Penicillin

Actavis

Antibiotikum, betalaktamaseømfintlig penicillin.

ATC-nr.: J01C E01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01C E01
Benzylpenicillin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av benzylpenicillin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Benzylpenicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Benzylpenicillin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 16.10.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 600 mg, 1,2 g og 3 g: Hvert hetteglass inneh.: Benzylpenicillinnatrium 600 mg (1 mill. IE), resp. 1,2 g (2 mill. IE) og 3 g (5 mill. IE).


Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av penicillinfølsomme bakterier.

Dosering

Voksne og barn >12 år: Ved dosering 600 mg-1,2 g (1-2 mill. IE) settes dosen i.v. eller i.m. 2-6 ganger i døgnet. Ved dosering 3-6 g (5-10 mill. IE) settes dosen i.v. 2-6 ganger i døgnet. Doser >6 g (10 mill. IE) i døgnet bør gis som intermitterende i.v. infusjoner (3-6 infusjoner av 20-30 minutters varighet). Ved livstruende infeksjoner kan 30-48 g (50-80 mill. IE) i døgnet gis, men da må serumkonsentrasjonen følges for å unngå akkumulasjon og toksiske bivirkninger. I stående i.v. drypp kan løsningen injiseres i slange eller helst i egen injeksjonsventil.
Barn <12 år: Ved livstruende infeksjoner kan dosen økes til 4-6 ganger det anbefalte, bortsett fra i neonatalperioden. Anbefalte doser: Nyfødte: 36 mg (60 000 IE) pr. kg pr. døgn. 2 uker-3 måneder: 48 mg (80 000 IE) pr. kg pr. døgn. 3 måneder-5 år: 39 mg (65 000 IE) pr. kg pr. døgn. 5-12 år: 30 mg (50 000 IE) pr. kg pr. døgn.
Tilberedning/Håndtering: Tilsetning av 10 ml sterilt vann pr. 0,6 g (1 mill. IE) gir isoton oppløsning. I.v. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i ca. 5-10 ml sterilt vann, ev. minimum 10 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Intermitterende infusjon: 3 g (5 mill. IE) oppløses i ca. 50 ml sterilt vann, ev. minimum 50 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. I.m. injeksjon: 600 mg (1 mill. IE) oppløses i 2 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml og 1 ml sterilt vann. 1,2 g (2 mill. IE) oppløses i 4 ml sterilt vann, ev. 1 ml lidokainoppløsning 10 mg/ml og 1 ml sterilt vann. Lidokainoppløsning skal ikke gis i.v.

Kontraindikasjoner

Penicillinallergi og type 1-reaksjon for cefalosporiner.

Forsiktighetsregler

Cerebral påvirkning med kramper kan forekomme, særlig ved nedsatt nyrefunksjon og ved døgndoser >18 g hos voksne. Spesiell forsiktighet bør utvises hos eldre (>60 år), nyfødte og ved nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon og behandling med antikonvulsiva reduserer risiko for kramper. Risiko for tromboflebitt ved høy konsentrasjon i infusjonsoppløsninger. Forsiktighet ved nedsatt nyre- og hjertefunksjon pga. risiko for hypernatremi. Ved infusjon av 6 g (10 mill. IE) tilføres 16,8 mmol Na tilsv. 0,98 g NaCl.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C E01
Probenecid hemmer renal utskillelse av penicillin. Penicilliner kan i svært sjeldne tilfeller redusere effekten av p-piller. Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller den nyfødte.
Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Skadelige effekter på barn som ammes er lite sannsynlig, men mulig risiko for påvirkning av tarm- og munnfloraen hos barnet. Lav konsentrasjon i morsmelk kan øke risikoen for sensibilisering.
Benzylpenicillin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Eksantem (ca. 2%). Øvrige: Tromboflebitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, hemolytisk anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Diaré pga. Clostridium difficile. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan i sjeldne tilfeller gi anafylaktisk sjokk innen 20-40 minutter.
Behandling: Langsom i.v. injeksjon av adrenalin 0,1-0,5 mg. Hydrokortison 200 mg i.v., ev. prometazin 25 mg i.v. Væske, acidosekorreksjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For beta-laktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Virker hovedsakelig på grampositive bakterier (f.eks. pneumokokker, streptokokker, og ikke-penicillinaseproduserende stafylokokker), også gramnegative kokker (gonokokker, meningokokker), Treponema pallidum og H. influenzae (ved høye doser). Penicillinaseproduserende stammer av H. influenzae er resistente.
Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon ca. 15-30 minutter etter i.m. injeksjon.
Proteinbinding: 40-50%.
Fordeling: Høy konsentrasjon i godt vaskularisert vev (f.eks. lunge, hud og slimhinner). Penetrerer blod-hjernebarrieren bedre ved meningitt enn ved intakte meninger. Vd: 0,35 liter/kg.
Halveringstid: 30-60 minutter.
Utskillelse: Vesentlig i nyrene ved tubulær sekresjon (90%) og glomerulær filtrering (10%). Ca. 70% skilles ut uendret i urinen innen 6 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppløsningen tilberedes umiddelbart før bruk og bør ikke oppbevares.

Sist endret: 22.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

26.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Penicillin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
600 mg10 stk. (hettegl., 1 mill IE)
440677
Blå resept
Byttegruppe
119,60CSPC_ICON
1,2 g10 stk. (hettegl., 2 mill IE)
440693
Blå resept
Byttegruppe
167,90CSPC_ICON
3 g10 stk. (hettegl., 5 mill IE)
449819
Blå resept
Byttegruppe
348,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meningokokker (neisseria meningitidis): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.