsett fra i neonatalperioden. Anbefalte doser: Nyfødte: 36 mg (60 000 IE) pr. kg pr. døgn. 2 uker-3 måneder: 48 mg (80 000 IE) pr. kg pr. døgn. 3 måneder-5 år: 39 mg (65 000 IE) pr. kg pr. døgn. 5-12 år: 30 mg (50 000 IE) pr. kg pr. døgn.

Tilberedning/Håndtering: Tilsetning av 10 ml sterilt vann pr. 0,6 g (1 mill. IE) gir isoton oppløsning. I.v. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i ca. 5-10 ml sterilt vann, ev. minimum 10 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Intermitterende infusjon: 3 g (5 mill. IE) oppløses i ca. 50 ml sterilt vann, ev. minimum 50 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. I.m. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i 2 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml + 1 ml sterilt vann. 1,2 g (2 mill. IE) oppløses i 4 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml + 1 ml sterilt vann. Lidokainoppløsning skal ikke gis i.v. Blandbarhet: Injeksjons- eller infusjonsvæsker bør kun tilberedes som anbefalt ovenfor og ikke tilsettes andre legemidler der kompatibilitetsundersøkelser ikke finnes.

Administrering: Gis i.m., eller i.v. som injeksjon eller infusjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Penicillinallergi og type 1-reaksjon for cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Cerebral påvirkning med kramper kan forekomme under behandling, særlig ved nedsatt nyrefunksjon og ved døgndoser >18 g hos voksne. Spesiell forsiktighet bør utvises hos eldre (>60 år), nyfødte og ved nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon og behandling med antikonvulsiva reduserer risiko for kramper. Risiko for tromboflebitt ved høy konsentrasjon i infusjonsoppløsninger. Forsiktighet ved nedsatt nyre- og hjertefunksjon pga. risiko for hypernatremi. Pasienter som blir behandlet med benzylpenicillin for syfilis og nevrosyfilis kan utvikle Jarisch-Herxheimers reaksjon (en reaksjon på massehenfall av T. pallidum få timer etter behandlingsstart som forårsaker bl.a. høy feber, takykardi, uvelhetsfølelse, muskel- og leddsmerter, hodepine, hypertensjon, senere hypotensjon). Skal ikke misoppfattes som penicillinallergi. Hjelpestoffer: Ved infusjon av 6 g (10 mill. IE) tilføres 0,98 g NaCl (tilsv. 16,8 mmol Na).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C E01
Probenecid hemmer renal utskillelse av penicillin. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, fosteret eller den nyfødte.

Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Skadelige effekter på barn som ammes er lite sannsynlig, men mulig risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet. Lav konsentrasjon i morsmelk kan øke risikoen for sensibilisering.

Benzylpenicillin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Allergiske reaksjoner, vanligst er hudutslett (sett hos ca. 2 % av behandlede pasienter) og lokale reaksjoner på infusjonsstedet.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Eosinofili
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Agranulocytose, hemolytisk anemi, leukopeni
Gastrointestinale
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Utslett
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Urticaria
Immunsystemet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Anafylaktisk reaksjon
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Tromboflebitt
Nyre/urinveier
Svært sjeldne<1/10 000	Interstitiell nefritt

Allergiske reaksjoner, vanligst er hudutslett (sett hos ca. 2 % av behandlede pasienter) og lokale reaksjoner på infusjonsstedet.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Hud	Utslett
Kar	Tromboflebitt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Eosinofili
Hud	Urticaria
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Agranulocytose, hemolytisk anemi, leukopeni
Gastrointestinale	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Svært sjeldne<1/10 000
Nyre/urinveier	Interstitiell nefritt

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Høye doser tolereres vanligvis godt. Akutte reaksjoner sees først og fremst ved hypersensibilisering.

Symptomer: Kan i sjeldne tilfeller gi anafylaktisk sjokk innen 20-40 minutter.

Behandling: Langsom i.v. injeksjon av adrenalin 0,1-0,5 mg. Hydrokortison 200 mg i.v., ev. prometazin 25 mg i.v. Væske, acidosekorreksjon.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Virker hovedsakelig på grampositive bakterier (f.eks. pneumokokker, streptokokker, og ikke-penicillinaseproduserende stafylokokker), også gramnegative kokker (gonokokker, meningokokker), Treponema pallidum og H. influenzae (ved høye doser). Penicillinaseproduserende stammer av H. influenzae er resistente.

Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon ca. 15-30 minutter etter i.m. injeksjon.

Proteinbinding: 40-50%.

Fordeling: Høy konsentrasjon i godt vaskularisert vev (f.eks. lunge, hud og slimhinner). Penetrerer blod-hjerne-barrieren bedre ved meningitt enn ved intakte meninger. Vd: 0,35 liter/kg.

Halveringstid: 30-60 minutter.

Utskillelse: Vesentlig i nyrene ved tubulær sekresjon (90%) og glomerulær filtrering (10%). Ca. 70% skilles ut uendret i urinen innen 6 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppløsningen tilberedes umiddelbart før bruk og bør ikke oppbevares.

Sist endret: 11.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.05.2018

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Penicillin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
600 mg	10 stk. (hettegl., 1 mill IE) 440677	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	119,40	C
1,2 g	10 stk. (hettegl., 2 mill IE) 440693	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	167,50	C
3 g	10 stk. (hettegl., 5 mill IE) 449819	SPC_ICON	Blå resept Byttegruppe	347,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meningokokker (neisseria meningitidis): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

uvelhetsfølelse (malaise, sykdomsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat, risiko for beinmargssuppresjon (en rekke kasuistikker på ulike penicilliner, selv om effekten ikke har vært like tydelig i mer systematiske studier). Konsekvensene har vært alvorligst ved høydosebehandling med metotreksat, men det finnes også rapporter på toksiske effekter ved kombinasjon med peroral lavodsebehandling metotreksat (7,5 til 15 mg per uke). Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av metotreksat via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Monitorering Det bør vuderes å følge opp pasienten med ekstra blodprøver med tanke på hematologisk status. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bloom EJ, Ignoffo RJ, Reis CA et al. Delayed clearance of methotrexate associated with antibiotics and anti-inflammatory agents. Clin Res 1986; 34: 560A. Herrick AL, Grennan DM, Aarons L. Lack of interaction between methotrexate and penicillins. Rheumatology 1999; 38: 284–5. Herrick AL, Grennan DM, Giriffen K et al. Lack of interaction between flucloxacillin and methotrexate in patients with rheumatoid arthritis. Br J Clin Pharmacol 1996; 41: 223–7. Mayall B, Poggi G, Parkin JD. Neutropenia due to low-dose methotrexate therapy for psoriasis and rheumatoid arthritis may be fatal. Med J Aust 1991; 155: 480–4. Nierenberg DW, Mamelok RD. Toxic reaction to methotrexate in a patient receiving penicillin and furosemide: a possible interaction. Arch Dermatol 1983; 119: 449–50. Ronchera CL, Hernández T, Peris JE et al. Pharmacokinetic interaction between high-dose methotrexate and amoxycillin. Ther Drug Monit 1993; 15: 375–9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Benzylpenicillin J01C E01 Aminoglykosider J01G Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt). Interaksjonsmekanisme I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner. Justering av doseringstidspunkt Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Monitorering Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Halstenson CE, Wong MO et al. Effect of concomitant administration of piperacillin on the dispositions of isepamicin and gentamicin in patients with end-stage renal disease. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 1832-6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus McLaughlin JE, Reeves DS. Clinical and laboratory evidence for inactivation of gentamicin by carbenicillin. Lancet 1971; 1: 261-4. Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9. RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni. Walterspiel JN, Feldman S et al. Comparative inactivation of isepamicin, amikacin, and gentamicin by nine beta-lactams and two beta-lactamase inhibitors, cilastatin and heparin. Antimicrob Agents Chemother 1991; 35: 1875-8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av penicilliner. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av penicilliner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning En velkjent interaksjon som har vært utnyttet terapeutisk. På grunn av penicillinenes store terapeutiske bredde, samt den store forskjellen i effekt som probenecid har på pinicillinutskillelsen mellom ulike individer, er reduksjon av penicillindoseringen med tanke på å unngå en evnetuelt skadelig effekt av interaksjonen ikke nødvendig. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Allen MB, Fitzpatrick RW, Barratt A e al. The use of probenecid to increase the serum amoxycillin levels in patients with bronchiectasis. Respir Med 1990; 84: 143–6. Corvaia L, Li SC, Ioannides-Demos LL, Bowes G et al. A prospective study of the effects of oral probenecid on the pharmacokinetics of intravenous ticarcillin in patients with cystic fibrosis. J Antimicrob Chemother 1992; 30: 875–8. Ganes D, Batra V, Faulkner R et al. Effect of probenecid on the pharmacokinetics of piperacillin and tazobactam in healthy volunteers. Pharm Res 1991; 8 (10, suppl.): S299. Holmes KK, Karney WW, Harnisch JP et al. Single-dose aqueous procaine penicillin G therapy for gonorrhea: use of probenecid and cause of treatment failure. J Infect Dis 1973; 127: 455–60. Overbosch D, Van Gulpen C, Hermans J et al. The effect of probenecid on the renal tubular excretion of benzylpenicillin. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 51–8. Shanson DC, McNabb R, Hajipieris P. The effect of probenecid on serum amoxycillin concentrations up to 18 hours after a single 3 g oral dose of amoxycillin: possible implications for preventing endocarditis. J Antimicrob Chemother 1984; 13: 629–32.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.