Penicillin

Antibiotikum, betalaktamaseømfintlig penicillin.

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 600 mg, 1,2 g og 3 g: Hvert hetteglass inneh.: Benzylpenicillinnatrium 600 mg (1 mill. IE), resp. 1,2 g (2 mill. IE) og 3 g (5 mill. IE).

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av penicillinfølsomme bakterier.

Dosering

Voksne og barn >12 år: Ved dosering 600 mg-1,2 g (1-2 mill. IE) settes dosen i.v. eller i.m. 2-6 ganger i døgnet. Ved dosering 3-6 g (5-10 mill. IE) settes dosen i.v. 2-6 ganger i døgnet. Doser >6 g (10 mill. IE) i døgnet bør gis som intermitterende i.v. infusjoner (3-6 infusjoner av 20-30 minutters varighet). Ved livstruende infeksjoner kan 30-48 g (50-80 mill. IE) i døgnet gis, men da må serumkonsentrasjonen følges for å unngå akkumulasjon og toksiske bivirkninger. I stående i.v. drypp kan løsningen injiseres i slange eller helst i egen injeksjonsventil.
Barn <12 år: Ved livstruende infeksjoner kan dosen økes til 4-6 ganger det anbefalte, bortsett fra i neonatalperioden. Anbefalte doser: Nyfødte: 36 mg (60 000 IE) pr. kg pr. døgn. 2 uker-3 måneder: 48 mg (80 000 IE) pr. kg pr. døgn. 3 måneder-5 år: 39 mg (65 000 IE) pr. kg pr. døgn. 5-12 år: 30 mg (50 000 IE) pr. kg pr. døgn.

Tilberedning/Håndtering: Tilsetning av 10 ml sterilt vann pr. 0,6 g (1 mill. IE) gir isoton oppløsning. I.v. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i ca. 5-10 ml sterilt vann, ev. minimum 10 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Intermitterende infusjon: 3 g (5 mill. IE) oppløses i ca. 50 ml sterilt vann, ev. minimum 50 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. I.m. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i 2 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml + 1 ml sterilt vann. 1,2 g (2 mill. IE) oppløses i 4 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml + 1 ml sterilt vann. Lidokainoppløsning skal ikke gis i.v. Blandbarhet: Injeksjons- eller infusjonsvæsker bør kun tilberedes som anbefalt ovenfor og ikke tilsettes andre legemidler der kompatibilitetsundersøkelser ikke finnes.

Administrering: Gis i.m., eller i.v. som injeksjon eller infusjon, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Penicillinallergi og type 1-reaksjon for cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Cerebral påvirkning med kramper kan forekomme under behandling, særlig ved nedsatt nyrefunksjon og ved døgndoser >18 g hos voksne. Spesiell forsiktighet bør utvises hos eldre (>60 år), nyfødte og ved nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon og behandling med antikonvulsiva reduserer risiko for kramper. Risiko for tromboflebitt ved høy konsentrasjon i infusjonsoppløsninger. Forsiktighet ved nedsatt nyre- og hjertefunksjon pga. risiko for hypernatremi. Pasienter som blir behandlet med benzylpenicillin for syfilis og nevrosyfilis kan utvikle Jarisch-Herxheimers reaksjon (en reaksjon på massehenfall av T. pallidum få timer etter behandlingsstart som forårsaker bl.a. høy feber, takykardi, uvelhetsfølelse, muskel- og leddsmerter, hodepine, hypertensjon, senere hypotensjon). Skal ikke misoppfattes som penicillinallergi. Hjelpestoffer: Ved infusjon av 6 g (10 mill. IE) tilføres 0,98 g NaCl (tilsv. 16,8 mmol Na).

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Probenecid hemmer renal utskillelse av penicillin. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, fosteret eller den nyfødte.

Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Skadelige effekter på barn som ammes er lite sannsynlig, men mulig risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet. Lav konsentrasjon i morsmelk kan øke risikoen for sensibilisering.

Bivirkninger

Allergiske reaksjoner, vanligst er hudutslett (sett hos ca. 2 % av behandlede pasienter) og lokale reaksjoner på infusjonsstedet.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Eosinofili
Sjeldne	Agranulocytose, hemolytisk anemi, leukopeni
Gastrointestinale
Sjeldne	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Hud
Vanlige	Utslett
Mindre vanlige	Urticaria
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Kar
Vanlige	Tromboflebitt
Nyre/urinveier
Svært sjeldne	Interstitiell nefritt

Allergiske reaksjoner, vanligst er hudutslett (sett hos ca. 2 % av behandlede pasienter) og lokale reaksjoner på infusjonsstedet.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hud	Utslett
Kar	Tromboflebitt
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili
Hud	Urticaria
Sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, hemolytisk anemi, leukopeni
Gastrointestinale	Clostridioides difficile-assosiert diaré
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Svært sjeldne
Nyre/urinveier	Interstitiell nefritt

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Høye doser tolereres vanligvis godt. Akutte reaksjoner sees først og fremst ved hypersensibilisering.

Symptomer: Kan i sjeldne tilfeller gi anafylaktisk sjokk innen 20-40 minutter.

Behandling: Langsom i.v. injeksjon av adrenalin 0,1-0,5 mg. Hydrokortison 200 mg i.v., ev. prometazin 25 mg i.v. Væske, acidosekorreksjon.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Virker hovedsakelig på grampositive bakterier (f.eks. pneumokokker, streptokokker, og ikke-penicillinaseproduserende stafylokokker), også gramnegative kokker (gonokokker, meningokokker), Treponema pallidum og H. influenzae (ved høye doser). Penicillinaseproduserende stammer av H. influenzae er resistente.

Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon ca. 15-30 minutter etter i.m. injeksjon.

Proteinbinding: 40-50%.

Fordeling: Høy konsentrasjon i godt vaskularisert vev (f.eks. lunge, hud og slimhinner). Penetrerer blod-hjerne-barrieren bedre ved meningitt enn ved intakte meninger. Vd: 0,35 liter/kg.

Halveringstid: 30-60 minutter.

Utskillelse: Vesentlig i nyrene ved tubulær sekresjon (90%) og glomerulær filtrering (10%). Ca. 70% skilles ut uendret i urinen innen 6 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppløsningen tilberedes umiddelbart før bruk og bør ikke oppbevares.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Penicillin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
600 mg	10 stk. (hettegl., 1 mill IE) 440677	Blå resept Byttegruppe	119,40	C
1,2 g	10 stk. (hettegl., 2 mill IE) 440693	Blå resept Byttegruppe	167,50	C
3 g	10 stk. (hettegl., 5 mill IE) 449819	Blå resept Byttegruppe	347,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 11.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.05.2018

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Meningitt (Hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

Meningokokker (Neisseria meningitidis): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Uvelhetsfølelse (Malaise, Sykdomsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.