Pemetrexed medac

Medac

Folsyreanalog.

ATC-nr.: L01B A04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B A04
Pemetreksed
 
PNEC: 120 μg/liter
Salgsvekt: 1,2355 kg
Miljørisiko: Bruk av pemetreksed gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pemetreksed har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pemetreksed brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.10.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pemetrekseddinatriumhemipentahydrat tilsv. pemetreksed 1000 mg, mannitol, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering).


Indikasjoner

Malignt pleuralt mesoteliom: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert til behandling av kjemoterapi-naive pasienter med ikke-resecerbar malignt pleuralt mesoteliom. Ikke-småcellet lungekreft: Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin er indisert som førstelinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi. Pemetreksed er indisert som monoterapi for vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi hos pasienter med sykdom som ikke har vist progresjon umiddelbart etter platinabasert kjemoterapi. Pemetreksed er indisert som monoterapi til annenlinjebehandling av pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft annet enn predominant plateepitelhistologi.

Dosering

Skal administreres under veiledning av lege som har erfaring med kjemoterapi mot kreft.
Pemetreksed i kombinasjon med cisplatin: Anbefalt pemetrekseddose er 500 mg/m² kroppsoverflate (BSA), gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21-dagers kur. Anbefalt cisplatindose er 75 mg/m² infundert i løpet av 2 timer, ca. 30 minutter etter at pemetreksedinfusjonen er avsluttet på dag 1 i hver 21-dagers kur. Pasienten skal gis adekvat antiemetisk behandling og passende hydrering før og/eller etter cisplatinbehandling (se også Felleskatalogteksten for cisplatin for nøyaktig doseringsanvisning).
Pemetreksed som monoterapi: Anbefalt pemetrekseddose til pasienter som behandles for ikke-småcellet lungekreft etter tidligere kjemoterapi er 500 mg/m², gitt som i.v. infusjon i løpet av 10 minutter på dag 1 i hver 21-dagers kur.
Premedisinering: For å redusere forekomst og alvorlighetsgrad av hudreaksjoner bør et kortikosteroid gis dagen før, samme dag, samt dagen etter pemetreksedadministrering. Kortikosteroidet bør være ekvivalent med deksametason 4 mg gitt oralt 2 ganger daglig. For å redusere toksisiteten må pasienten også gis vitamintilskudd. Pasienten må få oral folsyre eller et multivitamin som inneholder folsyre (350‑1000 µg) daglig. Minst 5 folsyredoser skal tas i løpet av de 7 dagene forut for 1. pemetrekseddose, og doseringen skal fortsette gjennom hele behandlingskuren og i 21 dager etter siste pemetrekseddose. Pasienten skal også gis en i.m. vitamin B12-injeksjon (1000 µg) i uken forut for 1. pemetrekseddose, samt én injeksjon for hver 3. kur deretter. Etterfølgende vitamin B12-injeksjoner kan gis på samme dag som pemetreksed.
Overvåkning: Pasienten bør overvåkes før hver pemetrekseddose vha. full blodcelletelling, inkl. differensialtelling av hvite blodlegemer (WCC) og blodplater. Før hver kur skal det tas blodprøver for vurdering av nyre- og leverfunksjon. Før hver ny kur skal pasienten ha følgende: ANC ≥1500 celler/mm³, blodplater ≥100 000 celler/mm³, ClCR ≥45 ml/minutt, totalt bilirubin ≤1,5 × ULN, alkalisk fosfatase (AP), ASAT (eller SGOT) og ALAT (eller SGPT) ≤3 × ULN. Alkalisk fosfatase, ASAT og ALAT ≤5 × ULN er akseptabelt hvis leveren er tumorinvolvert.
Dosejusteringer: Ved start av påfølgende kur bør dosejusteringer baseres på hematologisk nadir eller maks. ikke-hematologisk toksisitet fra foregående behandlingskur. Behandlingen kan utsettes slik at pasienten får tilstrekkelig tid til restitusjon. Etter restitusjon bør pasienten behandles på nytt iht. tabell 1-3:
Tabell 1: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved hematologisk toksisitet:

Hematologisk toksisitet

 

Nadir ANC <500/mm³ og nadir blodplatetall ≥50 000/mm³

75% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)

Nadir blodplatetall <50 000/mm³ uansett nadir ANC

75% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)

Nadir blodplatetall <50 000/mm³ med blødninga, uansett ANC nadir

50% av forutgående dose (både pemetreksed og cisplatin)

aJfr. The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE v2.0, NCI 1998) for definisjoner av ≥grad 2 blødning. Hvis pasienten utvikler ikke-hematologisk toksisitet ≥grad 3 (unntatt nevrotoksisitet), bør pemetreksed holdes tilbake inntil toksisiteten har gått over eller er på samme nivå som før behandlingsstart. Behandlingen startes opp igjen iht. tabell 2.
Tabell 2: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved ikke-hematologisk toksisitetb:

Ikke‑hematologisk toksisiteta,b

Pemetreksed (mg/m²)

Cisplatin (mg/m²)

Enhver toksisitet av grad 3/4, unntatt mukositt

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

Enhver diaré som trenger sykehusinnleggelse (uansett grad) eller diaré av grad 3/4

75% av forutgående dose

75% av forutgående dose

Mukositt av grad 3/4

50% av forutgående dose

100% av forutgående dose

aThe Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE v2.0, NCI 1998). bUnntatt nevrotoksisitet.Dersom nevrotoksisitet foreligger følges dosejusteringsanbefalinger for pemetreksed og cisplatin oppgitt i tabell 3. Pasienten bør avslutte behandlingen hvis nevrotoksisitet av grad 3/4 foreligger.
Tabell 3: Dosejusteringstabell for pemetreksed (monoterapi eller i kombinasjon) og cisplatin ved nevrotoksisitet:

CTCa-grad

Pemetreksed (mg/m²)

Cisplatin (mg/m²)

0-1

100% av forutgående dose

100% av forutgående dose

2

100% av forutgående dose

50% av forutgående dose

aThe Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE v2.0, NCI 1998).Behandlingen bør avsluttes ved hematologisk eller ikke-hematologisk toksisitet av grad 3/4 etter 2 dosereduksjoner, eller umiddelbart etter observasjon av nevrotoksisitet av grad 3/4.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sammenheng mellom ASAT, ALAT eller total bilirubin og pemetrekseds farmakokinetikk er ikke påvist. Pasienter med nedsatt leverfunksjon (med bilirubin >1,5 × ULN og/eller aminotransferase >3 × ULN (i fravær av levermetastaser) eller >5 × ULN (med levermetastaser)) er ikke spesifikt undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Elimineres hovedsakelig uendret ved utskillelse gjennom nyrene. Behov for dosejusteringer er ikke sett ved ClCR ≥45 ml/minutt, andre enn de som anbefales for alle pasienter, se tabell 1-3. Utilstrekkelige data ved ClCR <45 ml/minutt, og pemetreksed anbefales ikke. Barn og ungdom: Ikke relevant. Eldre: Dosejusteringer som anbefalt for alle pasienter, se tabell 1-3.
Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres og fortynnes før bruk, se pakningsvedlegg. Fysisk uforlikelig med oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, deriblant Ringer-laktat og Ringers væske. Skal ikke blandes med andre legemidler. Forsiktighet utvises ved håndtering og tilberedning, benytt hansker. Ved hudkontakt skal huden straks vaskes grundig med såpe og vann. Ved kontakt med slimhinner skal det skylles grundig med vann. Pemetreksed er ikke en vesikant. Ingen spesifikk antidot ved ekstravasasjon. Ekstravasasjon skal behandles iht. lokal, standard prosedyre for andre ikke-vesikante midler.
Administrering: Skal gis som i.v. infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming. Samtidig vaksine mot gulfeber.

Forsiktighetsregler

Pemetreksed kan undertrykke benmargsfunksjonen uttrykt ved nøytropeni, trombocytopeni og anemi (eller pancytopeni). Benmargssuppresjon er vanligvis dosebegrensende toksisitet. Pasienten bør overvåkes for myelosuppresjon under behandlingen (se Dosering). Lavere toksisitet og reduksjon av hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet grad 3 og 4, slik som nøytropeni, febril nøytropeni og infeksjon med nøytropeni av grad 3/4 er påvist ved premedisinering med folsyre og vitamin B12. Alle pasienter skal derfor instrueres om å ta folsyre og vitamin B12 profylaktisk, for å redusere behandlingsrelatert toksisitet. Hudreaksjoner er sett hos pasienter som ikke har fått forbehandling med kortikosteroid. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av NSAID, se Interaksjoner. Alvorlige nyreproblemer, inkl. akutt nyresvikt, er sett med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutika. Mange av pasientene hadde underliggende risikofaktorer for utvikling av nyreproblemer, inkl. dehydrering eller allerede eksisterende hypertensjon eller diabetes. Nefrogen diabetes insipidus og renal tubulær nekrose er også sett med pemetreksed alene eller sammen med andre kjemoterapeutika. De fleste ble bedre etter seponering av pemetreksed. Pasienten bør kontrolleres regelmessig for akutt tubulær nekrose, nedsatt nyrefunksjon og tegn/symptomer på nefrogen diabetes insipidus (f.eks. hypernatremi). Betydning av pleuravæske, slik som pleuraeffusjon eller ascites, er ikke fullstendig kjent. Tapping av pleuravæsken før pemetreksedbehandling bør vurderes, men er ikke nødvendig. Det er sett alvorlig dehydrering pga. pemetrekseds gastrointestinale bivirkninger når gitt sammen med cisplatin. Pasienten bør derfor få adekvat kvalmestillende behandling og passende hydrering før og/eller etter behandling. Alvorlige kardiovaskulære hendelser, deriblant myokardinfarkt og cerebrovaskulære hendelser er sett, vanligvis ved kombinasjon med annet cytotoksisk middel. I de fleste tilfellene hadde pasienten kardiovaskulære risikofaktorer fra før. Det er vanlig at kreftpasienter er immunsupprimerte, og bruk av levende, svekkede vaksiner anbefales ikke. Pemetreksed kan gi genetisk skadelige effekter, se Graviditet, amming og fertilitet. Tilfeller av strålingspneumonitt er sett hos pasienter som er strålebehandlet før, under eller etter pemetreksedbehandling. Særlig forsiktighet bør utvises ved bruk av andre strålesensitiviserende midler. Tilfeller av oppblussing av strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall) er sett hos pasienter som fikk strålebehandling uker eller år tidligere. Natrium: Inneholder ca. 108 mg natrium pr. hetteglass; tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt, men pasienten bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner ved fatigue.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B A04
Samtidig administrering av nyretoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loop-diuretika, platinaforbindelser, ciklosporin) kan gi nedsatt pemetreksedclearance, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk. ClCR bør om nødvendig overvåkes nøye. Samtidig administrering av substanser som utskilles tubulært (f.eks. probenecid, penicillin) kan gi forsinket pemetreksedclearance, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk. Om nødvendig bør ClCR overvåkes nøye. Ved normal nyrefunksjon (ClCR ≥80 ml/minutt), kan høye doser av NSAID, som ibuprofen (1600 mg/dag) og høydose acetylsalisylsyre (≥1,3 g/dag), redusere pemetreksedeliminering, og øke faren for bivirkninger. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av høye doser NSAID eller acetylsalisylsyre ved normal nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 45-79 ml/minutt) bør behandling med NSAID eller høye doser acetylsalisylsyre unngås i 2 dager før, samme dag og 2 dager etter pemetreksedbehandlingen. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon bør NSAID med lengre halveringstider, som piroksikam eller rofekoksib, seponeres i minst 5 dager før, og til minst 2 dager etter pemetreksedadministrering. Dersom samtidig administrering av NSAID er nødvendig, bør pasienten følges nøye mht. toksisitet, spesielt myelosuppresjon og gastrointestinal toksisitet. Pemetreksed gjennomgår begrenset levermetabolisme. Resulter fra in vitro-studier viser at pemetreksed ikke antas å gi klinisk signifikant hemming av metabolsk clearance av legemidler som metaboliseres ved CYP3A, CYP2D6, CYP2C9 og CYP1A2. Antikoagulasjonsbehandling forekommer ofte pga. økt risiko for trombose hos kreftpasienter. Høy intraindividuell variabilitet for koagulasjonsstatus i løpet av sykdommen og muligheten for interaksjon mellom orale antikoagulantia og kjemoterapi, krever at INR overvåkes oftere. Samtidig bruk av levende, svekkede vaksiner anbefales ikke (gulfebervaksinering er kontraindisert) pga. fare for systemisk, muligens dødelig, sykdom. Risikoen øker hos personer som allerede er immunsupprimerte. Bruk deaktivert vaksine dersom slik finnes (poliomyelitt).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen humane data, men pemetreksed mistenkes å kunne gi alvorlige fosterskader. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør ikke brukes under graviditet dersom ikke åpenbart påkrevd, etter nøye vurdering av morens behov og risikoen for fosteret. Kvinner i fruktbar alder må benytte sikker prevensjon under behandlingen.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Bivirkninger hos diende spedbarn kan ikke utelukkes. Amming må avsluttes under behandlingen.
Fertilitet: Kan ha skadelige, genetiske effekter. Menn bør frarådes å få barn under og i opptil 6 måneder etter behandling. Prevensjon eller avholdenhet anbefales. Pga. risiko for irreversibel sterilitet, bør menn rådes til å oppsøke veiledning om oppbevaring av sæd før behandlingsstart.
Pemetreksed

Bivirkninger

Vanligst er benmargssuppresjon (anemi, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni) og gastrointestinal toksisitet (anoreksi, kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, faryngitt, mukositt, stomatitt). Andre uønskede hendelser inkluderer nyretoksisitet, økning i aminotransferaser, alopesi, fatigue, dehydrering, utslett, infeksjon/sepsis og nevropati. Hendelser sett med sjelden frekvens inkluderer Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Pemetreksed kombinert med cisplatin: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reduksjon av nøytrofile/granulocytter, reduksjon av leukocytter, reduksjon av hemoglobin, reduksjon av blodplater. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, stomatitt/faryngitt, kvalme, anoreksi, konstipasjon. Hud: Utslett, alopesi. Nevrologiske: Sensorisk nevropati. Undersøkelser: Økt kreatinin, redusert kreatininclearance. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Urticaria. Infeksiøse: Infeksjon. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt ASAT, økt ALAT, økt γ-GT. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Pyreksi, brystsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi. Nevrologiske: Motorisk nevropati. Pemetreksed monoterapi med folsyre og vitamin B12-tilskudd hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft og forutgående kjemoterapi: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Reduserte nøytrofile/granulocytter, reduserte leukocytter, reduksjon av hemoglobin. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, stomatitt/faryngitt, kvalme, anoreksi. Hud: Utslett/deskvamasjon. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Reduserte blodplater, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Konstipasjon, abdominale smerter. Hud: Pruritus, alopesi, erythema multiforme. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner/overfølsomhet. Infeksiøse: Infeksjon uten nøytropeni. Nevrologiske: Motorisk nevropati, sensorisk nevropati. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, økt kreatinin. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Supraventrikulære arytmier. Pemetreksed kombinert med cisplatin som initiell behandling for lokalavansert eller metastatisk NSCLC, med fullt supplement av folsyre og vitamin B12: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, reduserte nøytrofile/granulocytter, reduserte leukocytter, reduserte blodplater. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi, konstipasjon, stomatitt/faryngitt, diaré uten kolostomi. Hud: Alopesi. Undersøkelser: Økt kreatinin. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dyspepsi/halsbrann. Hud: Utslett/deskvamasjon. Infeksiøse: Infeksjon, konjunktivitt. Nevrologiske: Sensorisk nevropati, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt ASAT, økt ALAT, redusert kreatininclearance. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi. Nevrologiske: Motorisk nevropati. Undersøkelser: Økt γ-GT. Øvrige: Brystsmerter. Pemetreksed monoterapi hos pasienter med NSCLC stadium IIIB eller IV, tidligere platinabasert kjemoterapi, og med fullt supplement av folsyre og vitamin B12: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Hemoglobinreduksjon. Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukocyttreduksjon, nøytrofilreduksjon, febril nøytropeni, redusert platetall. Gastrointestinale: Oppkast, mukositt/stomatitt, diaré, konstipasjon. Hud: Utslett/deskvamasjon, alopesi, pruritus. Infeksiøse: Infeksjon. Nevrologiske: Sensorisk nevropati, svimmelhet, motorisk nevropati. Nyre/urinveier: Nyresykdommer (økning i serum/blodkreatinin, nedsatt glomerulær filtrasjonshastighet, nyresvikt og andre nyre- og urogenitale forhold). Undersøkelser: Forhøyet ALAT, forhøyet ASAT. Øye: Overflatesykdom på øyet (inkl. konjunktivitt), økt lakrimasjon. Øvrige: Smerter, ødem, feber (uten nøytropeni). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Supraventrikulær arytmi. Hud: Erythema multiforme. Immunsystemet: Allergisk reaksjon/hypersensitivitet. Luftveier: Pulmonal emboli. Andre bivirkninger som er sett: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Infeksiøse: Sepsis (inkl. fatal). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Kolitt (inkl. intestinal og rektal blødning, noen ganger fatal, intestinal perforering, intestinal nekrose og tyflitt), øsofagitt/strålingsøsofagitt. Hjerte/kar: Alvorlige kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser, deriblant myokardinfarkt, angina pectoris, cerebrovaskulær hendelse og forbigående iskemisk anfall (TIA) (vanligvis ved kombinasjon med et annet cytotoksisk middel, og de fleste pasientene hadde kardiovaskulære risikofaktorer), perifer iskemi (inkl. nekrose i ekstremiteter). Luftveier: Interstitiell pneumonitt med nedsatt respirasjonsfunksjon (inkl. fatal), strålingspneumonitt (ved strålebehandling før, under eller etter pemetreksedbehandlingen). Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Immunmediert hemolytisk anemi. Hud: Oppblussing av strålingsinduserte hudreaksjoner (radiation recall), bulløse tilstander inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (inkl. fatale). Lever/galle: Hepatitt, potensielt alvorlig. Ukjent frekvens: Nyre/urinveier: Nefrogen diabetes insipidus, renal tubulær nekrose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, mukositt, sensorisk polynevropati og utslett. Forventede komplikasjoner omfatter benmargssuppresjon som gir seg utslag i nøytropeni, trombocytopeni og anemi. I tillegg kan infeksjon med eller uten feber, diaré og/eller mukositt forekomme.
Behandling: Blodverdier bør overvåkes, og adekvat støttebehandling gis etter behov. Bruk av kalsiumfolinat/folinsyre bør vurderes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For folsyreanaloger L01B A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antifolatmiddel med multiple mål. Avbryter viktige folatavhengige metabolske prosesser som er vesentlige for cellereplikasjonen. Hemmer tymidylatsyntase (TS), dihydrofolatreduktase (DHFR) og glysinamidribonukleotidformyltransferase (GARFT), som er de avgjørende folatavhengige enzymene ved nysyntese av tymidin- og purinnukleotider. Pemetreksed transporteres inn i cellene hvor det hurtig og effektivt konverteres til polyglutamatformer. Polyglutamatasjonen er en tids- og konsentrasjonsavhengig prosess som forekommer i tumorceller og, i mindre grad, i normalt vev. Polyglutamerte metabolitter har økt intracellulær t1/2 som gir forlenget virkning av legemidlet i ondartede celler.
Absorpsjon: AUC og Cmax øker proporsjonalt med dosen. Farmakokinetikken er konsistent gjennom flere behandlingssykluser.
Proteinbinding: Ca. 81%.
Fordeling: Vdss: 9 liter/m2.
Halveringstid: Total systemisk clearance er 91,8 ml/minutt og eliminasjons t1/2 i plasma er 3,5 timer ved normal nyrefunksjon (ClCR 90 ml/minutt). Intraindividuelle variasjoner i clearance ligger på et moderat nivå med 19,3%.
Metabolisme: Begrenset levermetabolisme.
Utskillelse: Elimineres hovedsakelig i urinen, med 70-90% av administrert dose gjenfunnet uendret i urinen i løpet av de første 24 timer etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Konsentrat eller tilberedt infusjonsvæske: Inneholder ikke konserveringsmiddel. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er 24 timer i kjøleskap. Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes med en gang er oppbevaringstid og lagringsforhold brukerens ansvar. Lagringstid skal ikke være >24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 22.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

04/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pemetrexed medac, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1000 mg1 stk. (hettegl.)
594430
-
Byttegruppe
26729,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.